Forslag til ny barnelov

[Julie:)]

Ok la oss si det sånn da. Far har fått hovedomsorg for barnet og mor er samværsforelder og bruker mye av sin tid til å gjøre livet vanskelig for far. Dette skjedde ved rettsak der mor ble regnet som "uegnet" til å ha fulle omsorgen. Far bor 30 mil unna sin familie og oppvekstkommune med sitt nettverk pga mor ønsket å bo der hun var oppvokst da de skulle ha barn. Far har ikke typisk 8-4 jobb og trenger støtte fra sin familie for å greie avlastning ved ikke typisk arbeidstid.

Dette eksempelet kan selvfølgelig brukes fra begge sider, men valgte å skrive det med far slik at man kan se at det selvfølgelig kan gå begge veier...

Skal han da nektes å flytte til sin hjemmekommune der han kan best legge til rette for barnet, med hjelp av øvrig familie til barnet? Om ikke så provoserer det meg vanvittig!!! Ikke alle flytter for å trenere samvær heller..

Jeg har en kjæreste med barn også som bor langt unna, jeg har også barn. Slik vi ser det så kommer vi i andre rekke når det gjelder å bo sammen pga barna har sitt nettverk på hvert sitt sted. Dersom ingen av våre x'er går med på en løsning som gjør en av oss flyttbare så vil vi alltid komme i andre rekke, lov eller ikke lov.. Det er faktisk naturlig tankegang for min del i vår situasjon. Jeg blir provosert av folk som tar lett på det og flytte barn rundt omkring så fort det skjer omveltning i livet til foreldrene uansett jeg da dersom ikke dette skjer med tanke på at det vil komme barnet tilgode. Dvs. mor eller far får betraktlig økt kvalitet ved flytting som bedre nettverk, stabil bosituasjon økonomi om det var vanskelig tidligere, fast jobb i stedet for ikke jobb.. etc. Men da også om smværsforelder er ustabil ved samvær med barn, terroriserende ovenfor x osv. Det er alltid flere faktorer som spiller inn!

Nå har ikke jeg lest lovforslaget heller så vet jo ikke hvor konsekvent det er.. Om en slik lov skal tre i kraft må den jo ha åpninger for en god del skjønn...

[Far til 2]

Det er riktig som du påpeker, at loven først og fremst er et overgrep mot bostedsforelder og derigjennom mot barnet. Så lenge bostedsforelder som regel er moren, blir loven dessuten kvinnefiendtlig.

Loven vil aldri kunne brukes for "overgrep" mot bostedsforelder/mor så lenge bostedsforelder/mor kan bevise at flytting ivaretar barnets beste. Om flyttingen IKKE er barnets beste vil retten avgjøre om det er riktig å overføre omsorgen til gjennboende forelder/far. BARNETS BESTE er med andre ord viktigere enn bostedsforelder/mors ønske om å ivareta egne ønsker fremfor å ivareta barnet.

Det er riktig at det i de fleste tilfeller er best får barnet å ha kontakt med begge foreldre, men dersom dette ødelegger livet til den av foreldrene barnet har mest omgang med, vil det kunne skade barnet.

Så du mener at barnets behov for kontakt med begge foreldrene "ødelegger livet til den av foreldrene barnet har mest omgang med" ???

I så tilfelle synes det å¨være at bostedsforelder har problemer som relaterer seg personlige ønsker/behov og ikke barnets ønsker og behov. Forskjellen fra tidligere er at nå skal barnet prioriteres.

Den amerikanske statistikken du nevner, er derfor ikke relevant for denne problemstillingen. Det at barna som har kontakt med begge foreldre fungerer best, kan også skyldes at disse har foreldre som samarbeider bedre, og som begge tar ansvar overfor barnet og er bedre egnet som foreldre.

En eventuell flytting uten barn vil ikke bli pålagt av domstolene før det er bevist at det er bostedsforelder som ikke ivaretar barnet eller behov for samarbeid. Om det er samværsforelders væremåte som motarbeider barnets beste og/eller samarbeid av to likeverdige foreldre vil bostedforelders ønske bli vurdert som lovlig grunn til flytting. Men årsaken skal altså vurderes av en objektiv instans.

