Gå til innhold

Nytt år, nye muligheter!


mysan

Anbefalte innlegg

Hmmm... kanskje jeg skal vurdere det allikevel da? Selv om jeg ikke skjønner hva han skal med det, annet enn å sitte i senga å spille dataspill på den digre HD-skjermen... han leser nemlig ikke på senga, den gutten ;)

Liten skulle vært og sett på leilighet i dag, og har gledet seg som bare det, så kom melding i morges om at avtalen utgår fordi leiligheten er utleid. Hun gikk og la seg igjen..

Jeg for min del synes det er greit, for hun viser ikke det store ansvaret for Kompis, som hun jo insisterer på å ha med seg. Jeg mener, i dag morges våknet han tidligere enn normalt. Hva gjør hun? Står opp med ham og vekker meg for å høre om jeg kan ta ham. Man VEKKER ikke andre sovende mennesker for å høre om DE kan ta vare på hunden din?!! Jeg stod ikke opp.

Jeg skal straks kle på meg å gå ut med ham. Han vil så gjerne ut, han skraper på terrassedøren og piper... akkurat nå ligger han ved siden av meg i sofaen og slapper av litt, men det er nok bare fordi han kjeder seg akkurat nå.

Ha en fantastisk mandag, alle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvorfor er små valpegutter så rampete om kvelden?

Han får time out for å bite, han får time out for å hive seg over kattene, han får time out når han oppfører seg som en rabiat ape. På dagtid funker det ganske greit. På kveldstid funker det ikke.

Jeg hiver ham inn i buret når han hiver seg over en pus, og stenger ham inne en kort stund for at han skal koble "angripe pus = kjedelig i buret". Men nei da. Når jeg åpner døra igjen, er rett i hodet på pus igjen... og igjen, og igjen, og igjen. Og når jeg reiser meg for å ta ham vekk, så spinner han avgårde, under kjøkkenbordet, under stuebordet, tilbake under kjøkkenbordet helt til jeg med flaks og tilfeldigheter klarer å få tak i ham og putte ham i buret igjen.

Nå sitter han der og piper, og jeg gidder ikke slippe ham ut flere ganger. Snart putter jeg ham i buret oppe, og så er det nighty-night for ham.

Jeg slapp ham ut en gang til. Han var snill litt, og så tisset han på gulvet så jeg måtte ta ham ut. Der fant han pus igjen, og hev seg over ham. Når jeg så nærmer meg, så stikker han ikke sant?

Nå er han fanget igjen, og om en liten halvtime bærer jeg ham opp. Nå er det slutt.

Nå skal jeg snart spise, og så er det bare tv resten av kvelden. Og litt avis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Morgan le Fay

Time out har begrenset, om noen som helst effekt på hunder. De lever nemlig i nuet, og du klarer aldri å ta dem tidlig nok til at det faktisk har noen effekt. Det lureste man kan gjøre, er å overse negativ oppførsel, og rose ved positiv. Biting er en valpegreie som pleier å gå over av seg selv, men fram til det, kan man hyle høyt "au", for da gir de seg som oftest, pga. lyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva gjør jeg når han hiver seg over pusene da, Morgan? De mjauer og klorer og prøver sågodt de kan uten at han bryr seg det minste...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Morgan le Fay

Godt spørsmål...Min kar er også veldig interessert i katter, men så lenge vi ikke har noen selv, er det greit å bare holde ham unna og overse. Hvordan oppfører kattene seg, da? Løper unna? Går det an å forsøke å introdusere dem for hverandre på et eller annet vis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he... Du premierer ham maksimalt med å fange ham for hver gang han prøver seg på kattene da :ler: Stikkord: Ignorér!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Morgan le Fay
He he... Du premierer ham maksimalt med å fange ham for hver gang han prøver seg på kattene da :ler: Stikkord: Ignorér!!!

Du har nok fullstendig rett. :ler: Akkurat som når min hund i mangel på katter, tar pleddet fra sofaen og løper gjennom rommet med det. Det funker i hvertfall for å få oppmerksomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med vannpistol? Det funker utmerket på katter i hvert fall. En kraftig sprut med vann og et høyt og tydelig nei har fått kattene til å la være å klore på alle møbler, turne i gardiner osv.

De skvetter når vannstrålen treffer og blir avledet fra det de gjør, og et kraftig nei kan gjøre det klart for ham at dette ikke er tilllatt, pluss en masse ros hvis han slipper kattene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På dagtid hender det at "ikke pus" og "nei" er nok. Men ikke etter kl 17.

Han hiver seg over ryggen på dem og setter tennene i skallen på dem. Jeg kan faktisk ikke bare overse det.

Jeg anser det som forsøk på dominans, og det er ikke greit.

Han fikk seg en i øyet i forrige uke så blodet sprutet uten å lære en dritt, så noe må faktisk gjøres.

Kattene har blitt såpass sky at de nå ser seg godt rundt før de entrer et rom, i tilfelle han er der.

