Forslag til ny barnelov

[Far til 2]

Det er veldig bra det du skriver. Og det er riktig at om far har omsorgen så får ikke han flytte uten godkjennelse fra mor (det er jo ikke flyttenekt - men at den andre part på samtykke). Det er vel ikke det at mor ikke kan flytte uten godkjenning men at far kan som er problemet. Det er ikke kjønn det går på her. Problemet folk ser til å ha med denne loven (som bare er et forslag...) er at bostedsforeldren må ha godkjenning mens samværsforeldren kan flytte så mye hun/han vil!

Du kommer bare med halvparten av historien.

Om far/samværsforelder flytter så langt at jevnlig samvær ikke kan gjennomføres, så er det ikke samvær ihht kravene som fremkommer i NOU. I så tilfelle kan ikke far/samværsforelder motsette seg flytting.

Men det er riktig at samværsforelder først må vise seg uinteresert i barnet, f.eks. ved å flytte så langt at samvær er vanskelig, før bostedsforelder kan flytte uten å bli nektet. Dette er imidlertid også en del av situasjonen der bostedsforelder defineres som eneste egnede bostedsforelder og derfor er den som bør prioritere barnet.

Jeg har også lagt merke til at barnets tilknytning til et etablert nærmiljø har liten eller ingen innvirkning på bostesforelders flyttemuligheter. De nye kravene har derfor ingen betydning for bostedsforelder som prioriterer barnet, men desto større innvirkning på samværsforelder, barn og bosedsforelder som nedprioriterer barnets rett til samvær med samværsforelder.

Og når det gjelder sanksjoner. Hvis far (med samvær flytter vekk og ikke lenger stiller opp for barnet så får han sanksjoner senere i liver. Jada. Men tror dere mor (som har omsorgen) som flytter vekk og dermed fratar far mulighet til å stille opp får samme sanksjoner senere i livet?

Indirekte får far en slik sanksjon mot seg fra BARNET. Et barn som ikke har noe forhold til sin far vil ofte motsette seg samvær med denne "ukjente" personen. Dette tilsier at barn som har begrenset samvær de første årene vil kunne miste relasjonene til sin samværsforelder resten av livet. I andre tilfeller slår det motsatt ut når barnet oppdager at bostedsforelder fratok barnet samvær med samværsforelder ved å flytte. Noen barn vil da kutte all kontakt med tidligere bostedsforelder.

Jeg tror ikke alltid at mor flytter vekk fordi hun vil noe vondt med det. Og det kan også i slike situasjoner være slik at mor og far krangler og kommer i konflikt fordi begge mener at de vil gjøre det beste for barnet. Det kan ikke være godt for barn å bli dratt slik i forskjellige retninger. Selv om begge foreldre mener at de bare vil "barnets beste". Veien til helvete er jo som kjent brolagt med gode intensjoner... Og jeg kan ikke la være å tro at bak mange av disse intensjonene så er det egeninteressen som stikker dypest. Har selv vært i konflikt med min eksmann og vet hvor lett det er å gå i fellen med at man bare er uenig av prinspipp med fyren. Og selvfølgelig vet man hva som er best for sine barn. Man glemmer liksom litt at dette er barna til eksen også og at han vil dem like godt som en selv. Fordi man er så opptatt av å ville ha rett.

Nei, mor flytter ikke altid fordi hun vil noe vondt. Noen ganger er det en nødvendighet, og i slike tilfeller vil en uavhengig objektiv person/gruppe av personer vuirdere om flytting kan beskrives som barnets beste eller om barnet vil ha det besre av å bli boende hos far. Forskjellen fra tidligere er i hovedsak at nå må flytting meldes, og en subjektiv vurdering av mors påstand/mening er ikke lenger nok til å vurdere om flyttingen er ihht barnets beste.

Men legg merke til at heller ikke fars mening blir beskrevet som barnets beste uten en vurdering av andre. Eneste endringen fra tidligere er altså at flytting må meldes og det skal kunne gjøres en objektiv vurdering av denne flyttingen utover bostedsforelders og samværsforelder mening mht dette.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Det er veldig bra det du skriver. Og det er riktig at om far har omsorgen så får ikke han flytte uten godkjennelse fra mor (det er jo ikke flyttenekt - men at den andre part på samtykke). Det er vel ikke det at mor ikke kan flytte uten godkjenning men at far kan som er problemet. Det er ikke kjønn det går på her. Problemet folk ser til å ha med denne loven (som bare er et forslag...) er at bostedsforeldren må ha godkjenning mens samværsforeldren kan flytte så mye hun/han vil!

Og når det gjelder sanksjoner. Hvis far (med samvær flytter vekk og ikke lenger stiller opp for barnet så får han sanksjoner senere i liver. Jada. Men tror dere mor (som har omsorgen) som flytter vekk og dermed fratar far mulighet til å stille opp får samme sanksjoner senere i livet? Jeg tror ikke alltid at mor flytter vekk fordi hun vil noe vondt med det. Og det kan også i slike situasjoner være slik at mor og far krangler og kommer i konflikt fordi begge mener at de vil gjøre det beste for barnet. Det kan ikke være godt for barn å bli dratt slik i forskjellige retninger. Selv om begge foreldre mener at de bare vil "barnets beste". Veien til helvete er jo som kjent brolagt med gode intensjoner... Og jeg kan ikke la være å tro at bak mange av disse intensjonene så er det egeninteressen som stikker dypest. Har selv vært i konflikt med min eksmann og vet hvor lett det er å gå i fellen med at man bare er uenig av prinspipp med fyren. Og selvfølgelig vet man hva som er best for sine barn. Man glemmer liksom litt at dette er barna til eksen også og at han vil dem like godt som en selv. Fordi man er så opptatt av å ville ha rett.

Utrolig godt sagt, og forhåpentligvis en tankevekker for mange... Jeg ønsker meg en lov der ingen kan flytte slik at samvær umuliggjøres.