For det første, ER det faktisk tilfeller hvor dette kan falle ut dårlig for faren og "Far til 2", nemlig i de tilfeller hvor det er MOR som er usikket.

Ikke lag dette til en kamp mot udugelige mødre som vanlig.

Er det uheldig å forhindre flytting med mor om mor er uskikket som bostedsforelder ???

For det andre, dere snakker om barnets beste, rett til samvær etc. Har dere glemt at det er ikke bare snakk om hvem som har forsørgerplikt men og om det er delt bosted??

Om far eller mor, ikke ser barnet allikevel - hvordan i guds navn kan det være relevant at den ene må bo igjen et sted fordi eksen sier det??

Det er det ikke såfremt det ikke er mor som trenerer samværet. Om far ikke viser interesse for hyppig samvær, evt flytter langt, er det ingenting ved den nye loven som vil forhindre bostedsforelder å flytte med barnet slik jeg oppfatter det.

Om det virkelig er sånn at noen av dere mener det IKKE er pga hensynet til eksen det er snakk om, men ellers hensyn til livet til barnet, dets sosiale nettverk etc. da foreslår jeg umiddelbart at det herved også blir ulovlig for alle barnefamilier i Norge hvor de holder sammens, å flytte noe sted.

For det må da være akkurat like skadelig for disse barna å holde på å flytte land og strand!

Hva mener du med "barnets sosiale nettverk" ? Om du da tenker på onkler, tanter, besteforeldre, etc, som tidligere har truffet barnet 1 gang hver 3.mnd, så mener jeg at far faktisk er viktigere for barnet ja.

Men nei, som vanlig straff aleneforeldre.

Vil og nevne av at det tross alt var flere eksperter spurt om dette, og Aleneforeldreforeningen, som tross alt bør være den instansen i Norge som best ivaretar rettighetene til denne gruppen - var IMOT dette lovforslaget.

Det er riktig at Aleneforeldreforeningen var mot forslaget. Jeg antar du tilhører deres menighet.

Jeg diskuterte bl.a. dette med dem/ledelsen der for noen år siden. Da Beviste jeg hvordan deres egne påstandaer ikke var å ivareta barnets beste menn bostedsforeldre. De innrømmet at deres målsetning var å ivareta bostedsforelder fremfor barnet, og kort tid senere ble jeg nektet å skrive innlegg der. Kansje på tide å begynne igjen, for den organisasjonen har absolutt INGEN ØNSKER om å prioritere barnets beste. Det har de selv sagt, og jeg har kopi av debatten med Stig Rusten.

[Far til 2]

Ok la oss si det sånn da. Far har fått hovedomsorg for barnet og mor er samværsforelder og bruker mye av sin tid til å gjøre livet vanskelig for far. Dette skjedde ved rettsak der mor ble regnet som "uegnet" til å ha fulle omsorgen. Far bor 30 mil unna sin familie og oppvekstkommune med sitt nettverk pga mor ønsket å bo der hun var oppvokst da de skulle ha barn. Far har ikke typisk 8-4 jobb og trenger støtte fra sin familie for å greie avlastning ved ikke typisk arbeidstid.

Dette eksempelet kan selvfølgelig brukes fra begge sider, men valgte å skrive det med far slik at man kan se at det selvfølgelig kan gå begge veier...

Skal han da nektes å flytte til sin hjemmekommune der han kan best legge til rette for barnet, med hjelp av øvrig familie til barnet? Om ikke så provoserer det meg vanvittig!!! Ikke alle flytter for å trenere samvær heller..

Ja, han skal kunne nektes å flytte MED barnet om dette ikke kan dokumenteres som barnets beste. Barnets beste vil da bli vurdert av en objektiv instans og dom i saken vil følge av det.

