Samsoving og "store" barn

[Gjest Thelma :-)]

Men det er jo nok av dem som hevder samsoving bare er resultat av latskap og at barna blir like psykisk ustabile av dette.

Har vanskelig for å se at den ene siden er bedre enn den andre.

Btw: Har helsemyndighetene virkelig kommet med noen anbefaling om dette?

Jeg hevder at hos meg var det et resultat av ikke latskap - men av at jeg ikke orket strevet med å gå inn og ut og trøste og bære hele kveldene. Jeg var alenemor for min førstefødte - og han hadde attpåtil kolikk de 3 føste månedene. Alle som bærer fram et barn alene vet hvor trøtte man blir av dette - noe som igjen ofte gjør det lett å velge minste motstands vei .. som i mitt tilfelle var å legge meg sammen med sønnen min .. Jeg hadde en ansvarsfull jobb utenom morsrollen - og på den tiden jeg fikk ham så var bare permisjonen 4 måneder ..

Og jeg stusser litt på betegnelsen "samsoving" .. hvorfor kaller man det samsoving når foreldrene legger seg med barnet .. men står opp så snart barnet har sovnet .. Da fortsetter de sine voksenaktiviteter til de skal legge seg .. Er det samsoving? Og hvordan kan man påstå at barnet blir mer harmonisk og rolig ved samsoving - når samsoving faktisk betyr at barnet sover alene i flere timer ..

Finnes det dokumentasjon på at barn sover bedre i foreldrenes dobbeltseng enn i egen seng på foreldrenes rom?

Hele poenget med å styre dette selv, er at da lærer barna POENGET med å få nok søvn. Når en allerede kan det som tre fireåring, er det lite sannsynlig at barnet plutselig skal miste de kunnskapene nr h*n blir åtte.

Ja, vi får snakkes når ungene dine vokser til .. jeg tror det ikke før jeg ser det.

[Gjest imli]

Vi kan jo snakkes igjen når du har fått barn. Så får vi se om morsfølelsen klarte å høre på at barnet skrek i senga si.

Herregud, hva er det med deg da? Nå synes jeg virkelig du går for langt. Jeg skriver, uten å kritisere de som samsover, at jeg vil ha barnet i en egen seng, og så er dette svaret jeg får. Snakk om å tro man er bedre enn andre. Hvis du tror alle barn som ligger i egen seng skriker mens moren ikke bryr seg, er du temmelig blåst. Tror jeg sier takk for meg i denne debatten hvis det er slike folk som driver å diskuterer her.

[Gjest Piper]

Vi kan jo snakkes igjen når du har fått barn. Så får vi se om morsfølelsen klarte å høre på at barnet skrek i senga si.

Jeg har tre barn, og ikke en av de har måtte ligge og skrike i sengen sin. Men de har hatt sin egen seng.

På den andre siden, skriker aldri dine barn, selv om de ligger i samme seng som deg? Eller har du fått barn som ikke alger en lyd i det hele tatt, bare fordi dere samsover med de?

Tror kanskje du bør tenke litt før du sier noe, for du høres ikke akkurat veldig sympatisk ut. Barn skriker enten de sover i samme seng somf roeldrene eller ikke, og de som sier at barna deres ikke skriker, de lyger. Og jeg skal helelr være ærlig, fremfor å tro at jeg er så mye bedre enn alle andre.

Mine barn er sunne og friske, og tenk de har sovet i sin egen seng

[Nabodama]

Herregud, hva er det med deg da? Nå synes jeg virkelig du går for langt. Jeg skriver, uten å kritisere de som samsover, at jeg vil ha barnet i en egen seng, og så er dette svaret jeg får. Snakk om å tro man er bedre enn andre. Hvis du tror alle barn som ligger i egen seng skriker mens moren ikke bryr seg, er du temmelig blåst. Tror jeg sier takk for meg i denne debatten hvis det er slike folk som driver å diskuterer her.

Enig med deg!

Den kommentaren du siterer er temmelig nedlatende og bedrevitende.

Men husk alle barn er forskjellige, ikke alle barna er som Yrjenia sine. Det er mange barn som finner seg godt til rette i egen seng, og aldri skriker pga det. Mine, bl.a

Men det er klart, opplever man ikke annet, er det vel lett å tro at sin egen verson er sannheten for alle.

[rangi]

Barn er forskjellige, yrenja har åpenbart fått noen rolige eksemplarer. Men, derifra og til å hevde at man sitter med fasitsvaret på å få rolige, trygge unger er jo helt bark mål. Noen unger skriker mer enn andre, enten de sover i sin egen eller foreldrenes seng.

