Forslag til ny barnelov

[Gjest Gjest]

Dette handler mao. ikke om barnets beste, da ville det måttet innføres et generelt flytteforbud for ALLE barn. Det handler om voksnes behov for makt - og da særlig samværsforelders rettigheter. De er tydeligvis de viktigste, ikke barnets beste.

Du virker forblindet av bittherhet over egne dårlige opplevelser.

Da du konsekvent nekter å kommentere at denne loven skal gjelde for foreldre som har et fungerende samvær - det er faktisk presisert i NOU'en.

En samværsforelder som ikke har samvær vil derfor helle ikke ha noen innflytelse over flytting.

[Gjest Gjest_MATHILDE_*]

Etterlyser av dere tilhengere:

skal det bli flyttenekt for alle småbarnsforeldre i Norge?? grunnet alle problemer som kan komme tydeligvis.

"Flyttenekten" skal være til for å sørge for at barnet får mest mulig kontakt med begge foreldre. Det er til barnets beste.

Flyttenekt for alle foreldre i Norge. Ja du mener når begge foreldre bor sammen også...? Det er da ikke det samme. Da flytter man jo som familie og barnet mister ikke kontakt med en av foreldrene.

Det ER et flyttenekt som gjelder den som HAR barnet, ikke den andre som ikke bør ha MER vetorett enn bostedforeldren bør ha.

Vet dere hva, vi er tydeligvis inne i en periode hvor mange freser bare man snakker om mor og fars behov midt oppi alt dette.

Men det er og blir en kjennsgjerning at mor og far skal trives og LEVE LYKKELIG de og! i det fleste tilfeller vil dette KUN påvirke barna positivt!

Ja både far og mor skal LEVE LYKKELIGE! Men hvis far blir ulykkelig av at mor flytter for å bli lykkelig da....?

Jeg vet at om det er en ting jeg skal lære mine barn, så er det å ta vare på seg selv midt oppi alt og! kunne ta tøffe avgjørelser og vise at vi kan faktisk leve da og. Jeg mener og har flere fagpersoner med meg på det, at å oppofre seg heelt til det ytterste for barna i en misforstått gohet, kan slå veldig feil ut.

Det er fint at man lærer barna sine å ta tøffe avgjørelser for å ta vare på seg selv. Er man så tøff som mor så regner jeg da også med at man er tøff nok til å ta det til seg om BARNET sier at det heller vil flytte til far om mor velger å flytte vekk. Hvis BARNET mener at det blir lykkeligere av å bo hos far enn å flytte vekk med mor.

Jeg hadde kunnet se midt barn i øynene og si;

mamma MÅ ha en jobb, det finnes ikke her. Jeg MÅ sørge for oss to som best mulig. Jeg vil være lykkelig, for da er jeg en mye bedre mamma. Og de dagene du skal se pappa'en din, så skal du uansett se ham. For vi elsker deg begge to, men sånn kan livet være - fordi om det knuser hjertet vårt ofte når avgjørelsene må taes.

Så tenker jeg at jeg blir stemplet som en jævlig egoistisk mor som ikke burde hatt barn.

Nei du er nok ikke noen egoistisk mor. Men når du også er villig til å sørge for ditt eget beste så må du også respektere at andre gjør det samme. At du skal gå på tvers av dine egne behov og undergrave din egen personlighet med behov for ny kjæreste, bedre jobb og videre utdannelse - det er det ingen som krever. Du en selvstendig og sterk og flott er det.

Det viktigste er vel at man om noen år - når barnet er større - kan se barnet i øyenne og stå for de valgene man tok som påvirket barnet.

Men det får bare være, jeg vet hva som er rett INNI MEG. Og jeg vil kjempe for den retten, at JEG skal få bestemme hva som er bra for barnet - IKKE at en politiker gjør det for meg.

Jeg mener derimot at mange barn her vi bor, IKKE får det beste av oppdragelse med mødre som aldeles avhengig av mannen sin/eksen sin og ikke tørr ta ansvar selv. I mine øyne er det ikke å lære barnet ditt noe.

