Samsoving og "store" barn

[Gjest Elastica]

Tror det er så enkelt som at barnet sover der det blir vant til å sove, og at dette har liten effekt på utviklingen ellers. Det blir i det hele tatt et spørsmål om foreldrene orker/gidder å ta opp kampen om sovested, eller ikke. Ikke om barnets overordnete utvikling, for den kampen foregår på helt andre områder- er nå min mening.

Dette er jeg helt enig i, Nigo-san. Selv om jeg tror at det av svorne samsovings-entusiaster vil bli tilbakevist på det sterkeste.

Jeg tenker også på at de som ikke orker/gidder ta opp kampen om sovested også tyr til denne løsningen på andre viktige arenaer i forbindelse med barneoppdragelse. Summen av dette kan komme til å påvirke barnets selvstendighet.

Når skal det være sagt at jeg også tror at det finnes de som oppriktig mener at det er best for barnets utvikling å samsove, og praktiserer det av slike grunner.

[Gjest imli]

"som regel"???

Tro meg, det varierer veldig fra barn til barn! Hadde det vært så enkelt som en tre-fire ganger med "gå og legg deg i sengen din", så skal jeg love deg at jeg ikke hadde hatt en treåring i senga

Og noen er adskillig enklere, og avvenningen er gjort på en fei. Det vet man ikke før man har prøvd med sitt eget barn.

Så det kommer nok både an på barnet, hvor vanskelig det er å få til å sove alene, og ikke minst hvor konsekvente foreldrene orker å være = hvor krise det er å ikke få sove i fred.

Uansett så tror jeg ikke samsoving eller alenesoving alene har noe særlig å si for barnets utvikling.

Joda, det kommer sikkert an på ungen. Jeg har bare litt (for?) sterke meninger om akkurat dette temaet, grunnet div. erfaringer...

[Gjest imli]

Jeg tenker også på at de som ikke orker/gidder ta opp kampen om sovested også tyr til denne løsningen på andre viktige arenaer i forbindelse med barneoppdragelse. Summen av dette kan komme til å påvirke barnets selvstendighet.

Det er jeg helt enig i. Er nok en kombinasjon der.

[asterix]

Men det er jo ikke noe problem å få barna til å sove i egen seng, så lenge man gidder å "ta opp kampen" når de kommer inn om natta. En tre-fire ganger med "nei, gå å legg deg i din egen seng", og ungen er som regel kurert.

Saken er jo at vi som samsover ikke har noe ønske om å ta noen "kamp" fordi vi ser det som godt for barna å få ha nærhet til oss voksne også om natta når de er små. Vi ser ikke noe som helst "naturlig" med at en baby straks den kommer ut av livmoren skal plasseres alene i en seng.

For vår del har vi aldri behøvd ta noen "kamp" når ungene skulle flytte over i egen seng ved 1 1/2 til 2 årsalderen. Vi har tatt det helt rolig, gradvis og smertefritt for alle parter.

Og barna våre er trygge, rolige unger som ikke har noen som helst problemer med å overnatte hos venner etc. Vet derimot om flere barn som alltid har sovet i egen seng hjemme som må ha mor eller far med på overnatting i f.eks skolesammenheng langt opp mot ungdomsskolealder... Så hvorfor er de slik og ikke våre?

[Arwen]

Jeg tenker også på at de som ikke orker/gidder ta opp kampen om sovested også tyr til denne løsningen på andre viktige arenaer i forbindelse med barneoppdragelse. Summen av dette kan komme til å påvirke barnets selvstendighet.

Eller det kan være litt at man velger hvilke kamper man vil ta. (selv om jeg også vet om tilfeller der det du sier her stemmer)

Nå kommer vi til å ta opp kampen om egen seng ganske snart, men at noen ikke gidder betyr ikke at de ikke bryr seg andre steder.

Endret 2. september 2007 av Arwen

[Gjest Thelma :-)]

Saken er jo at vi som samsover ikke har noe ønske om å ta noen "kamp" fordi vi ser det som godt for barna å få ha nærhet til oss voksne også om natta når de er små. Vi ser ikke noe som helst "naturlig" med at en baby straks den kommer ut av livmoren skal plasseres alene i en seng.

