Karitas fordelig av barselpermisjonen

[Gjest =tentacle=]

Jeg støtter forslaget til Karita. Det er mange samfunnsmessige fordeler ved det, ikke bare ved at likestillingen forbedres, men også ved at kvinner presses ut i jobb tidligere, det kan/vil få positiv effekt på kvinners sjanser karrieremessig siden mange arbeidsgivere kvier seg for å ansette unge kvinner som gjerne blir borte. Sett at en kvinne er ferdig utdannet når hun er mellom 25 og 27 år, frem til hun blir ca 35 skal hun føde og ta permisjon for 2-3 barn, det blir faktisk ganske lang tid som brukes på å ikke være i jobb. En ny permisjonsordning vil flate ut skjevhetene mellom menn og kvinner i arbeidslivet, slik at en arbeidsgiver ikke lenger får noen grunn til å foretrekke menn over kvinner i ansettelsen, siden menn nå også kommer til å bli borte fra jobb noen måneder i forbindelse med permisjon.

Og så har man jo alle fordelene med at menn som er hjemme lærer seg å ta seg av hus og barn skikkelig, og blir mer obs på oppgavene som faktisk må gjøres hjemme.

Personlig kunne det ikke falle meg inn i drømmeland en gang å skulle tråkke rundt hjemme med en unge i et helt år, jeg ville gått på veggen av det. Så en forutsetning for at jeg i det hele tatt skal vurdere å få barn er at faren tar sin halvdel av permisjonen.

Er det noen automatikk i at menn som går hjemme lærer seg å ta seg av huset skikkelig?

En bruker her inne tok ikke bare alt husarbeidet etter jobb, hun måtte ta nattevåken også. Mens far hadde pappaperm...

[Liskat]

Er det noen automatikk i at menn som går hjemme lærer seg å ta seg av huset skikkelig?

En bruker her inne tok ikke bare alt husarbeidet etter jobb, hun måtte ta nattevåken også. Mens far hadde pappaperm...

Kanskje damene da må lære seg til å ikke godta slikt. Det bør være en selvfølge at mannen skjønner at når han er hjemme på permisjon, så betyr det at han skal gjøre husarbeidet og stå opp om natta. Tar han det ikke som en selvfølge, bør madammen lære seg å stille krav, fortelle at når hun jobber så trenger hun hvile om ettermiddagen, og hun trenger mest mulig søvn.

Min svoger har null problemer med å ta sin del av husarbeid, barnestell, stå opp om natta for å få ungen i søvn igjen. Det gjorde han under permisjonen, og han gjør det nå når begge er i jobb og (og han tok sin del mens mora var hjemme i permisjon og). Og han kommer til å gjøre det samme med nestemann.

[Gjest =tentacle=]

Kanskje damene da må lære seg til å ikke godta slikt. Det bør være en selvfølge at mannen skjønner at når han er hjemme på permisjon, så betyr det at han skal gjøre husarbeidet og stå opp om natta. Tar han det ikke som en selvfølge, bør madammen lære seg å stille krav, fortelle at når hun jobber så trenger hun hvile om ettermiddagen, og hun trenger mest mulig søvn.

Min svoger har null problemer med å ta sin del av husarbeid, barnestell, stå opp om natta for å få ungen i søvn igjen. Det gjorde han under permisjonen, og han gjør det nå når begge er i jobb og (og han tok sin del mens mora var hjemme i permisjon og). Og han kommer til å gjøre det samme med nestemann.

Er det slik at bare jeg forteller mannen min hvordan jeg vil ha det, så gjør han det?

Tror du det er troskyldig uvitenhet som gjør at en i permisjon snorker uforstyrret om natten og lar huset flyte, mens h*n koser seg med søt baby?

Mange kommer ingen vei med rimelige argumenter, mas eller trusler, og må enten finne seg i en skjev arbeidsfordeling, eller flytte ut.

[Far til 2]

...

...

En bruker her inne tok ikke bare alt husarbeidet etter jobb, hun måtte ta nattevåken også. Mens far hadde pappaperm...

Riktig. Mens mor gikk hjemme tok jeg meg av nattevåk og jobb hos arbeidsgiver. Dette går altså begge veier, men bør ikke ha avgjørende betydning om far-barn skal få reelle muligheter til samvær den første tiden.

Jeg ser så godt som bare fordeler ved det nye forslaget til fødselspermisjon.

