Gå til innhold

Samsoving og "store" barn


Fremhevede innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvorfor kan ikke folk få gjøre som de vil uten å gå til angrep på hverandre, jeg har aldri samsovet med mine, men de har da vokst opp til å bli trygge greie unger likevel. de som vil ha ungene sine i sengen til de flytter ut, må for min del gjerne det, men godta at andre kan ha andre måter å oppdra ungene på.

Skrevet

Jeg har ikke barn selv ennå, men husker fra jeg selv var barn. Sov ofte i sengen til foreldrene mine. Av og til sov jeg hos dem og av og til sov jeg alene. Jeg kunne sove der når jeg ville til jeg var så stor at jeg ikke ville det selv lenger. Da var jeg nok 12 år eller noe. Pappa spurte nesten hver kveld "Skal du sove hos oss i natt eller?" Var antakeligvis fordi han ikke så så mye til meg på dagen og synes det var koselig å ha meg der. Foreldrene sover jo alltid sammen, og alle som sover mye alene vet hvor koselig det er når man sover sammen med noen. Jeg synes alltid det er så koselig når jeg har noen gutter å sove sammen med nå, men når man er singel blir det dessverre sjelden.

Skrevet
Jeg har ikke barn selv ennå, men husker fra jeg selv var barn. Sov ofte i sengen til foreldrene mine. Av og til sov jeg hos dem og av og til sov jeg alene. Jeg kunne sove der når jeg ville til jeg var så stor at jeg ikke ville det selv lenger. Da var jeg nok 12 år eller noe. Pappa spurte nesten hver kveld "Skal du sove hos oss i natt eller?" Var antakeligvis fordi han ikke så så mye til meg på dagen og synes det var koselig å ha meg der. Foreldrene sover jo alltid sammen, og alle som sover mye alene vet hvor koselig det er når man sover sammen med noen. Jeg synes alltid det er så koselig når jeg har noen gutter å sove sammen med nå, men når man er singel blir det dessverre sjelden.

...pappaen din spurte nok slik at han visste når du IKKE skulle sove der. Det er ting foreldre gjør i sengen som de ikke vil at barn skal være tilstede ved, skjønner du!!! Kanskje han spurte slik at han visste når han uforstyrret kunne kose seg med moren din???

At du som barn syntes det var så koselig å sove med pappa og linker det opp mot å synes det er koselig å sove med gutter nå... er ikke det litt feil? :sjenert:

Skrevet
...pappaen din spurte nok slik at han visste når du IKKE skulle sove der. Det er ting foreldre gjør i sengen som de ikke vil at barn skal være tilstede ved, skjønner du!!! Kanskje han spurte slik at han visste når han uforstyrret kunne kose seg med moren din???

At du som barn syntes det var så koselig å sove med pappa og linker det opp mot å synes det er koselig å sove med gutter nå... er ikke det litt feil? :sjenert:

Nei, nå misforstår du helt. Poenget mitt er at det er koselig å sove med noen. Når jeg sov samen med foreldrene mine som jeg alltid sammen med mamma. Pappa spurte på en sånne måte at jeg hørte at han ville jeg skulle sove der og han fortsatte å spørre lenge etter jeg hadde sluttet med det. Det er sånn man hører på tonefallet det. Det finnes faktisk foreldre som synes det er koselig å ha barna i nærheten av seg selv om natta. Som regel sover jeg alene nå, men noen ganger sover jeg med kamerater eller venninner. Er man lei seg er det jo ekstra hyggelig å ha noen der. Det har ingenting med sex å gjøre at det er koselig å sove med gutter. Det er det at det er koselig å ha noen man kan ligge å snakke med. Derfor mener jeg det er like koselig for barn å sove med foreldrene som for voksne å sove med partneren sin. Sist jeg besøkte søstern min måtte jeg sove i senga til dattern hennes på 3 år og hun var kjempeglad for det.

Skrevet
Skulle gjerne vist hvor du har lest om de som har ligget i hjel barnet sitt. Jeg har aldri hørt om det. Mødre ruller ikke på babyene sine.

