Karitas fordelig av barselpermisjonen

[Gjest Gjest Caramba]

Min mann og jeg er enige om at hvis dette går gjennom og vi satser på nummer to så er det bedre at jeg tar noen måneder ulønnet permisjon enn at han får et langt avbrekk i sitt yrke. (Han er kunstner og har jobbet hardt for å få de oppdragene han har nå)

[Gjest =tentacle=]

Min mann og jeg er enige om at hvis dette går gjennom og vi satser på nummer to så er det bedre at jeg tar noen måneder ulønnet permisjon enn at han får et langt avbrekk i sitt yrke. (Han er kunstner og har jobbet hardt for å få de oppdragene han har nå)

Jeg tror også at dette kommer til å bli en hyppig konsekvens, og et tilbakeskritt for kvinner. I tillegg til at mange som vurderer nummer to, tre eller fire, gjerne slår fra seg hele greia og sier seg fornøyd med den tilværelsen de har.

[Birken]

Det er få (eller ingen - bare fartil2) som har skrevet i denne tråden.

Velger derfor å bidra med et innlegg fra mannens ståsted. Jeg er kanskje ikke en A4 mann/far. Men jeg har meninger og erfaringer når det gjelder permisjon.

Jeg er far til 3. Barn nummer en har jeg hatt aleneansvaret for siden hun var 3 år. Jeg ble da enkemann. Jeg giftet meg på nytt etter 3 år. Fikk 2 barn i løpet av 2 år. Ble skilt. Min eldste datter bor selvfølgelig hos meg fulltid og de 2 yngste bor hos meg sånn ca. 40-50% av tiden.

Da jeg og min andre kone fikk vårt første barn var det slik at jeg tok ut 6 ukers permisjon. Jeg skulle så svært gjerne ha tatt ut mer permisjon og ønsket sterkt dette. Men min kone ønsket permisjonstiden selv og ettersom jeg var avhengig av et ja fra henne for å få dette og hun sa nei så ble det kun de 6 "pappaukene" på meg. Hun bestemte ganske enkelt slik kvinner kan med dagens ordning. Jeg tok del i alt vedrørende veslejentas behov. Vi var heldige med det at hun tok flaske når hun lå i mitt fang. Ville ikke ta flaske fra mor - det var som om hun visste at der kunne hun få bryst. Jeg stelte henne, la henne, tok på skift våkenetter da hun hadde bronkitt (ellers hadde vi ikke våkenetter) mens mor fikk sove ut. Mor dro på weekendturer og jeg var alene med nurket. Ikke noe problem. (og ja jeg gjorde husarbeid også). Jeg er en mann som liker å ha oversikt og delta i mitt eget hjem. Jeg gjør ikke husarbeid fordi min kvinne ber meg om det men fordi jeg KAN SELV! Jeg gjør nok mye på mannens vis, men det blir rent og maten blir god.

Min kone hadde ingen plager hverken av psykisk eller fysisk art som gjorde at hun burde være hjemme fordi en jobb ville være for slitsom. Hun hadde ikke problemer med amming, pumping osv. Hun var tilbake på treningssenteret da jenta vår var 2 mnd.

Hun kunne ha gått tilbake i jobb og overlatt deler av permisjonen til meg. Men hun ville ha dette friåret "sitt". Hun kunne nok ha overlatt barnet vårt til meg, men hun ville ikke på jobb igjen ganske enkelt.

Jeg ville ha permisjon også - være hjemme over en lengre tid med datteren vår.

I tillegg hadde jeg ei 6 å gammel jente som jeg kunne tenkt meg å være litt hjemme med. Hente henne tidlig fra SFO og være hjemmeværende far for jentene mine (og min kone var inkludert i benevnelsen jentene mine).

Hadde det nye forslaget som innebærer at mannen har sin egen tredjedel av permisjonen vært en realitet så kunne jeg ha fått min permisjon.

Det som så skjedde i vårt liv var at min kone ble gravid igjen mens hun hadde permisjon. Hun rakk ikke å jobbe 6 av 10 måneder før neste barn kom og var derfor ikke berettighet til ny betalt permisjon. Hadde jeg f.eks. tatt "hennes" 3 siste måneder den første gangen så hadde hun rukket å jobbe nok og vi hadde fått en helt annen tilværelse det første året til sønnen vår.

