Samsoving og "store" barn

[Yrjenia]

Følg for guds skyld ikke strømmen av hva storparten av folk i samfunnet gjør, men eksperimenter heller med egne oppdragelses metoder......

Vel. De aller fleste følger strømmen, samme hva strømmen måtte gjøre. Kjenner du litt historie vet du at "strømmen" har gjort mye SYKT, nesten ALLTID.

Visste du, for en del år siden ble barn operert uten bedøvelse, fordi man antok at de ikke hadde følelser. Kan du tenke deg da, om noen skulle protestere på dette, ville de selvsagt bli sett på som idioter.

Husker du da kvinner ble brent på bål, fordi man trodde de var hekser?

Eller jødeutryddelsen?

Det er ikke alltdi mengden som har rett. Mengden følger det kjente og annerkjente sporet, ukritisk.

For at ting skal kunne bedre seg, samme på hvilket område. Må det alltid begynne med at noen er kritiske.

Det går an å tenke selv.

[LilleKylling]

Mulig jeg ikke skjønte tegninga di, men sammenligner du virkelig det at barn går i barnehage fra de er 1 år, og å ikke samsove med jødeutryddelse og operasjoner uten bedøvelse?

[Gjest StoreSky]

Hvorfor svarer ikke dere samsovere på mine innlegg side 7? (skrevet inn som gjest-storesky)

[Gjest Gjest_rangi_*]

Vel. De aller fleste følger strømmen, samme hva strømmen måtte gjøre. Kjenner du litt historie vet du at "strømmen" har gjort mye SYKT, nesten ALLTID.

Visste du, for en del år siden ble barn operert uten bedøvelse, fordi man antok at de ikke hadde følelser. Kan du tenke deg da, om noen skulle protestere på dette, ville de selvsagt bli sett på som idioter.

Husker du da kvinner ble brent på bål, fordi man trodde de var hekser?

Eller jødeutryddelsen?

Det er ikke alltdi mengden som har rett. Mengden følger det kjente og annerkjente sporet, ukritisk.

For at ting skal kunne bedre seg, samme på hvilket område. Må det alltid begynne med at noen er kritiske.

Det går an å tenke selv.

Dette er vel noe drøyt vel....

Det går an å tenke selv ja, man behøver ikke på død og liv gjøre det motsatte av strømmen heller :kaffe:

[la Flaca]

Følg for guds skyld ikke strømmen av hva storparten av folk i samfunnet gjør, men eksperimenter heller med egne oppdragelses metoder......Dere attachement parents er i så mindre tall at jeg ikke skjønner at dere kan tro at deres måte kan være rett måte å oppdra barn på og at resten av samfunnet tar feil!!!Stakkars barn når de kommer i skolen sier jeg bare.....De vokser jo opp i ett ordentlig la la land!!

Øh. Syns du virkelig det er på sin plass å angripe noen fordi de ikke har barna sine i barnehage? Er du sjalu eller bare innmari ute etter å ta en "attachment parent"?

[Jens]

Øh. Syns du virkelig det er på sin plass å angripe noen fordi de ikke har barna sine i barnehage? Er du sjalu eller bare innmari ute etter å ta en "attachment parent"?

Blir bare ekstremt provosert av alt det tøvet hun kommer med om barn som får psykiske lidelser etc ...pga av at de ikke samsover med foreldrene. At hun kan fortelle nesten alle foreldrene her inne på KG at barna våre kommer kan få psykiske lidelser senere i livert. Og ja, jeg syns attachment parenting er helt ute på viddene. Sludder og vås alt sammen.

I mine øyne er attachment parenting = egoistiske foreldre som ikke vil gi slipp på sine babyer.

Og hva skulle jeg være misunnelig på?Jeg er hjemmeværende men tar da virkelig ikke min 2 årige sønn ut av barnehagen for det. Han elsker jo å være der.

Endret 9. september 2007 av Jens

[Rubina D]

Blir bare ekstremt provosert av alt det tøvet hun kommer med om barn som får psykiske lidelser etc ...pga av at de ikke samsover med foreldrene. At hun kan fortelle nesten alle foreldrene her inne på KG at barna våre kommer kan få psykiske lidelser senere i livert. Og ja, jeg syns attachment parenting er helt ute på viddene. Sludder og vås alt sammen.

I mine øyne er attachment parenting = egoistiske foreldre som ikke vil gi slipp på sine babyer.

undertegner denne jeg.

Har nemlig hatt en diskusjon med yrjenia tidligere angående ad/hd og du tror det ikke før du får se det hva hun faktisk får seg til å skrive angående andre foreldre til tider.

[Lurvina]

undertegner denne jeg.