Jeg har en kjæreste med barn også som bor langt unna, jeg har også barn. Slik vi ser det så kommer vi i andre rekke når det gjelder å bo sammen pga barna har sitt nettverk på hvert sitt sted. Dersom ingen av våre x'er går med på en løsning som gjør en av oss flyttbare så vil vi alltid komme i andre rekke, lov eller ikke lov.. Det er faktisk naturlig tankegang for min del i vår situasjon. Jeg blir provosert av folk som tar lett på det og flytte barn rundt omkring så fort det skjer omveltning i livet til foreldrene uansett jeg da dersom ikke dette skjer med tanke på at det vil komme barnet tilgode. Dvs. mor eller far får betraktlig økt kvalitet ved flytting som bedre nettverk, stabil bosituasjon økonomi om det var vanskelig tidligere, fast jobb i stedet for ikke jobb.. etc. Men da også om smværsforelder er ustabil ved samvær med barn, terroriserende ovenfor x osv. Det er alltid flere faktorer som spiller inn!

Nå har ikke jeg lest lovforslaget heller så vet jo ikke hvor konsekvent det er.. Om en slik lov skal tre i kraft må den jo ha åpninger for en god del skjønn...

Ja, en far som er mer opptatt av sine egne ønsker (samvær med ny kjæreste) og derfor flytter langt bort fra barnets bosted vil ofte bli vurdert som uegnet til å ivareta barnets beste. Han vil derfor, med rette, bli nedvurdert som bostedsforelder. Det samme gjelder en mor som forsøker å flytte med barnet.

Å prioritere seg selv har vært vanlig i mange år. Derfor bor 57.800 barn så langt unna samværsforelder at samvær blir vanskelig. Med den nye loven vil disse barna bli prioritert på en helt annen måte, mens foreldrene må finne seg i å bli nedprioritert.

[Gjest regine ii]

Nettopp.

Dessuten går forslaget på at man ikke skal kunne flytte LANGT.

/quote]

Feil.

Forslaget (som heldigvis ikke har kommet i lovs form, kun er et forslag) går på at samværsforelder må gi sitt samtykke uansett. Om du flytter innen bygda, ungen ikke må skifte skolekrets eller noe som helst - så kan - slik forslaget står i dag, samværsforelder nekte deg/dere dette.

De som har kommet med dette vanvittige forslaget har tenkt på om de skulle graderes - men kommer til at det blir så vanskelig at man må ha et absolutt forbud.

Det står heller ingenting om at samværsforelder må be om omsorgen dersom h*n ønsker å nekte flytting - mao: samværsforelder kan nekte - uten noen som helst konsekvenser for seg selv.

Det er heller ikke slik at en samværsforelder som ikke overholder sine forpliktelser ifht samvær "mister" retten til å nekte flytting. Det kan h*n gjøre uansett hvordan h*n selv følger opp sinee forpliktelser.

Konsekvensene av å ikke kunne flytte er det altså bostedsforelder og dermed også barna som må ta. Samværsforelder kan surfe videre uten at noe skjer.

Det vil da og være bostedsforelder som må gå til sak - noe som er både dyrt og svært krevende.

Det er også helt meningsløst så lenge flyttenekten ikke går begge veier. Når samværsforelder uansett kan flytte hvor og når h*n vil, mens bostedsforelder skal ilegges stavnsbånd - så handler det ikke lenger om barnets beste, hvis det defineres som mest mulig samlet foreldrekontakt. At en samværsforelder flytter går minst like mye utover barnets "samlede" foreldrekontakt som om en bostedsforelder + barnet flytter.

Dette forslaget er kun negativt bestemt - dvs. at det skal gi samværsforelder mer makt. Kvinnefiendtlig? Absolutt.

Og hvis det er så skadelig for barn å flytte, så må jo alle barn i Norge nektes flytting. Uansett hva foreldrene deres måtte mene mht. framtidsmuligheter for seg selv og barnet.

[Gjest Gjest]

Det vil da og være bostedsforelder som må gå til sak - noe som er både dyrt og svært krevende.

Mao omtrent som en samværsforelder som ønsker å få utvidet samvær?

Det er en digresjon, men prinsipelt sliter samværsforeldre med den samme makteløsheten i forhold til egen situasjon, som det du beskriver bostedsforeldre vil slite med i forb. med en ny lov.

[Far til 2]

...

De som har kommet med dette vanvittige forslaget har tenkt på om de skulle graderes - men kommer til at det blir så vanskelig at man må ha et absolutt forbud.

