Samsoving og "store" barn

[Gjest Piper]

Kanskje hun setter grenser når barnet begynner på skolen, kanskje det ikke blir et problem fordi barnet selv regulerer leggetiden på en utmerket måte, kanskje hun lar barnet bli trøtt en periode og de diskuterer seg fram til nye regler, det kan ikke jeg vite, og det er ikke min avgjørelse.

At Yrjenia velger å være fleksibel på leggetid, betyr ikke nødvendigvis at hun ikke har noen grenser hun setter for barna sine, slik at de ikke får kompetanse på å forholde seg til regler.

Om dette fungerer slik, så er det jo ikke noe problem. Det blir først et problem om barnet får styre det meste, fordi mamma og pappa mener at barnet selv må finne ut når det er klar for enkelte ting. Myndighetene spør ikke om barnet er klar for å begynne på skolen eller ikke, for barna skal begynne på skolen det året de fyller seks enten de er moden eller ikke. Og er det slik at foreldrene ikke har grenser for barna sine, men lar de styre det meste, vel da kan det fort bli store problemer i skolen.

Det samme gjelder om barna begynner i barnehagen, for det er nok ikke alle som har muligheten for å gå hjemme med barna i mange år. En kan ikke forvente at de ansatte i barnehagen skal legge seg ned med barna, bare fordi mor og far mener at barnets behov skal bli dekket.

[Gjest Elastica]

Har du ikke hørt om Nyskolen, hvor elevene selv fra de er 6 år gamle bestemmer hva de vil lære? Vil de leke hele dagen, får de det. Og ja - det er ganske mange unge og hippe forldre som har ungene sine der. Ofte foreldre som bedriver fri barneoppdragelse, også når det gjelder ingen ytterjakke og joggesko midt på kaldeste vinteren...

Sorry avsporingen! Samsoving er fint for dem som ønsker det, men fri barneoppdragelse er ren latskap fra foreldrenes side, og i alle tilfeller jeg har vært borti skaper det utrygge og utagerende barn og tenåringer.

Ser for meg en del festlige situasjoner, ja!

[Gjest =tentacle=]

Om dette fungerer slik, så er det jo ikke noe problem. Det blir først et problem om barnet får styre det meste, fordi mamma og pappa mener at barnet selv må finne ut når det er klar for enkelte ting. Myndighetene spør ikke om barnet er klar for å begynne på skolen eller ikke, for barna skal begynne på skolen det året de fyller seks enten de er moden eller ikke. Og er det slik at foreldrene ikke har grenser for barna sine, men lar de styre det meste, vel da kan det fort bli store problemer i skolen.

Det samme gjelder om barna begynner i barnehagen, for det er nok ikke alle som har muligheten for å gå hjemme med barna i mange år. En kan ikke forvente at de ansatte i barnehagen skal legge seg ned med barna, bare fordi mor og far mener at barnets behov skal bli dekket.

Barn må forberedes til de krav som vil bli stilt til dem. Til dette trenger barnet rimelig tid. Det er ikke sikkert at det trenger den rutinen 6 år før kravet dukker opp. Å lære å omstille seg er også viktig for et barn, det lærer man ved at rutiner og grenser skiftes over tid når situasjonen krever det.

Jeg vet ikke om jeg vil samsove med mine barn, men jeg protesterer mot tankegangen som kommer til syne her: fordi barnet ikke alltid/i all fremtid kan få kosen/nærheten ved å sove hos oss, er det best at barnet aldri erfarer noe annet enn å sove alene.

[Yrjenia]

Kanskje hun setter grenser når barnet begynner på skolen, kanskje det ikke blir et problem fordi barnet selv regulerer leggetiden på en utmerket måte, kanskje hun lar barnet bli trøtt en periode og de diskuterer seg fram til nye regler, det kan ikke jeg vite, og det er ikke min avgjørelse.