I utgangspunktet kan man som foreldre bestemme hva man vil UTEN politikere og lovverk. Lovverket kommer til anvendelse når man er uenige! Så her er det egentlig ikke politikerne som skal ha skylde - det er ikke de som bestemmer for deg. Det er din evnetuelle konflikt og uenighet med eksmannen som bestemmer - fordi en eller annen instans må gå inn og melge og bestemme FORDI DERE FORELDRE ER UENIGE. Er eksen enig i flyttinga så er det jo ikke noe problem.

Videre vil jeg nevne den forskningen som mange eksperter er enige om nå; at om barneforeldrene har et kjempebra samarbeid og forhold, da kan samvære 50/50 være det beste.

MEN, om det motsatte er tilfellet vil det skade barna langt mer å ha den situasjonen og ville ha det bedre med å være kun hos en.

Tenker de har satt seg litt inn i barnas beste de og.

Helt enig! Og delt omsorg - 50/50 - fungerer kun om barna selv vil det.

Man må være klar for at barna plutselig ikke vil flytte annenhver uke lenger. Og at de kanskje da vil fast hos far og ikke mor? Har man en god dialog og et godt samarbeid så får man til det. Dvs. innrette seg litt etter hva som er behovet til barna. Og det betyr ikke nødvendigvis at man må gå på tvers av sine egne behov og droppe å leve et fullverdig voksenliv!

[Gjest Gjest]

Du virker forblindet av bittherhet over egne dårlige opplevelser.

Da du konsekvent nekter å kommentere at denne loven skal gjelde for foreldre som har et fungerende samvær - det er faktisk presisert i NOU'en.

En samværsforelder som ikke har samvær vil derfor helle ikke ha noen innflytelse over flytting.

Og de andre som feks Petter, er IKKE farget av sine egne bitre erfaringer??

[Gjest Gjest]

"Flyttenekten" skal være til for å sørge for at barnet får mest mulig kontakt med begge foreldre. Det er til barnets beste.

Flyttenekt for alle foreldre i Norge. Ja du mener når begge foreldre bor sammen også...? Det er da ikke det samme. Da flytter man jo som familie og barnet mister ikke kontakt med en av foreldrene.

Jo, om flere av tilhengerne bruker som argument at man "drar" barne vekk fra nærmiljøet, skole etc.!

Da mente jeg og andre, at om man allikevel ikke ser samværforeldren mer enn et gitt ant dager i mnd og man sikrer at dette IKKE forandrer seg ved flytting, da gjenstår argumentene jeg skrev først.

Da mener vi at da må da dette gjelde ALLE barn i Norge, og ikke bare de av fraskilte.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Og de andre som feks Petter, er IKKE farget av sine egne bitre erfaringer??

Selvfølgelig er jeg farget av mitt barns birte erfaringer! Jeg unner ingen barn å måtte gå gjennom noe slikt. DERFOR ønsker jeg den nye loven velkommen...

[Far til 2]

...

Det er naivt å tro at dersom samværsforelder får makt til å bestemme hvor bostedsforelder skal bo, så vil h*n - i en del tilfeller - IKKE bruke denne makten. Selvsagt vil h*n det. For oss som har vært i systemet og sett hvordan lover og regler "brukes" så er det også helt åpenbart at en lovparagraf ikke vil være formulert med en masse unntak. En kan jo sammenligne - det har nå blitt nødvendig å presisere lovteksten i barneloven for å BESKYTTE barn mot skadelig samvær. Hvorfor? fordi samværsretten har stått så sterkt at barn har bltt dømt til samvær med voldelige/farlige foreldre.....

Som andre sier lenger opp er det ikke samværsforelder som sitter på makten, men myndighetene som skal kunne vurdere om flytting av barnet er barnets beste. Det finnes nok av eksempler på subjektive vurderinger fra bostedsforeldre og samværsforeldre. Dette forsøker myndighetene nå å legge beskrankninger for.

