Samsoving og "store" barn

[lakkalis]

Når det gjelder kvalitetssøvn, at dette noe av det de vi kjenner som IKKE samsover misunner oss. For vi har nemlig aldri noe form for trøbbel på natta. Og har aldri hatt.

Ungene er alltid uthvilte, og har alltid vært.

Og det er vi voksne og.

Når man blir vant til det (ikke mange i vår kultur som er vant md det fra egen barndom)

er det faktisk veldig godt å sove nær hverandre hele familien.

Du har så rett så rett!!

[Yrjenia]

Yrjenia:

Merkelig at du, som aldri har møtt min datter, er sikker på at du vet bedre enn meg, som har levd med henne i 1 år og 10 mnd, hva som er best for henne

Vi har hele tiden vært helt åpne i forhold til barnet vårt. Vi har ingen prinsipper som skal gjennomføres. Alt vi gjør er tilpasset det lille mennesket vi lever sammen med. Helt fra begynnelsen var det helt tydelig at hun ønsket å sove i sin egen seng. Det var mange ganger det virket mer praktisk for meg å bare ha henne i senga mi da jeg nattammet. Det førte hver gang til en sur unge som ikke fikk nok søvn. Hvis hun gråter, så får hun kos. Men hun ligger ikke og koser i vår seng hele natten, for da får hun ikke sove. Når hun er kjempetrøtt om kvelden hender det at hun roper/sutrer noen minutter før hun sovner. I sin egen seng sutrer hun maks 5-10 minutter. Ligger hun inntil oss i vår seng, kan sutringen drøye opp mot en time.

På samme måte kjøpte vi barnevogn da hun ikke trivdes i bæreselen, og lot henne være i barnehagen i over 8 timer om dagen. Hvis vi leverte senere eller hentet tidligere fikk vi en kjempesur unge som prøvde å kle på seg selv og krabbe ut i bilen.

Nå kommer det snart en ny unge, og jeg skal gjøre mitt beste for ikke å overføre for mye fra eldstejenta til yngstebarnet. Trives h'n med å sove i vår seng, så skal h'n få lov til det. Vil h'n heller sove for seg selv, så er det greit. Barn er små mennesker, og like forskjellige som voksne. Mine prinsipper og teorier er lite verdt hvis jeg ikke tilpasser dem til virkeligheten.

Bare du ikke lar henne ligge å gråte så er det helt greit.....

[Yrjenia]

Hadde vært interessant å vite hvordan deres kveld foreløper .. hvordan starter en vanlig samsovingskveld?

Starter på en helt vanlg måte. En av oss ligger hos dem til de har sovnet. Og står så opp igjen etterpå.

[Gjest Thelma :-)]

Starter på en helt vanlg måte. En av oss ligger hos dem til de har sovnet. Og står så opp igjen etterpå.

Det var akkurat det jeg gjorde med min førstefødte .. fordi jeg syntes det var en veldig lettvint løsning. Vi lå og leste, så slukket jeg lyset og sa at nå skal vi sove. Og hver gang han sovnet, så listet jeg meg ut av rommet .. som regel våknet han da og jeg måtte tilbake i sengen igen ... Det kunne ta evigheter og sosialt liv på kveldene var aldri aktuelt .. jeg fikk ikke engang sett nyheter. Ofte var jeg så trøtt av dette at jeg sovnet selv og fikk ikke gjort alt det jeg hadde planer om å gjøre etter at han sovnet.

Heldigvis så greide jeg å snu denne trenden da han var 3 år .. og da jeg fødte mitt neste barn, var jeg veldig bestemt på at han skal ligge i egen seng.. Baby- og småbarntiden med mitt neste barn ble bare helt fantastisk .. han var et trygt og rolig barn som det aldri var noe problem å legge om kveldene. Jeg har en mann som jobber skift og er mye borte på kveldene. Det å kunne legge barnet i sengen sin og at han lå der uten problemer ble himmelsk for meg. Jeg kunne faktisk ha venninner på besøk om kvelden uten at hele kvelden skulle gå med til legging av barn.

Og i motsetning til mange av dere andre her så tror jeg slett ikke man får tryggere og roligere barn av å ha dem i sengen vår hele natten .. Man får trygge og rolige barn av å lære dem at mørket ikke er farlig .. at det er akkurat likt som det er på dagtid .. Av å ta dem med ut på kvelden og ved å vise at du ikke synes det er noe skummelt selv .. Klart at om du sier "uff, dakkar, er du redd mørket? kom og legg deg hos mamma og pappa for her er der trygt" .. da er det klart at unger forbinder mørke og natt med noe skummelt og nifst. Men om du forklarer hva natten faktisk er og viser at du selv ikke synes dette er noe skummelt - da får du barn som er trygge enten det er mørkt eller lyst ute.

