Karitas fordelig av barselpermisjonen

[Gjest =tentacle=]

Jeg syns at en av forskjellene her, er at fordeling av permisjon er et større samfunnsspørsmål i tillegg til et privat spørsmål, sammenlignet med husarbeid. Det handler ikke bare om far og barn, men også om kvinners rolle i arbeidslivet (selv om barnets ve og vel er det viktgste, men jeg mener at det blir ivaretatt ved et slikt forslag). Dessuten ser jeg ikke akkurat for meg hvordan man skal kunne intervenere i forhold til fordeling av husarbeid.

Når det er sagt, så handler Bekkemellems forslag mye om holdningsendringer i samfunnet. Det er ikke allment akseptert at én part tar alt husarbeidet mens den andre later seg. Men at mor har hele permisjon er det færre som stiller spørsmålstegn ved. Jeg syns ikke at man kan dra inn argumenter med umoderne menn som ikke hjelper til hjemme, og at det blir verre for de kvinnene som må både jobbe og ta husarbeid. Man skule jo tro at for de fleste så ville fordeling av husarbeid bli bedre med en slik ordning. Da tenker jeg faktisk litt som så at om noen har valgt seg late ektemenn som ikke er villige til å hjelpe uansett, ja, så får man ta et valg på egenhånd.

Til det siste: Jeg bruker ikke husarbeid som argument for at mor må ha permisjonen, jeg bare aksepterer ikke ideen om at permisjon for far som ved et trylleslag betyr at han blir en dreven kokk og holder hjemmet plettfritt. Husarbeid må gjøres både før og etter spedbarnstiden, så det finnes plenty av muligheter for å få øvet seg med vaskefillen.

Til det første: Kjæresten min vil ikke ha 4 måneders permisjon. Løsningen for oss ville trolig ende opp med mer ulønnet permisjon til meg, uten at jeg kan se at det hjelper far, barn, meg eller likestillingen.

Min rolle i familielivet er viktigere for meg enn min rolle i arbeidslivet. Hvorfor skal ikke jeg ha rett til å innrette meg etter det, selv om det ikke er politisk korrekt? Bernina vil gjerne ha likestilling i familielivet, for oss andre, siden hun ikke selv skal ha barn. Jeg skal ikke få være der for mine barn, fordi arbeidsgivere kan tro at hun som kvinne kan finne på å ta ut lang barselpermisjon en vakker dag?

[Bernina]

Til det siste: Jeg bruker ikke husarbeid som argument for at mor må ha permisjonen, jeg bare aksepterer ikke ideen om at permisjon for far som ved et trylleslag betyr at han blir en dreven kokk og holder hjemmet plettfritt. Husarbeid må gjøres både før og etter spedbarnstiden, så det finnes plenty av muligheter for å få øvet seg med vaskefillen.

Til det første: Kjæresten min vil ikke ha 4 måneders permisjon. Løsningen for oss ville trolig ende opp med mer ulønnet permisjon til meg, uten at jeg kan se at det hjelper far, barn, meg eller likestillingen.

Min rolle i familielivet er viktigere for meg enn min rolle i arbeidslivet. Hvorfor skal ikke jeg ha rett til å innrette meg etter det, selv om det ikke er politisk korrekt? Bernina vil gjerne ha likestilling i familielivet, for oss andre, siden hun ikke selv skal ha barn. Jeg skal ikke få være der for mine barn, fordi arbeidsgivere kan tro at hun som kvinne kan finne på å ta ut lang barselpermisjon en vakker dag?

Neineineinei.. Jeg vil ikke ha likestilling i familielivet til andre siden jeg selv ikke har/skal ha barn... Hvordan kan du komme til en slik slutning..????

Det at jeg har valgt å ikke få barn betyr ikke at jeg ikke kan ha meninger om viktige samfunnsspørsmål som påvirker alle. Jeg uttaler meg også som en kvinne i arbeidslivet som er ganske solidarisk med de småbarnsforeldrene jeg jobber sammen med!

Dette blir litt sånn "bare vent til du selv får barn - da vil du forstå"-tankegang....

Jeg har personalansvar for både menn og kvinner som er i situasjonen hvor de skal velge permisjon, er i permisjon eller har vært i permisjon - og jeg ser at de nye reglene vil hjelpe. Det er ikke alle som har det like enkelt som på min arbeidsplass!

Du tentacle har en kjæreste som er komfortabel med at du må ta ut ulønnet permisjon - og dermed tape økonomisk - fordi han ikke vil ta lønnet permisjon. Det er hans/deres valg. Det er slik dere må innrette dere med nye regler.

Og... din kjæreste sier at han ikke vil ha permisjon. Noen menn er i den situasjonen at det ikke blir sett på med blide øyne av arbeidsgiver at de ønsker permisjon. For disse mennene vil de nye reglene være til hjelp. For kvinnene til disse mennene vil det være til hjelp. Fordi de ønsker å dele permisjonen. At din kjæreste ikke vil - og derfor dytter ansvaret på deg er en helt ærlig sak det. Spesielt når du tar ansvaret. Så lenge det er slik man har det. Men da taper dere økonomisk.

Men nå er det nå slik da at man skråsikkert kan uttale seg om hva man ville gjort i en situasjon som ikke ennå er et faktum. Når reglene er der og man MÅ forholde seg til dem så vil kanskje det føre til at man velger annerledes. Og at man kanskje finner ut at det - til ens store overraskelse - fungerer også.