Det står heller ingenting om at samværsforelder må be om omsorgen dersom h*n ønsker å nekte flytting - mao: samværsforelder kan nekte - uten noen som helst konsekvenser for seg selv.

...

Så hva er ditt forslag til løsning ?

Noe MÅ gjøres for å bedre situasjonen for de ca 60.000 barna som idag er uten jevnlig kontakt med samværsforelder. Alternativet er felles omsorg, noe jeg synes er et godt forslag basert på flere årsaker. Men noen ønsker ikke å tilby barn en slik mulighet som utgangspunkt ved samlivsbrudd. Da er alternativet at bostedsforelder (som ihht dagens lovverk er eneste egnede omsorgsforelder) ivaretar barnet mer enn seg selv.

Jeg synes det er grunn til å spørre seg om hvorfor myndighetene har akseptert at ca 30.000 barn skal miste kontakten med en oppegående samværsforelder bare fordi bostedsforelder har ønsker om å prioritere seg selv. Er denne bostedsforelderen best egnet til å ivareta barnets behov. Og hvor konfliktdempende er det å nappe barnet ut av samværforelderens liv.

Innefor arbeidslivet er kvinner idag tilført fordeler som menn ikke har. Hvis det ikke blir likeverd innefor dette med å ivareta barna kan det samme skje for menn når det gjelder omsorgsrollen. Hvor lang tid vil det ta før mødre gjør opprør mot en praksis som tilsier at far skal kunne ta barnet bort fra mor fordi han i 90% av tilfellene er bostedsforelder ?

Fler foreldre må sette seg inn i hva dagens ordning gjør mot barn og samværsforeldre. Oppegående foreldre vil sansynligvis se at de med dagens ordning gjør barna en stor urett ved å frata dem samvær, samtidig som de legger opp til en konflikt mellom foreldrene. Så lenge bostedsforeldre ikke ser dette må myndighetene gå inn med tiltak som dette. 60.000 barn uten jevnlig samvær med samværsforelder forteller at altfor mange foreldre prioriterer seg selv fremfor barna.

[Julie:)]

Jeg mener jo i mitt eksempel at barnet ikke blir nedprioritert direkte. Mor er i utgangspunktet vurdert som uegnet og far sin avgjørelse om å flytte er jo for at barnet skal ha det mer stabilt med hjelp av far sitt nettverk og på denne måten blir det også mer stabilt for barnet.

Noen voksne avgjørelser på områder som omfatter tanker om hvordan man løser hverdagen bedre for barn og voksne, syns jeg burde kunne vurderes i hver enkelt sak. Noen barn er jo heller ikke særlig gamle ved brudd og om den andre blir vurdert til uegnet av andre grunner enn flytting syns jeg det er litt drøyt og nekte den andre flytting. Nå vet ikke jeg omfanget av saker dette er, men som sagt, dette syns jeg må vurderes.

Men det at forklaringen er at far/mor ønsker å flytte pga ny kjæreste er ikke grunn nok for meg, lov eller ikke.. Desverre er det ikke alle som tenker slik og da beskytter denne loven barna helt flott!

Når barna er så store at de kan være med å si noe om hvor de vil bo selv blir jo saken en litt annen uansett.

En del er bra ved denne loven, men syns den har noen begrensninger ved enkelte saker, som jeg syns det burde være lov og bruke skjønn og se mer helhetlig på ting. Blir spennende å se hvordan dette vil fungere i praksis. Skal ha noen runder med jusslæreren min kjenner jeg

[Far til 2]

Jeg mener jo i mitt eksempel at barnet ikke blir nedprioritert direkte. Mor er i utgangspunktet vurdert som uegnet og far sin avgjørelse om å flytte er jo for at barnet skal ha det mer stabilt med hjelp av far sitt nettverk og på denne måten blir det også mer stabilt for barnet.

I ditt eksempel er mor "uegnet til å ha den fulle omsorgen". Myndighetene sier altid at en av foreldrene er uegnet til å ha den fulle omsorgen om begge ønsker å ta del i dette arbeidet (myndighetene sier forøvrig også at foreldrene ikke kan være like godt egnet slik dagens lovverk fungerer).

Eksempelet sier imidlertid ingenting om mor er egnet til samvær.