(F eks 5000 tur-retur med fly en gang i måneden i tillegg til bidrag er bare barna av de rikeste samværsforeldrene som kan nyte godt av, og slik skal det ikke være. Dette er heller ikke nok samvær for barnet. Det er slike ting som gjør at jeg bruker begrepet "umuliggjøres).

Jeg ønsker meg en lov der begge foreldre har et ansvar for - og får muligheten til - å stille opp for barnet sitt til barnet er voksent, og der barnets rett til mor og far er ufravikelig, og går foran mor eller fars ønske om "å begynne på nytt et sted lengst mulig unna mor/far" eller mor eller fars OPPFATNING av at "det er best for mitt(!) barn å flytte lengst mulig den andre forelderen". (Selvfølgelig med unntak for de tilfellene det blir vurdert, på en etterrettlig måte av nøytral part, at det er til barnets beste å fravike dette.)

Da kan begge foreldre flytte som de vil, men ikke lenger unna enn at barnet slipper å miste mor eller far. Jeg har sagt tidligere hva jeg mener er ansvaret foreldre må ta for barna sine, selv om en eller begge velger å ikke bo sammen med hverandre. Barnet først, og så får foreldrene værsågod innrette seg deretter. Hadde BARNET fått sin egen "advokat" i en eller annen form som kunne ivareta barnet og snakke fornuft til foreldrene når foreldrene ikke greier dette på egen hånd, tror jeg mye hadde vært gjort for veldig mange barn i fortvilte situasjoner..

[Gjest Gjest_Petter_*]

I andre tilfeller slår det motsatt ut når barnet oppdager at bostedsforelder fratok barnet samvær med samværsforelder ved å flytte. Noen barn vil da kutte all kontakt med tidligere bostedsforelder.

Jeg kjenner personlig et eksempel på dette. Han er godt voksen nå, og forteller at han ikke hadde kontakt med far før han var 16. Han ønsket det i utgangspunktet heller ikke, for han var blitt fortalt at far ikke brydde seg. Da han selv, etter mye tvil og 1000 spørsmål over mange år valgte å likevel kontakte sin far, oppdaget han at samværet hadde blitt sabotert i alle disse årene. Han flyttet umiddelbart til far og har ikke hatt kontakt med sin mor siden. Følelsen av svik var for han så stort, at han ikke greier å forholde seg til sin egen mor. Dette er ikke slike traumer vi ønsker å påføre våre barn, så la oss løse opp i dette slik at fremtidige generasjoner slipper å oppleve slikt.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Jeg kjenner personlig et eksempel på dette. Han er godt voksen nå, og forteller at han ikke hadde kontakt med far før han var 16. Han ønsket det i utgangspunktet heller ikke, for han var blitt fortalt at far ikke brydde seg. Da han selv, etter mye tvil og 1000 spørsmål over mange år valgte å likevel kontakte sin far, oppdaget han at samværet hadde blitt sabotert i alle disse årene. Han flyttet umiddelbart til far og har ikke hatt kontakt med sin mor siden. Følelsen av svik var for han så stort, at han ikke greier å forholde seg til sin egen mor. Dette er ikke slike traumer vi ønsker å påføre våre barn, så la oss løse opp i dette slik at fremtidige generasjoner slipper å oppleve slikt.

Og bare så det er sagt: Denne situasjonen kan umulig være bra for mor heller.....

[Gjest Gjest_Petter_*]

Utrolig godt sagt, og forhåpentligvis en tankevekker for mange... Jeg ønsker meg en lov der ingen kan flytte slik at samvær umuliggjøres.

(F eks 5000 tur-retur med fly en gang i måneden i tillegg til bidrag er bare barna av de rikeste samværsforeldrene som kan nyte godt av, og slik skal det ikke være. Dette er heller ikke nok samvær for barnet. Det er slike ting som gjør at jeg bruker begrepet "umuliggjøres).

Jeg ønsker meg en lov der begge foreldre har et ansvar for - og får muligheten til - å stille opp for barnet sitt til barnet er voksent, og der barnets rett til mor og far er ufravikelig, og går foran mor eller fars ønske om "å begynne på nytt et sted lengst mulig unna mor/far" eller mor eller fars OPPFATNING av at "det er best for mitt(!) barn å flytte lengst mulig den andre forelderen". (Selvfølgelig med unntak for de tilfellene det blir vurdert, på en etterrettlig måte av nøytral part, at det er til barnets beste å fravike dette.)

Da kan begge foreldre flytte som de vil, men ikke lenger unna enn at barnet slipper å miste mor eller far. Jeg har sagt tidligere hva jeg mener er ansvaret foreldre må ta for barna sine, selv om en eller begge velger å ikke bo sammen med hverandre. Barnet først, og så får foreldrene værsågod innrette seg deretter. Hadde BARNET fått sin egen "advokat" i en eller annen form som kunne ivareta barnet og snakke fornuft til foreldrene når foreldrene ikke greier dette på egen hånd, tror jeg mye hadde vært gjort for veldig mange barn i fortvilte situasjoner..

Og det er ikke minst svært viktig å presisere at denne nøytrale part IKKE må være dagens familievern(/splitt) kontorer. Jeg har riktignok bare erfaring med 5 runder med slike, og der må jeg gi far_til_2 fullstendig rett, forutsatt at min erfaring er representativ. De er der for mor, og gir fullstendig blaffen i barnet. Så, ja, som Blondie65 så utmerket har beskrevet i denne debatten: Det er virkelig på tide at barnet får SIN egen advokat i en eller annen form.