At Yrjenia velger å være fleksibel på leggetid, betyr ikke nødvendigvis at hun ikke har noen grenser hun setter for barna sine, slik at de ikke får kompetanse på å forholde seg til regler.

Det er sant mye av det du sier her. Klart vi og har grenser, men vi har ikke grenser av prinsipp.

Og fireåringen min har vært selvregulert fra hun var to år når det gjelder leggetid. Hun ønsker å legge seg mellom kl syv og åtte hver eneste kveld. Hun er alltid uthvilt. Det har aldri vært noe problem. Hun har for lenge siden lært at det er foruftig å legge seg tildig.

Så istedet for å legge seg kl syv fordi mamma og pappa bestemmer at sånn er det bare. Så legger hun seg kl syv fordi hun er trøtt, og har lyst å sove. Tror forresten samsoving bidrar til gode leggerutinger, fordi våre barn elsker å legge seg, hver eneste kveld. Det er en skikkelig kosestund.

[Yrjenia]

Jeg vet ikke om jeg vil samsove med mine barn, men jeg protesterer mot tankegangen som kommer til syne her: fordi barnet ikke alltid/i all fremtid kan få kosen/nærheten ved å sove hos oss, er det best at barnet aldri erfarer noe annet enn å sove alene.

Er så enig.

[Yrjenia]

For de som sammenligner det vi gjør med fri barneoppdragelse, og mener vi tar letteste utvei:

Det er SINNSYKT mye enklere å bare tvinge ungen til å ligge i egen seng fra h*n er baby.

Dette er noe av grunnen til at de fleste ikke vil begynne med samsoving. Fordi det virker så krevende!

Klart det koster mye mer fra foreldrene, når man selv ikke er vokst opp i en sånn tradisjon! Men det er sannelig verdt det.

[Gjest imli]

Virker som folk har veldig behov for å forsvare at de praktiserer samsoving - med diverse "pedagogiske" argumenter med nærhet og kosing og "barna trenger det" osv. Hvorfor ikke bare si at samsoving fungerer for oss, ferdig med det. Jeg hadde aldri valgt det, men har ingen problemer med at andre gjør det. Det jeg derimot har litt problemer med, er når samsovingsentusiastene påstår at de som har barn i egen seng er dårlige foreldre, barna deres har det fælt osv. Folk må få lov å bestemme selv. Jeg vet i alle fall om mange barn som sover helt fint i sin egen seng, og foreldrene deres er ikke slemme.

[gaja]

Tror forresten samsoving bidrar til gode leggerutinger, fordi våre barn elsker å legge seg, hver eneste kveld. Det er en skikkelig kosestund.

Så når barnet til venninna mi krabber opp i senga selv om kvelden for å legge seg, hva tyder det på? Han har vært gjennom en såkalt skrikekur fordi han ikke klarte å roe seg om kveldene uansett hva foreldrene gjorde (samsoving/ikke samsoving, legge tidligere, senere, mat, flaske, pupp osv.). Etter en kveld med sutring ble han mye enklere å legge. Han trengte rett og slett rutiner. Din unge gjør kanskje ikke det, men du kan ikke overføre det på alle andre unger i hele verden.

Det er forskjell på unger. Hadde du hatt en unge med søvnproblemer ville du nok oppdaget at samsoving ikke er løsningen på alt her i livet.

[Arwen]

Jeg hadde aldri valgt det, men har ingen problemer med at andre gjør det.

Har du barn fra før? Jeg hadde nemlig aldri tenkt å ha min baby i senga vår, men forandret raskt mening etter fødselen.

(Har forøvrig ingen gode gjennomtenkte grunner til at hun sover der noen ganger, vi har henne der noen ganger, men stort sett sover hun i egen seng.)

[Gjest Gjest]

Det er sant mye av det du sier her. Klart vi og har grenser, men vi har ikke grenser av prinsipp.