For vår del har vi aldri behøvd ta noen "kamp" når ungene skulle flytte over i egen seng ved 1 1/2 til 2 årsalderen. Vi har tatt det helt rolig, gradvis og smertefritt for alle parter.

Og barna våre er trygge, rolige unger som ikke har noen som helst problemer med å overnatte hos venner etc. Vet derimot om flere barn som alltid har sovet i egen seng hjemme som må ha mor eller far med på overnatting i f.eks skolesammenheng langt opp mot ungdomsskolealder... Så hvorfor er de slik og ikke våre?

Jeg mener det er snakk om kvalitets-søvn også .. og både barn og voksne bør få sove i fred og ro.

Ettersom jeg har lest innlegg av deg tidligere, så synes jeg å huske at dere har 8 barn .. Hvis barna ligger i deres seng til de er 1 1/2 - 2 år - hvor mange barn har dere i sengen da hver kveld? Jeg kan bare ikke se for meg at hverken barn eller voksne får den søvnen de burde hatt ..

Når du kritiserer de som legger spedbarn i egen seng så lurer jeg litt på hvordan du tenker? Mener du virkelig det er heldig å ha en baby liggende i foreldrenes seng? Har du ikke lest at det faktisk kan føre til økt fare for krybbedød?

Hvorfor skal en baby være tryggere ved å ligge i midten av dobbelsengen til foreldrene enn om den ligger i vuggen ved siden av foreldrenes seng? Hadde vært litt interessant å høre hva du begrunner utsagnet ditt med. .

[ToveM]

Og barna våre er trygge, rolige unger som ikke har noen som helst problemer med å overnatte hos venner etc. Vet derimot om flere barn som alltid har sovet i egen seng hjemme som må ha mor eller far med på overnatting i f.eks skolesammenheng langt opp mot ungdomsskolealder... Så hvorfor er de slik og ikke våre?

Akkurat det tror jeg er forskjellig fra unge til unge enten de samsover eller ikke. Selv om vi aldri har praktisert samsoving har de alltid lagt på samme rom som oss i 1-2 år. Slik at jeg bare har kunnet rukket ut en arm for å stryke på ungen hvis den våknet.

[ToveM]

Jeg mener det er snakk om kvalitets-søvn også .. og både barn og voksne bør få sove i fred og ro.

Ettersom jeg har lest innlegg av deg tidligere, så synes jeg å huske at dere har 8 barn .. Hvis barna ligger i deres seng til de er 1 1/2 - 2 år - hvor mange barn har dere i sengen da hver kveld? Jeg kan bare ikke se for meg at hverken barn eller voksne får den søvnen de burde hatt ..

Når du kritiserer de som legger spedbarn i egen seng så lurer jeg litt på hvordan du tenker? Mener du virkelig det er heldig å ha en baby liggende i foreldrenes seng? Har du ikke lest at det faktisk kan føre til økt fare for krybbedød?

Hvorfor skal en baby være tryggere ved å ligge i midten av dobbelsengen til foreldrene enn om den ligger i vuggen ved siden av foreldrenes seng? Hadde vært litt interessant å høre hva du begrunner utsagnet ditt med. .

Helt eig med deg. Har selv prøvd noen ganger med ungene i sengene, hvis de var litt syke og ikke fikk sove, mem da fikk i alle fall ikke jeg sove..

[Gjest Elastica]

Og barna våre er trygge, rolige unger som ikke har noen som helst problemer med å overnatte hos venner etc. Vet derimot om flere barn som alltid har sovet i egen seng hjemme som må ha mor eller far med på overnatting i f.eks skolesammenheng langt opp mot ungdomsskolealder... Så hvorfor er de slik og ikke våre?

Nettopp. Alle barn er forskjellige - det er vel noe vi kan enes om.

Jeg synes likevel det er påfallende hvor mange samsovere som predikerer sitt syn ut fra en overbevisning om at det er tryggere for barna og at de som ikke sover sammen med barna sine setter ungenes behov til side, ikke lytter nok til dem, osv. Det synes jeg er et urettferdig stempel å sette på foreldre.

For å bruke det samme sammenligningsgrunnlag som deg; De jeg kjenner som praktiserer samsoving har utrygge barn, mine er veldig trygge. Hvorfor er det slik?

Selvfølgelig umulig å svare på, alle barn er jo forskjellige.