Har nemlig hatt en diskusjon med yrjenia tidligere angående ad/hd og du tror det ikke før du får se det hva hun faktisk får seg til å skrive angående andre foreldre til tider.

Ja den har jeg lest også, ble sittende sånn jeg: Kan si det slik at det ble skrevet mye underligt der, for å si det mildt.

[Nabodama]

Jeg må bare si en ting.

Jeg har aldri påstått at samsoving ALENE er årsak til alle psykiske lidelser. Langt der ifra. Det er hele måten man forholder seg til barna på. Les feks "peacefull pareting for a peacefull world"

eller ""The Continuum Concept" "

Men nå er det samsoving det handler om i denne tråden.

Jeg klarte meg fint med sunn fornuft, og har med andre ord ikke lest diverse om det ene og det andre innen barneoppdragelse.

Det som er fint, er at barna mine er blitt 15 og 19 år, og jeg kan nå mer eller mindre se resultatet av hvordan de ble oppdratt.

Vi hadde ingen etablert samsoving, og jeg må også innrømme at det høres litt i overkant ut for meg, spesielt når det er så gjennomført at man til og med har madrasser RUNDT dobbelsenga i tilfelle noen faller ut.

Hos oss lå barna i egen seng på vårt soverom fra dag 1. Men hadde de lyst, kunne de også komme opp i senga til oss.

Jeg satt sammen med den første og sang for henne til hun sovnet. Det likte hun, men det tok også lang tid. (Samme erfaring som Thelma)

Nr 2 var ikke begeistret for det i det hele tatt. Jeg tenkte det kunne være koselig for henne, så jeg prøvde av og til, men hun ba meg til og med om å gå fordi hun skulle sove. Da ble det slutt på det:)

Å sove sammen med oss var for begge to stas av og til, og jeg opplevde aldri at de var utrygge fordi de i all hovedsak sov i egen seng.

Nå opplever jeg at de er blitt selvstendige og sterke jenter, som også har en nær og god kontakt med meg. Det er det sikkert mange årsaker til.

Jeg føler faktisk et behov for å si at èn ting er å gjøre barnet trygt...det er vel så viktig å tillate barnet å frigjøre seg. Og å la barnet få trening i å greie seg selv.

Og det kan være vanskelig!

Endret 9. september 2007 av Nabodama

[Yrjenia]

Mulig jeg ikke skjønte tegninga di, men sammenligner du virkelig det at barn går i barnehage fra de er 1 år, og å ikke samsove med jødeutryddelse og operasjoner uten bedøvelse?

Da skjønte du nok ikke tegninga nei

[Yrjenia]

Jeg ser at noe føler seg støtt av meg, og det kan jeg virkelig godt forstå.

Men jeg står for det jeg sier.

Og for å gjenta meg selv: jeg anklager ikke enkeltpersoner, men samfunnet i sin helthet.

[Furstina]

Tråden delad. Diskussionen om att klara sig på en intäkt är delad och inflätad i den andra tråden

/Furstina (moderator)

[la Flaca]

Jeg har ikke lest den andre tråden Yrjenia her har startet, men det tror jeg ikke jeg trenger heller. For jeg syns det er ganske tydelig i løpet av noen sider av denne diskusjonen at veldig mange er kjempekjappe til å gjøre ei fjær til ti høns og overdrive noe enormt det dama skriver. Er det nødvendig å gjøre seg dum bare for å kunne være maks uenig liksom. (Ala LilleKylling med barnehagen og jødeutryddelsen.)

Trekker man ut essensen av det og er med på at Y ikke er så ekstrem som mange vil ha det til, så er vi antakelig ganske enige alle sammen.

Jeg syns ihvertfall at mange barnefamilier har mistet mye tid sammen og mye kontakt med barna, sånn som vi lever i 2007.

[Grooo]

Mulig jeg ikke skjønte tegninga di, men sammenligner du virkelig det at barn går i barnehage fra de er 1 år, og å ikke samsove med jødeutryddelse og operasjoner uten bedøvelse?

Hihi, du missa nok noe der ja LilleKylling *ler*

For selv om jeg ikke er enig i alt hun skriver så forstod jeg i alle fall at det overhodet ikke var det hun mente

Det var snakk om å følge strømmen eller ikke, og hun mente at det ikke alltid er så smart å følge strømmen selv om de fleste gjør det. Og viste da til eksempler som jødeutryddelse og operasjoner uten bedøvelse. Altså IKKE en sammenligning, men eksempler på "følge strømmen" som ikke har vært så smart allikevel.

[Jerle]

Yrjenia:

Her kunne jeg sitert til det uendelige, men jeg gidder rett og slett ikke.

Jeg mener du er på bærtur. Intet mer, intet mindre.

