Samsoving og "store" barn

[Gjest Gjest_Tia_*]

Det var kanskje dumt av meg å ta inn det begrepet. Blir helt ut av sammenhengen egentlig.

Poenget var, barn trasser ikke, manupilerer ikke og gjør ikke ting bare for å "få viljen sin".

Jo noen barn er faktisk så ukompliserte at de trasser! Noen barn må ikke over(psyko)analyseres vedr alt de gjør. De er barn, de vil ha viljen din og de har har oss voksne til å rettlede seg og sette grenser.

Kanskje dine barn ikke trasser og du ikke opplever manipulasjon fordi du er der og føyer dem uansett? De rekker ikke å trasse?

Jeg tror ikke det ville være skadelig å si til en fireåring at nå har vi gjester, så du må sove videre.

Overhodet ikke.

Men her i huset ville hun fått kommet opp å delta i selskapet om hun våknet og ville det.

Men om sant skal sies har dette ikke skjedd de siste to årene, fordi hun sover som en stein fra kveld til morgen.

Min fire-åring ville blitt fulgt tilbake til sengen (kjærlig og vennlig!) fordi etter et visst klokkeslett er det sengetid for barn. Kanskje min 4-åring ville ha forsøkt å mase og oppført seg trassig. Men jeg hadde fortsatt stått ved at leggetid er leggetid!

Jeg synes dine innlegg lukter vel mye fri oppdragelse Yrjenia. Beklager....

[Gjest Gjest]

Gud hjælpe meg.... Tenk når disse barna blir større og begynner på skolen og skal ut i arbeidslivet.

Vant til å sove hvor de vil, stå opp når de vil, må ikke legge seg om de ikke har lyst... Vil vel ikke si at dette er å forberede barna på den virkelige verden akkurat. De kommer til å bli oppfattet som skikkelig ufyselige og bortskjemte!

Egentlig er jeg ikke imot samsoving. Men å la barnet styre slik og påstå at barn må få lov til nærmest hva de vil for at de skal bli trygge... Det å føye barnet er ikke det samme som å gjøre det trygt. Undersøkelser viser at grensesetting og klare regler gjør barna tryggest! Sammen med kjærlighet selvfølgelig.

Da Trine Grung var på Oprah sa hun at "det er mye kjærighet i et nei". Det tror jeg også!

[Gjest =tentacle=]

Poenget var, barn trasser ikke, manupilerer ikke og gjør ikke ting bare for å "få viljen sin".

Jo, det gjør de. Dette er det ingenting vondt eller unormalt i, det er helt naturlig. Makt er et tema i alle nære relasjoner, og maktfordelingen mellom et barn og en voksen er ekstremt assymmetrisk.

Barnet er avhengig av den voksne for beskyttelse, og for den voksnes medvirkning og tillatelse til mesteparten av det barnet vil gjøre.

Det er helt naturlig at barnet vil eksperimentere med med fine og "ufine" metoder for å omgå og utfordre den voksnes autoritet og grenser, for å øke sitt handlingsrom.

Det er den voksnes ansvar å sette og hevde grensene. I dette bør den voksne ha en bevissthet rundt hvilke grenser som settes og hvorfor, slik at både barnet og andre viktige hensyn blir ivaretatt. Det betyr ikke at barnet selv trenger å være fornøyd eller enig i grensesettingen, det kan være fryktelig frustrert, og reagere med trass, negativitet, sabotasje osv.

[rangi]

Helt enig med den siste gjesten! Hva gjør man når barna blir litt større og begynner å teste ut grensene da, hvis de er vant til å få det akkurat som de vil.... Hu hu, jeg er glad ingen har praktisert fri oppdragelse i dette huset. Jeg syns også det virker som yrenija praktiserer fri oppdragelse, og det har jeg ikke mye til overs for, det må jeg bare innrømme.