[Gjest =tentacle=]

Neineineinei.. Jeg vil ikke ha likestilling i familielivet til andre siden jeg selv ikke har/skal ha barn... Hvordan kan du komme til en slik slutning..????

Det at jeg har valgt å ikke få barn betyr ikke at jeg ikke kan ha meninger om viktige samfunnsspørsmål som påvirker alle. Jeg uttaler meg også som en kvinne i arbeidslivet som er ganske solidarisk med de småbarnsforeldrene jeg jobber sammen med!

Dette blir litt sånn "bare vent til du selv får barn - da vil du forstå"-tankegang....

Jeg har personalansvar for både menn og kvinner som er i situasjonen hvor de skal velge permisjon, er i permisjon eller har vært i permisjon - og jeg ser at de nye reglene vil hjelpe. Det er ikke alle som har det like enkelt som på min arbeidsplass!

Du tentacle har en kjæreste som er komfortabel med at du må ta ut ulønnet permisjon - og dermed tape økonomisk - fordi han ikke vil ta lønnet permisjon. Det er hans/deres valg. Det er slik dere må innrette dere med nye regler.

Og... din kjæreste sier at han ikke vil ha permisjon. Noen menn er i den situasjonen at det ikke blir sett på med blide øyne av arbeidsgiver at de ønsker permisjon. For disse mennene vil de nye reglene være til hjelp. For kvinnene til disse mennene vil det være til hjelp. Fordi de ønsker å dele permisjonen. At din kjæreste ikke vil - og derfor dytter ansvaret på deg er en helt ærlig sak det. Spesielt når du tar ansvaret. Så lenge det er slik man har det. Men da taper dere økonomisk.

Men nå er det nå slik da at man skråsikkert kan uttale seg om hva man ville gjort i en situasjon som ikke ennå er et faktum. Når reglene er der og man MÅ forholde seg til dem så vil kanskje det føre til at man velger annerledes. Og at man kanskje finner ut at det - til ens store overraskelse - fungerer også.

På hvilken måte er det å være solidarisk med småbarnsforeldre å begrense de valgmulighetene de i dag har?

Jeg vet ikke om min kjæreste er komfortabel med at jeg har ulønnet permisjon, det har vi ikke diskutert. Kun at han ikke vil ha 4 måneder.

Det er mange kvinner som ikke opplever feststemning når de informerer sjefen om sin graviditet og kommende permisjon. Og som får sleivkommentarer om dette lenge før de i det hele tatt er gravide. Hvorfor er det så ille for menn å stå opp for sin sak og si at de prioriterer å være fedre, for barnets del og for å ikke lesse alt på partneren? Menn må også tåle at deres private avgjørelser kan bli upopulære på jobben. Sjefen kan gjerne grynte litt i all stillhet, men mannen har rett på permisjon han også. Det er ikke så vanskelig for menn å oppnå permisjon at de må stille med argumentet om at Karita har sagt at de skal.

Er menn virkelig så pinglete som dere vil ha det til? Ikke blir de hørt av samboerne sine og ikke tør de si på jobben at de vil benytte seg av sin rett til permisjon. Da trenger de virkelig mer ryggrad.

[Gjest =tentacle=]

Jeg skulle hatt en mann som ikke bare ville stelle hjemmet, men som også kunne tatt graviditeten for meg! '

Ok, sorry, ser det er tåpelig av meg å tenke sånn... men likevel!

Jeg outsorcer gjerne selve fødselen. Muligheten er jo der, men det koster selvsagt flesk, og kanskje noen etiske prinsipper.

I mitt neste liv vil jeg ha en kone

[Far til 2]

Jeg kan faktisk ikke se noen ulempe ved at barna får hjelp av Karita til å få mer samvær med faren sin. Kvinner har blitt hjulpet i flere år (ref. bl.a. kvotering til ledende funksjoner i partipolitiske organisasjoner, styreverv i ASA bedrifter, etc, etc). Hvorfor skal ikke barn og fedre få en dytt i ryggen ?

Det klages på "menn som sitter i sofaen og roper på ØL" (for å sette det på spissen). Om disse mennene skal lære noe som helst om husarbeid må de utsettes for "vennlig tvang". Å forvente at de reiser seg fra sofaen om de blir fratatt sin del av ansvaret, er lite sansynlig.

I mange år har det vært snakk om "kvinnelønn" og andel kvinner i ledende stillinger. Men kvinner vil garantert ikke få det bedre mht lønn, etc, om de samtidig ønsker å begrense fars deltagelse i husarbeide og beholde permisjonen selv.

Og om noen mødre er misfornøyd med menns deltagelse i omsorgen for barna, blir det ikke mer omsorg om barn-fedre skilles helt fra fødselen, slik de blir i dag.

Kvinner må slutte å tro at de kan kreve likestilling på de områdene de selv ønsker, og unngå likestillingen på områder som de anser som en fordel de ønsker å holde for seg selv.

[Gjest =tentacle=]

Jeg kan faktisk ikke se noen ulempe ved at barna får hjelp av Karita til å få mer samvær med faren sin. Kvinner har blitt hjulpet i flere år (ref. bl.a. kvotering til ledende funksjoner i partipolitiske organisasjoner, styreverv i ASA bedrifter, etc, etc). Hvorfor skal ikke barn og fedre få en dytt i ryggen ?

