Karitas fordelig av barselpermisjonen

[Gjest =tentacle=]

Det er delvis riktig, men er likevel ikke ensbetydende med at andre ting vi gjør til daglig kan bestemmes av oss.

Barnevernet er pålagt å bryte inn om vi håndterer barns behov feil, selv om det er "vårt" barn. Mødre nekter barn og fedre samvær, selv om det ikke er HENNES barn og selv om BARNET ønsker mer samvær.

Vi lever i et forholdsvis regulert samfunn innenfor de fleste områder, og dagens praksis tilsier at vi fratar mange tusen barn samvær med en far som gjerne skulle hatt mer tid med barnet. Når forsøkene på å bedre situasjonen for disse barna feiler kan jeg ikke se noen annen mulighet enn å regulere det.

Nei, det er ikke delvis riktig, det er helt riktig. Barnevernet er ikke pålagt å gripe inn om omsorgen ikke er perfekt, de er kun pålagt å gripe inn ved omsorgssvikt av en viss alvorlighetsgrad. At baby er sammen med mamma tilfredsstiller ikke kriteriene, faktisk.

"Vi" fratar ikke barn samvær med fedre, såvidt jeg forstår er de aller fleste spedbarn sammen med pappa hver dag. De valgene et par tar, er de også ansvarlige for selv. Det er noe helt annet om Staten griper inn og nekter paret å ta vare på barnet sitt med den fordelingen de ønsker (også hvis de ønsker 90% til far).

Hvilken deling snakker du om ? Tvungen deling av permisjonen ?

I så tilfelle er det heller ingen dokumentasjon på at "tvungen" skjevdeling er bra for barnet. Isteden er det dokumetasjon på at barn med dagens praksis ofte ikke får det samværet med far som far (og barn) i utgangspunktet skulle hatt krav på fordi mange mødre anser permisjonen som SIN.

Det er ingen tvungen skjevdeling av permisjon, med mindre du mener pappakvoten på 6 uker eller mammakvoten på inntil 3 uker før fødsel og 6 uker etter (som eksisterer for å unngå sykemelding rundt fødselen).

Jeg forstår ikke hvilke "ressurser" mor har men som ikke far har, utenom puppen. Jeg tror heller ikke at det er mange mødre som KUN ammer barnet når det er 7-8 månder. Og hvis det er det er det fortsatt mulighet til amming vha flaske og "ammepauser".

Så vil du kansje si at det er barnets beste at den som tjener best også er ute i arbeidslivet. Problemet med dette er at kvinner vil få problemer med å tjene like mye som menn om de fortsetter med lange permisjoner. Det blir litt som å bite seg selv i halen. Dessuten tror jeg et barn oftere vil få problemer med begrenset kontakt med far, enn å ikke få mobiltelefon og bærbar PC på 3-års dagen.

Jeg er ingen fanatisk ammetilhenger. Paret får selv bestemme i hvilken grad de vil vektlegge det ene næringstilbudet fremfor det andre. Jeg blander meg ikke i det og synes det er overdrevent å ha et nærmest religiøst forhold til amming i starten, for så å la barnet leve på Toro, Grandiosa og leskedrikker videre. Morsmelkerstatning er ikke barnemishandling.

Med ressurser i denne sammenhengen mener jeg trekk ved interesser og personlighet, lyst og evne til å leve så intimt med en baby som er helt avhengig av engasjement, omsorg og stimulering. Merk at jeg IKKE sier at det er gitt at det er mor som alltid stiller sterkest her, men mange synes at det er et mas med spedbarn. Da må paret ha mulighet til å legge opp omsorgen den første tiden med hovedvekt på den andre forelderen.

Det sagt, så har jeg ingen tro på at menn og kvinner fra naturens side er like godt biologisk tilpasset å gi omsorg til et spedbarn. Da ser jeg helt bort fra morsmelk, hudkontakten og det sosiale med amming. Hvis man fordelte 100 000 nyfødte tilfeldige babyer til å bo med enten kun mor eller kun far det første leveåret, tror jeg ikke at barnegruppene gjennomsnittlig sett hadde hatt det like bra.