[Gjest =tentacle=]

Helt enig med den siste gjesten! Hva gjør man når barna blir litt større og begynner å teste ut grensene da, hvis de er vant til å få det akkurat som de vil.... Hu hu, jeg er glad ingen har praktisert fri oppdragelse i dette huset. Jeg syns også det virker som yrenija praktiserer fri oppdragelse, og det har jeg ikke mye til overs for, det må jeg bare innrømme.

Finner du på unødvendige "grenser" for barna dine, for at de skal lære seg å adlyde deg mens de er små og lette å kontrollere?

Jeg er helt imot fri barneoppdragelse, eller rettere sagt ikke-oppdragelse, men jeg ville ikke bestemme soverutinene ut fra at jeg måtte legge til rette for å undertrykke barnets egenvilje fra starten for å lette senere grensesetting. Jeg ville sett på hva jeg synes var best, og velge soving ut fra det. Det samme med andre grensesettingssituasjoner.

Å være god på grensesetting handler ikke om å sette så mange grenser som mulig.

[rangi]

Jeg finner ikke på noen ting jeg, er bare konsekvent på det jeg har sagt. Så, når yrenija skriver at hvis hennes 4 åring sto opp og ville være med på selskapet så var det greit for henne, mener jeg bare at det hadde ikke vært greit for meg. Jeg hadde vennlig, men bestemt tatt henne med opp i senga hennes igjen og sagt at nå er det natt, og hun skal sove.

[Gjest =tentacle=]

Jeg finner ikke på noen ting jeg, er bare konsekvent på det jeg har sagt. Så, når yrenija skriver at hvis hennes 4 åring sto opp og ville være med på selskapet så var det greit for henne, mener jeg bare at det hadde ikke vært greit for meg. Jeg hadde vennlig, men bestemt tatt henne med opp i senga hennes igjen og sagt at nå er det natt, og hun skal sove.

Men da er det en unødvendig grense i hennes øyne for hennes barn, og en nødvendig grense i dine øyne for dine barn. Ikke fri oppdragelse i det ene tilfellet, eller nazioppdragelse i det andre tilfellet. Bare ulike meninger om hva som er bra for barnet og familien.

[Gjest Elastica]

Finner du på unødvendige "grenser" for barna dine, for at de skal lære seg å adlyde deg mens de er små og lette å kontrollere?

Jeg skal love deg at det finnes så mange områder man må drive grensesetting på, at det er helt unødvendig å "finne på" fler.

[Gjest Mayamor]

Vil har valgt å ikke samsove med barna, verken babyer eller større barn. Men jeg har venninner som har gjort det, og vi er svært like på mange andre områder selv om deres samsovingsønsker er noe jeg ikke har...

En ting jeg har lært meg er at det finnes ingen fasit: noen barn tåler å sette egne grenser, andre må holdes strammere i tøylene. Noen barn er "lett" å oppdra, andre vanskelige. Noen barn er rolige av natur, andre oppfarende. Noen barn gjør som de får beskjed om, andre ikke. Noen er ryddige, andre rotete. Noen barn spiser "alt," andre "ingenting". Barn har gode dager, barn har dårlige dager.

Når jeg tenker meg om gjelder dette vel alle oss voksne også...

[rangi]

Men da er det en unødvendig grense i hennes øyne for hennes barn, og en nødvendig grense i dine øyne for dine barn. Ikke fri oppdragelse i det ene tilfellet, eller nazioppdragelse i det andre tilfellet. Bare ulike meninger om hva som er bra for barnet og familien.

Jo da, men hvis man venner unger til at man sier noe og gjør noe annet og innbiller seg at man får trygge barn av det, så tror iallfall jeg at man har bommet litt. Men, det er nå bare min mening.

[Gjest imli]

Gud hjælpe meg.... Tenk når disse barna blir større og begynner på skolen og skal ut i arbeidslivet.

Vant til å sove hvor de vil, stå opp når de vil, må ikke legge seg om de ikke har lyst... Vil vel ikke si at dette er å forberede barna på den virkelige verden akkurat. De kommer til å bli oppfattet som skikkelig ufyselige og bortskjemte!

