Samsoving og "store" barn

[Paradokset]

Det som er ganske åpenbart i denne debatten er at det er enkelte brukere som er ganske bombastiske i at "deres" metode er rett, uten at jeg kan se de har noe dekning for å hevde dette.

[Gjest =tentacle=]

Det som er ganske åpenbart i denne debatten er at det er enkelte brukere som er ganske bombastiske i at "deres" metode er rett, uten at jeg kan se de har noe dekning for å hevde dette.

Enkelte? Jeg synes nesten alle

[Gjest Mayamor]

Enkelte? Jeg synes nesten alle

Og denne gangen føler jeg meg heldigvis ikke truffet...

[Gjest imli]

Har du barn fra før? Jeg hadde nemlig aldri tenkt å ha min baby i senga vår, men forandret raskt mening etter fødselen.

(Har forøvrig ingen gode gjennomtenkte grunner til at hun sover der noen ganger, vi har henne der noen ganger, men stort sett sover hun i egen seng.)

Nei, dette blir min første. Men jeg annser ikke samsoving som et alternativ, har da hørt nok av historier om unger som er blitt ligget ihjel av foreldrene osv. Pluss at jeg tror det er best for unger å bli vant til å ligge i sin egen seng. Jeg har ingen planer om å ha et kobbel med unger liggende i senga vår.

[rangi]

Når noen påstår at barn som ikke samsover har større risiko for å utvikle angst og psykiske lidelser, så er det da jammen ikke rart folk tar til motmæle....

De fleste som ikke samsover skriver vel at dette må være opp til hvert enkelt foreldrepar, men at de velger å ikke samsove. Anbefalingene fra norske helsemyndigheter er jo også at barnet sover i sin egen seng fra de er spedbarn.

Folk må da gjerne ha en flokk med unger i sengen hvis de vil det, jeg skal iallfall ikke blande meg i det, men når disse menneskene påstår at jeg er en dårligere forelder enn dem selv fordi mine barn sover i sine egne senger, så syns jeg det er tåpelig. At folk ikke bare sier at de samsover fordi det er koselig og de liker det, isteden for å komme med masse udokumenterte påstander om det ene og det andre... Men, dem om det!

[Paradokset]

Når noen påstår at barn som ikke samsover har større risiko for å utvikle angst og psykiske lidelser, så er det da jammen ikke rart folk tar til motmæle....

Men det er jo nok av dem som hevder samsoving bare er resultat av latskap og at barna blir like psykisk ustabile av dette.

Har vanskelig for å se at den ene siden er bedre enn den andre.

Btw: Har helsemyndighetene virkelig kommet med noen anbefaling om dette?

[LilleKylling]

Jaja, da har jeg prøvd samsoving i natt.... (noe ufrivillig men). Det resulterte i at jeg har sovet med hodet og bena halveis på utsiden av senga. Lillemann og mannen sov riktignok veldig godt.

[rangi]

Men det er jo nok av dem som hevder samsoving bare er resultat av latskap og at barna blir like psykisk ustabile av dette.

Har vanskelig for å se at den ene siden er bedre enn den andre.

Btw: Har helsemyndighetene virkelig kommet med noen anbefaling om dette?

Jo da, det er det jo, men enkelte brukere har påstått dette. Det er jo bare flåsete å påstå at en enkelt faktor som hvor barnet sover kan påvirke den psykiske helsetilstande i så stor grad (og da tenker jeg også på dem som evt har påstått at dette gjelder samsovingsbarn).

I alle bøker og brosjyrer jeg har fått hos lege, jordmor og på helsestasjonen, står det at barnet sover best i sin egen seng fra spedbarnstiden. De fraråder selvfølgelig ikke samsoving, men kommer med råd om hvordan det er best å gjøre det hvis man velger samsoving fra spedbarnsalder.

[Yrjenia]

Legger seg når hun vil .. ok - kanskje 4-åringen legger seg tidlig allikevel - men det tviler jeg sterkt på at 8-åringen gjør, eller 10-åringen eller 12-åringen ... eller hva med 15-åringen?

Det er ikke rart at folk reagerer - for man kan ikke plutselig slutte med "legge seg når hun vil" ... da faller jo hele metoden sammen. Gjør den ikke?

Hele poenget med å styre dette selv, er at da lærer barna POENGET med å få nok søvn. Når en allerede kan det som tre fireåring, er det lite sannsynlig at barnet plutselig skal miste de kunnskapene nr h*n blir åtte.

[Gjest Gjest]

Yrjenia: de MISTER nok ikke den kunnskapen -min datter kan og vet det også. Men å faktisk ta ansvaret for det selv og utføre det, er en annen sak...

Vi er voksne og vi har ansvaret for barnet og dets helse. Og otfe vil ikke barnet legge seg , slik som vi voksne...Vi VET at sunn mat er bra, vi VET at vi bør sove nok, ikke drikke alkohol eller røyke -men vi gjør det for det....

Forøvrig bør alle gjøre det de selv ønsker, men ikke påstå at den ene alle andre metoden av å sove gjør barna psykisk syke og påfører de traumer!

[Arwen]

Nei, dette blir min første. Men jeg annser ikke samsoving som et alternativ, har da hørt nok av historier om unger som er blitt ligget ihjel av foreldrene osv. Pluss at jeg tror det er best for unger å bli vant til å ligge i sin egen seng. Jeg har ingen planer om å ha et kobbel med unger liggende i senga vår.