Det må være slutt på de tidene hvor mannen får permisjon på kvinners grunnlag (det er hva hun har oppspart osv. som gjør at menn nå i dag i det hele tatt kan få være hjemme i 6 uker). Det må bli slutt på at det er kvinner som har første retten. Ja vi kan bli enige om å dele. Men det er desverre fortsatt slik at man da deler skjevt. I dagen ordning så har man mulighet til å dele mye, men man gjør det ikke. Og det handler ikke bare om å dele. Det handler om likestilling og også om hva slags verdi en far har eller skal få ha. Med den permisjonsordningen vi har nå så føler jeg at moren er FØRSTEforelderen mens far kommer som nr. 2. Fedre føler fremdeles at det er mors permisjon og at de får av henne om de kan være hjemme i mer enn 6 uker.

Dette snakket om at en mann ikke skal være nødt til å ha omsorg for et barn hvis han ikke vil blir en noe patetisk unskyldning for meg fra kvinner som selv er litt for komfortable med ha permisjonen alene. Om en kvinne ikke vil ha omsorg for et barn så lar hun være å få barn. Menn burde vel ikke få barn de heller om de ikke vil ha omsorg for dem? Sånn satt helt på spissen. Og vi lever i 2007. Da skal foreldre være likestilte og ha den sammen forutsetningen for å ta vare på familielivet sitt.

Og så må jeg få si at jeg gjerne får flere barn om jeg treffer den rette kvinnen. Bare sånn at jeg ikke blir kritisert for å være solidarisk med synspunkter som jeg selv ikke skal nyte resultatene av.... Men jeg lover. Det blir med en kvinne som deler. Hvis vi da ikke har fått den tredelte løsningen innen da. Jeg krysser fingrene.

[Gjest =tentacle=]

Birken, jeg skulle selvfølgelig ønske at ingen kvinner var egoistiske i forhold til permisjonen. Klart det er trist å lese din historie. Men du er ikke et hjelpeløst vesen som er overlatt til mors nykker eller Bekkemellems lover. Du valgte å lage barn med den kvinnen. Hvorfor forsikret du deg ikke om at hun hadde respekt for og verdsatte deg, dine ressurser som far, og barnas behov for deg?

Noen ganger må både menn og kvinner heve stemmen og fortelle sin partner at det er to personer i forholdet, og to personers meninger som skal ha noe å si, og ikke bare en.

[Birken]

Birken, jeg skulle selvfølgelig ønske at ingen kvinner var egoistiske i forhold til permisjonen. Klart det er trist å lese din historie. Men du er ikke et hjelpeløst vesen som er overlatt til mors nykker eller Bekkemellems lover. Du valgte å lage barn med den kvinnen. Hvorfor forsikret du deg ikke om at hun hadde respekt for og verdsatte deg, dine ressurser som far, og barnas behov for deg?

Noen ganger må både menn og kvinner heve stemmen og fortelle sin partner at det er to personer i forholdet, og to personers meninger som skal ha noe å si, og ikke bare en.

Hehe... Vet du, min historie er ikke trist. Og jeg er en mann som både hever stemmen og som krever min rett.

Men jeg er mann vet du.

Menn har ikke klart for seg hva de skal gjøre når det gjelder permisjon. Dere kvinner kan jo permisjonsreglene på rams selv om dere ikke har barn engang. Det er ikke mange barnløse men som setter seg inn i slikt.

Jenter har planlagt bryllupet sitt siden de var små. De vet allerede når de er tenåringer at de skal være hjemme med barna sine. Gutta tenker ikke på slikt. En singel mann er like lite opptatt av permisjonsregler som han er av hva slags blomster border skal pyntes med i hans fremtidige bryllup.

Jeg hadde ikke vurdert det med permisjon i særlig grad før faktum var at jeg skulle bli pappa. Og sånn tenker mange menn.

Derfor trenger vi Karitas løsning. Ellers av det kaliberet. For meg som praktisk mann er dette en flott praktisk løsning. Og jeg liker tanken på at mannen skal måtte delta. Det neste jeg ønsker endret er det økonomiske rundt permisjonen.

Man bør få omsorgslønn som man kan leve av. Hvor mannen ikke blir målt på kvinnens historikk slik det er i dag. Man burde gi foreldre som er hjemme med barn under et år en omsorgslønn (som det går an å leve av) .