[Far til 2]

Jeg kjenner personlig et eksempel på dette. Han er godt voksen nå, og forteller at han ikke hadde kontakt med far før han var 16. Han ønsket det i utgangspunktet heller ikke, for han var blitt fortalt at far ikke brydde seg. Da han selv, etter mye tvil og 1000 spørsmål over mange år valgte å likevel kontakte sin far, oppdaget han at samværet hadde blitt sabotert i alle disse årene. Han flyttet umiddelbart til far og har ikke hatt kontakt med sin mor siden. Følelsen av svik var for han så stort, at han ikke greier å forholde seg til sin egen mor. Dette er ikke slike traumer vi ønsker å påføre våre barn, så la oss løse opp i dette slik at fremtidige generasjoner slipper å oppleve slikt.

Jeg kjenner dessverre også til spesifikke eksempler på dette, og "barnet" som nå er snart 40 hadde i mange år INGEN kontakt med moren da det ble oppdaget (hun var da ca 20 og traff faren ved en tilfeldighet i Oslo). Fra hun var 5 til hun ble 20 var det hennes besteforeldre på MORENS !!! side som holdt kontakt mellom barnet og faren, og da hun ble 18 fortalte de henne mye om faren og hvor glad han egentlig var i henne (uten å fortelle om samværstreneringen da det var vanskelig for dem å fortelle hvilken drittsekk deres egen datter hadde vært).

Etter at "barnet" og faren traff hverandre ble det besteforeldrene hennes som holdt "kontakten" mellom barn og mor.

Som du sier i et annet innlegg er dette naturligvis ikke bra for bostedsforelder heller at samværet treneres (menn kan sikkert være like elendige til å ivareta barnets behov for samvær om de får makt til det). I noen tilfeller kan det medføre at de ALDRI treffer sine egne barnebarn.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner dessverre også til spesifikke eksempler på dette, og "barnet" som nå er snart 40 hadde i mange år INGEN kontakt med moren da det ble oppdaget (hun var da ca 20 og traff faren ved en tilfeldighet i Oslo). Fra hun var 5 til hun ble 20 var det hennes besteforeldre på MORENS !!! side som holdt kontakt mellom barnet og faren, og da hun ble 18 fortalte de henne mye om faren og hvor glad han egentlig var i henne (uten å fortelle om samværstreneringen da det var vanskelig for dem å fortelle hvilken drittsekk deres egen datter hadde vært).

Etter at "barnet" og faren traff hverandre ble det besteforeldrene hennes som holdt "kontakten" mellom barn og mor.

Som du sier i et annet innlegg er dette naturligvis ikke bra for bostedsforelder heller at samværet treneres (menn kan sikkert være like elendige til å ivareta barnets behov for samvær om de får makt til det). I noen tilfeller kan det medføre at de ALDRI treffer sine egne barnebarn.

Ærlig talt!! Hva vet noen om grunnen til at mor ikke ville ha kontakt?

Hva vet du om forholdet mellom mor og far?

Alt dette er bare bullshit. Hvis moren hadde vært en slik drittsekk som du påstår så hadde hun ikke latt besteforeldrene opprettholdt kontakten mellom far og barn!

Jeg fikk beskjed fra barnefaren til mitt barn at han så på banret som en utgiftspost og gledet seg til den dagen barnet fyllte 18 år. Og dette uten å ha samvær med barnet for det ønsket han ikke.

Via en felles venn av meg og far har jeg fått høre hvilken drittsekk jeg er !!

Som nekter far samvær og krever bidrag.

Det værste er, som jeg selvfølgelig hever meg over og flirer litt av, er at far og eks-svigermor satt i et familieselskap og fortalte hvilken hore jeg var!

Vår felles venn og noen andre reiste seg og forlot selskapet!

[Far til 2]

Ærlig talt!! Hva vet noen om grunnen til at mor ikke ville ha kontakt?

Hva vet du om forholdet mellom mor og far?

Alt dette er bare bullshit. Hvis moren hadde vært en slik drittsekk som du påstår så hadde hun ikke latt besteforeldrene opprettholdt kontakten mellom far og barn!

Moren og faren har ingen intensjoner om å opprette kontakt idag. Det jeg forsøker å si er at "barnet" (jenta) idag ikke vil ha kontakt med sin mor. Det er dermed ikke mor som har brudt kontakten med jenta, men jenta som brøt kontakten med moren.

Jeg var veldig liten da jeg fikk høre om denne saken, men jeg opplevde at denne mannen satt hjemme hos oss og gråt over at han ikke fikk kontakt med sin datter. Dette gjorde sterkt inntrykk på meg som den gangen var ganske ung.

Jeg stod skjult og hørte på hvordan jentas far satt i sin egen bil og så henne komme fra skolen med dine venninner. Men han turte ikke ta kontakt da han var redd for å skremme dattern.

Kontakten mellom besteforeldrene til jenta (foreldrene til jentas MOR) og faren var ikke offisiell. De sendt bilder av jenta til faren, men holdt dette hemmelig for moren (og jenta). I tillegg ble faren informert om en hel del vanvittige påstander som moren kom med ovenfor jenta. Det siste var årsaken til at han ikke turte å snakke med jenta fordi han var overbevist om at hun ville bli skremt hvis han kontaktet henne.

Jeg fikk beskjed fra barnefaren til mitt barn at han så på banret som en utgiftspost og gledet seg til den dagen barnet fyllte 18 år. Og dette uten å ha samvær med barnet for det ønsket han ikke.

Via en felles venn av meg og far har jeg fått høre hvilken drittsekk jeg er !!

Som nekter far samvær og krever bidrag.

Det værste er, som jeg selvfølgelig hever meg over og flirer litt av, er at far og eks-svigermor satt i et familieselskap og fortalte hvilken hore jeg var!

Vår felles venn og noen andre reiste seg og forlot selskapet!

Nå kan ikke jeg avvise det du sier fordi det er flere "Gjester" her inne, men jeg vet at en viss annen person her inne har et helt annet utgangspunkt, og at det er mor som gjenom "finurlige" metoder har trenert samværet. Det tilfellet jeg her beskriver (i dette avsnittet) er også diskutert på andre forum med både mor og far.