Og fireåringen min har vært selvregulert fra hun var to år når det gjelder leggetid. Hun ønsker å legge seg mellom kl syv og åtte hver eneste kveld. Hun er alltid uthvilt. Det har aldri vært noe problem. Hun har for lenge siden lært at det er foruftig å legge seg tildig.

Så istedet for å legge seg kl syv fordi mamma og pappa bestemmer at sånn er det bare. Så legger hun seg kl syv fordi hun er trøtt, og har lyst å sove. Tror forresten samsoving bidrar til gode leggerutinger, fordi våre barn elsker å legge seg, hver eneste kveld. Det er en skikkelig kosestund.

Jamen det skulle du jo sagt med en gang. Jeg fikk nærmest inntrykk av at hun fikk lov til å være oppe så lenge hun ville = gjerne til 23 om kvelden.

Et barn som er selvregulert innenfor slike tider er det da bare kos og stas med vil jeg tro. Og med en slik kosestund så virker det jo hyggelig.

Tror mange er av den oppfatning av at man samsover fordi det er eneste måte og få barna i seng på, og at man må legge seg sammen med de og sovner selv også.

Det er tydeligvis ikke slik dere gjør det. Dere har bare samme seng hele familien. Men sovemønster osv er kanskje ikke så forskjellig fra alle oss andre.

[Gjest =tentacle=]

Jamen det skulle du jo sagt med en gang. Jeg fikk nærmest inntrykk av at hun fikk lov til å være oppe så lenge hun ville = gjerne til 23 om kvelden.

Hvorfor det? Hvorfor skulle ikke leserne kunne tenke seg til at det var en mulighet selv, i stedet for å hoppe på og anta at fireåringen ikke fikk noen hjelp til å få nok søvn og led av søvnmangel mens mor ikke brydde seg?

[Gjest Thelma :-)]

For de som sammenligner det vi gjør med fri barneoppdragelse, og mener vi tar letteste utvei:

Det er SINNSYKT mye enklere å bare tvinge ungen til å ligge i egen seng fra h*n er baby.

Dette er noe av grunnen til at de fleste ikke vil begynne med samsoving. Fordi det virker så krevende!

Klart det koster mye mer fra foreldrene, når man selv ikke er vokst opp i en sånn tradisjon! Men det er sannelig verdt det.

Nei, det du sier der stemmer virkelig ikkë. Jeg valgte samsoving med min førstefødte fordi det var den eneste måten jeg fikk sånn noenlunde fred om kvelden. Jeg valgte minste motsands vei fordi jeg var alene med ham - sliten alene-mamma i full jobb.

Da jeg fikk nestemann var vi to - og valgte en helt annen løsning - mye mer krevede i begynnelsen - men så mye, mye bedre etterpå. Det er virkelig verd strevet å venne barn med å sove i egen seng.

Barn som krever at foreldrene skal legge seg med dem og bli liggende til de sovner får snart hele overtaket på foreldrene. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg prøvde å liste meg ut fra rommet om kvelden .. så våknet han akkurat i det jeg tok i dørhåndtaket Så typisk .. jeg grudde meg for hver kveld - det var et mareritt .. en koselig babytid fikk jeg ikke nyte for leggingen ødela alt .. Jeg var som et vrak på den tiden .. totalt mangel på voksen-kontakt - for jeg orket sjeldent å be andre enn familiemedlemmer på besøk .. Kan ikke be venninner komme over når jeg ligger i sengen til barnet halve kvelden Det blir liksom litt for dumt.

Folk får gjøre akkurat hva de vil for meg - men ikke kall samsoving for krevende .. Det er nemlig ikke det - samsoving er å velge minste motstands vei ..

[Yrjenia]

Nei, det du sier der stemmer virkelig ikkë. Jeg valgte samsoving med min førstefødte fordi det var den eneste måten jeg fikk sånn noenlunde fred om kvelden. Jeg valgte minste motsands vei fordi jeg var alene med ham - sliten alene-mamma i full jobb.

