Samsoving og "store" barn

[Jens]

Er man litt fleksibel går det aller meste.

Trenger ikke planlegge sånt, tar det på sparket.

Feks så har vi ligget i samme seng en stund, også har den voksne flyttet seg i sengen ved siden av. Hvis barnet våkner kryper h*n oppi sengen hvor mamma eller pappa er. Er fint plass til en voksen og et større barn i en enkletseng, men kan være litt trangt.

Man tar det som det kommer. Har aldri vært noe problem, og vi har vært mange forskjellige steder.

Og, hvordan gjør dere det med soving i barnehagen?

[Nabodama]

Er man litt fleksibel går det aller meste.

Trenger ikke planlegge sånt, tar det på sparket.

Feks så har vi ligget i samme seng en stund, også har den voksne flyttet seg i sengen ved siden av. Hvis barnet våkner kryper h*n oppi sengen hvor mamma eller pappa er. Er fint plass til en voksen og et større barn i en enkletseng, men kan være litt trangt.

Man tar det som det kommer. Har aldri vært noe problem, og vi har vært mange forskjellige steder.

Det som slår meg, uten at jeg skal påstå noe som helst, er at disse barna som aldri kan/vil sove alene må bli veldig uselvstendige.

[Yrjenia]

Det som slår meg, uten at jeg skal påstå noe som helst, er at disse barna som aldri kan/vil sove alene må bli veldig uselvstendige.

vel, det er vel dette som er den største misforståelsen ang samsoving. Og grunnen til at mange ikke tør.

Men i virkeligheten blir disse barna selvstendige, på egne premisser, og dermed tryggere på seg selv, familien sin, og følelsene.

Når fireåringen min legger seg i sin egne seng, som hun gjør oftere og oftere. Er det med en fryd, entusiasme og stolthet som ikke kan beskrives om man ikke har sett det.

En annen konsekvens av å tvinge barn til å ligge i egen seng, er at de erfarer nemlig dette: at de er alene. Og kan få problemer med å søke hjelp og støtte om de trenger senere. Som voksne kan de være redde for å binde seg til en partner. Hvor mange går ikke rundt med en uforklarelig frykt for å bli avist? Av en partner feks. Av venner. Etc

Den frykten utvikler man av å selv bli avvist som barn.

Ja, du kan lære et barn å sove alene hele natten. Uten problem. Men prisen for det kan bli at barnet foretrekke å være alene.

At barnet slutter å håpe på et gjensidig, likverdig intimt fohold til foreldrene.

Man kan ikke ha et intimt forhold til barna sine, NÅR DET PASSER FORELDRENE.

Skal man kunne ha et intimt forhold til noen, kan man ikke leve med- å bli avist. Det gjelder alle. Store som små.

Gråter barnet når det blir avist. Da det må "lære og sove i egen seng". Er dette et klart rop fra barnet, om et meget viktig behov.

Ville du selv (jeg spør alle og enhver) kunnet leve med at partneren glatt aviste et av dine viktigste behov, fordi de ikke passet inn i hans hverdag?

Kunne du fortsatt hatt et dypt og kjærlighetsfullt forhold til ham, om han gjorde dette konsekvent?

Og ikke glem. Barns behover er MYE sterkere og viktigere enn voksnes.

Ja, ved å "lære han/henne å sove i egen seng", vil du kunne ha barnevakt lettere. Dine egene behover vil lettere innfris. Barnet vil akseptere å sove borte tildligere. Ja, det kan virke som om barnet blir "mer" selvstendig.

Men barnet blir mer selvstendig enn det som er naturlig.

Små barn SKAL være avhengie av foreldrene, og trygghet. OGSÅ OM NATTA. DET ER DERFOR BARNA UTRYKKER AT DE TRENGER DET!

Det er menneskelig, og det er veldig viktig for å bli et helt menneske. Som tør å føle, å leve, å spørre om hjelp, å satse, å stole på andre, å stole på seg selv.

Når barnet selv er klar for det, vil det helt av seg selv ytre behov for en egen plass å sove.

Bare spør de som har praktisert samsoving lenge nok til å vite det.

[Nabodama]

En annen konsekvens av å tvinge barn til å ligge i egen seng, er at de erfarer nemlig dette: at de er alene. Og kan få problemer med å søke hjelp og støtte om de trenger senere. Som voksne kan de være redde for å binde seg til en partner. Hvor mange går ikke rundt med en uforklarelig frykt for å bli avist? Av en partner feks. Av venner. Etc

Den frykten utvikler man av å selv bli avvist som barn.

det.

Jeg legger merke til at du er veldig flink med å bruke ordet "kan".

Likevel, er dette noe du tror, eller noe du har dekning for KAN skje som årsak av manglende samsoving?

Jeg er helt sikker på at en ikke kan isolere samsoving eller mangel på dette som årsak til det du nevner her. Det er så mye annet som påvirker barn, at en skal være forsiktig med å overvurdere èn enkelt ting.

Og HVIS du har dekning for det, hvor lenge må man holde på med samsoving for at det skal holde? Hvis man skal holde på til barnet selv finner ut at det er nok, kan det bli lenger enn det som er bra, f.eks hvis barnet er 9 år før det er greit med egen seng.