Men alt dette var en digresjon i forhold til utgangspunktet ettersom det bare beskriver elksempler på hvorfor barneloven må endres. Jeg ser ingenting ved innlegget ditt som tilsier at det ikke er behov for lovendring. Jeg ser imidlertid i mitt eksempel at det er nødvendig med lovendring slik at samværstreneringen av barn kan stoppes. I debatten videre bør vi derfor holde oss til dette tema så langt som mulig, og bare referere til eksempler som underlag for hvorfor vi mener som vi gjør.

[Gjest Gjest]

Det kommer mer og mer forskning som viser at barn tar SKADE av å leve med foreldre som ikke har det godt.

Som feks med en mor eller far som MÅ være igjen et sted uansett om man får jobb der eller ikke.

Samvær er vår moderne form, og det er helt klart at vi alle kommer til å oppleve kritikk for dette når barna av denne generasjonen vokser opp og kommer med sine erfaringer.

Man pusher samvær igjennom nær sagt uansett nå, til og med i de ekstreme tilfellene.

Det er ikke uten grunn til at mange forskere advarer MOT at man på tross av konfliktnivå, avstander etc skal ha samvær.

Dere burde lese en artikkel i Dagbladet, hvor forfatter logisk og helt tydelig klarte å argumentere for at at dette nye forslaget IKKE er til barnets beste, men nettopp foreldres - og da først og fremst samværsforeldres.

At det passer oss VOKSNE å dele 50/50, men dette er ikke til det beste for barna i absolutt ALLE tilfeller.

At det kommer til å vise seg at mange barn opplevde en rotløs og lite stabil barndom med veldig mye stress knyttet til fordeling av leker, ting, klær, forskjellige hus, nabolag etc.

Nei, jeg håper VIRKELIG at denne loven overhodet ikke går gjennom som den nå fremstår.

Og heldigvis er den bare ute til høring, så jeg kan håpe.

[Far til 2]

Det kommer mer og mer forskning som viser at barn tar SKADE av å leve med foreldre som ikke har det godt.

Som feks med en mor eller far som MÅ være igjen et sted uansett om man får jobb der eller ikke.

Samvær er vår moderne form, og det er helt klart at vi alle kommer til å oppleve kritikk for dette når barna av denne generasjonen vokser opp og kommer med sine erfaringer.

Man pusher samvær igjennom nær sagt uansett nå, til og med i de ekstreme tilfellene.

Det er ikke uten grunn til at mange forskere advarer MOT at man på tross av konfliktnivå, avstander etc skal ha samvær.

Dere burde lese en artikkel i Dagbladet, hvor forfatter logisk og helt tydelig klarte å argumentere for at at dette nye forslaget IKKE er til barnets beste, men nettopp foreldres - og da først og fremst samværsforeldres.

At det passer oss VOKSNE å dele 50/50, men dette er ikke til det beste for barna i absolutt ALLE tilfeller.

At det kommer til å vise seg at mange barn opplevde en rotløs og lite stabil barndom med veldig mye stress knyttet til fordeling av leker, ting, klær, forskjellige hus, nabolag etc.

Nei, jeg håper VIRKELIG at denne loven overhodet ikke går gjennom som den nå fremstår.

Og heldigvis er den bare ute til høring, så jeg kan håpe.

Det er da INGEN (her inne ihvertfall) som påstår at 50/50 skal presses gjennom i alle tilfeller. Derimot mener jeg (og en del andre) at den nye loven er god på mange punkter fordi den sikrer barn samvær der dette er barnets beste og at bostedsforelder ikke skal kunne presse gjennom en samværstrenering på subjektivt grunnlag.

Nå skal jeg være forsiktig med å komme med avsporinger, men regjeringen har i et nytt forslag sagt at barn iløpet av fødelspermisjonen skal sikres 4 uker mer samvær med far enn idag. 2 av disse ukene skal taes fra mor. Mange kommer sikkert til å mene at dette også er vanvittig.

Uansett er alle de forslagene som kommer et uttrykk for at det må gjøres noe med lovverket ettersom det aksepterer samværstrenering på flere måter. Så lenge slik trenering nå skal kunne vurderes av uavhengige "fagfolk" er det meningen at flere barn skal få mulighet til samvær med oppegående samværsforelder. Jeg forstår ikke at du kan være uenig i dette. Barn som har uegnede samværsforelder vil IKKE bli presset til samvær med en slik forelder. Bostedsforelder vil heller IKKE bli nektet å flytte om det er snakk om uegnet samværsforelder.

For meg synes det som om du ser spøkelser i etthvert lovforslag som skal sikre barn samvær. Hva er årsaken til det ?

[Gjest Gjest_Petter_*]

Det kommer mer og mer forskning som viser at barn tar SKADE av å leve med foreldre som ikke har det godt.

Som feks med en mor eller far som MÅ være igjen et sted uansett om man får jobb der eller ikke.

Samvær er vår moderne form, og det er helt klart at vi alle kommer til å oppleve kritikk for dette når barna av denne generasjonen vokser opp og kommer med sine erfaringer.

Man pusher samvær igjennom nær sagt uansett nå, til og med i de ekstreme tilfellene.

Det er ikke uten grunn til at mange forskere advarer MOT at man på tross av konfliktnivå, avstander etc skal ha samvær.

Dere burde lese en artikkel i Dagbladet, hvor forfatter logisk og helt tydelig klarte å argumentere for at at dette nye forslaget IKKE er til barnets beste, men nettopp foreldres - og da først og fremst samværsforeldres.

At det passer oss VOKSNE å dele 50/50, men dette er ikke til det beste for barna i absolutt ALLE tilfeller.

At det kommer til å vise seg at mange barn opplevde en rotløs og lite stabil barndom med veldig mye stress knyttet til fordeling av leker, ting, klær, forskjellige hus, nabolag etc.

Nei, jeg håper VIRKELIG at denne loven overhodet ikke går gjennom som den nå fremstår.

Og heldigvis er den bare ute til høring, så jeg kan håpe.