De løper unna hvis de oppdager ham i tide, men altfor ofte får han tak i dem.

Jeg kan ikke ignorere, ikke fordi han nødvendigvis skader kattene - det gjør han antakelig ikke, men de kan i aller høyeste grad skade ham. Veterinæren kunne fortelle at de får inn en drøss hunder som mister øyne pga katter. De klorer bevisst etter øynene, men de flyr aldri etter ham - det er han som flyr etter dem.

Vannpistol ja, kanskje? Bortsett fra at jeg da kanskje treffer kattene også, og det blir jo litt feil. Verdt et forsøk.

Han får masse ros og godbit når han hører, og IKKE flyr etter dem... men som sagt, det virker bare før kl 17. Etter klokken 17 blir han en gremlin.

En vakker dag...

----

Dagen i dag er ikke god. Det er ikke noe jeg kan sette fingeren på, men jeg har det ikke bra rett og slett. Jeg våknet sliten og nokså nedstemt. I morgen tidlig skal jeg til legen. Skal være der halv ni så jeg drar vel kvart på sju tenker jeg, og dropper av Yme på toget. Da får jeg tjue minutter å vente hos legen, men sånn må det jo bare bli.

Jeg skulle faktisk vært der for halvannen uke siden... men jeg orker jo ingen ting. Kanskje jeg må ha andre medisiner? Det er kanskje som om disse egentlig ikke virker lenger...

Ha en fin dag, alle sammen...

Endret av mysan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sitter jeg her og venter på skapet mitt da. De skulle komme mellom 17 og 19, og de skulle ringe en halvtime før de kom. Nå er den 18.37 og jeg har ikke hørt noe.

Ikke at det haster, men det er greit å kunne vite hva man har å forholde seg til.

På den annen side må de gjerne vente til i morgen. Det er helt ok. Jeg er bare sliten og utrolig trøtt i dag. (Nei, jeg er ikke flink til å huske jerntablettene mine. Ikke vitaminer og andre mineraler heller).

Det er vinterferie på østlandet denne uken, og vi har en venninne av Liten her disse dagene. Kjempekoselig jente. Vi har nettopp vært i butikken og handlet inn middager for hele uken, så nå trenger vi bare fylle opp melk og brød sånn underveis. Veldig greit. Jentene driver og lager seg middag nå, så skal Yme og jeg lage vår om en stund. Vi hadde lyst på fisk i dag, men det hadde ikke jentene, så da ble det litt sånn.

Aaaahh - gleder meg til sengetid. Sooove :sove:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter også... På herrebesøk :fnise: .

(En kollega kunne tenke seg å se på min utrangerte TV og muligens overta den for en billig penge. Så slipper jeg å kjøre den til Fretex.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må du være flink og fortelle legen din hvordan du har det. Ikke vær "flink pike", men fortell om dine vonde dager også. Kanskje du skal ha en annen dose, kanskje du skal ha andre tabletter, kanskje det er noe helt annet. Men du skal ikke ha det sånn at du er sliten når du våkner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært hos legen, og tok blodprøver. Både medisinnivåene, jern og B12.

Da jeg kom hjem, ca kvart over ti, gikk jeg og la meg og stod opp nå for ikke så lenge siden. Helt utslått.

Nå antar jeg at jeg ikke får sove til natten, så det var neppe noe sjakktrekk, men...

Nå skal jeg sitte og sløve foran tv litt. Ha en fin kveld, alle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sovnet i stolen i ettermiddag, jeg, for jeg hadde jo vært tidlig oppe i dag. Håper du fikk lagt fram hvordan du har det til legen din

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den store "trøttedagen" i dag? Jeg klarte jammen å sovne på sofa, i flere timer. Men merkes jo at man står opp kl. halv 6 om morran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk og la meg igjen kl 01 i natt. Sovnet ikke med én gang, men sovnet ikke veldig sent heller. Og har sovet helt til nå. Jeg tror det simpelthen er depresjon på opptur. Alt kjennes meningsløst rett og slett.

Vondt i hodet har jeg også. Nå har jeg tatt en stor paracet og skal innta et stort kaffekrus også. Deretter bør jeg komme meg ut med den firbente kjeltringen som løper helt hyper rundt her.

Da jeg stod opp var valpens eier i senga, mens venninnen hadde puttet Kompis i buret fordi han beit, og drev faktisk og vasket gulvet her. Han trenger en luftetur, og jeg tar den gjerne - jeg tror jeg trenger det selv faktisk.

Nå er det kaffe :kaffe:

Ha en fin dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg har funnet gangveien til butikken i dag, og det tar ca ti minutter å gå dit. Det går det an å leve med. Yme og jeg tok med oss Kompis og ruslet i butikken med sterk vind i håret. Det var faktisk innmari deilig, og Kompis er sliten fremdeles.. ja, nå sover han på sofaen, så jeg bærer ham like godt i seng.

Deilig med babyer - man kan legge dem tidlig så sover de til neste dag.