Og hva om det er foreldrene som egentlig har behovet for noen å ligge inntil i sengen, og mer eller mindre påvirker barnet til å sove sammen med seg? Det er jo en negativ side ved dette....

[Lurvina]

Ville du selv (jeg spør alle og enhver) kunnet leve med at partneren glatt aviste et av dine viktigste behov, fordi de ikke passet inn i hans hverdag?

Kunne du fortsatt hatt et dypt og kjærlighetsfullt forhold til ham, om han gjorde dette konsekvent?

Og ikke glem. Barns behover er MYE sterkere og viktigere enn voksnes.

Du kan ikke presse andre fordi du har et behov vettu, og dette er noe som er viktig at barn også lærer; at de ikke kan få viljen sin hele tiden.

Det irriterer meg at du ser ned på andre akkurat som om du har svaret på alt som har med barn å gjøre.

[Lurvina]

Vet om et eksempel på at samsoving kan gå over styr; det er en gutt på 11 år som er avhengig av å ha moren i nærheten når han sover om natta, dette begynte med samsoving som ikke ble avvent fordi han var redd hele tiden når han skulle legge seg. Synes du at det er riktig at moren sover på samme rom som gutten fordi han er redd for å ligge alene HVER ENESTE NATT? Foreldrene har ikke ligget på samme rom siden gutten var for stor til å ligge mellom dem, da flyttet moren ut. Synes at man skal lære barna at om natta så er mamma og pappa på soverommet sitt, dørene er låst, skyggene er ikke farlige, og får de mareritt så kan de få trøst, istedetfor å lære at det eneste trygge plassen i huset om natta er i mamma og pappas seng.

Trekker frem denne igjen siden den ikke ble svart på.

[Gjest gjest*linda]

En annen konsekvens av å tvinge barn til å ligge i egen seng, er at de erfarer nemlig dette: at de er alene. Og kan få problemer med å søke hjelp og støtte om de trenger senere. Som voksne kan de være redde for å binde seg til en partner. Hvor mange går ikke rundt med en uforklarelig frykt for å bli avist? Av en partner feks. Av venner. Etc

Den frykten utvikler man av å selv bli avvist som barn.

Ja, du kan lære et barn å sove alene hele natten. Uten problem. Men prisen for det kan bli at barnet foretrekke å være alene.

At barnet slutter å håpe på et gjensidig, likverdig intimt fohold til foreldrene.

Man kan ikke ha et intimt forhold til barna sine, NÅR DET PASSER FORELDRENE.

Skal man kunne ha et intimt forhold til noen, kan man ikke leve med- å bli avist. Det gjelder alle. Store som små.

Gråter barnet når det blir avist. Da det må "lære og sove i egen seng". Er dette et klart rop fra barnet, om et meget viktig behov.

Små barn SKAL være avhengie av foreldrene, og trygghet. OGSÅ OM NATTA. DET ER DERFOR BARNA UTRYKKER AT DE TRENGER DET!

Det er menneskelig, og det er veldig viktig for å bli et helt menneske. Som tør å føle, å leve, å spørre om hjelp, å satse, å stole på andre, å stole på seg selv.

Når barnet selv er klar for det, vil det helt av seg selv ytre behov for en egen plass å sove.

Bare spør de som har praktisert samsoving lenge nok til å vite det.

Barnet mitt foretrekker å være alene.

Han har ingen venner.

Han liker ikke kos og klem.

Han liker faktisk ikke å bli tatt på i det hele tatt.

Han liker ikke å snakke med andre.

Og dette er ikke et resultat av manglende samsoving.

I mange debatter går du løs på andre med dødsforakt fordi ingen andre måter enn din egen er rett. Du får leve i din egen verden av perfeksjonisme, men ikke prakk det over på alle andre på den belærende måten du gjør det på.

Det finnes like mange måter å praktisere barneoppdragelse på som det finnes foreldre. Men din måte er ikke den eneste rette.

Greit at det funker for deg, men det er ikke dermed sagt at det skal funke for alle andre.

linda

[Jens]

Yrjenia

Hvorfor svarer du ikke på spørsmålet mitt?Ang hvordan dere gjør det med soving i barnehagen?

[Yrjenia]

Jeg legger merke til at du er veldig flink med å bruke ordet "kan".

Likevel, er dette noe du tror, eller noe du har dekning for KAN skje som årsak av manglende samsoving?

Jeg er helt sikker på at en ikke kan isolere samsoving eller mangel på dette som årsak til det du nevner her. Det er så mye annet som påvirker barn, at en skal være forsiktig med å overvurdere èn enkelt ting.

Og HVIS du har dekning for det, hvor lenge må man holde på med samsoving for at det skal holde? Hvis man skal holde på til barnet selv finner ut at det er nok, kan det bli lenger enn det som er bra, f.eks hvis barnet er 9 år før det er greit med egen seng.