Og hvorfor skulle ungene dine bli så mye mer trygge - du sier jo selv at dere ligger med barna til de sovner - så står dere opp igjen. Det vil si at dere lurer barna deres - for de tror jo helt sikkert at dere ligger der hele tiden.. Hva om deres barn våkner etter at dere har stått opp igjen om kvelden?

[Yrjenia]

Og hvorfor skulle ungene dine bli så mye mer trygge - du sier jo selv at dere ligger med barna til de sovner - så står dere opp igjen. Det vil si at dere lurer barna deres - for de tror jo helt sikkert at dere ligger der hele tiden.. Hva om deres barn våkner etter at dere har stått opp igjen om kvelden?

Jeg sier til barna at jeg står opp igjen nå de sover. De syns det er helt greit.

[*Mina*]

Jeg sier til barna at jeg står opp igjen nå de sover. De syns det er helt greit.

En 1 åring forstår dette? Og selvfølgelig forstår en liten baby dette? Kanskje en to åring forstår det litt bedre, men kan egentlig en 2 åring forklare deg at h*n syns det er greit at du står opp igjen og forstå det? Og hva da med en 3 åring?

Er dine barn mer moden enn alle andre sine barn, siden de tydeligvis forstår dette tidlig? Eller lurer du de frem til de forstår det, og siden de nå har blitt så store så forstår de det og syns det er helt greit?

[LilleKylling]

Det er nettopp den biten med at foreldrene står opp igjen som gjør at jeg lagde tråden i utgangspunktet ( Ikke det at det virker som om noen her husker hva tråden EGENTLIG handlet om men.... )

De som driver med samsoving prater hele tiden om trygghet.... jeg ser da for meg at det er lite trygt å vokne opp sent på kvelden i en stor seng uten mamma og pappa der. Det er kanskje mørkt, de begynner å krabbe rundt.. og bang! Rett i gulvet. For meg ville det føles som å ligge i en smal køyeseng uten sengehest tror jeg.

Og når er det egentlig på tide å slutte med samsovingen? (bare for å fortsette avsporingen av tråden... ) Dere sier de blir modne for det i sitt eget tempo... men hva hvis de ikke blir det da?

[Gjest gaja ii]

Bare du ikke lar henne ligge å gråte så er det helt greit.....

Næh, tusen takk for at du godkjenner meg som mor. Det var veldig snilt av deg, o du store og allvitende

[Rubina D]

Her ligger ungene kun i senga vår hvis det er noe spesielt, men da er det en av oss voksne som sover på sofaen ja.

Jeg kan faktisk ikke fordra å ha ungene i senga. De kan hende sover godt, men det gjør ikke jeg med en av de urokråkene der i senga.

Og mamma her i huset med dårlig søvn, er ikke noen god mamma.

Så samsoving er ikke ett aktuelt tema her i huset. Men hvis andre velger det så er det noe som jeg ikke har noe med.

Men mange her inne sier jo nesten direkte at vi som ikke samsover med ungene er dårlige foreldre som setter ungenes behov til sist.

Wake up and smell the coffee.

En mor som er utslitt pga dårlig søvn er ingen god mor.

Selv om man er foreldre er det lov til å tenke på seg selv også.

[Lurvina]

Jeg er veldig overrasket over at du Yrjenia faktisk mener at når man blir foreldre så skal man utslette seg selv helt, og bare gjør det som barna vil. Du kritiserer jo de som ønsker litt voksentid, fordi da tenker de ikke på barnet, det eneste som kommer ut av det må jo være noen utrolig bortskjemte barn. Tror ikke at de som skriver her at de ikke driver med samsoving med barna til de når skolealder, lar barna sine ligge og grine når de blir redde, har mareritt osv.

[Yrjenia]

Jeg er veldig overrasket over at du Yrjenia faktisk mener at når man blir foreldre så skal man utslette seg selv helt, og bare gjør det som barna vil. Du kritiserer jo de som ønsker litt voksentid, fordi da tenker de ikke på barnet, det eneste som kommer ut av det må jo være noen utrolig bortskjemte barn. Tror ikke at de som skriver her at de ikke driver med samsoving med barna til de når skolealder, lar barna sine ligge og grine når de blir redde, har mareritt osv.