Det klages på "menn som sitter i sofaen og roper på ØL" (for å sette det på spissen). Om disse mennene skal lære noe som helst om husarbeid må de utsettes for "vennlig tvang". Å forvente at de reiser seg fra sofaen om de blir fratatt sin del av ansvaret, er lite sansynlig.

I mange år har det vært snakk om "kvinnelønn" og andel kvinner i ledende stillinger. Men kvinner vil garantert ikke få det bedre mht lønn, etc, om de samtidig ønsker å begrense fars deltagelse i husarbeide og beholde permisjonen selv.

Og om noen mødre er misfornøyd med menns deltagelse i omsorgen for barna, blir det ikke mer omsorg om barn-fedre skilles helt fra fødselen, slik de blir i dag.

Kvinner må slutte å tro at de kan kreve likestilling på de områdene de selv ønsker, og unngå likestillingen på områder som de anser som en fordel de ønsker å holde for seg selv.

Far til 2: Karita gir dem bare penger for å ikke gå på jobb. Hun står ikke over dem og instruerer dem i å skrubbe baderomsfliser. Menn flest deltar i husarbeid, men om de ikke har rettferdighetssans nok til å bidra til vanlig, tviler jeg på at en permisjon gjør underverker.

Barn og fedre skilles ikke ved fødselen. Selv om far ikke hadde permisjon i starten, foretrakk barnet far over alle andre enn mor fra det var bare uker gammelt. De blir kjent og de bygger relasjoner, selv om far er borte 8 timer i døgnet 5 dager i uken.

[Alveniskogen]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1812908.ece

Ja, hva synes dere?

Jeg er helt imot dette her. Jeg er for valgfrihet, ELLER en utvidelse av permisjonen med mer til far. Karitas forslag fører i mine øyne til at mor får ALLE ulempene med å få barn. Hun må gjennom et langt svangerskap med mange plager, en tøff fødsel og en slitsom barseltid med amming og nattevåk. Faren får den "beste" tiden på slutten når rutiner er på plass og allt fungerer bedre. Mor må da rett ut i jobb igjen.

I realiteten vil dette si syv måneder på mor, da ca en måned forsvinner før fødselen for de fleste av oss (hvis man ikke føder på termin, eller før). Helsestasjonene anbefaler fullamming i seks måneder. Tror Karita at det tar en måned å få barnet over på fast føde? Min gutt på over fem måneder vil ikke ta flasken engang for tiden, han blåneketet plutselig. Jeg er elendig til å pumpe også, det tar meg vinter og vår å få ut en brukende skvett til et måltid. Jeg mister også lett melken ved stress og har slitt med dette i ammetiden.

Gutten vår våkner fortsatt to til tre ganger per natt. Hvis jeg skulle tilbake i jobb om to måneder så tror jeg ikke jeg hadde holdt ut med så lite søvn som jeg får nå.... Vi skal teste grøt snart og jeg håper han sover bedre av den grunn, men vet at mange barn ikke sover så veldig mye bedre selv om de får grøt.

ER SÅ ENIG!!!!!!!!! Håper virkelig ikke at forslaget hennes går igjennom!!!

[Bernina]

Jeg syns at en av forskjellene her, er at fordeling av permisjon er et større samfunnsspørsmål i tillegg til et privat spørsmål, sammenlignet med husarbeid. Det handler ikke bare om far og barn, men også om kvinners rolle i arbeidslivet (selv om barnets ve og vel er det viktgste, men jeg mener at det blir ivaretatt ved et slikt forslag). Dessuten ser jeg ikke akkurat for meg hvordan man skal kunne intervenere i forhold til fordeling av husarbeid.

Når det er sagt, så handler Bekkemellems forslag mye om holdningsendringer i samfunnet. Det er ikke allment akseptert at én part tar alt husarbeidet mens den andre later seg. Men at mor har hele permisjon er det færre som stiller spørsmålstegn ved. Jeg syns ikke at man kan dra inn argumenter med umoderne menn som ikke hjelper til hjemme, og at det blir verre for de kvinnene som må både jobbe og ta husarbeid. Man skule jo tro at for de fleste så ville fordeling av husarbeid bli bedre med en slik ordning. Da tenker jeg faktisk litt som så at om noen har valgt seg late ektemenn som ikke er villige til å hjelpe uansett, ja, så får man ta et valg på egenhånd.

Jeg siterer Frk. Åberg fordi jeg synes hennes synspunkter er svært riktige. Spesielt med tanke på det at husarbeid er en privat sak mellom menneskene som bor under samme tak. Mens permisjon er et samfunnsspørsmål.

Så til tentacle:

På hvilken måte er det å være solidarisk med småbarnsforeldre å begrense de valgmulighetene de i dag har?

Jeg vet ikke om min kjæreste er komfortabel med at jeg har ulønnet permisjon, det har vi ikke diskutert. Kun at han ikke vil ha 4 måneder.