HÆÆ?!?!?

Dette er forslaget som er på høring:

"Utvalgets flertall (...) mener at en forelders beslutning om å flytte innenlands med barnet bør ligge under foreldreansvaret. Ved felles foreldreansvar må derfor begge foreldre samtykke dersom flytting med barnet skal kunne skje. Forutsetningen er imidlertid at flyttingen i vesentlig grad vanskeliggjør samværet mellom barnet og den forelderen som ikke flytter. Flytting over kortere avstander vil derfor som regel ikke kreve samtykke. Flertallet legger til grunn at praksis knyttet til bestemmelsen i barneloven § 46 her kan være relevant. Det forutsettes dessuten at det er tale om vanskeliggjøring av et samvær som allerede er etablert når spørsmålet om flytting blir aktualisert. Det må imidlertid kunne tas hensyn til planlagte, men ikke igangsatte samvær. Dersom samvær ikke er etablert, må den forelder som vil motsette seg flytting kunne sannsynliggjøre at samvær vil bli igangsatt i nær fremtid dersom flytting ikke skjer. Hvis partene ikke blir enige om flyttespørsmålet, bør dette kunne prøves av en domstol, jf. nærmere om dette nedenfor i kapittel 8.4.

(...) For det første er det ikke tale om å innføre noe forbud mot å flytte. Realiteten i forslaget er at man ikke uten videre kan ta med seg barn dersom man velger å benytte seg av sin rett til fri bevegelse. (...) Så lenge det gis adgang til å bringe spørsmålet inn for domstolene, legger flertallet til grunn at det ikke vil bli truffet avgjørelser som vil representere en krenkelse av 4. tilleggsprotokoll. (...)

Flertallet er imidlertid enig i at det i spesielle tilfelle bør være en åpning for flytting uten den andre forelders samtykke selv om vedkommendes samværsrett dermed blir vesentlig vanskeliggjort. Det foreslås derfor et generelt unntak fra hovedregelen der flytting er til barnets beste. Utvalget forutsetter at de nærmere retningslinjer omkring dette unntaket vil bli utviklet i rettspraksis."

Kan du peke konkret på hva du er uenig i? (Ekstremtilfellene skal jo håndteres av annet enn barneloven.)

At det er SKADELIG, i normaltilfellene som er det vi snakker om når en lov skal vedtas, for et barn å ha kontakt med både mor og far er jo en helt fullstendig (p)syk påstand!!

Fordi de må ha med seg ting hit og dit??

Få litt bakkekontakt, da: Barna ønsker å være sammen med sine nærmeste, selvfølgelig(!). Jeg TROR faktisk det er HELT greit at Playstationmaskinen må pakkes og taes med på toget, for at barnet skal få være sammen med begge foreldrene.

Her SNAKKER vi virkelig om et forsøk på å la praktiske bagateller bli et argument for at barn ikke skal få all den kjærlighet de trenger fra både mor og far...!!

Barneloven er for barna! Det handler om BARNS rett!

Barn bør få rett til jevnlig kontakt med både mamma og pappa, selv om mamma og pappa ikke bor sammen lenger. Og så får begge foreldrene værsågod innrette seg deretter! Det ER et ansvar å sette barn til verden, og dette ansvaret opphører ikke selv om man ikke lenger bor i samme hus! Det bør handle om et krav til begge foreldre om å legge til rette for at barnet får være regelmessig sammen med begge. Og det er DET dette forslaget faktisk handler om. Menneskerettigheter? Ja det er på tide at BARNS menneskerettigheter blir ivaretatt! :o)

Og så får syke feminister finne andre arenaer å sloss på enn arenaer som sårer, ødelegger, og direkte skader små gutter og jenter som savner mamma eller pappa.

Gi barna en ADVOKAT!!

[Gjest Gjest_Petter_*]

HÆÆ?!?!?

Dette er forslaget som er på høring:

"Utvalgets flertall (...) mener at en forelders beslutning om å flytte innenlands med barnet bør ligge under foreldreansvaret. Ved felles foreldreansvar må derfor begge foreldre samtykke dersom flytting med barnet skal kunne skje. Forutsetningen er imidlertid at flyttingen i vesentlig grad vanskeliggjør samværet mellom barnet og den forelderen som ikke flytter. Flytting over kortere avstander vil derfor som regel ikke kreve samtykke. Flertallet legger til grunn at praksis knyttet til bestemmelsen i barneloven § 46 her kan være relevant. Det forutsettes dessuten at det er tale om vanskeliggjøring av et samvær som allerede er etablert når spørsmålet om flytting blir aktualisert. Det må imidlertid kunne tas hensyn til planlagte, men ikke igangsatte samvær. Dersom samvær ikke er etablert, må den forelder som vil motsette seg flytting kunne sannsynliggjøre at samvær vil bli igangsatt i nær fremtid dersom flytting ikke skjer. Hvis partene ikke blir enige om flyttespørsmålet, bør dette kunne prøves av en domstol, jf. nærmere om dette nedenfor i kapittel 8.4.

(...) For det første er det ikke tale om å innføre noe forbud mot å flytte. Realiteten i forslaget er at man ikke uten videre kan ta med seg barn dersom man velger å benytte seg av sin rett til fri bevegelse. (...) Så lenge det gis adgang til å bringe spørsmålet inn for domstolene, legger flertallet til grunn at det ikke vil bli truffet avgjørelser som vil representere en krenkelse av 4. tilleggsprotokoll. (...)

Flertallet er imidlertid enig i at det i spesielle tilfelle bør være en åpning for flytting uten den andre forelders samtykke selv om vedkommendes samværsrett dermed blir vesentlig vanskeliggjort. Det foreslås derfor et generelt unntak fra hovedregelen der flytting er til barnets beste. Utvalget forutsetter at de nærmere retningslinjer omkring dette unntaket vil bli utviklet i rettspraksis."

Kan du peke konkret på hva du er uenig i? (Ekstremtilfellene skal jo håndteres av annet enn barneloven.)