De fleste barn er glad i begge foreldrene. Jeg antar at dette barnet vil savne sin mor (på lik linje med at det vil savne sin far om rollene var byttet om i ditt eksempel). Det å frata barnet si mor (eller far) ved å flytte synes jeg ikke er en akseptabel måte å ivareta barnets beste, selv om mor ikke har daglig omsorg. Det finnes sansynligvis hundretusen foreldre rundt om i landet som er fullt egnet til samvær, og som vil gi barna et viktig bidrag selv om myndighetene velger å fradømme barn retten til en mor eller far, slik de gjør med dagens lovverk.

Noen voksne avgjørelser på områder som omfatter tanker om hvordan man løser hverdagen bedre for barn og voksne, syns jeg burde kunne vurderes i hver enkelt sak. Noen barn er jo heller ikke særlig gamle ved brudd og om den andre blir vurdert til uegnet av andre grunner enn flytting syns jeg det er litt drøyt og nekte den andre flytting. Nå vet ikke jeg omfanget av saker dette er, men som sagt, dette syns jeg må vurderes.

Det er klart at det finnes avgjørelser som foreldrene må ta. Men en så alvorlig sak som dette, med så stor innvirkning på barnets videre liv, bør ikke alle foreldre ta alene. Hvem er objektiv i en slik situasjon ? Er det forelderen som er "hodestups forelsket" i en ny partner ?, forelderen som sitter igjen alene ?, barnet som mister både forelder og omgangskrets ?, eller et eksternt panel av "spesialister" ???

Følelser gjør oss ikke objektive. Hverken mor, far eller barn kan være objektive i en situasjon som inkluderer så mye følelser. Spørsmålet er hvem vi skal ta hensyn til. Barnet, flertallet eller mindretallet ?

Men det at forklaringen er at far/mor ønsker å flytte pga ny kjæreste er ikke grunn nok for meg, lov eller ikke.. Desverre er det ikke alle som tenker slik og da beskytter denne loven barna helt flott!

Flott. Jeg trodde en stund vi kansje var uenig, men hvis vi er uenig er det på mindre detaljer og ikke "det store bildet" ser det ut til

Når barna er så store at de kan være med å si noe om hvor de vil bo selv blir jo saken en litt annen uansett.

Ja saken KAN bli en annen. Men på generelt grunnlag vil jeg si at de fleste barn ønsker hyppig kontakt med begge foreldrene. Dette gjelder også de barna som har mistet mye av kontakten de første årene. Derfor bør regelen være at de skal få beholde mest mulig samvær, og unntakene bør være at de skal bli fratatt det lille samværet de har fått.

En del er bra ved denne loven, men syns den har noen begrensninger ved enkelte saker, som jeg syns det burde være lov og bruke skjønn og se mer helhetlig på ting. Blir spennende å se hvordan dette vil fungere i praksis. Skal ha noen runder med jusslæreren min kjenner jeg

Ingen lov jeg kjenner er uten svakheter. Spørsmålet er hvem svakhetene går ut over, og hvor mange som berøres.

Bruk av skjønn er noe domstolene må ta med i betraktning hver eneste dag. Men å overlate denne vurderingen til en forelder som er fly forbannet på ex'en, eller hodestups forelsket i et menneske som bor langt borte, synes jeg blir å sette bukken til å passe havresekken. Heller ikke samværsforeldre er objektive når det gjelder å vurdere barnets beste, men med det nye lovforslaget kan sansynligvis alle parter få prøvet sin egen vurdering om nødvendig. Det er ikke mulig på DETTE feltet med det loverket som eksisterer. Derfor er også 30.000 barn i Norge uten jevnlig samvær idag. Hadde 30.000 mødre blitt fratatt retten til samvær med sine barn på denne måten hadde det garantert blitt rabalder for mange år siden.

[Gjest AnneShirley]

Myndighetene sier altid at en av foreldrene er uegnet til å ha den fulle omsorgen om begge ønsker å ta del i dette arbeidet

Hæ??

Jeg trodde det var ytterst sjeldent at noen ble betegnet som uegnet til å ha omsorg for barna sine..?!?