Det er mange kvinner som ikke opplever feststemning når de informerer sjefen om sin graviditet og kommende permisjon. Og som får sleivkommentarer om dette lenge før de i det hele tatt er gravide. Hvorfor er det så ille for menn å stå opp for sin sak og si at de prioriterer å være fedre, for barnets del og for å ikke lesse alt på partneren? Menn må også tåle at deres private avgjørelser kan bli upopulære på jobben. Sjefen kan gjerne grynte litt i all stillhet, men mannen har rett på permisjon han også. Det er ikke så vanskelig for menn å oppnå permisjon at de må stille med argumentet om at Karita har sagt at de skal.

Er menn virkelig så pinglete som dere vil ha det til? Ikke blir de hørt av samboerne sine og ikke tør de si på jobben at de vil benytte seg av sin rett til permisjon. Da trenger de virkelig mer ryggrad.

Jeg tror ikke menn er pinglete. Men jeg har jobbet i store tunge mannsdominerte organisasjoner hvor det ikke er stuerent at menn tar ut permisjon! Selv ikke i vårt årtusen! Hvor unge kvinner ikke har blitt ansatt fordi de sikkert kommer til å ta ut minst en full permisjon - gjerne flere - i løpet av de neste årene, og derfor ikke blir ansatt selv om de er best kvalifisert til å få en ledig stilling. Det er ikke bare snakk om at sjefer grynter i det stille. Og at menn må lære seg å "stå på krava". og kvinner likeså. Min erfaring fra jobb i personalavd. i større bedrifter tilsier nemlig at tilstanden har vært en helt annen. Og her er det jeg som sitter med erfaringen av hvordan ting fungerer ute i arbeidslivet og ikke du tentacle!

Denne urettferdige behandlingen vil på langt nær forsvinne - forhåpentligvis - når menn og kvinner har lik rett til lik permisjon. Du trenger ikke være hjernekirurg eller rocketscientist for å forstå dette.

Jeg er nå så heldig å jobbe i en bedrift hvor man tenker nytt. De mennene på jobben hos meg som har tatt ut mer en sine 6 uker gjør dette for sin egen del, fordi de vil være sammen med barnet sitt og fordi de ikke ser rettferdigheten i at bare kvinnen skal være hjemme. De gjør det fordi de føler seg likestilt med kvinnen, fordi de har en arbeidsgiver som aktivt legger tilrette for dem og de ser også gjerne at det kommer lover/regler som underbygger dette. De er ikke hjemme for å lære å vaske gulv og lage middag. Stort sett så kan de det fra før. Men en permisjon handler vel i bunn og grunn om mer enn husarbeid. Mange menn kommer tilbake på jobb (etter endt permisjon) med en langt større respekt for hva kvinner har gjort i alle år. Kanskje din kjæreste også ville ha erfart det?

Og ja, jeg som ikke har barn synes dette er flott. Jeg vil ser mer av det. Som arbeidsgiver vet jeg nemlig hvordan dette praktisk fungerer for mange. Jeg vet hvordan det frivillige systemet vi har i dag allikevel opprettholder kjønnsmessige forskjeller. Det er kvinnen som tar byrden/gleden - og det er ikke alltid hva verken hun eller faren vil. Foreldrene har valgmulighet i dag, men kan ikke alltid bruke den... Fordi vi har et samfunn som ennå ikke har likestilt faren.

Og du spør meg hva det er som er solidarisk med å begrense mulighetene til småbarnsforeldre? Det spørsmålet faller på sin egen urimelighet ettersom de småbarnsforeldrene jeg nå har omtalt faktisk føler det motsatte. Og det er de jeg er solidarisk med. Jeg er solidarisk med menn og kvinner som vil dele permisjonen. Jeg er solidarisk med disse når det gjelder å få et samfunn (permisjonsregler, arbeidsgiveres innstilling osv,) som kan takle og som er klar for at begge foreldre stiller likt i forhold til barnet sitt.

Synes du det er galt så er det greit.....

Endret 3. juni 2007 av Bernina

[Lizzee]

Det er mange kvinner som ikke opplever feststemning når de informerer sjefen om sin graviditet og kommende permisjon. Og som får sleivkommentarer om dette lenge før de i det hele tatt er gravide. Hvorfor er det så ille for menn å stå opp for sin sak og si at de prioriterer å være fedre, for barnets del og for å ikke lesse alt på partneren? Menn må også tåle at deres private avgjørelser kan bli upopulære på jobben. Sjefen kan gjerne grynte litt i all stillhet, men mannen har rett på permisjon han også. Det er ikke så vanskelig for menn å oppnå permisjon at de må stille med argumentet om at Karita har sagt at de skal.

Er menn virkelig så pinglete som dere vil ha det til? Ikke blir de hørt av samboerne sine og ikke tør de si på jobben at de vil benytte seg av sin rett til permisjon. Da trenger de virkelig mer ryggrad.

Jeg tror ikke menn er pinglete. Men jeg har jobbet i store tunge mannsdominerte organisasjoner hvor det ikke er stuerent at menn tar ut permisjon! Selv ikke i vårt årtusen! Hvor unge kvinner ikke har blitt ansatt fordi de sikkert kommer til å ta ut minst en full permisjon - gjerne flere - i løpet av de neste årene, og derfor ikke blir ansatt selv om de er best kvalifisert til å få en ledig stilling. Det er ikke bare snakk om at sjefer grynter i det stille. Og at menn må lære seg å "stå på krava". og kvinner likeså. Min erfaring fra jobb i personalavd. i større bedrifter tilsier nemlig at tilstanden har vært en helt annen. Og her er det jeg som sitter med erfaringen av hvordan ting fungerer ute i arbeidslivet og ikke du tentacle!