I tillegg bør man fjerne dette med at denne velferdsordningen er undet opp til yrkesarbeid. Og spesielt det at fars permisjon skal være bundet av mors arbeid! Det i seg selv er jo diskriminerende nok.

Det diskriminerer også mellom kvinner med ulik tilknytning til yrkeslivet. Retten til å få betalt foreldrepermisjon, for eksempel, er knyttet til at du har vært i jobb 6 av de 10 siste månedene før fødselen. Du kan ha hatt lønnsarbeid i 10 år, men det hjelper ikke hvis du ikke er i arbeid i månedene før en fødsel. Uten lønnsarbeid i disse månedene, har du ingen rettigheter ut over en engangsstønad.

Dessuten er dette lite fleksible ordninger som er veldig dårlig tilpasset unge familier. I dag veksler man ofte mellom studier, jobber med kortvarige kontrakter og omsorgsarbeid. Det fører f.eks.til at kvinner med høy utdanning utsetter å få barn - og at de i arbeidslivet ser alle kvinner rundt 30 år som potensielle mødre. Noe som igjen fører til diskriminering!

Vi kan ikke bare sette oss tilbake og være fornøyd med det vi harnå. Det er mye å ta tak i.....

Jeg har lest om arbeidsplassen til Bernina. Men også hun ønsker nye regler velkommen fordi hun ser at det blir enda bedre da.

[Gjest =tentacle=]

Men jeg er mann vet du.

Det er ingen unnskyldning, menn er ordentlige voksne, med ordentlige voksnes ansvar for hva dere gjør. Gidder du ikke å sette deg inn i hva som gjelder for noe så viktig som hva slags barndom ungene dine skal ha før du lager dem, så sorry mac. Da kan du få overraskelser du ikke liker. Det er like dumt som kvinner som betaler strøm, mat og klær mens samboer betaler huslån, og som blir fryktelig overrasket når bruddet er et faktum og mannen eier et hus og de selv eier mat og dopapir som forlengst har blitt til sideflesk og kloakk.

Begge situasjoner krever at folk rett og slett skjerper seg. Å bruke media til å pådytte folk litt kunnskaper kan også være greit. Men lovendringer som skal tillate folk å være sløve, er jeg ikke med på.

Man bør få omsorgslønn som man kan leve av.

Man kan leve av 6G pluss barnetrygd pluss partners inntekt, hvis man er noenlunde nøktern. Folk får barn selv om de lever av en uføretrygd. Og jeg som student kunne godt tenke meg å få barn jeg ikke kan forsørge hvis staten stiller opp med masse lønn til meg.

[Furstina]

Det kräver planering av ekonomin och sparade pengar för att kunna göra mer som man vill med permisionen - särskilt om man tjänar över 6 G.

Jag anser att de flesta som tjänar över detta tak borde ha en buffert i sin ekonomi för oförutsedda utgifter (det borde egentligen alla ha men det är en annan tråd). Med buffert, planering och vetskapen om att ett barn kommer födas kan man planera permissionen för både far och mor.

Det är mycket som ska planeras. 1 års permission. Lönetapp för mor och eller far. Hur mycket? Vad gör vi efter ett år? Barnehage? Oavlönad permission? Dagmamma? Kontantstötte?

Det är många faktorer att planera både för första årets permission och åren som kommer därefter.

Kan familjen skjuta upp ett bilköp ett år? Kanske behöver familjen bara EN (eller ingen) bil under permissionen? Kan man låta bli att betala av på huslånen under permissionstiden? Finns det sparade pengar att "fylla ut med"? Om man sparar fast varje månad, kan man hålla upp med det under permissionstiden?

Att få barn är ingen billig sak, det kommer kosta mycket pengar genom åren och det är mycket att ta ställning till. ETT år är ganska lite egentligen, och fyra månader ännu mindre tid. Hur stora uppoffringar behöver familjen göra för att klara av fyra månaders intäktstapp från den som tjänar mest? Kanske kan man spara ihop till det i förväg? För de flesta barn är väl i viss mån planerade, och varför inte både planera ekonomi så väl som befruktning?

[Gjest =tentacle=]

För de flesta barn är väl i viss mån planerade, och varför inte både planera ekonomi så väl som befruktning?