Jeg har ikke lest om mødre som har ligget ihjel barna sina, men det skjer. Bestemoren min rullet seg oppå et av sine barn, og barnet ble kvalt. Det er forsåvidt snart femti år siden, men det blir ikke mindre sant av den grunn. Hun hverken røkte eller brukte andre rusmidler, så det var ikke grunnen til at det skjedde heller. Barnet var nummer fire i en søskenflokk som etterhvert talte sju, så man skulle jo tro at hun "hadde instinktene inne" etter å ha samsovet med tre spedbarn tidligere. Da neste barn ble født hadde bestefaren min lagd en vugge, som de hadde ved siden av sin seng. Bestemoren min kom aldri over det som skjedde, og ble forkjemper for at småbarn skulle sove i sin egen seng fra de var født.

Selvfølgelig finnes det ingen dokumentasjon på akkurat denne saken, og selv om det ikke kommer fram i media, så er jeg helt sikker på at det ikke bare er min bestemor i hele landet som har vært så uheldig å ligge ihjel barnet sitt. Og om hun skulle være den eneste ene i hele verden som har gjort det, så har det hendt en gang, så kan det skje igjen med noen andre.

Skrevet
Da var jeg nok 12 år eller noe. Pappa spurte nesten hver kveld "Skal du sove hos oss i natt eller?" Var antakeligvis fordi han ikke så så mye til meg på dagen og synes det var koselig å ha meg der.

Nei, nå misforstår du helt. Poenget mitt er at det er koselig å sove med noen. Når jeg sov samen med foreldrene mine som jeg alltid sammen med mamma. Pappa spurte på en sånne måte at jeg hørte at han ville jeg skulle sove der og han fortsatte å spørre lenge etter jeg hadde sluttet med det. Det er sånn man hører på tonefallet det. Det finnes faktisk foreldre som synes det er koselig å ha barna i nærheten av seg selv om natta. Som regel sover jeg alene nå, men noen ganger sover jeg med kamerater eller venninner. Er man lei seg er det jo ekstra hyggelig å ha noen der. Det har ingenting med sex å gjøre at det er koselig å sove med gutter. Det er det at det er koselig å ha noen man kan ligge å snakke med. Derfor mener jeg det er like koselig for barn å sove med foreldrene som for voksne å sove med partneren sin. Sist jeg besøkte søstern min måtte jeg sove i senga til dattern hennes på 3 år og hun var kjempeglad for det.

Beklager.... men jeg synes det er noe feil jeg når en pappa spør (og fortsetter å spørre) om en 12 år gammel datter vil sove sammen med ham og mammaen.... At man synes det er koselig, trygt og kontaktskapende for en baby eller 3-åring - ja det er jeg med på. Men en 12-åring er nesten tenåring. Begynner å utvikle seg og er ikke bare et barn lenger. Da er det ikke riktig av foreldre å oppfordre til å sove hos dem lenger.

Jeg har en sønn på 13 år... skulle jeg ha bedt ham om å sove hos meg. Og gjentatt å spørre ham fordi jeg syntes det var koselig. Jeg er redd for at mange ville ha hat insesttanker om de hadde fått høre om at jeg maste på ham om dette.

Det er greit at det er koselig å sove med noen. Men barn og foreldre skal ikke sove sammen når de når en viss alder. Og foreldre skal ihvertfall ikke be om det. Det må være barnets eget ønske. Og når barnet er så stort som at det snart skal begynne på ungdomskolen... da må det være slutt!

Det er greit at vi alle skal gjøre som vi føler for og at det ikke nødvendigvis er noe galt. Ikke skal vi la være å gjøre ting fordi vi er redde for hva omgivelsene mener heller. Vi skal tørre å være oss selv! Men da må vi la barna få være seg selv også og ikke lage til et mønster hvor barna nærmest får behov og vil gjøre ting for å tilfredstille de voksnes behov for nærhet!

Jeg tror dette med samsoving er mye den voksnes behov - og ikke så mye barnets behov.

Skrevet

Er det mer grunn til incestmistanke om en far spør sitt barn om å ligge i sengen eller om en mor spør? Er det annerledes om mor og far deler seng eller om en 12 år gammel jente deler seng med kun far? Eller 15 årig gutt deler seng med sin ensomme mor... Hvor går grensen?