Far bygger relasjoner til barnet.

Far lærer seg å ta ansvar i hjemmet mht matlaging, rengjøring, etc.

Mor får bedre inntekts og karriere muligheter.

Unntakene med fysiske problemer for mor etterfødselen blir håndtert på vanlig måte med sykemelding.

Jeg kan ikke på noen måte se at eventuelle ulemper med en ny fordeling av permisjonen overskygger alle disse fordelene.

[Liskat]

Er det slik at bare jeg forteller mannen min hvordan jeg vil ha det, så gjør han det?

Tror du det er troskyldig uvitenhet som gjør at en i permisjon snorker uforstyrret om natten og lar huset flyte, mens h*n koser seg med søt baby?

Mange kommer ingen vei med rimelige argumenter, mas eller trusler, og må enten finne seg i en skjev arbeidsfordeling, eller flytte ut.

Jeg anser det faktisk ikke som mitt problem at andre kvinner velger seg en uansvarlig mann, eller ikke klarer å få han til å ta ansvar. Jeg, for min del, er såpass kresen og sær at jeg forsikrer meg om at en potensiell far kjenner sin plass som omsorgsperson før jeg velger om jeg vil ha barn med han eller ikke.

[Gjest =tentacle=]

Jeg anser det faktisk ikke som mitt problem at andre kvinner velger seg en uansvarlig mann, eller ikke klarer å få han til å ta ansvar. Jeg, for min del, er såpass kresen og sær at jeg forsikrer meg om at en potensiell far kjenner sin plass som omsorgsperson før jeg velger om jeg vil ha barn med han eller ikke.

Men du anser det som din rett å la ditt syn bli noe som skal påtvinges andre familier i form av å nekte å utbetale permisjonspenger om mor ikke jobber fra syv måneder?

Hvorfor styre andres familieliv slik?

Jeg anser det ikke som mitt problem at andre menn velger uansvarlige kvinner som de ikke klarer å få til å prioritere kontakten mellom far og barn. De kan, for sin del være såpass kresne og sære at de forsikrer seg om at en potensiell mor kjenner fars plass som omsorgsperson, og velger om de vil ha barn med henne eller ikke.

Eller kan ikke menn snakke for seg?

[Liskat]

Men du anser det som din rett å la ditt syn bli noe som skal påtvinges andre familier i form av å nekte å utbetale permisjonspenger om mor ikke jobber fra syv måneder?

Hvorfor styre andres familieliv slik?

Jeg anser det ikke som mitt problem at andre menn velger uansvarlige kvinner som de ikke klarer å få til å prioritere kontakten mellom far og barn. De kan, for sin del være såpass kresne og sære at de forsikrer seg om at en potensiell mor kjenner fars plass som omsorgsperson, og velger om de vil ha barn med henne eller ikke.

Eller kan ikke menn snakke for seg?

Det er alles rett å ha en mening om politiske spørsmål, og dette er et politisk spørsmål. Jeg velger mitt synspunkt ut ifra egne meninger, og ut ifra de fordelene jeg ser samfunnet kan dra nytte av om dette blir en realitet.

Og siden du nevner det, jeg kjenner menn som vet hvor skapet skal stå og der deres damer adlyder Men så har jeg kanskje en spesiell omgangskrets der 'vanlige' kjønnsroller ikke har så veldig stor betydning.

[Gjest =tentacle=]

Det er alles rett å ha en mening om politiske spørsmål, og dette er et politisk spørsmål. Jeg velger mitt synspunkt ut ifra egne meninger, og ut ifra de fordelene jeg ser samfunnet kan dra nytte av om dette blir en realitet.

Og siden du nevner det, jeg kjenner menn som vet hvor skapet skal stå og der deres damer adlyder Men så har jeg kanskje en spesiell omgangskrets der 'vanlige' kjønnsroller ikke har så veldig stor betydning.

Hvis mannen bestemmer og damene adlyder, er da det den tradisjonelle maktfordelingen fra kort tid tilbake, og den som er gjeldende i store deler av verden i dag. Ikke en alternativ liten krets av nytenkere akkurat.

[Liskat]

Hvis mannen bestemmer og damene adlyder, er da det den tradisjonelle maktfordelingen fra kort tid tilbake, og den som er gjeldende i store deler av verden i dag. Ikke en alternativ liten krets av nytenkere akkurat.