Idag har bostedsforelder "makt" til å flytte barnet så langt bort at samvær blir vanskelig/umulig. For meg virker det som om du er redd for å miste denne makten. I så tilfelle behøver du ikke være redd for å miste noen makt, - SÅ LENGE DU SIKRER BARNETS BESTE. Da vil du kunne gjøre nesten hva som helst i fortsettelsen også.

Du aksepter tydligvis lovendringen som skal trygge barns situasjon mht samvær der samvær ikke er barnets beste. Det synes derfor rart at du ikke aksepterer lovverket som skal trygge barnets rett til samvær.

Du aksepterer altså barnets beste så lenge du kan forhindre samvær, men du aksepterer ikke barnets beste om du må opprettholde samvær (f.eks. ved å ikke flytte så langt at samvær blir vanskelig). For meg synes det som om du er ekstremt opptatt av å ha makt til å ta ALLE avgjørelser på vegne av barnet, - selv om det ikke kan forsvares som barnets beste.

Dette handler mao. ikke om barnets beste, da ville det måttet innføres et generelt flytteforbud for ALLE barn. Det handler om voksnes behov for makt - og da særlig samværsforelders rettigheter. De er tydeligvis de viktigste, ikke barnets beste.

Som jeg sier i innlegget over argumenterer du som om du er redd for å miste noe av DIN makt som bostedsforelder til fordel for barnets rett til samvær.

[Gjest Gjest]

Hvor sannsynlig er det at denne loven blir vedtatt i denne formen? og når trer den da i kraft?

[Gjest Moren]

Og de andre som feks Petter, er IKKE farget av sine egne bitre erfaringer??

Hva med oss som er farget av gode og positive erfaringer da?

Vi får bare høre at vi prater sprøyt, er naive og at vi ikke forstår hvordan virkeligheten er!

Som om man ikke kan ende opp med positive erfaringer selv om man i utgangspunktet har vært gjennom noe negativt...

[Gjest Gjest]

Og de andre som feks Petter, er IKKE farget av sine egne bitre erfaringer??

Det er meget mulig.

Uansett må man dra debatten OPP fra et nivå basert på personlig nivå. Veldig mange kjenner enten en bostedsforelder eller en samværsforelder som er helt dust.

Poenget er at dette er en lov som skal gjelde som utgangspunkt for ALLE.

[Gjest Juristen]

Hvor sannsynlig er det at denne loven blir vedtatt i denne formen? og når trer den da i kraft?

Lovforslaget behandles først av den komiteen i Stortinget hvor den hører hjemme, som avgir sin innstilling til Odelstinget. Innstillingen behandles (debatteres) deretter i Odelstinget. Hvis Odelstinget gir sin tilslutning, eventuelt med endringer, går Odelstingets beslutning videre til Lagtinget. Når Odelstingets beslutning godkjennes i Lagtinget (noe den vanligvis gjør), blir den oversendt Kongen i statsråd. Etter at kongen har undertegnet lovbeslutningen (sanksjonert), og statsministeren har kontrasignert, blir loven gjeldende fra det tidspunkt som sies i loven, eller som regjeringen bestemmer.

Dette kan ofte ta litt tid - spesielt når de foreskjellige instansene ikke er enige...

Hvis Lagtinget f.eks. ikke slutter seg til Odelstingets lovbeslutning, blir saken sendt tilbake til Odelstinget med anmerkninger. Kan Odelstinget godta Lagtingets anmerkninger, er loven vedtatt. Dette refereres da i Lagtinget, og beslutningen oversendes Kongen i statsråd (som over).

Dersom Odelstinget ikke kan gå med på endringene i Lagtinget, men enten fastholder sin opprinnelige beslutning eller foretar endringer som kun i noen grad imøtekommer Lagtingets beslutning, må Lagtinget behandle saken enda en gang.