Når er barnet stort? Baby som ikke nattammes-3-5-8-12-18 år? :sjenert:

Skrevet

Nå er det jo sånn at folk må få lov å gjøre som de vil. Synes du sier litt mye "man skal" eller "skal ikke". Jeg har aldri følt meg presset om det er sånn du tolker det. Ikke tatt skade av det heller. Hva man ser på som naturlig kommer ann på ha man er vant til. Tror nok heller at pappa hadde dårlig samvittighet for at han jobbet så mye og nesten alltid var borte når vi var små. Nå har jeg i grunnen aldri hatt problemer med å sove alene. Det er bare at enkelte dagen er det koseligere å sove sammen med noen. De aller fleste netter sov jeg i min egen seng.

Incest er når familiemedlemmer har et seksuellt forhold til hverandre eller at foreldrene misbruker barna. Dette har ingenting med å sove sammen å gjøre.

Skrevet
Er det mer grunn til incestmistanke om en far spør sitt barn om å ligge i sengen eller om en mor spør? Er det annerledes om mor og far deler seng eller om en 12 år gammel jente deler seng med kun far? Eller 15 årig gutt deler seng med sin ensomme mor... Hvor går grensen?

Når er barnet stort? Baby som ikke nattammes-3-5-8-12-18 år? :sjenert:

Noen jenter bor jo alene med sin far, i så fall vil det vel være naturlig at de har et naturlig forhold og kan dele seng(ikke til vanlig så klart, men i visse situasjoner) Nå har jeg aldri delt seng med bare pappa da. Mamma spurte alltid om jeg ville sove i pappas seng hvis han var bortreist, men jeg sov ikke hos pappa hvis mamma var bortreist. Kanskje noe med at jeg alltid har hatt en nærere forhold til mamma. En gang oppdaget jeg en stor edderkopp på puta mit. Fikk panikk og la meg i mamma og pappa sing seng. Jeg var da 16 år og hadde sluttet å sove der for mange år siden. Ellers var edderkopper på rommet mitt hovedgrunnen til at jeg av og til kom til mamma og pappa.

Skrevet
Incest er når familiemedlemmer har et seksuellt forhold til hverandre eller at foreldrene misbruker barna. Dette har ingenting med å sove sammen å gjøre.

Det er jeg enig i; jeg var ute etter prinsippet på om der var noen forskjell på om mor eller far spurte, om mor og far delte seng osv. Ellers synes jeg det er trist at en far ikke "kan" gi sin datter en klem uten at enkelte vurderer det som incest... :sjenert:

Skrevet
Jeg har ikke lest om mødre som har ligget ihjel barna sina, men det skjer. Bestemoren min rullet seg oppå et av sine barn, og barnet ble kvalt. Det er forsåvidt snart femti år siden, men det blir ikke mindre sant av den grunn. Hun hverken røkte eller brukte andre rusmidler, så det var ikke grunnen til at det skjedde heller. Barnet var nummer fire i en søskenflokk som etterhvert talte sju, så man skulle jo tro at hun "hadde instinktene inne" etter å ha samsovet med tre spedbarn tidligere. Da neste barn ble født hadde bestefaren min lagd en vugge, som de hadde ved siden av sin seng. Bestemoren min kom aldri over det som skjedde, og ble forkjemper for at småbarn skulle sove i sin egen seng fra de var født.

Selvfølgelig finnes det ingen dokumentasjon på akkurat denne saken, og selv om det ikke kommer fram i media, så er jeg helt sikker på at det ikke bare er min bestemor i hele landet som har vært så uheldig å ligge ihjel barnet sitt. Og om hun skulle være den eneste ene i hele verden som har gjort det, så har det hendt en gang, så kan det skje igjen med noen andre.

Jeg har også hørt om at mødre lå ihjel ungene sine før i tiden da samsoving var mer vanlig. Men etterhvert har man funnet ut at det ikke var tilfelle at moren lå ihjel de (hvis moren ikke våknet oppå ungen da...), men at de ungene døde i krybbedød.

Skrevet

Jeg synes det er litt rart med 1-åringer som ligger i foreldrenes seng... Det kunne aldri falt meg inn da jeg var 12! Jeg mener ikke at det har noe med incest å gjøre, men jeg mener rett og slett at en 12-åring er mer en stor nok til å ligge i egen seng. Jeg ville i alle fall trodd at 12-åringen var veldig lite selvstendig, hvis han/hun lå i foreldrenes seng.