Ja, de fleste er, og der er jeg enig med deg. Man må planlegge. Men jeg lurer på om det var i Mor og barn-undersøkelsen eller en annen studie så mye som 25% av mødrene sa at graviditeten ikke var planlagt da den oppstod. Og det er av kvinner som

bir mødre. De fleste av de rundt 15000 abortene som gjøres, må vi anta er uplanlagte graviditeter. Det tilsier at svært mange par, og enslige kvinner og deres tidligere eller tilfeldige partner, må ta disse avveiningene på strak arm uten å ha så veldig mye tid på seg til å planlegge og legge av penger.

Endret 4. juni 2007 av =tentacle=

[Birken]

Det er ingen unnskyldning, menn er ordentlige voksne, med ordentlige voksnes ansvar for hva dere gjør. Gidder du ikke å sette deg inn i hva som gjelder for noe så viktig som hva slags barndom ungene dine skal ha før du lager dem, så sorry mac. Da kan du få overraskelser du ikke liker. Det er like dumt som kvinner som betaler strøm, mat og klær mens samboer betaler huslån, og som blir fryktelig overrasket når bruddet er et faktum og mannen eier et hus og de selv eier mat og dopapir som forlengst har blitt til sideflesk og kloakk.

Kjære deg. Jeg sa det med at jeg var mann med et glimt i øyet!!! Men jeg glemte å legge ved en smiley som illustrerte det og dermed var jeg offer for en av dine skyllebøtter også.

Og jeg er en av "the good guys" som virkelig bryr meg om familieforhold og barns oppvekst. Jeg er en av de mennene som virkelig tar ansvar. Men som ung (uviten?) mann så er ikke slike tanker et tema. Sorry jenta mi men sånn er det. (det er lenge siden jeg var ung og uviten. Er ganske voksen nå ; )

Du må ikke være så streng med alle som skriver her! Jeg synes nesten tonen din er litt ubehagelig. Og det har ingenting med meningene dine å gjøre, de respekterer jeg. Men når jeg har lest dine svar til andre også så sitter jeg med en litt sånn uggen følelse. Vi viser tross alt bare frem en brøkdel av oss selv her. Skulle jeg ha skrevet innlegg slik at du så og forsto hele meg så hadde det blitt en avhandling du.

Begge situasjoner krever at folk rett og slett skjerper seg. Å bruke media til å pådytte folk litt kunnskaper kan også være greit. Men lovendringer som skal tillate folk å være sløve, er jeg ikke med på.

Man kan leve av 6G pluss barnetrygd pluss partners inntekt, hvis man er noenlunde nøktern. Folk får barn selv om de lever av en uføretrygd. Og jeg som student kunne godt tenke meg å få barn jeg ikke kan forsørge hvis staten stiller opp med masse lønn til meg.

Istedenfor å plukke fra hverandre det folk sier så burde du lytte til helheten.

Jeg mener også at folk bør skjerpe seg. Særlig mannfolk. De burde skjerpe seg såpass mye at de tok en tredjedel av permisjonen automatisk.

Ja selvfølgelig er det mulig å leve av 6G. Både jeg og min ekskona tjente mye mer enn 6G - men begge hadde vi båden viljen å evnen til å klare oss med mindre i en periode.

Permisjonslønnen skal - om du er mann - ikke være beregnet utifra konas inntekt året før. Som mann skal du ikke kun være berettiget til permisjon når kona di har tjent seg opp rett til permisjon. Du skal ha rett til din egen permisjon på eget grunnlag. Og jenter - vil dere ha mennene på banen så må dere også gjøre plass til dem! Å bagatellisere dette med at menn får lære seg å finne ut av dette selv... ehhhh.... skal vi ikke spille på samme lag her da?

Se på Furstinas innlegg. Hun syntes det var ille å skulle gå til sin arbeisgiver å si at hun var gravid. Men når hun fikk vite at det var vanlig der at fedre tok ut permisjoner på opptil 6 måneder så ble det lettere for henne. Så det at fedre tar ut lengre permisjon kan være med å skape noe postivt for kvinner. Som Bernina også har forsøkt å få frem og som hun også aktivt bidrar til på sin arbeidsplass.