Skulle Lagtinget etter dette fremdeles være uenig, må saken sendes tilbake til Odelstinget og derfra bringes inn for et samlet storting (plenum). Der kreves to tredjedels flertall for at loven skal bli vedtatt.

Mellom hver behandling i Odelstinget og Lagtinget må det gå minst tre dager. Vanligvis er de fleste lovsakene i realiteten avgjort når komiteen har avgitt sin innstilling. Selve sluttbehandlingen gjenstår, men fordi Odelstinget og Lagtinget har tilnærmet den samme forholdsmessige representasjon fra partiene som komiteene, er det svært uvanlig at Lagtinget går imot Odelstingets vedtak. Lagtinget fungerer først og fremst som en kontrollerende instans.

Det hender av og til at det blir vedtatt å forkaste eller henlegge lovforslag. Dessuten kan et lovvedtak Odelstinget og Lagtinget gjør, være temmelig forskjellig fra det forslaget som regjeringen la frem.

[Gjest Gjest]

Kunne ikke noe annet enn å henge meg opp i at tilfeller som feks Mette Marit og Haakon ikke hadde skjedd under denne loven. Hun kunne jo aaldri ikke hatt sønnen sin og dermed ikke kunnet flytte heller.

Eller min venninne som turte å flytte til Oslo for å få seg jobb og forsørge seg og sønnen sin - noe som førte til at både hun og sønnen har fått et mye bedre og lykkeligere liv.

Heldige er de som kan styre sitt eget liv før overformynderiet bestemmer for en.

[Gjest Gjest]

Heldige er de som kan styre sitt eget liv før overformynderiet bestemmer for en.

Barna mener du?

[Gjest regine ii]

Du virker forblindet av bittherhet over egne dårlige opplevelser.

Da du konsekvent nekter å kommentere at denne loven skal gjelde for foreldre som har et fungerende samvær - det er faktisk presisert i NOU'en.

En samværsforelder som ikke har samvær vil derfor helle ikke ha noen innflytelse over flytting.

Jeg er verken forblindet eller bitter - til tross for meget dårlige erfaringer. Men du må gjerne bruke den type herskerteknikk i din debattering - det viser jo bare at du ikke har argumenter.

I dag står det i loven at dersom bostedsforelder + barnet skal flytte utenlands, må samværsforelder gi sitt samtykke. Det betyr OGSÅ en samværsforelder som IKKE følger oppsatte avtaler, eller ikke har særlig samvær - så lenge denne har del i foreldreansvaret. For at man da skal kunne flytte utenlands så MÅ enten samværsforelder gi sitt samtykke - eller man kan gå til rettssak hvor følgende kan bli resultatet:

- samværsforelder fradømmes foreldreansvaret (det er udeligelig, man har det eller har det ikke)

- det inngås forlik hvor samværsforelder godtar utenlands opphold uten å miste foreldreansvaret

- bostedsforelder får ikke lov å flytte

Kanskje man endrer lovteksten til noe sånt som at dersom samværsforelder har lite/intet samvær så kan ...... Dette er imdilertid lite sansynlig, en lovtekst skal ikke inneholde masse forbehold etc. Sannsynligheten er dermed stor for at det som står i lovetn vil være tilsvarende det som står i dag -og da HAR samværsforelder fått et maktmiddel, helt uavhengig av egen oppfølging av avtaler.

Når det argumenteres med at barn ikke kan flyttes fra nærmiljø, skole, venner - da må det også aksepteres at det påpekes at dersom dette skal være argumenter, så bør et flytteforbud gjelde alle barn.

Dersom det er barnets behov for "mest mulig samlet foreldrekontakt" som er argumentasjonen - må flytteforbudet OGSÅ gjelde samværsforelder, fordi dennes flytting også kan vanskeliggjøre samvær.