Denne urettferdige behandlingen vil på langt nær forsvinne - forhåpentligvis - når menn og kvinner har lik rett til lik permisjon. Du trenger ikke være hjernekirurg eller rocketscientist for å forstå dette.

...........

Og ja, jeg som ikke har barn synes dette er flott. Jeg vil ser mer av det. Som arbeidsgiver vet jeg nemlig hvordan dette praktisk fungerer for mange. Jeg vet hvordan det frivillige systemet vi har i dag allikevel opprettholder kjønnsmessige forskjeller. Det er kvinnen som tar byrden/gleden - og det er ikke alltid hva verken hun eller faren vil. Foreldrene har valgmulighet i dag, men kan ikke alltid bruke den... Fordi vi har et samfunn som ennå ikke har likestilt faren.

Og du spør meg hva det er som er solidarisk med å begrense mulighetene til småbarnsforeldre? Det spørsmålet faller på sin egen urimelighet ettersom de småbarnsforeldrene jeg nå har omtalt faktisk føler det motsatte. Og det er de jeg er solidarisk med. Jeg er solidarisk med menn og kvinner som vil dele permisjonen. Jeg er solidarisk med disse når det gjelder å få et samfunn (permisjonsregler, arbeidsgiveres innstilling osv,) som kan takle og som er klar for at begge foreldre stiller likt i forhold til barnet sitt.

Synes du det er galt så er det greit.....

Snodig.... Både tentacle og Bernina påpeker at det kan være vanskelig for en mann å snakke med en gryntete sjef om permisjon og at kvinne kan bli mindre attraktive som ansatte fordi de kan komme til å bli gravide.

Det jeg ikke forstår er at tentacle bruker det som argument for ikke å ville ha Karitas løsning. Mens Bernina ser at dette faktisk er veien å gå for å få bukt med problemet.

I Norge sitter vi men så og si verdens beste permisjonsløsning. Som fortsatt favoriserer kvinnen. Skal vi bare si oss fornøyd med den løsningen vi har nå fordi vi som kvinner da kan ha det så godt. Eller skal vi våge å tenke lenger? Våge å inkludere mannen også?

Det er snakk om solidarisk ansvar. I så fall så tenker man på flere enn seg selv. Man ser litt lenger enn ut på sin egen nesetipp. Jeg blir litt overrasket over hvordan mange damer her snakker så veldig om seg selv og at om mannen deres vil på banen som blir han omtalt som en som skal ta fra dem permisjonen og (gjesp) bare kommet til dekket bord med en gullunge som moren har jobbet hardt med de første 6-7 månedene. Er ikke disse mødrene på samme lag som barnefaren heller??? Det virker jo nesten som om barnefaren har vært totalt fraværende fremtil den dagen han selv (kanskje) skal ha (kan få) permisjon....

[Gjest =tentacle=]

Snodig.... Både tentacle og Bernina påpeker at det kan være vanskelig for en mann å snakke med en gryntete sjef om permisjon og at kvinne kan bli mindre attraktive som ansatte fordi de kan komme til å bli gravide.

Det jeg ikke forstår er at tentacle bruker det som argument for ikke å ville ha Karitas løsning. Mens Bernina ser at dette faktisk er veien å gå for å få bukt med problemet.

I Norge sitter vi men så og si verdens beste permisjonsløsning. Som fortsatt favoriserer kvinnen. Skal vi bare si oss fornøyd med den løsningen vi har nå fordi vi som kvinner da kan ha det så godt. Eller skal vi våge å tenke lenger? Våge å inkludere mannen også?

Det er snakk om solidarisk ansvar. I så fall så tenker man på flere enn seg selv. Man ser litt lenger enn ut på sin egen nesetipp. Jeg blir litt overrasket over hvordan mange damer her snakker så veldig om seg selv og at om mannen deres vil på banen som blir han omtalt som en som skal ta fra dem permisjonen og (gjesp) bare kommet til dekket bord med en gullunge som moren har jobbet hardt med de første 6-7 månedene. Er ikke disse mødrene på samme lag som barnefaren heller??? Det virker jo nesten som om barnefaren har vært totalt fraværende fremtil den dagen han selv (kanskje) skal ha (kan få) permisjon....

Gjesp i vei hvis du ikke gidder å delta i diskusjonen i våken tilstand, men jeg vil ha meg frabedt å bli anklaget for å kalle far en som skal ta fra meg permisjonen. Jeg deler den villig, fra starten av. Ikke kun på slutten.

Morsomt med solidaritet, særlig fra folk som er ferdig med å ha småbarn og ordene derfor ikke koster noe annet enn kaloriene med å skrive dem.

Permisjonsordningen vår favoriserer ikke kvinner. Men man må tørre å stille betingelser til kvinnen man lever med, og man må tørre å informere sjefen om at en tar ut den permisjonen en har krav på. Det er alvorlig pinglete å ikke kunne stå for et slikt valg, uten å ha en lov å skylde på. Jeg kan godt være med på å leie menn til sjefen deres om de trenger starthjelp.

[Lizzee]

Gjesp i vei hvis du ikke gidder å delta i diskusjonen i våken tilstand, men jeg vil ha meg frabedt å bli anklaget for å kalle far en som skal ta fra meg permisjonen. Jeg deler den villig, fra starten av. Ikke kun på slutten.