Skrevet
Jeg synes det er litt rart med 1-åringer som ligger i foreldrenes seng... Det kunne aldri falt meg inn da jeg var 12! Jeg mener ikke at det har noe med incest å gjøre, men jeg mener rett og slett at en 12-åring er mer en stor nok til å ligge i egen seng. Jeg ville i alle fall trodd at 12-åringen var veldig lite selvstendig, hvis han/hun lå i foreldrenes seng.

I så fall burde du tenkte deg litt bedre om før du dømmer andre uten grunnlag for det. Jobb litt med å akseptere alt folk er forskjellige og at ulikhet ikke nødvendigvis betyr at den ene er bedre enn den andre.

Skrevet (endret)
I så fall burde du tenkte deg litt bedre om før du dømmer andre uten grunnlag for det. Jobb litt med å akseptere alt folk er forskjellige og at ulikhet ikke nødvendigvis betyr at den ene er bedre enn den andre.

Ja vel... Beklager om jeg tråkker noen på tærne. Jeg synes bare det er rart med barn som nesten er tenåringer, i foreldrenes seng. For meg blir det helt unaturlig. Har aldri hørt om slike tilfeller blandt folk jeg kjenner i alle fall. Trodde ikke det var vanlig akkurat... Jo eldre barna blir, jo mer selvsendige blir de, og jo mer trekker de seg vekk fra foreldrene. Er ikke det naturlig da? Ikke særlig lett for foreldrene med vanlig samliv heller, hvis man til stadighet har halvvoksne unger i senga...

Endret av imli
Skrevet

Heh, ja i det første innlegget der skal det selvfølgelig stå 12-åringer i den første linja, ikke 1-åringer...

Skrevet
Ja vel... Beklager om jeg tråkker noen på tærne. Jeg synes bare det er rart med barn som nesten er tenåringer, i foreldrenes seng. For meg blir det helt unaturlig. Har aldri hørt om slike tilfeller blandt folk jeg kjenner i alle fall. Trodde ikke det var vanlig akkurat... Jo eldre barna blir, jo mer selvsendige blir de, og jo mer trekker de seg vekk fra foreldrene. Er ikke det naturlig da? Ikke særlig lett for foreldrene med vanlig samliv heller, hvis man til stadighet har halvvoksne unger i senga...

Hvem har sagt noe om til stadighet, det var snakk om en gang i blandt. Dessuten er man ikke halvvoksen når man er 12 år. Du må lære deg å skille mellom det at du synes noen er uvanlig og at det er feil. Jeg har alltid vært ganske selvstendig av meg, var alene hjemme en helg helg sammen med en venninne for første gang når jeg var 12 år. Dette fordi jeg var så selvstendig og fornuftig av meg at foreldrene ikke var i tvil om at jeg kom til å klare det. Var på språkreise alene i USA en måned uten noen jeg kjente når jeg var 14 år. Det er ikke noe spesiellt uselvstendig spør du meg.

Skrevet
Hvem har sagt noe om til stadighet, det var snakk om en gang i blandt.

Trodde tråden handlet om samsoving jeg og da menes det vel de som samsover, og ikke de som har barn i senga en gang i blandt?

Skrevet
Trodde tråden handlet om samsoving jeg og da menes det vel de som samsover, og ikke de som har barn i senga en gang i blandt?

Ja nettopp. Jeg tolker det ikke som samsoving når barnet en gang i blant kommer inn i senga til foreldrene når det har hatt mareritt og ønsker trygghet, ligger "i midten" på lørdag morgen eller sover sammen med mor når far er borte. Og ellers er det barnets egen seng i eget rom som er fast sovested.

Samsoving er vel mer det at barnet sover fast i foreldrenes seng fra det er baby?

Og her for vel folk gjøre som de selv synes er best? Noen familier synes det er fint at hele familien sover i samme seng og har behov for denne nærheten. Andre familier trives best med at man sover i hver sin seng. Og barn som er vant med å sove i egen seng blir like trygge som barn som blir vant med å sove med mor og far. Det er vel stemningen i hjemmet, tryggheten man har i forhold til hverandre i hverdagen, nærhet i form av gode klemmer og visshet om at mor og far alltid er der for en som barn som er det aller viktigste - og ikke hvor man sover.

Skrevet

Nå har jeg ikke satt meg så mye inn i begrepet "samsoving". Trodde det betydde å sove sammen jeg, enten det hendte ofte eller sjelden. Eller er jeg enig i innlegget over. Hva som er riktig varierer fra familie til familie.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...