At det er SKADELIG, i normaltilfellene som er det vi snakker om når en lov skal vedtas, for et barn å ha kontakt med både mor og far er jo en helt fullstendig (p)syk påstand!!

Fordi de må ha med seg ting hit og dit??

Få litt bakkekontakt, da: Barna ønsker å være sammen med sine nærmeste, selvfølgelig(!). Jeg TROR faktisk det er HELT greit at Playstationmaskinen må pakkes og taes med på toget, for at barnet skal få være sammen med begge foreldrene.

Her SNAKKER vi virkelig om et forsøk på å la praktiske bagateller bli et argument for at barn ikke skal få all den kjærlighet de trenger fra både mor og far...!!

Barneloven er for barna! Det handler om BARNS rett!

Barn bør få rett til jevnlig kontakt med både mamma og pappa, selv om mamma og pappa ikke bor sammen lenger. Og så får begge foreldrene værsågod innrette seg deretter! Det ER et ansvar å sette barn til verden, og dette ansvaret opphører ikke selv om man ikke lenger bor i samme hus! Det bør handle om et krav til begge foreldre om å legge til rette for at barnet får være regelmessig sammen med begge. Og det er DET dette forslaget faktisk handler om. Menneskerettigheter? Ja det er på tide at BARNS menneskerettigheter blir ivaretatt! :o)

Og så får syke feminister finne andre arenaer å sloss på enn arenaer som sårer, ødelegger, og direkte skader små gutter og jenter som savner mamma eller pappa.

Gi barna en ADVOKAT!!

Og: Jeg skulle ønske, som nevnt i en av de andre debattene, at barnet fikk sin representant som kunne snakke fornuft til foreldre midt oppi samlivsbruddskaoset, slik at barnet ble sikret å bli hørt, ivaretatt, og ikke minst sikret tilgangen til sine samlede foreldreressurser også ETTER et samlivsbrudd.

Jeg har egentlig litt vanskelig for å forstå at noen kan være i mot å sette den svake (barnet) part sine behov først, jeg da.

-Men jeg har kanskje "litt tungt for det"...(?)

Petter

[Gjest Mabar]

hei!

Jeg vil bare si at denne loven er det verste som kunne skje meg.. Jeg kommer, på grunn av den nye loven, til å flytte fra min kjære før året er omme..Vi kommer fra to forskjellige plasser i landet. Og etter at min førstefødte kom til verden flyttet jeg sammen med barnefaren i hans hjemkommune..det er 4 mnd siden nå, og jeg trives ikke særlig godt her.. Forholdet har også blitt betydlig dårligere..Etter jeg fikk høre om denne loven har jeg også hatt et visst press på meg.. Jeg vil bare ikke risikere å måtte bli boende her om forholdet tar slutt! Og jeg flytter aldri i verden fra mitt barn!! Jeg er da veldig glad i min kjære, og skulle gjerne ha prøvd mer for å få forholdet til å fungere..men, jeg vil ikke risikere å måtte bo her alene,og mistrives..det vil garantert gå ut over barnet mitt om jeg ikke har det bra..

Nå er jeg veldig fortvilet!! skulle ønske det ikke var sant at denne nye loven vil tre i kraft.....

[Gjest Gjest]

Mabar

Dette er en av de dårligste unnskydningene jeg har hørt for et brudd på lenge. Dere har bodd sammen i 4 mnd og du trivest ikke? Forholdet er vel ikke gitt særlig tid til å fungere heller. Men dette illustrerer, tror jeg, en av grunnene til at noen mener at denne, i utgpkt idiotiske flytteregelen må komme. Foreldre som kun tenker på seg selv og slett ikke barnets beste. Jeg har gjennom mitt arbeide observert uttallige tilfeller der mor, for det er alltid mor, flytter fra far, ofte tilbake til hjemsted eller til ny kjæreste sitt bosted, og ørger for at far, som hittill har vært en utmerket forelder som har hatt daglig kontakt med sitt barn, nå reduseres til en feriepappa. Helt uten tankte på barn og far sitt forhold. Jeg var i retten der mor hadde flyttet 10 timer bort og der hun uttalte at hun selvsagt skulle sørge for at barna fikk like god kontakt med far som før. Hvordan er det mulig? Og det er vel unødvendig å si at retten syntes det var ok. Ikke noe gærnt med far, men mor var mor. Og slik er det stort sett alltid. Så- foreldre som tenker kun på seg selv-dere kan vel takke dere selv for at noen har funnet ut at det trengst en så idiotisk regel.

[Gjest Petter_*]

Mabar

Dette er en av de dårligste unnskydningene jeg har hørt for et brudd på lenge. Dere har bodd sammen i 4 mnd og du trivest ikke? Forholdet er vel ikke gitt særlig tid til å fungere heller. Men dette illustrerer, tror jeg, en av grunnene til at noen mener at denne, i utgpkt idiotiske flytteregelen må komme. Foreldre som kun tenker på seg selv og slett ikke barnets beste. Jeg har gjennom mitt arbeide observert uttallige tilfeller der mor, for det er alltid mor, flytter fra far, ofte tilbake til hjemsted eller til ny kjæreste sitt bosted, og ørger for at far, som hittill har vært en utmerket forelder som har hatt daglig kontakt med sitt barn, nå reduseres til en feriepappa. Helt uten tankte på barn og far sitt forhold. Jeg var i retten der mor hadde flyttet 10 timer bort og der hun uttalte at hun selvsagt skulle sørge for at barna fikk like god kontakt med far som før. Hvordan er det mulig? Og det er vel unødvendig å si at retten syntes det var ok. Ikke noe gærnt med far, men mor var mor. Og slik er det stort sett alltid. Så- foreldre som tenker kun på seg selv-dere kan vel takke dere selv for at noen har funnet ut at det trengst en så idiotisk regel.