Jeg skjønner at du vil at alt skal være helt frivillig. Men ofte er det slik at når alt er frivillig så bli det ikke noe av.....

Jeg synes heller ikke noe om at man rakker ned på kvinner som vil ha likestilte menn og menn som vil ha sin plass i sine småbarns liv. Bare for å føye de gutta som sluntrer unna og jentene som ikke vil dele. (nå hører jeg provokasjonen min treffe i det fjerne)

Og da sier jeg takk for meg.

Edit: Beklager, glemte en liten ting...

Endret 4. juni 2007 av Birken

[Bernina]

Så enkelt kan det sies.

Både Furstina og Bernina jobber på steder som tilrettelegger for permisjon for både fedre og mødre, tenk at det kan skje uten tvangstiltak fra Regjeringen, kun ved at mødre og fedre sier fra om at de vil bruke sine rettigheter. Men tvangstiltak må vi ha, og vil ikke fedrene ha permisjon, så skal de! Evt skal barnet til dagmamma eller barnehage eller en forelder være hjemme uten lønnskompensasjon, for det er klart vi må straffe foreldre som velger noe annet enn likefordeling i sitt eget hjem. Å være foreldre er ikke noe som kan overlates til foreldre, nei.

Ja jeg jobber på et sted som tilrettelegger. Men jeg ser at vi langt smidigere kunne ha gjort dette med det du kaller tvangstiltak fra Regjeringen. Nettopp fordi at da ville andre arbeidsgivere som ikke tilrettelegger måtte gjøre det vi gjør hos meg i dag. Det holder ikke bare at mødrene og fedrene selv vil alltid.

Du er veldig på det at man skal være beintøff og stå på krava. Men alle er ikke like tøff i trynet (unnskyld) som deg! Noen ganger er det tiltak fra det offentlige som må til for at folk skal få igjennom det de ønsker på en arbeidsplass.

I din "perfekte verden" kan alle selv ta tøffe valg, være hyper-oppdatert, slå hånda i bordet og velge i en evindelig frihet. Men alle har ikke en slik hverdag at de føler at de kan oppføre seg slik.

Birken, jeg skulle selvfølgelig ønske at ingen kvinner var egoistiske i forhold til permisjonen. Klart det er trist å lese din historie. Men du er ikke et hjelpeløst vesen som er overlatt til mors nykker eller Bekkemellems lover. Du valgte å lage barn med den kvinnen. Hvorfor forsikret du deg ikke om at hun hadde respekt for og verdsatte deg, dine ressurser som far, og barnas behov for deg?

Noen ganger må både menn og kvinner heve stemmen og fortelle sin partner at det er to personer i forholdet, og to personers meninger som skal ha noe å si, og ikke bare en.

Tror kona til Birken visste veldig godt at dette var en mann med ressurser jeg. Alenefar/enkemann med ansar for ei lit jenta... I tillegg virker han som en oppegående handy-mann som har bein i nesa.

Jeg tror også det er mye sant i det han sier om at vi kvinner og menn har forskjellige verdier som gir utslag i at kvinner vet mer om de "myke" verdiene som barn, permisjon og bryllup også for den saks skyld.

Er også enig med ham i at vi kvinner må gi plass til mannen. Ikke bare forvente at han fikser seg en egen permisjon etter den som vi kaller vår i dag. Lagspill ikke sant?

[Tule]

Tentacle skrev: Var det det du gjorde da din mann hadde pappaperm?

Jepp, det gjorde jeg, fordi jeg var inne i rutinene og gjorde ting helt automatisk. Jeg ammet ikke på det tidspunktet så far og barn fikk helldigvis gode stunder under flaskemåltidene:)

hei

men var det noe serlig lurt da, jeg klarer ikke og holde meg fra og spørre side du sa at du var for deling, vorfor kunne ikke far fa hat denne tiden for seg sel da hadde det ikke vert like greit og ta ferie sammen senere, jeg vet og om kvinner som gjor det slik og jeg skjoner ikke vitsen da må jo far ta ferie alene senere da, det ma da vere bedre at familien har ferie sammen og rart at man kan ta ferie ret eter en permisjon det burde jo egentlig ha vert et krav at man hade jobet i melom

hilsen

[Gjest =tentacle=]

Kjære deg. Jeg sa det med at jeg var mann med et glimt i øyet!!! Men jeg glemte å legge ved en smiley som illustrerte det og dermed var jeg offer for en av dine skyllebøtter også.