Nei, jeg snakker nok ikke om vanlig tradisjonelt kjønnsrollemønster, selv om det ser slik ut fra utsiden. Det er mange likheter med det, ja, men også ganske stor forskjell i måten det fungerer for de parene jeg snakker om her.

[Lizzee]

Jeg kjenner ingen jenter som vil karre til seg maks permisjon, uavhengig av hva mannen vil. Kanskje det kommer av at jeg er noe yngre enn deg, og at idealene har skiftet.

Det er godt mulig at du er yngre enn meg. Og for meg ville det da vært naturlig at de som er yngre enn meg ønsket denne nye løsningen velkommen. At vi som er "eldre" ville holde fast ved det godet vi (noen) mener er forbeholdt oss selv som mor - fordi "slik var det før"! På min arbeidsplass er det de yngre nyutdannede kvinnene som velger å dele permisjonen med sin mann. Jeg synes det er flott at unge kvinner velger i takt med det som Karita nå foreslår!

Det blir litt snodig å se personlighetsanalyser av min bror på nett fra et fremmed menneske. Jeg kan bare gjenta at han ikke ønsker 24/7 med hjemme-med-baby-liv. Han har ingen problemer med å dulle med barnet i en hvilken som helst sammenheng, men ønsker ikke omsorg på heltid i mer utstrakt grad.

Din eksempelbaby som sover fra 16-08, sover vel vekk helgene også.

Det er vel å max overdrive nå du sier at jeg foretar en personlighetsanalyse av din bror. Jeg føyde bare din egen uttalelse til min liste over eksempler på at kvinner velger å beholde permisjonen for seg selv. Ettersom du ikke kjente til noen tilfeller av at moren selv valgte å beholde permisjonen for seg selv... Men du gjorde jo egentlig det...?

Også kommer dette dulle-ordet igjen. Hvorfor skal fedre (i dine innlegg) bare dulle med barna sine - og mor ta all omsorgen/jobben? Dette er en gammeldags innstilling - sikker på at du ikke egentlig er mye eldre enn meg?

[Gjest =tentacle=]

Nei, jeg snakker nok ikke om vanlig tradisjonelt kjønnsrollemønster, selv om det ser slik ut fra utsiden. Det er mange likheter med det, ja, men også ganske stor forskjell i måten det fungerer for de parene jeg snakker om her.

Javel. Jeg har mer tro på at de fleste voksne forventer å bli behandlet som voksne som ønsker og har rett til å ha noe de skulle ha sagt i sitt eget liv, og ikke ønsker å gi den makten til hverken partner eller politikere.

[Lizzee]

Jeg anser det faktisk ikke som mitt problem at andre kvinner velger seg en uansvarlig mann, eller ikke klarer å få han til å ta ansvar. Jeg, for min del, er såpass kresen og sær at jeg forsikrer meg om at en potensiell far kjenner sin plass som omsorgsperson før jeg velger om jeg vil ha barn med han eller ikke.

Der er jeg helt enig!

Her i huset deler vi forøvrig alle huslige oppgaver uansett. Og om vi hadde delt en permisjon så vet jeg at vi begge hadde fulgt opp både barn og hjem den tiden vi var hjemme.

Er det de kvinnene som har udugelige menn som er i mot denne nye løsningen? Fordi de mener at det blir merarbeid for dem selv om de skal ha mannen hjemme med barnet? Fordi han ikke kommer til å ta husarbeidet?

[liv]

Nei, jeg snakker nok ikke om vanlig tradisjonelt kjønnsrollemønster, selv om det ser slik ut fra utsiden. Det er mange likheter med det, ja, men også ganske stor forskjell i måten det fungerer for de parene jeg snakker om her.

Jeg er gravid selv og jeg har selvfølgelig lyst til å være hjemme lengst mulig med babyen når den tid kommer, og gruer meg sykt til den dagen jeg må ut i jobb igjen. Merker selv at jeg tenker på permisjonen som MIN selv om far har ytret ønske om å være lenger hjemme enn sine 6 obligatoriske uker. Med en blivende far som er førskolelærer er han sikkert på papiret vel så "kvalifisert" til å ta seg av barnet sitt som det jeg er. MEN jeg er da også så ærlig å innrømme at det er utelukkende MITT eget beste jeg tenker på da og ikke nødvendigvis barnets eller faren.