Hvis yrenja tror at små barn faktisk forstår at det beste for dem er å legge seg tidlig om kvelden for å bli uthvilt til neste dag, ja da er hun vel i beste fall naiv.....

[Ciara]

Og igjen klør jeg meg i hodet over dette voldsomme behovet enkelte har for å få fram at deres metode er den eneste riktige. Flott at dere har funnet noe som fungerer altså, men det fungerer ikke nødvendigvis for andre.

[rangi]

Og igjen klør jeg meg i hodet over dette voldsomme behovet enkelte har for å få fram at deres metode er den eneste riktige. Flott at dere har funnet noe som fungerer altså, men det fungerer ikke nødvendigvis for andre.

enig....

[viren]

Her har samsoving aldri vært et alternativ for noen av ungene, og det er det mange grunner til. Vi ønsket at ungene skulle få den vanen å sove i egen seng, det føltes tryggere, og vi ønsket rett og slett å ha vår egen seng for oss selv (også pga sexlivet!).

Det er faktisk også noen barn som må ligge å gråte litt for å roe seg ned, uten at de tar skade av det.

Å være nedlatende ovenfor folk som ikke ønsker å samsove (enten de har barn eller ikke) er definitivt ingen måte å få hverken respekt eller gehør for egne argumenter på. Så lenge det er trygt for barnet må hver og en få gjøre som de selv ønsker.

[tattoopia]

Nå har jeg aldri helt forstått hvorfor unger ikke kan ligge i egen seng jeg da

signerer den.

hva er poenget med samsoving.

ikke anbefales det heller pga krybbedød når ungene er så små...

[tattoopia]

Jeg hevder at hos meg var det et resultat av ikke latskap - men av at jeg ikke orket strevet med å gå inn og ut og trøste og bære hele kveldene. Jeg var alenemor for min førstefødte - og han hadde attpåtil kolikk de 3 føste månedene. Alle som bærer fram et barn alene vet hvor trøtte man blir av dette - noe som igjen ofte gjør det lett å velge minste motstands vei .. som i mitt tilfelle var å legge meg sammen med sønnen min .. Jeg hadde en ansvarsfull jobb utenom morsrollen - og på den tiden jeg fikk ham så var bare permisjonen 4 måneder ..

Og jeg stusser litt på betegnelsen "samsoving" .. hvorfor kaller man det samsoving når foreldrene legger seg med barnet .. men står opp så snart barnet har sovnet .. Da fortsetter de sine voksenaktiviteter til de skal legge seg .. Er det samsoving? Og hvordan kan man påstå at barnet blir mer harmonisk og rolig ved samsoving - når samsoving faktisk betyr at barnet sover alene i flere timer ..

Finnes det dokumentasjon på at barn sover bedre i foreldrenes dobbeltseng enn i egen seng på foreldrenes rom?

Ja, vi får snakkes når ungene dine vokser til .. jeg tror det ikke før jeg ser det.

å bruke som unnskydning at du har vært alene for din sønn er vel i grunn et meget tunnt grunnlag spør du meg...

jeg har gjort det ikke bare en gang men to ganger å fortsatt så sover mine barn i egne senger.

men ja det er tøfft å være alene med omsorgen for små barn. å det blir ikke mindre "arbeid" jo flere abrn man får

[Gjest Marillia]

Orker ikke lese gjennom hele tråden, men håper at de som praktiserer samsoving ikke gjør dette alt for lenge. Vet nemlig om en 12 åring som trenger mamma eller pappa i sengen sin for at hun skal klare å sove...

Ikke bra...

[Gjest Thelma :-)]

å bruke som unnskydning at du har vært alene for din sønn er vel i grunn et meget tunnt grunnlag spør du meg...

jeg har gjort det ikke bare en gang men to ganger å fortsatt så sover mine barn i egne senger.

men ja det er tøfft å være alene med omsorgen for små barn. å det blir ikke mindre "arbeid" jo flere abrn man får

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri hadde gjort det om jeg hadde hatt en mann. For da jeg fikk nestemann - og var gift - var det aldri snakk om å legge seg med barnet .. Vi la ham til å sove i egen seng fra første stund - og fikk et helt annet liv enn jeg hadde med førstemann ..