Morsomt med solidaritet, særlig fra folk som er ferdig med å ha småbarn og ordene derfor ikke koster noe annet enn kaloriene med å skrive dem.

Permisjonsordningen vår favoriserer ikke kvinner. Men man må tørre å stille betingelser til kvinnen man lever med, og man må tørre å informere sjefen om at en tar ut den permisjonen en har krav på. Det er alvorlig pinglete å ikke kunne stå for et slikt valg, uten å ha en lov å skylde på. Jeg kan godt være med på å leie menn til sjefen deres om de trenger starthjelp.

Ja når jeg hører kvinner gjenta uholdbare argumenter så gjesper jeg. Hadde ingenting å gjøre med våken tilstand eller ei. Skal du ty til å være frekk så burde vel du også holde deg unna diskusjonen....

Skal man her kun få lov til å ha meninger fordi temaet direkte berører ens liv akkurat nå? Du har ikke barn du tentacle - kan/skal kanskje ha i fremtiden - er du mer berettiget til en mening om dette enn meg som har to barn men som ikke skal ha flere? Jeg har levd med en mye mer begrenset permisjon for far og sett at vi har hatt fremgang. Jeg ønsker den type fremgang velkommen. Hadde jeg vært enig med deg tentacle - hadde det da betydd noe at jeg ikke hadde småbarn? Eller hadde det da vært ok å ha meg på "ditt lag" fordi jeg hadde erfaring med hva en småbarnsfase og en permisjontid virkelig innebar? Eller er det bare fordi jeg er uenig med deg at du bruker min livsstatus mot meg? Det er uverdig i en slik diskusjon.... Jeg har sønner som en dag skal bli fedre - jeg er opptatt av hvilke rettigheter de skal ha. Og hvem vet? Kanskje jeg allikvel ombestemmer meg og får et barn til i fremtiden?

Og når det gjelder tidspunktet for fars permisjon: Hvem har sagt at det må være på slutten? Jeg har kun sagt at jeg er for den nye løsningen som øremerker 1/3 del av permisjonen for far. Og at 1/3 må mor og far dele slik de finner det best. Det kan godt være at far tar perioden i midten. Og det kan godt være annenhver måned i en periode. (Ingen sier at man må ta hele sin tredjedel i en hel periode). Dette er noe parene da kan planlegge selv - nettopp slik du vil.

Og for å få samfunnet med på en slik ordning - så må vi ønske de nye reglene velkommen. Når man leser Berninas innlegg over så er det tydelig at man som foreldre i arbeidslivet trenger dette.

Endret 4. juni 2007 av Lizzee

[Gjest Elastica]

Jeg er solidarisk med menn og kvinner som vil dele permisjonen.

Så vidt jeg ser er ikke dagens regler til hinder for dette.

Jeg har fulgt med på debatten, og er så enig, så enig med tentacle.

[Gjest Elastica]

I Norge sitter vi men så og si verdens beste permisjonsløsning. Som fortsatt favoriserer kvinnen. Skal vi bare si oss fornøyd med den løsningen vi har nå fordi vi som kvinner da kan ha det så godt. Eller skal vi våge å tenke lenger? Våge å inkludere mannen også?

Jeg ser ennå ikke hvorfor dagens permisjonsløsning favoriserer kvinnen, med unntak av de første ukene som er forbeholdt mannen. De mennene som ikke klarer å stå på sine krav i hjemmet burde ta et oppgjør med moren til barnet sitt, og holde Karita utenfor.

[Furstina]

Det er mange kvinner som ikke opplever feststemning når de informerer sjefen om sin graviditet og kommende permisjon. Og som får sleivkommentarer om dette lenge før de i det hele tatt er gravide. Hvorfor er det så ille for menn å stå opp for sin sak og si at de prioriterer å være fedre, for barnets del og for å ikke lesse alt på partneren? Menn må også tåle at deres private avgjørelser kan bli upopulære på jobben. Sjefen kan gjerne grynte litt i all stillhet, men mannen har rett på permisjon han også. Det er ikke så vanskelig for menn å oppnå permisjon at de må stille med argumentet om at Karita har sagt at de skal.

Jag måste erkänna att jag var väldigt nervös för att berätta om min graviditet på jobbet... Jag jobbar på ett större svenskt industriföretag, på en avdelning med 60 anställda varav två kvinnor. En i barnafödande ålder = jag.

Så blir jag gravid efter 4 månader på jobbet... hur skulle det tas?

Men så hörde jag runt lite bland kollegorna. På min mansdominerade arbetsplats har papporna varit duktiga på att ta sin permission. En kollega tog 6 månader heltid, och jobbade sedan halvtid i ytterligare några månader, en annan kollega tog 7 månader och flera hade tagit 3-4 månader.

För mig som kvinna och blivande mamma kändes det BRA att veta att det var OK från arbetsgivaren att vara ledig. Att jag som mamma inte var den enda som skulle vara ledig och att jag skulle utmärka mig extra pga detta.

[Gjest =tentacle=]

Jeg ser ennå ikke hvorfor dagens permisjonsløsning favoriserer kvinnen, med unntak av de første ukene som er forbeholdt mannen (kvinnen, red. anm ). De mennene som ikke klarer å stå på sine krav i hjemmet burde ta et oppgjør med moren til barnet sitt, og holde Karita utenfor.