[Gjest regine ii]

Noe MÅ gjøres for å bedre situasjonen for de ca 60.000 barna som idag er uten jevnlig kontakt med samværsforelder.

Så lenge forslaget om flytteforbud kun gjelder bostedsforelder så vil ikke dette problemet bli løst. Det er nemlig minst like mange samværsforeldre som velger å flytte så langt at barna ikke får samvær/får mindre samvær, som det er bostedsforeldre som flytter. Ergo vil et flytteforbud for bostedsforeldre kun hjelpe noen få. Forslaget fra barnelovsutvalget ville i noen grad vært bedre om det også omfattet samværsforeldre.

[Far til 2]

Hæ??

Jeg trodde det var ytterst sjeldent at noen ble betegnet som uegnet til å ha omsorg for barna sine..?!?

Det kommer an på hvordan en ser det.

En fullt ut egnet forelder kan tape samvær for alltid med dagens praksis. Myndighetene har frem til nå stilltiende akseptert at slik er det ved å fortsette å si at Èn av foreldrene kan ha omsorgen, mens den andre kan få samvær hvis omsorgspersonen aksepterer det (dvs at samværet ikke treneres ved å flytte langt, etc).

Hvis omsorgspersonen velger å flytte så langt at samvær blir umulig så har dette vært akseptert. Det er derfor 30.000 barn idag opplever å ha mistet mye verdifull tid sammen med samværsforelder om bostedsforelder har flyttet så langt at samvær er vanskelig å gjennomføre.

Dette oppfatter jeg dithen at myndighetene definerer en som egnet til omsorg (ofte den som fjerner barnet fra samværsforelder) og en som uegnet (den som kjemper for samvær med barnet).

[Far til 2]

Så lenge forslaget om flytteforbud kun gjelder bostedsforelder så vil ikke dette problemet bli løst. Det er nemlig minst like mange samværsforeldre som velger å flytte så langt at barna ikke får samvær/får mindre samvær, som det er bostedsforeldre som flytter. Ergo vil et flytteforbud for bostedsforeldre kun hjelpe noen få. Forslaget fra barnelovsutvalget ville i noen grad vært bedre om det også omfattet samværsforeldre.

Nå må du slutte å tenke på foreldrene !

Ville du sendt ditt barn til en samværsforelder som gir faen og kansje drar på fest istedenfor å sitte hjemme med den lille 4 år gamle jenta. I så tilfelle er du like lite egnet til daglig omsorg som det samværsforelder er.

Ingen oppegående person vil send et lite barn til en samværsforelder som ønsker å flytte så langt at samvær ikke kan gjennomføres.

[Gjest Gjest]

At man gidder å diskutere dette....

Men det blir jo spennende å se begrunnelsene i en dom om slike lovregler skulle blitt vedtatt.... hoho..

[Gjest Gjest_Dorthe_*]

Dette forslaget er en krenkelse mot kvinnesaken. Kvinner vet best hva som er bra for barn. Men har ike peiling. Jeg håper forslaget blir stopet, fo barn er biologisk knyttet til mor, og fedre har ingenting med å blande seg inn i mor-barn relasjonen! Menn er generelt udugelige til å ta vare på barn, og jo lenger unna mannen mor flytter, jo bedre er det for barna!!! Stå på, medsøstre, hold mannen langt unna barna våre! Stopp mannsgrisene!

[Ehlana]

Jeg er enig i at barna har krav på samvær med sine foreldre, de har krav på både mor og far.

I mitt tilfelle så er det snakk om at far flytter lenger og lenger unna og samværet har måtte innskrenkes fordi han har flyttet for langt til at han kan kjøre og hente på skolen lenger. Selvsagt tas dette samværet igjen i ferier slik at totalsummen blir det samme.

Vil han da allikevel kunne nekte meg å flytte? Er det slik at han kan flytte så langt han vil, mens jeg ikke kan flytte sammen med min nåværende kjæreste om vi skulle ønske det i fremtiden?