Egentlig er jeg ikke imot samsoving. Men å la barnet styre slik og påstå at barn må få lov til nærmest hva de vil for at de skal bli trygge... Det å føye barnet er ikke det samme som å gjøre det trygt. Undersøkelser viser at grensesetting og klare regler gjør barna tryggest! Sammen med kjærlighet selvfølgelig.

Da Trine Grung var på Oprah sa hun at "det er mye kjærighet i et nei". Det tror jeg også!

Bra innlegg, Gjest. Jeg er helt enig. Er man glad i barna sine, må man sette grenser for dem. Det er det man har foreldre til.

[Gjest Gjest]

Jo da, men hvis man venner unger til at man sier noe og gjør noe annet og innbiller seg at man får trygge barn av det, så tror iallfall jeg at man har bommet litt. Men, det er nå bare min mening.

Enig med deg. Og i tillegg til regler trenger jo barn også rutiner. Å få være oppe så lenge man vil blir kanskje en rutine, ihvertfall for foreldrene. Men jeg tror bare barn blir forvirret (i det lange løp) av å ikke få rutiner. At foreldrene aldri er foreldre - bare kompiser som føyer dem. Og hvordan blir disse barna i samvær med andre barn?

Man legger seg til fast tid, flyr ikke oppe bare fordi man selv vil. Man spiser middag sittende ved middagsbordet, ikke under stuebordet fordi det er det man selv vil. Man pusser tenner morgen og kveld. osvosv

Det er rimelige misforstått hvis man mener at man best uttrykker kjærlighet ved å la barn gjøre som de vil!

"If you love somebody set them free"? Joda. Men handler ikke det mest om at man oppdrar barna til å ha frie tanker og meninger? Mot til å være seg selv og stå for hva man tror på? Ikke at de skal få være oppe til midnatt bare fordi de har lyst!

[Gjest =tentacle=]

Jo da, men hvis man venner unger til at man sier noe og gjør noe annet og innbiller seg at man får trygge barn av det, så tror iallfall jeg at man har bommet litt. Men, det er nå bare min mening.

Hvis barnet har fått en "Sov, eller i hvertfall hold deg i sengen til det blir morgen-ordre", er man inkonsekvent hvis man lar det stå opp for et selskap. Men det er trolig ikke det Yrjenia formidler til barnet sitt når hun følger det til sengen.

[rangi]

Hvis barnet har fått en "Sov, eller i hvertfall hold deg i sengen til det blir morgen-ordre", er man inkonsekvent hvis man lar det stå opp for et selskap. Men det er trolig ikke det Yrjenia formidler til barnet sitt når hun følger det til sengen.

Yrenja skrev at hun ville latt barnet være oppe.

[Gjest imli]

Yrenja skrev at hun ville latt barnet være oppe.

Det synes jeg er temmelig dumt, også med tanke på at barnet skal være våken og opplagt neste dag.

[Gjest Piper]

Hvis barnet har fått en "Sov, eller i hvertfall hold deg i sengen til det blir morgen-ordre", er man inkonsekvent hvis man lar det stå opp for et selskap. Men det er trolig ikke det Yrjenia formidler til barnet sitt når hun følger det til sengen.

Nei for hun formidler at barnet kan komme opp om barnet ønsker det selv, og det fungerer helt sikkert flott så lenge barna ikke går på skolen. Men når man begynner på skolen får alle barna regler, og reglene må følges av alle. Når et barn er vant til å ikke ha regler hjemme, kan dette skape problemer for barnet den dagen de får regler som de faktisk må forholde seg til.

[rangi]

Det er mulig det er meg som er naiv her, men jeg trodde det var alment praktisert at unger skal ha klare grenser jeg, og at man som foreldre følger opp disse grensene...... Men, folk skal da få oppdra ungene sine som de vil for meg. (og enda engang priser jeg meg lykkelig for at jeg ikke er lærer, og skal møte disse "grenseløse" ungene i skolesituajon....)