Om du mener at mangel på familieliv/kvalitetstid og samsoving er svaret på alle de psykiske lidelser som er rundt om kring så bør du virkelig sette deg mer inn i dette. Samfunnet er litt forskjellig nå, enn for 150 år siden, men med tanke på innlegget ditt om jødeutryddelse, bedøvelse av små barn og alt det der. Så ser jeg at du har null mulighet til å forstå. (Ja, altså, jeg tok poenget med å følge strømmen eller ikke altså. Men jeg mener ikke at jeg følger strømmen, bare fordi jeg ikke praktiserer samsoving.)

Men en vekker kan kanskje være at takk og pris lærer man av sine og samfunnets feil. Vi lærer på veien, og flere idiotiske ting vil skje. Men vi får håpe vi lærer da også!!

Jeg sier ikke at dine barn vil lide under din oppdragelse, for det tror jeg ikke. Men jeg vil si med hånden på hjertet at mine barn, som ikke har noe av alt det du fabler om, vil være minst like rustet for samfunnet.

Jeg klarer å se at du mener du gjør det beste for dine barn, men dessverre ser ikke du at andre gjør det minst like bra som deg, selv om de er 100% uenig i dine metoder og verdier.

Nå kommer jeg nok til å holde meg borte fra denne diskusjonen, for den er ikke god for blodtrykket mitt!

Endret 9. september 2007 av Jerle

[Rubina D]

Om man mistenkte hva årsaken var, til leddgikten, og det var noe man kunne påvirke om det ble gjort fra begynnelsen av, ville jo det vært bedre. Ville det ikke?

Det er ting som kunne vært gjort for å hjulpet barn med ADHD, som ikke trengte innebære medisiner. Men for noen vil det nok være det beste med medsiner. Når det først er blitt sånn... Så får man heller håper at neste generasjon er mer tilknyttet barna sine.....

Dette er dratt ut fra min tråd om ad/hd.

Den siste setningen din, sier jo hva DU mener. At jeg som mor til ett ad/hd barn er en dårlig mor uten tilknytning til min sønn.

At jeg ikke praktiserer samsoving er jo enda verre.

Du hevder hele tiden at du ikke er ute etter å tråkke på enkeltpersoner, men på vår kultur. Da råder jeg deg til å lese gjennom dine egne innlegg med argusøyne.

Så kanskje du ser det vi andre ser. Altså en person som ser på seg selv som selveste gudinnen av barneoppdragelsen som sitter med all verdens svar på all verdens problemer innen barneoppdragelse.

[Yrjenia]

Dette er dratt ut fra min tråd om ad/hd.

Den siste setningen din, sier jo hva DU mener. At jeg som mor til ett ad/hd barn er en dårlig mor uten tilknytning til min sønn.

At jeg ikke praktiserer samsoving er jo enda verre.

Du hevder hele tiden at du ikke er ute etter å tråkke på enkeltpersoner, men på vår kultur. Da råder jeg deg til å lese gjennom dine egne innlegg med argusøyne.

Så kanskje du ser det vi andre ser. Altså en person som ser på seg selv som selveste gudinnen av barneoppdragelsen som sitter med all verdens svar på all verdens problemer innen barneoppdragelse.

Nå syns jeg det var en smule usaklig å dra fram en tidligere diskusjon her. Men jeg skjønner at du ble dypt såret av det jeg sa den gangen. Jeg får gjenta det jeg sa da og: jeg har aldri sagt at det ikke går an å ha ADHD selv om man er tilstrekkelig tilknyttet sine foreldre. Om ditt barn har ADHD har det nok ingenting med manglende tilknyting eller lignende å gjøre.

Men jeg vet at mange barn får denne diagnosen, og andre boksav diagnoser uten skikkelig grunnlag for det.

Endret 9. september 2007 av Yrjenia

[Yrjenia]

Hihi, du missa nok noe der ja LilleKylling *ler*

For selv om jeg ikke er enig i alt hun skriver så forstod jeg i alle fall at det overhodet ikke var det hun mente

Det var snakk om å følge strømmen eller ikke, og hun mente at det ikke alltid er så smart å følge strømmen selv om de fleste gjør det. Og viste da til eksempler som jødeutryddelse og operasjoner uten bedøvelse. Altså IKKE en sammenligning, men eksempler på "følge strømmen" som ikke har vært så smart allikevel.

takk

[Gjest Lavendelmor]

Tilbake til samsoving

Vi har praktisert det med våre tre barn, og for oss har det vært det naturlige å gjøre. Min holdning til det har vært at det er trygt, praktisk og at barna også skal få vise vei.

Mine barn er forskjellig i personlighet, med eldste var det mer intens samsoving, med mellomste var det tidligere i egen seng ved siden av vår, på samme rom, mens minste var litt til og fra.