Det er dette jeg mener er feil med det nye forslaget, flyttenekten gjelder kun for den barnet bor hos og det blir helt feil. Utrolig mange samværsforeldre som bare flytter dit de vil, mens bostedsforelder nå må be om lov?bak mål spør du meg. Håper virkelig ikke loven blir så firkanta som den høres ut som og at det kommer litt an på situasjonen man er i. Dessuten gjelder vel dette når man har delt foreldre ansvar, så om samværsforelder ikke har foreldreansvar eller har sagt fra seg foreldreansvaret, så er det vel kun opp til bostedsforelder vil jeg tro(men det er jo meget sjelden det ikke er delt foreldreansvar da).

[Gjest Gjest_Petter_*]

Det er dette jeg mener er feil med det nye forslaget, flyttenekten gjelder kun for den barnet bor hos og det blir helt feil. Utrolig mange samværsforeldre som bare flytter dit de vil, mens bostedsforelder nå må be om lov?bak mål spør du meg. Håper virkelig ikke loven blir så firkanta som den høres ut som og at det kommer litt an på situasjonen man er i. Dessuten gjelder vel dette når man har delt foreldre ansvar, så om samværsforelder ikke har foreldreansvar eller har sagt fra seg foreldreansvaret, så er det vel kun opp til bostedsforelder vil jeg tro(men det er jo meget sjelden det ikke er delt foreldreansvar da).

Enig, men: Nå begynner jeg å bli lei av at det at det kommer en lov som stopper mødres samværssabotasje gjennom flytting argumenteres mot med et helt annet problem; fedre som ikke bryr seg og kanskje kan finne på å flytte fra barnet. Det er to forskjellige debatter, og tullete å sause sammen som om det var samme sak...(!)

Det burde i Norge i 2008 være slik at barn gis en lovbestemt rett til regelmessig kontakt med begge sine foreldre. Altså barnet i sentrum, ikke mor (eller far). DET er det debatten burde handle om og DET er det en barneminister eller barneombud burde være opptatt av. Konklusjonen, hvis man har det riktige fokuset, burde bli at begge foreldrene bør bo slik at barnet har tilgang til begge foreldrene. Det ER et ansvar å sette barn til verden, og det ansvaret bør ikke opphøre (hverken for mor eller far) hvis en eller begge foreldrene skulle ønske å bo under hvert sitt tak. Dette hadde vært til barnets beste det!!

[regine]

Nå må du slutte å tenke på foreldrene !

Ville du sendt ditt barn til en samværsforelder som gir faen og kansje drar på fest istedenfor å sitte hjemme med den lille 4 år gamle jenta. I så tilfelle er du like lite egnet til daglig omsorg som det samværsforelder er.

Dette har ingenting med debatten å gjøre. Hvem vil vel svare ja på et slikt spørsmål? Jeg skal ikke si det innlysende, for det blir slettet.

Poenget er at sålenge lovgiver kun ønsker å regulere bostedsforelders mulighet for å flyttet, ja da ER det ikke BARNETS BESTE man tenker på. Dersom man er opptatt av BARNET ser man nemlig at BARNET mister samvær like mye av at samværsforelder flytter som at bostedsforelder gjør det.

Ingen oppegående person vil send et lite barn til en samværsforelder som ønsker å flytte så langt at samvær ikke kan gjennomføres.

neihei???? Hvor mange barn er det ikke som reiser "land og strand" rundt f.eks i ferier...... Dette må de gjøre fordi også samværsforeldre flytter! Det hører også med til skjeldenhetene at det er den samværsforelder som har flyttet som pålegges å reise på besøk til sitt lille barn. Som regel er det BARNET som må ta reisebelastningen.

Dersom det er BARNETS rett til samvær og kontakt med begge foreldre som skal ivaretas, kan man ikke vedta et regelverk som gir samværsforelder vetorett ifht. bostedsforelders flytting, uten at dette også gjelder andre veien. Dvs. at også bostedsforelder kan "nekte" samværsforelder å flytte.

[Ehlana]

Enig, men: Nå begynner jeg å bli lei av at det at det kommer en lov som stopper mødres samværssabotasje gjennom flytting argumenteres mot med et helt annet problem; fedre som ikke bryr seg og kanskje kan finne på å flytte fra barnet. Det er to forskjellige debatter, og tullete å sause sammen som om det var samme sak...(!)