[Gjest Gjest -storesky]

Grenser gir trygghet.

Klare og definerte grenser skaper trygge rammer og forutsigbare voksne.

Men hor grensene går, hva man selv vektlegger er ulikt fra familie til familie.

Noen av mine/våre grenser (8,5 år gammel datter):

- leggetid er leggetid, det er nemlig lurt å være uthvilt om morgenen, så orker man mer, man kan leke, lære, gå i bursdagselskap og ha enerig til det!

- Legger hun seg litt tidligere eller det er helg, sier jeg at det er OK å lese eller høre på musikk i sengen, da får hun være oppe litt lengere, men hun får også ro og hvile.

- Ta hensyn til andre barn og voksne, vanlig høflighet kommer man langt med! ( sier seg selv vel...?)

- Lekser er kjedelig, men skal gjøres, ingen diskusjon, vi hjelper henne til å ta valg -"ut nå, lekser etterpå -altså inn tidligere, eller lekser nå og ferdig med det"

- Stua er fellesrom, leker skal ikke være der. Alle må rydde etter seg selv. Dessuten skal alle hjelpe til med det de kan i huset. (handler igjen om å ta hensyn, hjelpe andre, empati)

- Voksne har behov for voksentid -ikke alt skal snakkes om/gjøres når barn er tilstede!

- Har jeg gitt en beskjed, så gjelder den! JEG vil ikke at jeg skal mase og gnåle, det skaper dårlig stemning.

Alt dette kunne jeg fint ha "fulgt hennes rytme og ønske" -med det resultat at JEG må rydde etter alle andre, at min datter er uopplagt, lite energi, dårlig humør, lekser blir ikke gjort. JEG blir uopplagt -som igjen fører til at jeg blir enda mer masete/syk. Noe som går utover min jobb. OG ikke minst mitt barn! Jeg ville aldri hatt anledning til å snakke med hennes pappa, eller min kjæreste eller andre som skulle ha behov for en samtale (feks familie i nød..)

[Gjest =tentacle=]

Nei for hun formidler at barnet kan komme opp om barnet ønsker det selv, og det fungerer helt sikkert flott så lenge barna ikke går på skolen. Men når man begynner på skolen får alle barna regler, og reglene må følges av alle. Når et barn er vant til å ikke ha regler hjemme, kan dette skape problemer for barnet den dagen de får regler som de faktisk må forholde seg til.

Kanskje hun setter grenser når barnet begynner på skolen, kanskje det ikke blir et problem fordi barnet selv regulerer leggetiden på en utmerket måte, kanskje hun lar barnet bli trøtt en periode og de diskuterer seg fram til nye regler, det kan ikke jeg vite, og det er ikke min avgjørelse.

At Yrjenia velger å være fleksibel på leggetid, betyr ikke nødvendigvis at hun ikke har noen grenser hun setter for barna sine, slik at de ikke får kompetanse på å forholde seg til regler.

[Rosalie]

Det er mulig det er meg som er naiv her, men jeg trodde det var alment praktisert at unger skal ha klare grenser jeg, og at man som foreldre følger opp disse grensene...... Men, folk skal da få oppdra ungene sine som de vil for meg. (og enda engang priser jeg meg lykkelig for at jeg ikke er lærer, og skal møte disse "grenseløse" ungene i skolesituajon....)

Har du ikke hørt om Nyskolen, hvor elevene selv fra de er 6 år gamle bestemmer hva de vil lære? Vil de leke hele dagen, får de det. Og ja - det er ganske mange unge og hippe forldre som har ungene sine der. Ofte foreldre som bedriver fri barneoppdragelse, også når det gjelder ingen ytterjakke og joggesko midt på kaldeste vinteren...

Sorry avsporingen! Samsoving er fint for dem som ønsker det, men fri barneoppdragelse er ren latskap fra foreldrenes side, og i alle tilfeller jeg har vært borti skaper det utrygge og utagerende barn og tenåringer.