Og jeg er en av "the good guys" som virkelig bryr meg om familieforhold og barns oppvekst. Jeg er en av de mennene som virkelig tar ansvar. Men som ung (uviten?) mann så er ikke slike tanker et tema. Sorry jenta mi men sånn er det. (det er lenge siden jeg var ung og uviten. Er ganske voksen nå ; )

Du må ikke være så streng med alle som skriver her! Jeg synes nesten tonen din er litt ubehagelig. Og det har ingenting med meningene dine å gjøre, de respekterer jeg. Men når jeg har lest dine svar til andre også så sitter jeg med en litt sånn uggen følelse. Vi viser tross alt bare frem en brøkdel av oss selv her. Skulle jeg ha skrevet innlegg slik at du så og forsto hele meg så hadde det blitt en avhandling du.

Istedenfor å plukke fra hverandre det folk sier så burde du lytte til helheten.

Jeg mener også at folk bør skjerpe seg. Særlig mannfolk. De burde skjerpe seg såpass mye at de tok en tredjedel av permisjonen automatisk.

Jenter som ikke tenker økonomi, har ikke hus når de har betalt mannens myke utgifter så han kunne bruke alle sine penger på hus til seg selv. Gutter som ikke sier de vil ha permisjon, har ikke permisjon hvis de har valgt en kvinne som ikke er farsvennlig, og de ikke har snakket om dette.

Jeg skjønner godt at du og andre med deg kan synes at jeg er ubehagelig. Det kan av og til finnes glimt i øyet hos meg også, og det kunne noen ganger tatt brodden av det jeg skriver. Når det er sagt, så sier jeg det jeg mener her inne, med få unntak hvor jeg holder munn. Jeg kommer ikke til å bli rund i kantene og liste meg rundt grøten for at ingen skal kunne bli støtt eller irriterte. Er jeg så ille at det ikke kan være rom for en som meg her, så må folk klage på meg og få meg utestengt.

Ja selvfølgelig er det mulig å leve av 6G. Både jeg og min ekskona tjente mye mer enn 6G - men begge hadde vi båden viljen å evnen til å klare oss med mindre i en periode.

Permisjonslønnen skal - om du er mann - ikke være beregnet utifra konas inntekt året før. Som mann skal du ikke kun være berettiget til permisjon når kona di har tjent seg opp rett til permisjon. Du skal ha rett til din egen permisjon på eget grunnlag. Og jenter - vil dere ha mennene på banen så må dere også gjøre plass til dem! Å bagatellisere dette med at menn får lære seg å finne ut av dette selv... ehhhh.... skal vi ikke spille på samme lag her da?

Se på Furstinas innlegg. Hun syntes det var ille å skulle gå til sin arbeisgiver å si at hun var gravid. Men når hun fikk vite at det var vanlig der at fedre tok ut permisjoner på opptil 6 måneder så ble det lettere for henne. Så det at fedre tar ut lengre permisjon kan være med å skape noe postivt for kvinner. Som Bernina også har forsøkt å få frem og som hun også aktivt bidrar til på sin arbeidsplass.

Jeg skjønner at du vil at alt skal være helt frivillig. Men ofte er det slik at når alt er frivillig så bli det ikke noe av.....

Jeg synes heller ikke noe om at man rakker ned på kvinner som vil ha likestilte menn og menn som vil ha sin plass i sine småbarns liv. Bare for å føye de gutta som sluntrer unna og jentene som ikke vil dele. (nå hører jeg provokasjonen min treffe i det fjerne)

Og da sier jeg takk for meg.

Edit: Beklager, glemte en liten ting...

Rødt sitat: Det er jeg enig i. Jeg kan ikke skjønne at Staten mener noe annet med dette enn å spare penger ved å slippe utbetalinger til par der kvinnen ikke har vært nok yrkesaktiv. Fars yrkesinnsats er ikke mindreverdig selv om han ikke har fosteret i magen i tiden før det blir født.