Her ser du en av grunnene til at vi trenger at det er deling på tvang!

[Liskat]

Javel. Jeg har mer tro på at de fleste voksne forventer å bli behandlet som voksne som ønsker og har rett til å ha noe de skulle ha sagt i sitt eget liv, og ikke ønsker å gi den makten til hverken partner eller politikere.

Man skal alltid ha rett til å ta egne valg, innenfor de grensene satt av samfunnet/loven (og der er det politikerne som bestemmer).

Jeg velger mitt ståsted i denne saken ut ifra de fordelene det kan gi. Du velger ditt ståsted ut ifra dine verdier, jeg har all respekt for at du har den meningen du har, jeg er bare av en annen oppfatning.

[Gjest =tentacle=]

Det er godt mulig at du er yngre enn meg. Og for meg ville det da vært naturlig at de som er yngre enn meg ønsket denne nye løsningen velkommen. At vi som er "eldre" ville holde fast ved det godet vi (noen) mener er forbeholdt oss selv som mor - fordi "slik var det før"! På min arbeidsplass er det de yngre nyutdannede kvinnene som velger å dele permisjonen med sin mann. Jeg synes det er flott at unge kvinner velger i takt med det som Karita nå foreslår!

For n'te gang, hvorfor skal jeg ønske velkommen en ordning som gir meg og min partner mindre valgfrihet?

Det er vel å max overdrive nå du sier at jeg foretar en personlighetsanalyse av din bror. Jeg føyde bare din egen uttalelse til min liste over eksempler på at kvinner velger å beholde permisjonen for seg selv. Ettersom du ikke kjente til noen tilfeller av at moren selv valgte å beholde permisjonen for seg selv... Men du gjorde jo egentlig det...?

Også kommer dette dulle-ordet igjen. Hvorfor skal fedre (i dine innlegg) bare dulle med barna sine - og mor ta all omsorgen/jobben? Dette er en gammeldags innstilling - sikker på at du ikke egentlig er mye eldre enn meg?

Du postulerer at min bror ville fått problemer med sin maskulinitet om han var mer hjemmefar. Det er ikke der sakens kjerne ligger. Han duller gjerne, men det ligger ikke for ham å gjøre det 24/7. Det var han som begrenset sin permisjonstid, moren ville gjerne at han skulle ha mer. Selvfølgelig kunne han tatt dem om han ble pålagt det, men når han går tom for energi i forhold til intenst samvær med krevende barn, reguleres det bare med at han blir mer mentalt fraværende overfor barnet, og finner barnevakt.

Ja, jeg er sikker på at du er eldst, ganske enkelt fordi du har skrevet hvor gamle barna dine er.

Far i mitt forhold kan godt ta 1/3 av permisjonen, da får han sin 1/3 av den første tiden også.

[Gjest =tentacle=]

Man skal alltid ha rett til å ta egne valg, innenfor de grensene satt av samfunnet/loven (og der er det politikerne som bestemmer).

Og så er det ens egne valg. Det er fritt for en kvinne å velge å være dominert av sin mann, på samme måte som når menn velger å være tøffel.

Politikerne bestemmer i kraft av å være folkevalgte. Hvis Karita går til valg på tvungen deling av permisjonen, må hun jo gjerne gjøre det. Å plutselig komme opp med en slik ide midt i en stortingsperiode betyr ikke at hun har rett til å bestemme det. Dette gjelder 60 000 familier årlig, og de bør ha noe de skulle ha sagt. Kanskje til og med alt.

Endret 3. juni 2007 av =tentacle=

[Liskat]

Og så er det ens egne valg. Det er fritt for en kvinne å velge å være dominert av sin mann, på samme måte som når menn velger å være tøffel.

Politikerne bestemmer i kraft av å være folkevalgte. Hvis Karita går til valg på tvungen deling av permisjonen, må hun jo gjerne gjøre det. Å plutselig komme opp med en slik ide midt i en stortingsperiode betyr ikke at hun har rett til å bestemme det. Dette gjelder 60 000 familier årlig, og de bør ha noe de skulle ha sagt. Kanskje til og med alt.

Og om partiet går til valg med den saken som en del av valgkampen, og de gjør et godt valg, så er det en støtte til deres politikk, noe som kan komme til å innebære det forslaget Karita fremmer nå. Og da er det et tegn på at befolkningen ønsker dette i fremtiden. Om de derimot taper så det suser, så er det et tegn på at flertallet av befolkningen er uenig i kampsakene deres. Hva det blir til får fremtiden vise, ikke sant?