Enig, men; En liten korrigering: Det er ikke snakk om en "idiotisk regel". Det er snakk om at barnet skal ha rett til jevnlig tilgang på begge sine foreldre i utgangspunktet, selv om en, eller begge av dem er "idiotiske" i våre eller i den andres øyne. Barnet ville nok ikke synes at hverken regelen, eller mamma eller pappa for den saks skyld, er "idiotisk" uansett. Og det er endelig barnets rett det handler om, ikke mor eller fars... Endelig, sier nå jeg!

[Jalp]

Det er ganske snedig å se hvor lite "barnas beste" betyr for en del kvinner når det for en gangs skyld ikke gavner deres sak.

Barnas beste er en fane en god del kivinner holder høyt så lenge det begunstiger henne. Men når barnas beste betyr at også far får en mer formalisert rolle, ja da er ikke dette begrepet verdt særlig mye.

For et hykleri TS og en del andre står for!

Men heldigvi ser vi også i denne tråden at det finnes kvinner som evner å se helheten og som skjønner at også far har en viktig rolle å spille overfor et barn.

[Far til 2]

hei!

Jeg vil bare si at denne loven er det verste som kunne skje meg.. Jeg kommer, på grunn av den nye loven, til å flytte fra min kjære før året er omme..Vi kommer fra to forskjellige plasser i landet. Og etter at min førstefødte kom til verden flyttet jeg sammen med barnefaren i hans hjemkommune..det er 4 mnd siden nå, og jeg trives ikke særlig godt her.. Forholdet har også blitt betydlig dårligere..Etter jeg fikk høre om denne loven har jeg også hatt et visst press på meg.. Jeg vil bare ikke risikere å måtte bli boende her om forholdet tar slutt! Og jeg flytter aldri i verden fra mitt barn!! Jeg er da veldig glad i min kjære, og skulle gjerne ha prøvd mer for å få forholdet til å fungere..men, jeg vil ikke risikere å måtte bo her alene,og mistrives..det vil garantert gå ut over barnet mitt om jeg ikke har det bra..

Nå er jeg veldig fortvilet!! skulle ønske det ikke var sant at denne nye loven vil tre i kraft.....

Ditt innlegg viser med all tydelighet hvorfor det er behov for en lovendring.

At du på denne måten ønsker å fjerne barnet fra pappan sin sier en hel del, og jeg håper virkelig ikke du får omsorgen og gjennomslag for denne formen for samværstreninering uten andre argumenter enn det du har kommet med så langt.

Det er ganske snedig å se hvor lite "barnas beste" betyr for en del kvinner når det for en gangs skyld ikke gavner deres sak.

Barnas beste er en fane en god del kivinner holder høyt så lenge det begunstiger henne. Men når barnas beste betyr at også far får en mer formalisert rolle, ja da er ikke dette begrepet verdt særlig mye.

For et hykleri TS og en del andre står for!

Men heldigvi ser vi også i denne tråden at det finnes kvinner som evner å se helheten og som skjønner at også far har en viktig rolle å spille overfor et barn.

Jeg er enig i alt du her sier, og jeg er overlykkelig over at stadig flere mødre ser verdien i at barna får mest mulig tid sammen med pappan sin, - uavhengig av foreldrenes voksenkonflikt (valg av bosted, etc).

Vi som er fedre må nok forvente en del kritikk fra de mødre som ikke er enig med oss. Men da jeg valgte å stikke frem hodet i dette forumet antok jeg faktisk at jeg ville få langt mer kritikk enn det jeg har fått. Faktisk har jeg fått mange PM med hilsner om at jeg må stå på for de barna som mister sin pappa pga flytting etc., og det er veldig hyggelig.

Det har de siste tiårene vært mye fokus på de fedrene som velger å ikke å ta ansvar. Det mener jeg vi fortsatt skal ha. Men det er viktig å se at det også finnes en del mødre med omsorg som velger løsninger som IKKE er forenelig med barnets beste.

Sammen vil mødre og fedre kunne få frem en løsning som ivaretar barn på best mulig etter et samlivsbrudd. Som enkeltindivider som prioriterer oss selv både først og sist vil vi tvinge frem lovendringer som det vi nå ser.

[Villa2000]

Synes det er litt merkelig at mange mødre kan ha en oppfatning som "ALDRI i livet om jeg forlater mitt barn", samtidig som at dem synes det er helt greit å flytte bort med det fra far?

Hvordan dem kan ha denne guddomelige retten synes jeg er helt horribelt. Kan det være at denne makten å leke med andre sine liv gjør at dem også kan definere hva som er rett og galt?

Man kan diskutere frem og tilbake i all evighet, men jeg får aldri et godt svar på hvorfor en mor har sin fulle rett når hun nekter sitt barn å treffe far?

Slik er det nemlig i dag! Hvor kommer denne retten ifra? Hvordan kan en mor ignorere sitt barn fullstendig og hevde at hun vil barnets beste?

For min del så er det like relevant å hevde at barnet har det best hos mor som å hevde at blått er en finere farge enn rødt.

Rettsystemet har i dag gitt mor all makt over barnet, og dermed også indirekte over faren. Det skal MYE til for å endre dette og jeg ser frem til den dagen det vil komme en endring og at mødre faktisk blir straffet for de ugjerningene som blir begått!

mabar sitt innlegg ovenfor illustrerer bare hvordan dette skjer i praksis. Det er MITT barn og jeg skal HA det!! Dritt i far for han er jeg lei av.

Helt utrolig.....

[Gjest Mabar]

Jeg må virkelig bare beklage at jeg trer frem på denne måten.. Jeg har absolutt ikke tenkt å ta barnet vekk fra far..Jeg er vel bare en fortvilet mor som trenger råd..Hva er rett, hva er galt??Gi meg gjerne råd..

Jeg er i et forhold som over lengre tid har skrantet, mens jeg gikk gravid, og før jeg ble gravid, og etter...Jeg ønsker virkelig av hele mitt hjerte at det skal fungere, det har jeg lenge gjort, og det er kanskje derfor jeg har vært i dette forholdet så lenge selv om det ikke har vært helt bra..