[Gjest imli]

Jeg er veldig enig i det Thelma sier om kvalitetssøvn og fare for krybbedød. Man kan jo også faktisk "ligge i hjel" ungen(e) også.

Og selvsagt legger man ikke en nyfødt baby på eget rom! Den sover jo på samme rom som foreldrene, like ved senga, og er barnet urolig, er det jo bare å ta det opp litt.

Feks så lå både jeg og mine søsken i seng alene, og fikk sjelden sove hos foreldrene (med mindre det vart noe spesielt), og vi overnatta hos venner fra 6-7 års alder uten problemer, mens andre jeg kjenner som sov hos foreldrene, torde aldri dette. Dette kan selvfølgelig være enkeltstående tilfeller, men jeg har i alle fall sett en tendens til dette i de tilfellene jeg kjenner til.

[melina]

Når lille-jenta var på alder med din løste vi det ved å ha senga helt inntill veggen på den ene siden, og på andre siden bygde vi opp med en dyne sånn at hun ikke skulle ramle ut.

[LilleKylling]

Må bare understreke at jeg ikke er FOR samsoving altså... Bare lurte på det sånn rent praktisk. Her sover lillemann i egen seng. og det har han gjort hele tiden. Men selvfølgelig sover han hos oss innimellom, da er det som regel litt pupp involvert (og en lat mor som ikke gidder å stå opp og legge han i egen seng igjen)

[Gjest Gjest]

Nå er jeg ikke engang gravid, men vi kommer sannsynligvis til å få bygget sengehest, eventuelt lage en gulvseng. Tenker som så at er barna store nok til at de klarer klatre over en sengehest er de også store nok til å tåle et (lavt) fall

(og ser noen her nevner barn som sover i midten av sengen, altså da mellom foreldrene, det er IKKE definert som trygg samsoving fra noen av de jeg kjenner til som driver det. Barnet skal sove på en av sidene, med egen dyne for å unngå overoppheting.)

[Yrjenia]

Av ren nysgjerrighet: Mener du at det ikke er mulig å oppnå samme trygghet ved at barna sover alene i sengen sin?

Hvis barnet aldri har måttet gråte for å venne dem til det. Ja da kan jeg ikke se noe nagativt med å la dem sove i egen seng.

Men personlig skjønner jeg ikke helt hvorfor det er om å gjøre å ha dem vekke fra seg.

Ikke noe er deiligere enn varme kosete unger i senga til mamma og pappa. Dette er tiden for å komme tilbake til hverandre etter en lang dag er over.

[Yrjenia]

Jeg mener det er snakk om kvalitets-søvn også .. og både barn og voksne bør få sove i fred og ro.

Dette argumentet holder ikke. Av de jeg kjenner så er det ingen som sover bedre enn de barna som samsover.

Ungene mine sovner etter fem minutt på kvelden, og sover i strekk ti neste morgen.

Noe som gjør at vi også får sove veldig godt.

(men klart når ungene er mindre våkner de noen ganger om natta for pupp)

[Arwen]

Verden er ikke svart/hvit. Jeg kjennner noen som samsover hvor gutten bruker over en time på å sovne om kvelden.

[Yrjenia]

Verden er ikke svart/hvit. Jeg kjennner noen som samsover hvor gutten bruker over en time på å sovne om kvelden.

ja klart det varierer.

[Gjest Gjest]

Hvis barnet aldri har måttet gråte for å venne dem til det. Ja da kan jeg ikke se noe nagativt med å la dem sove i egen seng.

Men personlig skjønner jeg ikke helt hvorfor det er om å gjøre å ha dem vekke fra seg.

Ikke noe er deiligere enn varme kosete unger i senga til mamma og pappa. Dette er tiden for å komme tilbake til hverandre etter en lang dag er over.

Jo - deilig søvn i fred og ro.

[Furstina]

Tråden rydded

/Furstina (moderator)

[CeeCee]

Lurer bare fælt på hvordan denne samsovingen påvirker forholdet mellom mann og kone? Lurer på hva mennene synes om alle disse ungene oppi senga i flere år? (Hva gjør dere om dere vil pule? Puler dere med unga i senga, eller lar dere vær, eller puler dere stadig andre steder?)

Jo, det er varmt og godt å ligge inntil en baby, men jeg ville heller ha ligget inntil mannen min!

Endret 3. september 2007 av CeeCee