Man kan ikke velge vekk behover hos barn. Fordi behovene ikke passer inn i dagens livstil.

Barna har de behovene de har uansett hvor dårlig det måtte passe.

Om det blir så altoppslukende å bli foreldre, at man MÅ prioritere egne behov, framfor barnas, for å fungere. Så bør man kanskje revurdere livet sitt, og evt gjør noen andre offer som kan bidra til at man orker mer?

[Gjest Elastica]

Man kan ikke velge vekk behover hos barn. Fordi behovene ikke passer inn i dagens livstil.

Barna har de behovene de har uansett hvor dårlig det måtte passe.

Om det blir så altoppslukende å bli foreldre, at man MÅ prioritere egne behov, framfor barnas, for å fungere. Så bør man kanskje revurdere livet sitt, og evt gjør noen andre offer som kan bidra til at man orker mer?

Jeg er enig med deg at det finnes mange som sikkert skulle utøvd foreldrerollen bedre enn det de gjør idag. Spesielt med tanke på barns behov for tid med foreldrene.

Vi har alle våre kjepphester. For min del synes jeg altfor mange foreldre feilprioriterer når de sender barn i barnehagen åtte timer daglig når de er bare ett år gamle. Det synes jeg er hårreisende, og derfor valgte jeg annerledes selv. Så jeg kan igrunn godt forstå at du brenner for noe, og ønsker å formidle det uten å angripe enkeltpersoner. Fordi det er kulturen vi lever i som aksepterer det.

Jeg kan likevel tenke meg mange andre synder i forhold til barn som er langt verre enn å legge dem i egen seng fra de er 6 måneder gamle.

[Lurvina]

Man kan ikke velge vekk behover hos barn. Fordi behovene ikke passer inn i dagens livstil.

Barna har de behovene de har uansett hvor dårlig det måtte passe.

Om det blir så altoppslukende å bli foreldre, at man MÅ prioritere egne behov, framfor barnas, for å fungere. Så bør man kanskje revurdere livet sitt, og evt gjør noen andre offer som kan bidra til at man orker mer?

Enkelte behov barn har er behov som foreldrene har skapt selv, f.eks bruke smokke til de begynner på skolen, bruke flaske til de er 4-5 år. Klart barna gråter når de slutter med disse tingene, fordi de ikke vet hva som er best for seg selv, og jeg tror ikke med hånda på hjertet at barn har et sterkt behov for å sove i samme seng som foreldrene til de er flere år gamle, tror mer at det er en vane enn at det er et behov.

[Yrjenia]

Enkelte behov barn har er behov som foreldrene har skapt selv, f.eks bruke smokke til de begynner på skolen, bruke flaske til de er 4-5 år. Klart barna gråter når de slutter med disse tingene, fordi de ikke vet hva som er best for seg selv, og jeg tror ikke med hånda på hjertet at barn har et sterkt behov for å sove i samme seng som foreldrene til de er flere år gamle, tror mer at det er en vane enn at det er et behov.

Babyen går ikke fra gråt, til angst, og viderer til panikk om man tar fra tåteflaska.

Gråter barnet når det må være alene, er dette barnets måte å VISE foreldrene at dette er et viktig behov.

Og som sagt tildligere, skal egenltig foreldre ikke klare å høre på skriking uten å få en altoppslukende trang til å plukke dem opp.

[Gjest StoreSky]

Sikkelig usaklig svar: så utrolig mye bullshit her!

Har alle dere som preker om samsoving (spesielt dere mest ekstreme..) unger selv?? Eller er dette et ideal dere ønsker å leve etter/ synes andre skal leve etter?

Yrjenia: Trygge barn gråter ikke i angst av og sove alene!

Barn kan være like forbanna og sint fordi smokken blir borte/tåteflaske blir borte/sove i det hele tatt - TESTE GRENSER kalles det også. Og slik skal det være.

Trygge barn tester grenser fra 6-9 mnd alder til de flytter ut...

[Gjest Thelma :-)]

Sikkelig usaklig svar: så utrolig mye bullshit her!

Har alle dere som preker om samsoving (spesielt dere mest ekstreme..) unger selv?? Eller er dette et ideal dere ønsker å leve etter/ synes andre skal leve etter?

Yrjenia: Trygge barn gråter ikke i angst av og sove alene!