Og slik er det nå enda- de er 6,5 år, 4 år og 2 år og har alle hver sin seng og eget rom (de to minste deler). Men døra til vårt rom og plassen i vår seng er alltid åpen hvis de har behov for det. Jeg kan ikke nekte mine barn å være hos oss når de gir uttrykk for å ha behov for det- om det så er "bare" for kos, eller fordi de er syke eller har drømt noe skummelt.

Vi har bevisst sovet nær dem fra de har vært små og gitt uttrykk for at vi alltid er der både i ord og handling og det har gjort dem trygge og selvstendige- på sin måte og i sitt eget tempo.

Jeg blir litt forundret når jeg leser spørsmål om hva med de som i skolealder ikke tør å sove borte, fordi de kanskje har samsovet? Man kan jo ikke si at det er det ene eller det andre som gjør at de ikke tør/ vil. Jeg tror det handler mer om personlighet og flere forhold enn som så.

Igjen handler det om å la barna få vise vei, og bli klare, trygge og selvstendige i sitt eget tempo.

Om de sover godt alene i egen seng fra de er 2 mnd, javel da er noen klar for det. Om det for andre barn tar 2 år, så er det like viktig at de barna får den tryggheten og nærheten de trenger, mener jeg.

For meg handler det i bunn og grunn om hvordan man møter barna og deres behov. Samsoving blir for mange en måte å dekke barns primære behov på. Det er en del av det å gjøre barnet trygg, og vise barnet at det med selvstendighet er ikke noe man kan påtvinge et barn- det må få komme av seg selv.

Samtidig så kan man gå inn på hvordan man lever sammen i dagens samfunn. Svært mange er ofte lenge borte fra hverandre. voksne er på jobb- barn i barnehage. Så sees man litt om morgenen, litt om ettermiddagen og i helgen- for å skissere det grovt.

At barn som regel har et stor behov for nærhet og kontakt, er jo anerkjent. DERFOR vil det for mange være fint og nettopp kunne samsove, fordi det gir en nærhet og kontakt en hel natt- slik at mange føler de kan tanke opp igjen det man har "mistet" i løpet av dagen. Barna får være nær, selv om man sover og ikke gjør noe sammen og har den såkalte kvalitetstiden.

For noen fungerer det å sove sammen i samme seng, for andre fungerer det å ha flere senger, men på samme rom.

Noen vil kanskje igjen hevde at det med samsoving bare er utifra foreldres behov etterhvert, fordi det er så koselig og fint og flott med babyer og barna nære... javel, jeg vil ikke nekte for at det faktisk ER slik også!

Har det vært perioder hvor jeg føler at jeg har vært lite tilstede med barna, så har jeg dem gjerne i senga mi hos meg (om de vil)- nettopp for å kjenne at de er nære. Men det er altså ikke hovedargumentet for samsoving, men jeg vil jo ikke nekte for at jeg også syns det er fint- det er liksom ingen martyrrolle jeg tar på meg at jeg samsover BARE fordi barna vil det, men hadde det vært opp til meg hehe...

Og ja, tilbake til det opprinnelige: Hvordan sikre senga og gjøre samsoving trygt!

Vi hadde først rammemadrass seng og la de rett på gulvet. Kort vei ned

Så har vi alltid hatt barnet i midten og rullet dynene våres sammen som en "buffer" på sidene. Madrasser ved siden av senga er også greit. Har man mulighet, så kan man også ha en sprinkelseng helt inntil ens egen seng- blir som en forlengelse av senga om den er litt liten

Etterhvert blir de jo større også og klarer greit å manøvrere seg ned. Noen fall har det vært, men alltid gått bra

[LilleKylling]

Jeg har ikke lest den andre tråden Yrjenia her har startet, men det tror jeg ikke jeg trenger heller. For jeg syns det er ganske tydelig i løpet av noen sider av denne diskusjonen at veldig mange er kjempekjappe til å gjøre ei fjær til ti høns og overdrive noe enormt det dama skriver. Er det nødvendig å gjøre seg dum bare for å kunne være maks uenig liksom. (Ala LilleKylling med barnehagen og jødeutryddelsen.)

Trekker man ut essensen av det og er med på at Y ikke er så ekstrem som mange vil ha det til, så er vi antakelig ganske enige alle sammen.

Jeg syns ihvertfall at mange barnefamilier har mistet mye tid sammen og mye kontakt med barna, sånn som vi lever i 2007.

Ja, huff så dum LilleKylling er.....

Også er hun veldig glad for at det er SÅ mange SAKLIGE svar på det opprinnelige spørsmålet i denne (idiotiske) diskusjonen.

Endret 9. september 2007 av LilleKylling