Så enkelt kan det sies.

Både Furstina og Bernina jobber på steder som tilrettelegger for permisjon for både fedre og mødre, tenk at det kan skje uten tvangstiltak fra Regjeringen, kun ved at mødre og fedre sier fra om at de vil bruke sine rettigheter. Men tvangstiltak må vi ha, og vil ikke fedrene ha permisjon, så skal de! Evt skal barnet til dagmamma eller barnehage eller en forelder være hjemme uten lønnskompensasjon, for det er klart vi må straffe foreldre som velger noe annet enn likefordeling i sitt eget hjem. Å være foreldre er ikke noe som kan overlates til foreldre, nei.

[Angelheart]

Nå har jeg ikke lest alle innleggene, det ble litt for mye gjentagelser... Så dermed kan det hende jeg fører til enda flere gjentagelser.

Jeg er i utgangspunktet for en endring av fødselspermisjonen, men ser at valgfriheten betyr mye for mange.

Jeg tror derimot at de aller fleste familier er fullt ut i stand til å fikse denne delingen selv uten at samfunnet forøvrig skal måtte blandes inn, men dette krever faktisk en god del tiltak.

Vi har valgt denne gang å dele permisjonen 50-50. Dvs. at jeg gikk ut i permisjon da Småtta var 5 mnd. gammel. Likefullt fullammet jeg til hun var 6 mnd. og jeg ammer fortsatt (nå er hun snart 9 mnd). Jeg er oppe 3-4 ganger pr natt med ei som ikke vil sove, men går likevel på jobb hver dag.

Poenget er at alt går dersom man er innstillt på det!

For våre arbeidsgivere var det ikke noe spørsmål en gang da vi ville dele permisjonen slik, det var trygdekontoret som var problemet!

Det er fortsatt så uvanlig at far tar ut mer enn fedrekvoten, slik at papirene som skal fylles ut ikke er tilpasset dette. Vi ble faktisk oppringt fra trygdekontoret etter at vi hadde levert papirene med spørsmål om vi ikke var klar over at far kun hadde rett på 6 uker, vi hadde jo satt opp nesten 6 mnd!!

Jeg er fullstendig klar over at denne modellen ikke vil fungere for alle, men jeg tror uansett der er på tide at det gjøres noen grep for at faktisk familiene skal få mer valgfrihet slik at de som velger å dele permisjonen på noen annen måte enn den tradisjonelle, ikke blir møtt med mistro og vanskeliggjøring fra byråkratiet!

[Gjest allium]

det er klart vi må straffe foreldre som velger noe annet enn likefordeling i sitt eget hjem.

Vi valgte likefordeling. Ett år til meg, lønnet. Ett år til ham, ulønnet. Totalt sett lønte det seg for oss at det var hans lønnsinntekt vi tapte, siden den var lavest.

Med Karitas løsning ville vi ikke fått lov til å gjøre det sånn.

Det finnes tusener av forskjellige situasjoner der ute. Fordi vi kunne velge fritt, fant vi den løsningen som var optimal for oss.

[Gjest =tentacle=]

Ja når jeg hører kvinner gjenta uholdbare argumenter så gjesper jeg. Hadde ingenting å gjøre med våken tilstand eller ei. Skal du ty til å være frekk så burde vel du også holde deg unna diskusjonen....

Når kvinner gjentar? Ville det gjort en forskjell om jeg var mann? Å gjespe foran en pc-skjerm er i sin natur fullstendig diskret, og vises ikke overfor andre debattanter om man ikke anstrenger seg for å demonstrere det. Men det er jeg som er frekk som påpeker det?

Skal man her kun få lov til å ha meninger fordi temaet direkte berører ens liv akkurat nå?

Selvsagt ikke. Men det gir alltid en bismak å foreslå tvangstiltak for andre som erstatning for deres valgfrihet, når man ikke kan bli rammet av det selv. Akkurat som gubber som er imot abort.

Du har ikke barn du tentacle - kan/skal kanskje ha i fremtiden - er du mer berettiget til en mening om dette enn meg som har to barn men som ikke skal ha flere? Jeg har levd med en mye mer begrenset permisjon for far og sett at vi har hatt fremgang. Jeg ønsker den type fremgang velkommen. Hadde jeg vært enig med deg tentacle - hadde det da betydd noe at jeg ikke hadde småbarn? Eller hadde det da vært ok å ha meg på "ditt lag" fordi jeg hadde erfaring med hva en småbarnsfase og en permisjontid virkelig innebar? Eller er det bare fordi jeg er uenig med deg at du bruker min livsstatus mot meg? Det er uverdig i en slik diskusjon.... Jeg har sønner som en dag skal bli fedre - jeg er opptatt av hvilke rettigheter de skal ha. Og hvem vet? Kanskje jeg allikvel ombestemmer meg og får et barn til i fremtiden?

I dag kan vi velge å fordele alt annet enn ukene rundt mors fødsel, og 0% til far. I stedet for valg vil du ha tvang. Nå vet ikke jeg hvordan reglene var da du fødte, om det virkelig var slik at din eksmann ikke kunne få kompensasjon for å være hjemme en del av perioden er det selvsagt beklagelig at dere ikke hadde den muligheten. Jeg ser likevel ikke noen grunn til at din eksmanns kvaler over dette skal bety at dagens menn skal være hjemme, kun at de skal ha mulighet til å velge det sammen med barnets mor. Det har de i dag.