Barn kan være like forbanna og sint fordi smokken blir borte/tåteflaske blir borte/sove i det hele tatt - TESTE GRENSER kalles det også. Og slik skal det være.

Trygge barn tester grenser fra 6-9 mnd alder til de flytter ut...

Det er så sant, StoreSky

Ungene mine gråt fordi de hadde våt bleie, vondt i magen, mistet smokken eller var sultne ... Når de blir eldre vil de teste grenser - om igjen og om igjen - det er faktisk helt naturlig.

De kan selvsagt gråte av angst om de har hatt mareritt - og da spesielt ifm feber .. men da fikk de ligge på sofaen i stuen eller i vår seng .. Men aldri til vanlig ..

[Lurvina]

Vet om et eksempel på at samsoving kan gå over styr; det er en gutt på 11 år som er avhengig av å ha moren i nærheten når han sover om natta, dette begynte med samsoving som ikke ble avvent fordi han var redd hele tiden når han skulle legge seg. Synes du at det er riktig at moren sover på samme rom som gutten fordi han er redd for å ligge alene HVER ENESTE NATT? Foreldrene har ikke ligget på samme rom siden gutten var for stor til å ligge mellom dem, da flyttet moren ut. Synes at man skal lære barna at om natta så er mamma og pappa på soverommet sitt, dørene er låst, skyggene er ikke farlige, og får de mareritt så kan de få trøst, istedetfor å lære at det eneste trygge plassen i huset om natta er i mamma og pappas seng.

[Gjest StoreSky]

OK, jeg har roet meg ned litt...

Jeg har aldri praktisert samsoving - mitt barn har sovet godt helt siden hun var liten. Nå er hun 8 år, og hun foretrekker og sove alene.

Det blir for varmt, både henne og jeg ruller rundt og spreller med bena når vi sover. Snorking er forstyrrende selv om det kommer fra verdens herligste unge!!

La folk finne sin egen greie. Men påstå nå ikke at vi som ikke samsover er uansvarlige folk som skaper traumer.

JEG tror mye av behovet dere snakker om er hos dere selv...DERE føler dere ikke trygge, DERE vil gjerne ha en varm kropp inntil dere, DERE synes at det er mye bedre.

Jeg tror og vet at barn og voksne er forskjellig. Men kom IKKE og snakk om traumer og angst! Traumer og angst er noe helt annet.

Å vokse opp i krig, fattigdom, vold og mishandling, sult og nød -det er traume det!

[LilleKylling]

OK, jeg har roet meg ned litt...

Jeg har aldri praktisert samsoving - mitt barn har sovet godt helt siden hun var liten. Nå er hun 8 år, og hun foretrekker og sove alene.

Det blir for varmt, både henne og jeg ruller rundt og spreller med bena når vi sover. Snorking er forstyrrende selv om det kommer fra verdens herligste unge!!

La folk finne sin egen greie. Men påstå nå ikke at vi som ikke samsover er uansvarlige folk som skaper traumer.

JEG tror mye av behovet dere snakker om er hos dere selv...DERE føler dere ikke trygge, DERE vil gjerne ha en varm kropp inntil dere, DERE synes at det er mye bedre.

Jeg tror og vet at barn og voksne er forskjellig. Men kom IKKE og snakk om traumer og angst! Traumer og angst er noe helt annet.

Å vokse opp i krig, fattigdom, vold og mishandling, sult og nød -det er traume det!

[Yrjenia]

OK, jeg har roet meg ned litt...

Jeg har aldri praktisert samsoving - mitt barn har sovet godt helt siden hun var liten. Nå er hun 8 år, og hun foretrekker og sove alene.

Det blir for varmt, både henne og jeg ruller rundt og spreller med bena når vi sover. Snorking er forstyrrende selv om det kommer fra verdens herligste unge!!

La folk finne sin egen greie. Men påstå nå ikke at vi som ikke samsover er uansvarlige folk som skaper traumer.

JEG tror mye av behovet dere snakker om er hos dere selv...DERE føler dere ikke trygge, DERE vil gjerne ha en varm kropp inntil dere, DERE synes at det er mye bedre.

Jeg tror og vet at barn og voksne er forskjellig. Men kom IKKE og snakk om traumer og angst! Traumer og angst er noe helt annet.

Å vokse opp i krig, fattigdom, vold og mishandling, sult og nød -det er traume det!

Det er denne holdingen som gjør at folk fortsetter å praktisere skrikekurer.