Da jeg fikk nestemann var vi to - og valgte en helt annen løsning - mye mer krevede i begynnelsen - men så mye, mye bedre etterpå. Det er virkelig verd strevet å venne barn med å sove i egen seng.

Barn som krever at foreldrene skal legge seg med dem og bli liggende til de sovner får snart hele overtaket på foreldrene. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg prøvde å liste meg ut fra rommet om kvelden .. så våknet han akkurat i det jeg tok i dørhåndtaket Så typisk .. jeg grudde meg for hver kveld - det var et mareritt .. en koselig babytid fikk jeg ikke nyte for leggingen ødela alt .. Jeg var som et vrak på den tiden .. totalt mangel på voksen-kontakt - for jeg orket sjeldent å be andre enn familiemedlemmer på besøk .. Kan ikke be venninner komme over når jeg ligger i sengen til barnet halve kvelden Det blir liksom litt for dumt.

Folk får gjøre akkurat hva de vil for meg - men ikke kall samsoving for krevende .. Det er nemlig ikke det - samsoving er å velge minste motstands vei ..

Om det ikke er krevende får jeg kalle det en bonus. Jeg syns det var veldig krevende i begynnelsen. Nettop fordi jeg selv ikke var vant til det.

[prinsessa]

Jeg var et sånt barn som yrjenta sin, la meg bestandig mellom 19-20. Spurte ofte; Mamma kan jeg se på det programmet som er etter Dagsrevyen? Jada sa mamma vel vitende om at jeg gikk og la meg lenge før

Men det jeg finner vanskelig og forstå er at barna har det bedre, blir trygge osv hvis de samsover. Barna våre sovner best i egne senger. Klart de kommer inn i senga vår innimellom eller vil sovne i vår seng (sover da alene her) og bli bært over i sin seng når vi skal sove. Barna våre har faktisk ikke hatt behov for samsoving de foruten de første 2-3 ukene i livet deres. Skulle vi da innføre samsovning selv om roet seg best i egen seng :klø:

For meg virker det helt ulogisk og gjøre det.

[Gjest Thelma :-)]

Om det ikke er krevende får jeg kalle det en bonus. Jeg syns det var veldig krevende i begynnelsen. Nettop fordi jeg selv ikke var vant til det.

Hva var så krevende?

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Hva var så krevende?

Sikkert fordi man sover så utrolig mye dårligere, av å hele tiden ha i bakhodet at man kan knuse babyen.

[Gjest Lavendelmor]

Gud hjælpe meg.... Tenk når disse barna blir større og begynner på skolen og skal ut i arbeidslivet.

Vant til å sove hvor de vil, stå opp når de vil, må ikke legge seg om de ikke har lyst... Vil vel ikke si at dette er å forberede barna på den virkelige verden akkurat. De kommer til å bli oppfattet som skikkelig ufyselige og bortskjemte!

Egentlig er jeg ikke imot samsoving. Men å la barnet styre slik og påstå at barn må få lov til nærmest hva de vil for at de skal bli trygge... Det å føye barnet er ikke det samme som å gjøre det trygt. Undersøkelser viser at grensesetting og klare regler gjør barna tryggest! Sammen med kjærlighet selvfølgelig.

Da Trine Grung var på Oprah sa hun at "det er mye kjærighet i et nei". Det tror jeg også!

Jeg forundrer meg alltid over dette utsagnet her. Eller, kanskje selve holdningen.

Hva får en til å tro, at dersom man velger å samsove med barna sine- så setter man ingen grenser? Vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt dette- "og hva med når de maser etter sjokolade i butikken og hva med når de ikke vil ha på lue om vinteren og hva med ditt og hva med datt og herregud hva SKJER når de blir eldre og skal ut i den VIRKELIGE verden"- bare fordi man som forelder lar barna samsove og lar barnet også vise vei når det gjelder rammene rundt søvnen. For da mangler man jo fullstendig grenser??!