Når jeg gikk gravid bodde vi i hvert vårt fylke(nabofylke, ikke timevis fra hverandre),men jeg så nesten aldri noe av kjæresten min i denne tiden.Oftest var det jeg som reiste for å treffe han. I tiden før fødselen reiste jeg dit for å gjøre i stand der vi skulle bo,fikk familien min til å hjelpe til, men han virket uinteressert i å hjelpe til,ville bare gjøre andre ting som han hadde lyst til..Det er jo greit,jeg fortår det, det er ikke no gøy å pusse opp alltid..Men så reiser han også bort på ferie i 2 uker ca 1 uke før termin,selv om jeg sa jeg helst ville at han ikke skulle reise.Det hendte også at han reiste til mitt fylke for å klatre,men ikke for å besøke meg..

Nå som jeg har flyttet hit har han fått seg ny jobb(som er veldig bra for han), og er borte i 14 dg.Han har også fri 14 dg.Som er kjempebra! Men når han er hjemme, er han nesten aldri hjemme..enten jobber han ekstra elleer så driver han med en av sine mange interesser..Føler vi aldri får tid i sammen..Har sagt det tusenvis av ganger at jeg ønsker at VI tre skal gjøre noe sammen! Greit, men da får du komme med forslag, sier han..Jeg sier ofte hva jeg har lyst å gjøre..men det blir aldri noe av..og hele tiden er det noe annet han må gjøre..

Jeg savner han når han er borte, men jeg savner han også når han er hjemme...skulle også ønske han kunne hjelpe til litt mer hjemme..

Føler meg bare så alene hele tiden, og jeg har også vanskelig for å bli kjent med nye mennesker..Alt er nytt..Jeg er bare så ensom. Og jeg vil VIRKELIG prøve å bli bedre kjent her og trives her,jeg vil virkelig! Mest fordi vi har et barn sammen. Alt jeg ønsker er å være en lykkelig familie! og jeg vil at VÅRT barn skal ha det bra. Men hva er rett, hva er galt?? Jeg vet ikke lenger..

Jeg kommer iallefall aldri til å nekte pappaen og treffe/ha barnet sitt.Han har jo fri 14 dg., så han har jo tid til det.

Jeg har også prøvd å pratet om at jeg ikke trives så godt her, om ikke han kunne tenke seg å flytte til min hjemkommune/fylke..Men d vil han ikke..Spør meg bare hva jeg tror kommer til å skje da; at han reiser til sin hjemkommune når han har fri,for å bedrive sine interesser..som han har et stort behov for å drive med..Han har heller ingenting positivt å si om plassen jeg kommer fra..Der er det bare drittvær hele tida osv osv...Han har også sagt at jeg får bare finne en leilighet der, og flytte, men han kommer ikke til å flytte sine ting dit..ikke før han vet om han trives der.. Så jeg har ikke gjort noe mer med det, fordi jeg får dårlig samvittighet overfor han! Jeg vil han skal trives der vi skal bo..

Jeg baklager alle som ble provosert av innlegget mitt..det kom nok litt feil ut tror jeg..Jeg er kjempeglad i pappaen, og vil ikke dette forholdet fungere, så vil jeg prøve å møtes på halvveien..for alle sin del..

Denne nye loven gjør meg bare så utrygg..hva om jeg fortsetter å mistrives her, og ikke får flytte på meg(hvis forholdet tar slutt)..Så jeg blir litt fortvilet ja..

Men blir jeg boende her, og MÅ bli boende her, så gjør jeg det..for jeg flytter ikke fra barnet VÅRT!! Min mor flyttet fra meg, jeg har vokst opp med far..mor har vært helgemamma..Og jeg har absolutt ikke tatt skade av det..

[Gjest regine ii]

Mabar: siden du ikke er innlogget kan jeg ikke sende PM - men et tips: IKKE skriv om din situasjon i denne tråden, du vil bare få masse dritt fra "far til 2" og et par av de andre. De har aldri noen sinne vist noen som helst forståelse for at en sak muligens har andre sider enn at far fratas sin rett.

Start heller en egen tråd om det du ønsker råd og tips om - da er det mulig at også andre enn de innbitte morshaterne har noe å bidra med.

Når det gjelder forslaget til ny barnelov så er det fortsatt slik at det er kommet en NOU med et forslag - som har vært på høring. Flertallet av høringsinstansene gikk entydig MOT forslaget om å innføre flytteforbud for bostedsforelder FORDI ET SLIKT FORBUD IKKE ER ENSBETYDENDE MED BARNETS BESTE. Det innebærer at forslaget slik det var formulert i NOUen heldigvis ikke blir noe av - for BARNAS skyld.

Det er vel først ut på vårparten at det kan forventes et evt lovforslag.

Det er forøvrig interessant at de som satt i utvalget som la fram NOUen egentlig er svært lite representative for norges befolkning. Flertallet er bosatte i svært sentrale strøk, og har høyrere utdannelse = de har ingen problemer med å få seg jobber og de har heller ingen problemer med å skifte jobb uten å flytte. De som glimret med sitt fravær i dette utvalget er de som bor i grisgrendte strøk - de som ikke nødvendigvis har høyere utdannelse og bor sånn til at jobbskifte pr. def innebærer flytting. For utvalgsmedlemmene er det derfor enkelt å pålegge andre flytteforbud, de er jo farget av egen situasjon og ser ikke nødvendigvis hvordan forholdene er andre steder. I tillegg vil de neppe noensinne oppleve en situasjon hvor de blir utsatt for dette flytteforbudet.

En får håpe lovgiver greier å se litt utover de sentrale østlandsområder, da vil vi kanskje få en lov som faktisk ivaretar barna - og ikke som ser ut som den ivaretar barna, men i virheligheten ikke gjør det.