Disse foreldrene viser hva de mener når det går til valgurnene og stemmer fram sitt parti. Er du uenig med Karita, så er det bare å stemme på et annet parti, som ikke ønsker å gjøre om permisjonen.

[Gjest =tentacle=]

Og om partiet går til valg med den saken som en del av valgkampen, og de gjør et godt valg, så er det en støtte til deres politikk, noe som kan komme til å innebære det forslaget Karita fremmer nå. Og da er det et tegn på at befolkningen ønsker dette i fremtiden. Om de derimot taper så det suser, så er det et tegn på at flertallet av befolkningen er uenig i kampsakene deres. Hva det blir til får fremtiden vise, ikke sant?

Disse foreldrene viser hva de mener når det går til valgurnene og stemmer fram sitt parti. Er du uenig med Karita, så er det bare å stemme på et annet parti, som ikke ønsker å gjøre om permisjonen.

Jeg ønsker meg valglister hvor man kan stryke og prioritere kandidater til stortingsvalg, slik man kan til kommunevalg. Demokrati er ikke artig når man må velge mellom pest og kolera, og det må man som oftest.

[Liskat]

Jeg ønsker meg valglister hvor man kan stryke og prioritere kandidater til stortingsvalg, slik man kan til kommunevalg. Demokrati er ikke artig når man må velge mellom pest og kolera, og det må man som oftest.

Akkurat der er jeg faktisk helt enig med deg!

[Bernina]

Mange i andre land ønsker at mor skal være med barnet, til det er over ett år, og velger at mor trekker seg ut av yrkeslivet.

Jeg har en tysk venninne - samme utdannelse og jobb som meg selv. Hun ønsker seg barn men vet at om hun velger det da må hun også velge bort sin karriere. Hun kan på ingen måte komme tilbake til sin nåværende jobb om hun får barn.

Når jeg forteller henne om hvilke regler som gjelder i Norge vurderer hun å flytte hit - fordi vi har kommet så mye lenger i forhold til permisjoner og tilrettelegging av forhold for foreldre!

Vi lever i et land med en positiv utvikling og likestillingssyn andre bare drømmer om.

Hvordan kan man som ung kvinne i dag se på dette som skjer nå som negativt?

Er det noen automatikk i at menn som går hjemme lærer seg å ta seg av huset skikkelig?

En bruker her inne tok ikke bare alt husarbeidet etter jobb, hun måtte ta nattevåken også. Mens far hadde pappaperm...

Da hadde vel personen du sikter til et problem i utgangspunktet. De fleste menn vet da vel før de får barn hvordan de skal ta seg av et hus og hjem? Vi snakker ikke om besteforeldre-generasjonen her gjør vi? Og hvis en ung mann i dagens samfunn ikke vet hva husarbeid vil si... :fy fy: Ja da står det dårlig til....

Stakkars hun som måtte ta husarbeidet etter jobb... Men dette blir jo bare enda et tåpelig argument som liksom skal vise at kvinner får det værre om mannen skal "stelle hjemme". Du ønsker å bruke det for å fremme din negative holdning. Jeg, som er positiv til nye regler, velger å prøve å se det positive ved at fedre er hjemme!

Det er godt mulig at du er yngre enn meg. Og for meg ville det da vært naturlig at de som er yngre enn meg ønsket denne nye løsningen velkommen. At vi som er "eldre" ville holde fast ved det godet vi (noen) mener er forbeholdt oss selv som mor - fordi "slik var det før"! På min arbeidsplass er det de yngre nyutdannede kvinnene som velger å dele permisjonen med sin mann. Jeg synes det er flott at unge kvinner velger i takt med det som Karita nå foreslår!

Det er vel å max overdrive nå du sier at jeg foretar en personlighetsanalyse av din bror. Jeg føyde bare din egen uttalelse til min liste over eksempler på at kvinner velger å beholde permisjonen for seg selv. Ettersom du ikke kjente til noen tilfeller av at moren selv valgte å beholde permisjonen for seg selv... Men du gjorde jo egentlig det...?