Det er forskjell på HVOR og NÅR man setter grenser også. Det er ikke skadelig for mine barn å sove hos oss om de vil det, det er ikke skadelig for mine barn å være nær oss om natta eller kvelden om det er hva de har BEHOV for. Jeg setter ikke grenser for det, som i mine øyne handler om å gi omsorg og kjærlighet.

MEN, jeg setter gjerne grenser for hva som er greit å spise, det er ikke fritt vil i sjokoladehylla i butikken og det er heller ikke greit at ungene står og maser på meg om å få noe når jeg snakker i telefonen. Det er forskjell på LYST og elementære BEHOV. Slik ser jeg det.

Å samsove handler ikke om fri barneoppdragelse. Man driter ikke i ungene sine om man velger å samsove

Det å sette grenser handler om veldig mye forskjellig og har flere nyanser, vil jeg si. Noen ganger virker det på meg som at enkelte foreldre setter grenser "bare" for å gjøre det, på alle områder som overhodet er mulig- bare fordi det er riktig å sette grenser fordi DET er hva som gjør barn trygge.

[Gjest Gjest]

Hvorfor det? Hvorfor skulle ikke leserne kunne tenke seg til at det var en mulighet selv, i stedet for å hoppe på og anta at fireåringen ikke fikk noen hjelp til å få nok søvn og led av søvnmangel mens mor ikke brydde seg?

Fordi ved å ikke fortelle at datteren la seg mellom 19 og 20 så hoppet mange her på den konklusjonen at barnet fikk være oppe til langt på natt - om det ville. Når Yrjenia sier "legge seg når hun vil" så virker ikke det som om det er til "normal tid" - så det å tenke seg muligheten...?

Det vi "lesere" her tenkte oss frem til av muligheter var jo rimelig negativt for Yrjenia. Og når Yrjenia ser at hun så til de grader blir misforstått - ja da hadde det vært greit å komme med denne opplysningen.

[Gjest Thelma :-)]

Fordi ved å ikke fortelle at datteren la seg mellom 19 og 20 så hoppet mange her på den konklusjonen at barnet fikk være oppe til langt på natt - om det ville. Når Yrjenia sier "legge seg når hun vil" så virker ikke det som om det er til "normal tid" - så det å tenke seg muligheten...?

Det vi "lesere" her tenkte oss frem til av muligheter var jo rimelig negativt for Yrjenia. Og når Yrjenia ser at hun så til de grader blir misforstått - ja da hadde det vært greit å komme med denne opplysningen.

Legger seg når hun vil .. ok - kanskje 4-åringen legger seg tidlig allikevel - men det tviler jeg sterkt på at 8-åringen gjør, eller 10-åringen eller 12-åringen ... eller hva med 15-åringen?

Det er ikke rart at folk reagerer - for man kan ikke plutselig slutte med "legge seg når hun vil" ... da faller jo hele metoden sammen. Gjør den ikke?

[Rubina D]

De som praktiserer samsoving praktiserer ikke fri barneoppdragelse.

De som IKKE samsover praktiserer ikke omsorgssvikt.

Så enkelt er det.

Og når det gjelder grensesetting er hvert barn forskjellig. Til og med mine to barn har forskjellige grenser nettopp fordi de er forskjellige.

Den ene er grensetester de lux. Han skal for enhver pris tøye strikken konstant.

Den andre er mer sånn "priode opprører". Altså det kommer noen opprør innimellom som kan få meg til å rive av meg håret.

Når det gjelder at barn ikke trasser kan jeg være enig i at enkelte ikke gjør det, før senere.

En kusine av meg var verdens herligste jentunge. Snill som ett lam og ja det var aldri problemer med henne over hodet. Hun trengte nesten ingen grenser fordi hun holdt seg innenfor de grensene foreldrene hadde tenkt.

Men i fjor ble hun tenåring og gud hjelpe meg. Hun har virkelig tatt igjen for alt hun ikke har trasset om før. Hun trasser faktisk mer den jenta som blir 14 enn hva søstra hennes på 4 år gjør.