Og hva om det er foreldrene som egentlig har behovet for noen å ligge inntil i sengen, og mer eller mindre påvirker barnet til å sove sammen med seg? Det er jo en negativ side ved dette....

http://www.timesonline.co.uk/tol/news/uk/article1083020.ece

http://forebyggende.no/PDF/fokus-angst.pdf

Endret 9. september 2007 av Yrjenia

[Yrjenia]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...84086&st=20

[Yrjenia]

Du kan ikke presse andre fordi du har et behov vettu, og dette er noe som er viktig at barn også lærer; at de ikke kan få viljen sin hele tiden.

Det irriterer meg at du ser ned på andre akkurat som om du har svaret på alt som har med barn å gjøre.

Barns behov er fundmentale. Det er helt nødvendig at små barns behov blir infridd. Det er direkte skadelig hvis ikke.

[Yrjenia]

I mange debatter går du løs på andre med dødsforakt fordi ingen andre måter enn din egen er rett. Du får leve i din egen verden av perfeksjonisme, men ikke prakk det over på alle andre på den belærende måten du gjør det på.

Det finnes like mange måter å praktisere barneoppdragelse på som det finnes foreldre. Men din måte er ikke den eneste rette.

Greit at det funker for deg, men det er ikke dermed sagt at det skal funke for alle andre.

linda

Jeg skjønner godt at du føler det sånn. Så det er sagt, min anklage går ikke på enkeltmennesker. Men på kulturtradisjonene våre.

[Yrjenia]

Yrjenia

Hvorfor svarer du ikke på spørsmålet mitt?Ang hvordan dere gjør det med soving i barnehagen?

Vi har ikke barn i barnehage.

Men vet om flere andre som har det, og samsover. Ungene mine har fint sovnet i vogn på dagtid, helt frivillig. Kan aldri tenke meg det er noe problem med samsovende barn i barnehage.

[ToveM]

Jeg skjønner godt at du føler det sånn. Så det er sagt, min anklage går ikke på enkeltmennesker. Men på kulturtradisjonene våre.

Verden går fremover...tipper de som lever i en jordhytte i et eller annet land i Afrika, men alt på et rom..og en "familieseng" på jordgulvet, sikkert ville byttet med deg ...helt frivillig

Endret 9. september 2007 av ToveM

[Nabodama]

http://www.timesonline.co.uk/articl...2179265,00.html

http://forebyggende.no/PDF/fokus-angst.pdf

Den ene linken fikk jeg feilmelding på, den andre ville aldri åpne seg.

Kan du være så snill å kopiere inn det du mener er viktig?

[Gjest ¤bella¤]

....

Endret 9. september 2007 av ¤bella¤

[ToveM]

Nå har jeg bare lest den ene artikkelen, og utenom soving og amming som var nevt som var så mye bedre i stenalderen, den gangen var og foreldrene sammen med barnet DØGNET RUNDT, så dere som snakker om samsoving og helst amming til ungene vil slutte selv, da burde jo og barnehage være forbudt hvis dere skal følge det denne professoren snakker om. Men de fleste har sikkert ingen betenkligheter med å sende ungene i barnehage i 8-9- timer fra de er 1 år gamle

Endret 9. september 2007 av ToveM

[Yrjenia]

Den ene linken fikk jeg feilmelding på, den andre ville aldri åpne seg.

Kan du være så snill å kopiere inn det du mener er viktig?

Nå får jeg opp begge, prøv nå

[Yrjenia]

Nå har jeg bare lest den ene artikkelen, og utenom soving og amming som var nevt som var så mye bedre i stenalderen, den gangen var og foreldrene sammen med barnet DØGNET RUNDT, så dere som snakker om samsoving og helst amming til ungene vil slutte selv, da burde jo og barnehage være forbudt hvis dere skal følge det denne professoren snakker om. Men de fleste har sikkert ingen betenkligheter med å sende ungene i barnehage i 8-9- timer fra de er 1 år gamle

Vel, jeg har ingen av ungene mine i barnehage. Syns det er fryktelig at barna skal sendes i barnehage, full tid, fra de er ett år...

Denne biten er det nok mye vanskeligere å forandre på, da de fleste føler de er nødt til å jobbe begge to....

Endret 9. september 2007 av Yrjenia

[Gjest gjest*linda]

Barns behov er fundmentale. Det er helt nødvendig at små barns behov blir infridd. Det er direkte skadelig hvis ikke.

Allerede da sønnen min var baby merket vi at noe var galt. Han var veldig "urolig" ved nærkontakt. Han skrek ikke når du tok i ham, men han sprellet mye og slo seg heller aldri til ro med å bli ammet.

Jo større han ble, jo mindre nærkontakt med ham var det mulig å ha. Og etter at han begynte å gå ble det helt umulig.

I dag er han en gutt på 12 år som gjør det bra på skolen, men ellers er han en gutt som trives best alene i sin egen verden.

Mener du da at jeg skulle tvunget ham til den nærkontakten han ikke ville ha fordi barn har fundamentale behov? Alle barn er ikke like.

Noen barn liker rett og slett ikke nærkontakt eller kontakt med andre i det hele tatt.

Og selv om du hevder å anklage kulturtradisjonene våre er det jo de som velger annerledes enn deg du "angriper".