Det burde i Norge i 2008 være slik at barn gis en lovbestemt rett til regelmessig kontakt med begge sine foreldre. Altså barnet i sentrum, ikke mor (eller far). DET er det debatten burde handle om og DET er det en barneminister eller barneombud burde være opptatt av. Konklusjonen, hvis man har det riktige fokuset, burde bli at begge foreldrene bør bo slik at barnet har tilgang til begge foreldrene. Det ER et ansvar å sette barn til verden, og det ansvaret bør ikke opphøre (hverken for mor eller far) hvis en eller begge foreldrene skulle ønske å bo under hvert sitt tak. Dette hadde vært til barnets beste det!!

det er jo det beste for barnet jeg tenker på iallefall...

Hvis det hadde vært opp til meg så hadde pappaen til jenta mi bodd i nabolaget og hun hadde vært der like mye som her f.eks.Det er det jeg mener er best for henne, å ha begge foreldrene sine tilgjengelige 24/7. Desverre går ikke det fordi han har flyttet langt unna bl.a., men jeg som bostedsforelder har ikke mulighet til å gi henne det beste ut ifra den situasjonen vi er i fordi jeg ikke kan være med bestemme hvor pappaen skal bo...da synes jeg det er høl i hodet at han kan evt nekte meg å flytte om jeg finner ut at det er best for meg og jenta mi en gang i fremtida.(har ikke planer om det altså men hvis at om atte...)

når det handler om samværsrrett, så står det i barneloven at det er barnet som har rett på samvær med begge sine foreldre, ikke at foreldrene har rett på samvær...noen klarer sikkert å linke deg dit. det er jo en lovbestemt rett de har...

[Ehlana]

Dette har ingenting med debatten å gjøre. Hvem vil vel svare ja på et slikt spørsmål? Jeg skal ikke si det innlysende, for det blir slettet.

Poenget er at sålenge lovgiver kun ønsker å regulere bostedsforelders mulighet for å flyttet, ja da ER det ikke BARNETS BESTE man tenker på. Dersom man er opptatt av BARNET ser man nemlig at BARNET mister samvær like mye av at samværsforelder flytter som at bostedsforelder gjør det.

neihei???? Hvor mange barn er det ikke som reiser "land og strand" rundt f.eks i ferier...... Dette må de gjøre fordi også samværsforeldre flytter! Det hører også med til skjeldenhetene at det er den samværsforelder som har flyttet som pålegges å reise på besøk til sitt lille barn. Som regel er det BARNET som må ta reisebelastningen.

Dersom det er BARNETS rett til samvær og kontakt med begge foreldre som skal ivaretas, kan man ikke vedta et regelverk som gir samværsforelder vetorett ifht. bostedsforelders flytting, uten at dette også gjelder andre veien. Dvs. at også bostedsforelder kan "nekte" samværsforelder å flytte.

Kunne ikke vært mer enig.

[Gjest Gjest_Petter_*]

det er jo det beste for barnet jeg tenker på iallefall...

Hvis det hadde vært opp til meg så hadde pappaen til jenta mi bodd i nabolaget og hun hadde vært der like mye som her f.eks.Det er det jeg mener er best for henne, å ha begge foreldrene sine tilgjengelige 24/7. Desverre går ikke det fordi han har flyttet langt unna bl.a., men jeg som bostedsforelder har ikke mulighet til å gi henne det beste ut ifra den situasjonen vi er i fordi jeg ikke kan være med bestemme hvor pappaen skal bo...da synes jeg det er høl i hodet at han kan evt nekte meg å flytte om jeg finner ut at det er best for meg og jenta mi en gang i fremtida.(har ikke planer om det altså men hvis at om atte...)

når det handler om samværsrrett, så står det i barneloven at det er barnet som har rett på samvær med begge sine foreldre, ikke at foreldrene har rett på samvær...noen klarer sikkert å linke deg dit. det er jo en lovbestemt rett de har...

Jeg tror vi er enige, jeg. Barn bør få rett til jevnlig kontakt med både mamma og pappa, selv om mamma og pappa ikke bor sammen lenger. Og så får begge foreldrene værsågod innrette seg deretter! Det ER et ansvar å sette barn til verden, og dette ansvaret opphører ikke selv om man ikke lenger bor i samme hus! :o)