Skulle gjerne vist hvor du har lest om de som har ligget i hjel barnet sitt. Jeg har aldri hørt om det. Mødre ruller ikke på babyene sine.

[Yrjenia]

Skulle gjerne vist hvor du har lest om de som har ligget i hjel barnet sitt. Jeg har aldri hørt om det. Mødre ruller ikke på babyene sine.

De gjør ikke det nei.

[Gjest imli]

Skulle gjerne vist hvor du har lest om de som har ligget i hjel barnet sitt. Jeg har aldri hørt om det. Mødre ruller ikke på babyene sine.

Har bare hørt folk snakke om det. Mange som sover urolig.

[Gjest imli]

De gjør ikke det nei.

Av instinkt da liksom? Det hender vel at folk sover urolig.

Det er uansett ikke hovedgrunnen min - jeg mener unger har best av å lære å sove i egen seng. Slem og dårlig mor som jeg sikkert er.

Endret 13. september 2007 av imli

[Arwen]

Jeg synes ikke det er slemt å la barna sove i engen seng, bare så det er sagt

Jeg bare reagerte på det med å ligge i hjel. Det finnes faktisk ikke dokumenterte tilfeller av det. Ja, det er instinkt

[Gjest Elastica]

Har bare hørt folk snakke om det. Mange som sover urolig.

Sånn rent praktisk løste vi dette ved å la babyen sove oppe ved hodene våre. Vi samsov det første halve året, og det var overhodet ikke noe problem, selvom mange som ikke hadde prøvd det mente at det burde være det....

Og når det gjelder påstanden om at man ligger ihjel ungene sine, har jeg mine tvil om at dette stemmer. Lurer på hvor du har hørt det fra?

Nå skal det sies at vi ikke ønsket å fortsette med det utover den sporadiske samsovingen som fant sted hele det første året, men det var ikke noe problem å legge de i egen seng da.

Så min erfaring med samsoving er bare hyggelig. Vi ønsket bare ikke fortsette med det.

[Gjest imli]

Jeg synes ikke det er slemt å la barna sove i engen seng, bare så det er sagt

Jeg bare reagerte på det med å ligge i hjel. Det finnes faktisk ikke dokumenterte tilfeller av det. Ja, det er instinkt

Ok. Jeg har i alle fall hørt om det, men det kan selvfølgelig være at barnet har blitt kvalt av dyna e.el. Jeg vet ikke helt det med instinkt - vanligvis har jo dyra sterkere instinkt enn oss mennesker, men det er mange dyr som ligger i hjel ungene sine. Jeg vet ikke...

Reagerer bare på folk som sier at det er unaturlig for unger å ligge i sin egen seng. Det er det ikke!

[Yrjenia]

Ok. Jeg har i alle fall hørt om det, men det kan selvfølgelig være at barnet har blitt kvalt av dyna e.el. Jeg vet ikke helt det med instinkt - vanligvis har jo dyra sterkere instinkt enn oss mennesker, men det er mange dyr som ligger i hjel ungene sine. Jeg vet ikke...

Reagerer bare på folk som sier at det er unaturlig for unger å ligge i sin egen seng. Det er det ikke!

Vi kan jo snakkes igjen når du har fått barn. Så får vi se om morsfølelsen klarte å høre på at barnet skrek i senga si.

[rangi]

Vi kan jo snakkes igjen når du har fått barn. Så får vi se om morsfølelsen klarte å høre på at barnet skrek i senga si.

Ja, for alle mødre som ikke samsover med barna sine lar jo de stakkars ungene ligge i senga og skrike, uten at de bryr seg om det....

Endret 13. september 2007 av rangi

[gaja]

Vi kan jo snakkes igjen når du har fått barn. Så får vi se om morsfølelsen klarte å høre på at barnet skrek i senga si.

Som jeg og mange andre har sagt her; det er ikke alle unger som skriker når de sover for seg selv. Mange barn (også spebarn) foretrekker å ligge for seg selv. Du kan ikke generalisere ut fra hvordan ditt barn er.

Imli: det finnes saker om at folk har ligget ihjel ungene sine, men da har det vært rusmidler inne i bildet. Edru og friske folk gjør ikke det. Du må selvsagt gjøre det som du mener er best, men hvis du vil ha et bitte lite råd må det være å høre på hva barnet ditt ønsker. Du vil raskt skjønne hva h*n har behov for. Livet som småbarnsmor blir betraktelig enklere hvis man tar utgangspunkt i dette og ikke er for bastant på prinsippene. Kanskje får du et barn som trenger mye kos døgnet rundt, som gråter utrøstelig hver gang det legges i senga i og kun roer seg hos deg. Kanskje får du et barn som sutrer og sover urolig hvis du ligger for tett inntil det, og foretrekker å ligge alene. Det vet du ikke før om 6 mnd og 20 dager

Får du et barn av den kosete typen, eller må amme annenhver time døgnet rundt, kan dette være en løsning:

http://dry.no/dry_kid_amme.html

Her ligger barnet i sin egen seng, selv om det ligger hos deg. Du kan f.eks. forsterke kantene mer hvis du fremdeles er redd for å rulle oppå det. Og overgangen fra din seng til barnets egen seng blir ikke så brå når det er omringet av de samme luktene hele tiden.