Blått sitat: Jeg innleder ikke forhold med, og planlegger ikke barn med, menn jeg ikke respekterer. Jeg sitter ikke med kortene tett til brystet for at han ikke skal vite hva han har rett på eller hva jeg vil med livet vårt eller for fremtidige barn før det er for sent. Kjæresten min kjenner nicket mitt på alle foraene jeg er registrert på, og kommer sannsynligvis til å lese postene mine i denne tråden også

At du har valgt en kvinne som ikke tenker som meg, får du ta på din kappe

[Tule]

Jeg ønsker meg valglister hvor man kan stryke og prioritere kandidater til stortingsvalg, slik man kan til kommunevalg. Demokrati er ikke artig når man må velge mellom pest og kolera, og det må man som oftest.

hei

vis du så etter sist det var stortingsvalg så er det faktisk mulig og stryke og kumulere kandidater pa listene men du kan ikke fore op slengere fra andre lister bare nevner det

hilsen

[Tule]

Den første perioden av permisjonen er for mange den mest slitsomme. Skal jeg dele 50/50, deler jeg ikke den masete perioden til meg, og lekeperioden til far. Da deler vi begge deler. Det betyr trolig ikke amming.

[/qoute]

hei

man burde jo uanset unne barnet sit den beste starten da man er en gang pattedyr og som nevnt om det er alergi i familien sa er morsmelk viktig for barnet for forebygging og det forebygger og sykdommer og vil du heller ha et sykt barn

og en annen ting va med og komme seg etter en fodsel

jeg syns det der er egoistisk det er ikke sa stor forskjell pa manedene man ma skifte bleier og følge op barnet og nattevåk kan det og bli jeg ser og lenger ned at du sier at heldigvis fins det andre måter og få i barnet mat på, vel det er en gang en grunn til at du har patter og neringen er viktig for barnet kan ikke skjonne at det er et slik offer, mange sier og at di koser seg med disse stundene og noen snakker og om det praktiske med at man altid har med seg maten pa seg om barnet blir sulten

jeg syns det er lit droyt og kalle det ammehysteri man folger bare naturen og det er naturlig for os og mate barn pa den måten det er en del av det og få barn kom ned pa jorden igjen

hilsen

[Tule]

Og jeg syns faktisk det mest patetiske er at menn selv ikke er villige til å ta ansvar....... og de kommer nærmest garantert ikke til å ta mer ansvar om de "må" være hjemme med små barn.

Antakelig er dette de samme mennene som klager sin nød over at de ikke "får lov" å ta permisjon av kona........ og får sympati for dette "ja huff, mor er jo så vrang, og ser på permisjonen som sin".

hei

vorfor skule di ikke stile op mer om di kom in i foreldrerollen tidlig og det er faktisk situasjonen for noen at kona nekter og gi fra seg noen permisjon

hilsen

[Gjest =tentacle=]

Ja jeg jobber på et sted som tilrettelegger. Men jeg ser at vi langt smidigere kunne ha gjort dette med det du kaller tvangstiltak fra Regjeringen. Nettopp fordi at da ville andre arbeidsgivere som ikke tilrettelegger måtte gjøre det vi gjør hos meg i dag. Det holder ikke bare at mødrene og fedrene selv vil alltid.

Er jeg helt på jordet når jeg lever i den forestillingen om at foreldre har rett til permisjon?

Du er veldig på det at man skal være beintøff og stå på krava. Men alle er ikke like tøff i trynet (unnskyld) som deg! Noen ganger er det tiltak fra det offentlige som må til for at folk skal få igjennom det de ønsker på en arbeidsplass.

I din "perfekte verden" kan alle selv ta tøffe valg, være hyper-oppdatert, slå hånda i bordet og velge i en evindelig frihet. Men alle har ikke en slik hverdag at de føler at de kan oppføre seg slik.

Tror kona til Birken visste veldig godt at dette var en mann med ressurser jeg. Alenefar/enkemann med ansar for ei lit jenta... I tillegg virker han som en oppegående handy-mann som har bein i nesa.

Jeg tror også det er mye sant i det han sier om at vi kvinner og menn har forskjellige verdier som gir utslag i at kvinner vet mer om de "myke" verdiene som barn, permisjon og bryllup også for den saks skyld.

Er også enig med ham i at vi kvinner må gi plass til mannen. Ikke bare forvente at han fikser seg en egen permisjon etter den som vi kaller vår i dag. Lagspill ikke sant?