I morgen skal jeg tømme rommet mitt for alt som må vekk for at skapet skal få plass, så skal jeg sette senga på høykant og få montert på bena, og montere lampe i taket så det er lys der inne. Når Yme kommer fra skolen i morgen kveld, får jeg han til å hjelpe meg og montere skapet. Jeg må ha hjelp fordi delene er tunge, og fordi de er lange, og fordi de må støttes opp... og til slutt må jo hele greia heises opp i stående så jeg kan stifte bakplatene sånn at hyller og dører kan komme på plass også. Det blir utrolig deilig når det er gjort, så soverommet blir seende ut som et soverom og ikke et lagerrom med en madrass på gulvet i det ene hjørnet.

Nå har jeg sovet i nesten to døgn, så jeg håper jeg er uthvilt i morgen og kan ha en normal dag igjen.

Ha en fin torsdag kveld, alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sov til ti i dag, og har hatt grei energi etter det.

Kompis har vært snill gutt i dag og lystret matmor nesten konsekvent faktisk. Det har kun vært nødvendig med et par nei når han biter i lutter glede. Ellers har han kommet når jeg har ropt på ham, han har latt være å jage kattene når jeg har sagt nei i tide, og i det hele tatt.

Han virker litt sliten i dag, han har sovet en del, og orket ikke den helt store turen ut. Jeg labbet avgårde med ham i god tro på god tur, men vi kom ikke lenger enn ut av borettslaget så satt han seg rett ned, og nektet å bevege seg før jeg pekte nesa i retning hjem igjen. Da løp han. Siden har han vært nokså slapp og har bare ligget ved siden av meg i sofaen og sovet.

Ellers følger han meg rundt i huset og sitter ved føttene mine når jeg er på kjøkkenet f.eks.

Jeg tror jeg skal ta ham med en liten tur ut igjen nå straks, før jeg putter ham i bilen og kjører Yme til toget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår var gråtedag. Veldig, veldig trist... :(

De kommer oftere og oftere, og 'anfallene' varer lenger og lenger. Jeg nevnte det for legen, og hun sa at jeg kan godt regne med å få en skikkelig reaksjon, selv om det ikke er sikkert jeg får det heller. Jeg _kan_ komme til å kræsje ordentlig, men ikke nødvendigvis... Selv aner jeg ikke. Jeg synes det hele har gått bemerkelsesverdig lett egentlig, tatt i betraktning at jeg på forhånd ville trodd at jeg ville lagt meg under dyna og bare blitt der hvis en av ungene skulle dø. Jeg har jo tenkt den tanken et utall ganger, og det var det jeg trodde....

Men jeg savner ham så sinnsykt. Stemmen hans, SMS'ene hans, latteren hans, det å kunne stryke ham gjennom håret og over ryggen... (:cry: nå begynner jeg igjen...)

Fine fine ungen min...

--- - ---

Det er så trist og tenke på den utrolig blide og herlige lille gutten han var, så sosial, så blid, så omgjengelig... og så tenke på at livet hans ble så kjipt. Han hadde en personlighet som burde tilsi et lett liv... sånn ble det ikke, og jeg er så lei meg, og jeg vet at mye av det er min skyld. Konfliktsky og umoden som jeg har vært - jeg har funket dårlig som ansvarsperson, sånn er det bare...

--- - ---

Jeg husker så innmari godt at han spurte meg om en av dem måtte dø (han eller Liten) før jeg ville skjønne noe... han tenkte nok kanskje på Liten da, for det var henne han var fortvilet over...

Stakkars ungen min...

--- - ---

Nå er det sju måneder siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vasket et par maskiner med klær i dag, en oppvaskmaskin, jeg har vasket badet og føket over gulvene i hele førsteetasje to ganger i håp om å få til et stripefritt gulv, men nei da..

Hvordan i hule får man eiketarkett pen? Jeg slet forresten med parketten også jeg, men synes tarketten er hakket verre. Det er som om det ligger et tynt, trått belegg utover hele gulvet som bare drar seg ut i striper etter gulvkluten eller moppen eller hva jeg velger å bruke.

Jeg har prøvd parkettrens, salmiakk, bare vann, jifs våtmopper som jeg skifter hele tiden. I dag gikk jeg først over med bøtte og klut med parkett- og laminatrens, deretter med våtmoppene, men ble det bra? Nei, det gjorde ikke det. Det ble litt bedre enn vanlig, men ikke bra... fryktelig irriterende.

Ellers har dagen vært grei.

Ingen store trister, bare litt sånn smått innimellom. Jeg har begynt å ta en cipralex om morgenen og en om kvelden istedet for begge om kvelden, i håp om at det skal holde meg jevnere. Vet ikke om det har noe å si, men...

Ja, ja.. nå fortsetter filmen, og etter det tror jeg bare jeg legger meg. Holder været i morgen, må jeg vaske bilen.. den er gjørmegrå istedetfor svart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...