Jeg syns forøvrig det er merkelig hvor lite villige mange er til å diskutere/problematisere samværsforelders plikter. Det er hele tiden snakk om dennes rettigheter, men svært skjeldent om pliktene. Det avfeies med at "man kan ikke sende barn til noen som ikke vil". Det er altfor enkelt - og det gir intet grunnlag for likeverdig foreldreskap at den ene kun skal ha rettigheter, men i praksis ingen plikter, mens den andre skal ha plikter, men ikke rettigheter (for å sette det på spissen).

[Gjest Stig]

Kunne ikke noe annet enn å henge meg opp i at tilfeller som feks Mette Marit og Haakon ikke hadde skjedd under denne loven. Hun kunne jo aaldri ikke hatt sønnen sin og dermed ikke kunnet flytte heller.

Eller min venninne som turte å flytte til Oslo for å få seg jobb og forsørge seg og sønnen sin - noe som førte til at både hun og sønnen har fått et mye bedre og lykkeligere liv.

Heldige er de som kan styre sitt eget liv før overformynderiet bestemmer for en.

Da er nok ikke du helt kjent med overformynderiets oppgaver, som er:

- å oppnevne verger, hjelpeverger og setteverger for de som har behov for det.

- å forvalte de umyndiges midler

- å veilede og føre tilsyn med vergene

Dvs. at de ikke har noe med at samværsforelder sier nei til flytting med bostedsforelder å gjøre overhodet!

[Gjest Gjest_Petter_*]

Hvis mor saboterer samvær, kommer retten gjerne til at "barnet er vant til å bo hos mor, og ikke vant til å være sammen med sin far, så da er det "best for barnet" at det fortsetter å bo hos mor". Denne rettsanvendelsen er en effektiv måte å kjemisk rense samfunnet for barn som kan vokse opp med kontakt med fedrene sine. Hva hensikten med det skulle være kan man jo bare spekulere i.

En ting er sikkert: Mødrene i dette landet er fullstendig klar over hvor lukrativt det er å skille seg og kjøre denne barnefiendtlige praksisen til det ytterste for å tjene mest mulig penger på bidrag og støtteordninger. Er det INGEN blant myndighetene som snart skal reise sin røst for den svake og uskyldige part: Barna som i stillhet (for at ikke mamma skal bli 'lei seg') gråter seg i søvn i savn av pappaen sin... ??

HVOR ER "BARNE OG FAMILIEMINISTEREN"? HVOR ER BARNEOMBUDET?

(Ojsann, unnskyld, jeg glemte visst at disse blir avsatt hvis de i det hele tatt begynner å uttale seg om hva som er best for barna, og ikke hva som er best for "mor", og de bør jo helst komme med uttalelser som er best egnet til å ødelegge barnets kontakt med en far som man aller helst ønsker skal være en person som ikke skal være hverken fysisk eller økonomisk i stand til å være til stede i barnets oppvekst... Alternativet er jo tydeligvis oppsigelse, eller utskiftning som man gjerne liker å kalle det i de kretser.) Karita Veggimellom fikk etter hvert en livserfaring som skilt mor som gorde at hun våknet, så hva som var bra for egne barn, og snudde 180 grader fordi hun så at hennes egne barn hadde godt av farskontakt. Etter denne erkjennelsen hadde hun mot til å tale barnas sak, og vi så hvordan DET gikk. Hva F@@£n er det som gjør at det er politisk korrekt å drite i barn i Norge??

Lenger syd i Europa er dette ikke akseptert. Det er kanskje også derfor Norge ikke evner å etterleve FN's barnekonvensjon som bl a sier at alle barn har rett til kontakt med begge sine foreldre?

Jens: Hører du dette? Ja, det gjør du jo, men du er jo mer opptatt av å være populær blant damene enn å hjelpe en svak gruppe som ikke har stemmerett, nemlig barna. Jeg sier det igjen: JEG SPYYR!!

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Hei!

Her har dere som ønsker å være med på å påvirke bla. annet den nye loven som lages, en link som Anniken Huitfeldt har lagt ut for oss alle å uttale oss i.

http://www.dinbaby.com/forum/thread/138539562

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Alice Ayres]

Utvalgets flertall (...) mener at en forelders beslutning om å flytte innenlands med barnet bør ligge under foreldreansvaret. Ved felles foreldreansvar må derfor begge foreldre samtykke dersom flytting med barnet skal kunne skje.