Ressurser har han helt sikkert, jeg skrev respektere ressursene, ikke tro på dem.

[Tule]

hei

jeg må si jeg blir litt oppgitt over svarene som blir gitt til birken her det han tar opp er veldig viktig

for at far skal få vere hjemme utover seks uker ma han få lov av mor hva er rettferdigheten med det

om man forbeholder 4 maneder til far så kan man jo likevel lage en ordning der mor kan ta over noe av det om noe annet ikke gar, men at hun ma spørre han det er vel ikke noe mer urimelig at mor må spørre far om og fa permisjon en at far må spørre mor, jeg tror at dette kan utlinge forskjeller og lage likestilling

en annen ting er det med fødselstal her er det mye skremsels propaganda, forskning viser faktisk det kan vi ser i linkene til furstina at flere vil ha flere barn om permisjonen er delt desuten er det bra for forholdnene det er ikke sa mange som blir skilt dersom di deler pa permisjonen og det er bra for barna det er ikke let med foreldrene som gar fra verandre

en annen ting er job aspektet nar papapermisjonen er bare seks uker sa klarer jobben det uten og ta in vikar, det gjor at det er et press mot fedrene for ikke og ta ut mer, nar mor er borte far di ta inn vikar hun er jo borte nesten et ar, det ma di belage seg pa uanset vis di har en kvinne som skal ha barn, dersom det ble vanligere at fedre og har permisjon vile også di arbeidsplassene mate ta in vikar det ble da et mindre pres pa far for at han skule ta kortere permisjon

en annen ting er som vi har vert innom at det ikke blir like omfatende og foretreke men framfor kvinner pa grunn av permisjonen og sa er det lonsutviklingen som jeg tror blir bedre

uanset blir det letere for foreldrene og forhandle med verandre nar di er mer likestilt i forhold til verandre

jeg tror alt i alt forslaget er bra jeg tror dete er noe di har tenkt

ordnlig pa

hilsen

[Gjest =tentacle=]

...

Pattene mine som du kaller dem, er mine, ikke barnets. Om jeg fortsatt har plager etter fødselen når jeg begynner å jobbe igjen, plager vel ikke det deg?

[Tule]

Pattene mine som du kaller dem, er mine, ikke barnets. Om jeg fortsatt har plager etter fødselen når jeg begynner å jobbe igjen, plager vel ikke det deg?

hei

du er na uanset et pattedyr og som en god mor burde du unne barnet dit den best tenkelige starten det er ikke et ammehysteri men ret og slet naturlig uanset virker det veldig trassig og ville ga pa job med rygg problemer og bekkenløsning om det skulle skje bare fordi pa trass skal dele alle perioder med far i steden for og vere hjemme den perioden det er naturlig for en, atte maneder er lang tid det og og jeg kan ikke skjønne at det kan vere sa felt og ga pa jobb igjen i england har di bare seks og utgangspunktet her vile vere og gi det til far og han har vel like stor ret til det som moren permisjonen er for at noen skal vere med barnet ikke for foreldrene

hilsen

[Gjest =tentacle=]

hei

du er na uanset et pattedyr og som en god mor burde du unne barnet dit den best tenkelige starten det er ikke et ammehysteri men ret og slet naturlig uanset virker det veldig trassig og ville ga pa job med rygg problemer og bekkenløsning om det skulle skje bare fordi pa trass skal dele alle perioder med far i steden for og vere hjemme den perioden det er naturlig for en, atte maneder er lang tid det og og jeg kan ikke skjønne at det kan vere sa felt og ga pa jobb igjen i england har di bare seks og utgangspunktet her vile vere og gi det til far og han har vel like stor ret til det som moren permisjonen er for at noen skal vere med barnet ikke for foreldrene

hilsen

Barnet mitt må nok ta meg som jeg er, med mine styrker, svakheter og prioriteringer innenfor lovens grenser. Alternativet for barnet er å ikke bli født, siden mitt barn kun kan fødes av meg.

Nå er ikke jeg gravid, så ryggproblemer og bekkenløsning er hypotetiske problemer som kan, men ikke trenger, å dukke opp. Gjør de det, er det mitt problem, ikke ditt. Og som folk sier over her, det kan jeg få sykemelding for, så kan Staten måtte legge ut for at både jeg og min mann skal gå hjemme samtidig.