Og når det gjelder tidspunktet for fars permisjon: Hvem har sagt at det må være på slutten? Jeg har kun sagt at jeg er for den nye løsningen som øremerker 1/3 del av permisjonen for far. Og at 1/3 må mor og far dele slik de finner det best. Det kan godt være at far tar perioden i midten. Og det kan godt være annenhver måned i en periode. (Ingen sier at man må ta hele sin tredjedel i en hel periode). Dette er noe parene da kan planlegge selv - nettopp slik du vil.

Med dagens ammepress blir det gjerne slutten det blir snakk om. Heldigvis finnes det andre måter å få mat i en baby på.

Og for å få samfunnet med på en slik ordning - så må vi ønske de nye reglene velkommen. Når man leser Berninas innlegg over så er det tydelig at man som foreldre i arbeidslivet trenger dette.

Hvis samfunnet ønsker ordningen, så velger vi det. Slik er det i et demokrati. Hvis politikere pålegger folk lover de ikke ønsker, er det demokrati som ikke fungerer.

Endret 4. juni 2007 av =tentacle=

[Caramba]

Personlig er det økonomien som ville satt en stopper for vår familie. Min mann som er selvstendig næringsdrivende ville tapt ca 15000-20000 i måneden utbetalt på dette forslaget, jeg taper ca 2000 i mnd på å gå hjemme da jeg tjener ca 6G. Vi bor i Oslo med et enormt boliglån og ville vel omtrent gått konkurs de fire månedene, pluss at mannen min nok ville merket ringvirkninene av å ha vært borte fra bransjen så pass lenge og at oppdrag han kunne fått var gått til andre.

Karita kan si hva hun vil om selvstendig næringsdrivende kvinner og deres permisjon, men for mange mange her i Norge så ER det faktisk snakk om inngripen i et pars personlige økonomi. Har man en mann som tjener godt (eller kone) så lever man deretter og kan ikke alltid bare klare seg i fire måneder på 20 000 utbetalt.

Jeg vet også at den dagen jeg går tilbake i jobb er den dagen jeg slutter å amme. All ære til dere som klarer å fortsette, dere er flinke. Jeg sliter sånn med melkeproduksjonen og mister melken av stress og nattevåk allerede nå. Jeg er veldig stolt over å ha klart fullamming i fem måneder så langt.

Alikevel ville jeg ikke hatt noe imot at min mann hadde mer permisjon mot de seks ukene i dag, men vi klarer knapt de seks ukene grunnet hans jobb. Fire måneder synes jeg alikevel er litt i overkant på grunn av ammingen. Det er ikke noe forslitt argument for de mange som faktisk driver med dette og ikke synes pumping er så enkelt, pluss har barn som avskyr flasken....

Endret 4. juni 2007 av Caramba

[Gjest =tentacle=]

Personlig er det økonomien som ville satt en stopper for vår familie. Min mann som er selvstendig næringsdrivende ville tapt ca 15000-20000 i måneden utbetalt på dette forslaget, jeg taper ca 2000 i mnd på å gå hjemme da jeg tjener ca 6G. Vi bor i Oslo med et enormt boliglån og ville vel omtrent gått konkurs de fire månedene, pluss at mannen min nok ville merket ringvirkninene av å ha vært borte fra bransjen så pass lenge og at oppdrag han kunne fått var gått til andre.

Karita kan si hva hun vil om selvstendig næringsdrivende kvinner og deres permisjon, men for mange mange her i Norge så ER det faktisk snakk om inngripen i et pars personlige økonomi. Har man en mann som tjener godt (eller kone) så lever man deretter og kan ikke alltid bare klare seg i fire måneder på 20 000 utbetalt.

Jeg vet også at den dagen jeg går tilbake i jobb er den dagen jeg slutter å amme. All ære til dere som klarer å fortsette, dere er flinke. Jeg sliter sånn med melkeproduksjonen og mister melken av stress og nattevåk allerede nå. Jeg er veldig stolt over å ha klart fullamming i fem måneder så langt.

Alikevel ville jeg ikke hatt noe imot at min mann hadde mer permisjon mot de seks ukene i dag, men vi klarer knapt de seks ukene grunnet hans jobb. Fire måneder synes jeg alikevel er litt i overkant på grunn av ammingen. Det er ikke noe forslitt argument for de mange som faktisk driver med dette og ikke synes pumping er så enkelt, pluss har barn som avskyr flasken....

Noen skaffer seg et utgiftsnivå som gjør at de ikke klarer seg på 6G pluss den andres lønn i en kortere periode. Dette er et valg man tar, og blir forslaget en realitet, betyr det at man må prioritere mellom høyest mulig levestandard, og de 4 månedene med permisjon. Det er på en måte greit nok. Det finnes andre familieøkonomiske situasjoner som har større behov for å bli tatt hensyn til. Mange er jo ikke i nærheten av å tjene 6G i utgangspunktet.

Politikere må ha klart for seg om færre barnefødsler er en konsekvens de mener at samfunnet skal og bør betale for tvangslikestillingen. Og vi må ha klart for oss hvilke politikere vi ønsker å ha i regjering.