Dette forslaget gjelder altså kun ved delt foreldreansvar? Hva er problemet med det i så tilfelle? En av forutsetningene for delt foreldreansvar er jo at foreldrene skal kunne samarbeide?

[Gjest Gjest]

Dette forslaget gjelder altså kun ved delt foreldreansvar? Hva er problemet med det i så tilfelle? En av forutsetningene for delt foreldreansvar er jo at foreldrene skal kunne samarbeide?

De aller fleste har delt foreldreansvar. Dette hindrer ikke at barnet bor hos den ene, evt med avtale om samvær med den andre av foreldrene i større eller mindre utstrekning. Bostedsforelder må få bestemme hvor hun (i sjeldne tilfeller han) skal bo med barnet. Barna klarer som regel å tilpasse seg nye omgivelser. Dersom mors økonomi/utdanning og sosiale liv ødelegges av at en helgepappa nedlegger flytteforbud, kan dette så til de grader gå ut over barnet at det er uforsvarlig. Dersom far pga geografisk avstand ikke klarer å opprettholde samværet, bør han i stedet doble barnebidraget (som fra før er latterlig lavt), slik at moren og barnet kan få en bedre tilværelse.

Et annet spørsmål er om faren skal få lov til å flytte etter moren og barnet om dette lar seg gjøre. Dette kan virke svært traumatisk på moren, det vil føles som om han forfølger dem. Moren må derfor om hun ønsker, kunne nedlegge forbud mot at faren flytter til samme landsdel som hun har flyttet til.

[Gjest Gjest_Petter_*]

De aller fleste har delt foreldreansvar. Dette hindrer ikke at barnet bor hos den ene, evt med avtale om samvær med den andre av foreldrene i større eller mindre utstrekning. Bostedsforelder må få bestemme hvor hun (i sjeldne tilfeller han) skal bo med barnet. Barna klarer som regel å tilpasse seg nye omgivelser. Dersom mors økonomi/utdanning og sosiale liv ødelegges av at en helgepappa nedlegger flytteforbud, kan dette så til de grader gå ut over barnet at det er uforsvarlig. Dersom far pga geografisk avstand ikke klarer å opprettholde samværet, bør han i stedet doble barnebidraget (som fra før er latterlig lavt), slik at moren og barnet kan få en bedre tilværelse.

Et annet spørsmål er om faren skal få lov til å flytte etter moren og barnet om dette lar seg gjøre. Dette kan virke svært traumatisk på moren, det vil føles som om han forfølger dem. Moren må derfor om hun ønsker, kunne nedlegge forbud mot at faren flytter til samme landsdel som hun har flyttet til.

Hva i alle dager er det du sier?? Er dette Dorthe i ny drakt, eller? Du mener at loven som gjelder ALLE skal tilpasses at kanskje en av hundre mødre føler seg forfulgt hvis far flytter etter for å stille opp for (sitt eget!) barn, og at kanskje en av tusen måtte ha rett i sin paranoia?? Ekstremtilfellene har vi en straffelov for å ta seg av, her er det BARNEloven vi diskuterer.

Beklager dobbelposting her, men min kommentar passer veldig bra til dette innlegget også:

Det handler om BARNS rett!

Barn bør få rett til jevnlig kontakt med både mamma og pappa, selv om mamma og pappa ikke bor sammen lenger. Og så får begge foreldrene værsågod innrette seg deretter! Det ER et ansvar å sette barn til verden, og dette ansvaret opphører ikke selv om man ikke lenger bor i samme hus! Det bør handle om et krav til begge foreldre om å legge til rette for at barnet får være regelmessig sammen med begge. Og det er DET dette forslaget faktisk handler om. Menneskerettigheter? Ja det er på tide at BARNS menneskerettigheter blir ivaretatt!