Også kommer dette dulle-ordet igjen. Hvorfor skal fedre (i dine innlegg) bare dulle med barna sine - og mor ta all omsorgen/jobben? Dette er en gammeldags innstilling - sikker på at du ikke egentlig er mye eldre enn meg?

For n'te gang, hvorfor skal jeg ønske velkommen en ordning som gir meg og min partner mindre valgfrihet?

Du postulerer at min bror ville fått problemer med sin maskulinitet om han var mer hjemmefar. Det er ikke der sakens kjerne ligger. Han duller gjerne, men det ligger ikke for ham å gjøre det 24/7. Det var han som begrenset sin permisjonstid, moren ville gjerne at han skulle ha mer. Selvfølgelig kunne han tatt dem om han ble pålagt det, men når han går tom for energi i forhold til intenst samvær med krevende barn, reguleres det bare med at han blir mer mentalt fraværende overfor barnet, og finner barnevakt.

Ja, jeg er sikker på at du er eldst, ganske enkelt fordi du har skrevet hvor gamle barna dine er.

Far i mitt forhold kan godt ta 1/3 av permisjonen, da får han sin 1/3 av den første tiden også.

Jeg er vel ganske mye mer enig med Lizzee her. Din bror virker tanke gammelmodig i mine øyne. Jeg synes det er litt rart at han blir tom for energi i samvær med barn - og at det er unnskyldningen hans/eller din for han - mens kona hans klarer fint å være hjemme....

Elller er han en skikkelig mannemann kanskje som ikke føler seg komfortabel men det han mener er feminine oppgaver. Hus og hjem og barn og sånn... Huff da.

Unnskyld, ikke meningen å analysere din bror - men han virker veldig annerledes enn de mennene/småbarnsfedrene jeg kjenner (som selvsagt tar ut permisjon - om som absolutt ikke bare duller med barna sine).

Jeg har en jobb hvor jeg har personalansvar for 20 mennesker (12 kvinner og 8 menn). Av disse er 3 stk. nå i permisjon - 2 kvinner og 1 mann. Flere har hatt permisjon og flere kommer til å ha. Som arbeidsgiver er vi svært positive til at menn ønsker å benytte seg av permisjonen. Det er kun denne ene kvinnen jeg har nevnt før som er sykmeldt fordi hun sliter med bekkenløsning - men hun har mann som er hjemme i permisjon. Hun er sykmeldt fra jobb! Jeg ser samme positive utvikling som det Lizzee nevner med at flere og flere unge kvinner ønsker det løsningen som Karita Bekkemellom skisserer.

Vi tilrettelegger permisjonstidene ut ifra hva som skjer her på arbeidsplassen i løpet av året, slik at de ansatte kan delta i det arbeidet de selv ønsker å være med på, og tilpasse dette med tiden hjemme. Med en ny permisjonsregel vil arbeidsgivere som i dag setter seg litt på bakbeina når det gjelder å tilrettelegge, bli nødt til å ta hensyn til sine ansatte i småbarnsfasen på en helt annen måte! Det vil være like naturlig at en far har permisjon som en mor. Ingen diskriminering på arbeidsmarkedet fordi man er ung, kvinne i en fase av livet hvor hun sikkert snart kommer til å bli borte et år... Så derfor ansetter de heller en mann. Menn og kvinner vil stille likt! Dette er viktige prinsipper!!! Selv om man har muligheten i dag - så velger ikke menn å ta ut like mye permisjon som kvinner! Men det bør de, både for seg selv, sin kvinne og for barnet sitt! Og vi kvinner mister ingen verdens ting. Det er jo ikke VÅR permisjon i utgangspunktet! Vi bare oppfører oss som om det skulle ha vært det! Barnet får fortsatt like mye tid hjemme i trygge omgivelser det første leveåret! Bare pappaen forstår å bruke sin rett - og bare mammaen vet å slippe pappaen til!

Dette er en positiv ting. Men selvfølgelig - alle som ser negativt på det kan grave frem mange argumenter for fortsatt å svartmale... Jeg velger å se det positive - fordi jeg som arbeidsgiver faktisk ser at det er positivt for de det gjelder! Og fordi jeg som arbeidsgiver faktisk blir pålagt å respektere mine ansattes privatliv som foreldre - på likt vis både for menn og kvinner! For dette har vært kvinnens arena i arbeidsgivers øyne - slik har det vært lenge. Dette må forandres. Med kjærlig tvang.