Tror nok jeg med sikkerhet kan si at mye av grunnen til at jeg begynte å legge meg med ham var at jeg var alene om omsorgen - jeg hadde ingen som kunne hjelpe til. Så derfor valgte jeg minste motstands vei og fikk et barn som hadde hele kommandoen i hjemmet hver eneste kveld. Det var han som bestemte om jeg fikk se nyhetene på TV om kvelden - for sovnet han sent, kunne jeg bare glemme det. Dette fikk selvsagt også følger for hele voksenlivet mitt .. jeg kunne bare glemme venninnebesøk på kvelden - hvis jeg ikke hadde barnevakt til ham. For meg førte dette til at jeg var så sliten at jeg begynte å grue meg til å gå hjem fra jobb .. jobben var mitt fristed - og sånn skal det ikke være .. Heldigvis så traff jeg en mann som hadde vett til å si at det jeg holdt på med ikke var heldig for hverken meg eller barnet .. Vi fikk inn gode rutiner med lesing på sengen, hvoretter vi sa fint god natt og kunne gå ifra en rolig gutt i egen seng .. Det var som å komme til himmelen for meg

[Grooo]

signerer den.

hva er poenget med samsoving.

ikke anbefales det heller pga krybbedød når ungene er så små...

Hvis du hadde lest litt her i tråden, eller andre steder, så hadde du vist at samsoving ikke er forbundet med fare om man tar forholdsregler og legger til rette.

Hilsen en som fortsatt ikke samsover

[Jens]

http://www.forskning.no/Artikler/2003/okto.../artikkel_print

[Gjest imli]

http://www.forskning.no/Artikler/2003/okto.../artikkel_print

Her stod i alle fall mye av det jeg har trodd... Pluss at det er en "mote".

[Demonio]

Hvordan gjør dere som samsover med "store" barn (altså barn som kan forflytte seg i sengen) det sånn rent praktisk for at ikke ungen skal dette ut? Regner med at dere ikke legger dere samtidig som ungen, men står opp igjen når de har sovnet... ? Hva da hvis de tomler rundt i senga i søvne?

Sarah Martine lå i vugge når hun var helt liten, og når hun ble litt eldre så fikk hun sitt eget rom(6 mndr).. Nå kommer hun inn av og til midt på natta og skal ligge med meg..Men det er veldig sjelden så det går fint. Men jeg syns det er helt greit at ungen lærer seg og sove på sitt eget rom, hvis ikke blir det slik som mora mi og søstera mi. Hun ligger fortsatt av og til i mamma si seng, hun er 11!! Jeg hadde blitt gal

[Jens]

Dere samsover entusiaster. Hva har dere å si til linken min?

Ble ganske stille nå...

http://www.forskning.no/Artikler/2003/okto.../artikkel_print

Endret 16. september 2007 av Jens

[asterix]

Dere samsover entusiaster. Hva har dere å si til linken min?

Ble ganske stille nå...

http://www.forskning.no/Artikler/2003/okto.../artikkel_print

Denne artikkelen er jo ikke akkurat en ny og heller ikke noe nytt som står der. Det er jo alltid lagt vekt på at man ved samsoving må ta visse forhåndsregler som å ikke røyke, ikke være full eller ruset og ta forhåndsregler i forhold til overoppheting.

Når det gjelder forskning og undersøkelser i forhold til krybbedød og samsoving er de resultatene du viser til slett ikke noe som det er full enighet om. Andre undersøkelser har helt andre resultater og konklusjoner.

http://www.babyreference.com/sleepingandSIDS.htm

http://www.babyreference.com/Cosleeping&am...e%20Studies.htm

[melina]

Og så er det veldig mange forsknigsartkler som viser at det er helt trygt for barn å sove i foreldres seng, så lenge man tar en del forhåndsregler som f.eks at ingen av foreldrene røyker, og at babyen har egen dyne... Selv hadde jeg ei lita jente som var fryktelig urolig og hadde kolikk omtrent fra dag 1. Eneste måten jeg fikk roet henne på var å ligge meg tett inntil henne, og få henne til å ligge i egen seng var helt umulig. Hva mener egentlig dere som er så i mot samsoving jeg egnetlig skulle gjort istedet? Latt henne ligge å skrike i egen seng helt til hun sovnet av utmattelse?

[Gjest Thelma :-)]

Det frarådes også foreldre å ha barna i foreldrenes seng dersom foreldrene er veldig trøtte .. det skal ikke være heldig - og blir tatt med i samme oppramsing som rus og nikotin ..

Siden jeg er steintrøtt og halvt bevisstløs på sene kvelder og netter så har jeg ikke likt å ha babyer i sengen min .. Føler at jeg våkner mer om jeg står opp og henter barnet i sin egen seng .. da slipper jeg faren med å sovne mens jeg ammer eller gir flaske .. (les: ammet eller gav flaske - for det er 100 år siden jeg hadde baby i hus)