[Far til 2]

...

...

Med ressurser i denne sammenhengen mener jeg trekk ved interesser og personlighet, lyst og evne til å leve så intimt med en baby som er helt avhengig av engasjement, omsorg og stimulering. Merk at jeg IKKE sier at det er gitt at det er mor som alltid stiller sterkest her, men mange synes at det er et mas med spedbarn. Da må paret ha mulighet til å legge opp omsorgen den første tiden med hovedvekt på den andre forelderen.

Det sagt, så har jeg ingen tro på at menn og kvinner fra naturens side er like godt biologisk tilpasset å gi omsorg til et spedbarn. Da ser jeg helt bort fra morsmelk, hudkontakten og det sosiale med amming. Hvis man fordelte 100 000 nyfødte tilfeldige babyer til å bo med enten kun mor eller kun far det første leveåret, tror jeg ikke at barnegruppene gjennomsnittlig sett hadde hatt det like bra.

Så det du sier er altså at det er først når mor synes det er et slit med babyen at far skal få overta ???

Vi vet utifra de undersøkelsen som er gjort at et stort antall mødre ser på permisjonen som "sin" og at et like stort antall fedre ønsker en ny fordeling velkommen, - sansynligvis fordi de føler at de ikke får ta del i babytiden på lik linje med moren.

Motargumentet som benyttes i slike tilfeller er at "far må være mann nok til å si ifra selv". Ingen kom med tilsvarende argument da kvinner fikke tildelt kvoter som "ledere"/styremerepresentatnet i ASA bedrifter og politiske partier, selv om "far" så på dette som sin jobb. Hvorfor skal dette håndteres anderledes ? Bør ikke de involverte (dvs eiere og styremedlemmer forøvrig) ha lov til å ta en slik avgjørelse hvis vi skal la "familien" (dvs mødrene) ta en avgjørelse mht permisjonen ?

Jeg ser faktisk ikke hvordan barn blir skadet av samvær med far den første tiden. Det er snakk om å sikre barnet ca 3,5 mnd med far. Resten sikres til mor (dvs slik det er i dag). For meg synes det som om noen kvinner aldri blir fornøyd før de har fått muligheten til å tilegne seg alle fordeler selv.

[Gjest Gjest_kvinne_*]

Motargumentet som benyttes i slike tilfeller er at "far må være mann nok til å si ifra selv". Ingen kom med tilsvarende argument da kvinner fikke tildelt kvoter som "ledere"/styremerepresentatnet i ASA bedrifter og politiske partier, selv om "far" så på dette som sin jobb.

Jo, mange gjorde faktisk det.

[Gjest Gjest]

Jeg planlegger å begynne å jobbe etter 3 måneder sånn at jeg kan slappe litt av etter fødselen mens far er hjemme og ordner med avvenning og alt det der. Så overtar jeg igjen etter noen måneder når alt har gått seg til. Morsmelk kjøper vi bare fra sykehuset tenker jeg.

[Gjest =tentacle=]

Så det du sier er altså at det er først når mor synes det er et slit med babyen at far skal få overta ???

Vi vet utifra de undersøkelsen som er gjort at et stort antall mødre ser på permisjonen som "sin" og at et like stort antall fedre ønsker en ny fordeling velkommen, - sansynligvis fordi de føler at de ikke får ta del i babytiden på lik linje med moren.

Motargumentet som benyttes i slike tilfeller er at "far må være mann nok til å si ifra selv". Ingen kom med tilsvarende argument da kvinner fikke tildelt kvoter som "ledere"/styremerepresentatnet i ASA bedrifter og politiske partier, selv om "far" så på dette som sin jobb. Hvorfor skal dette håndteres anderledes ? Bør ikke de involverte (dvs eiere og styremedlemmer forøvrig) ha lov til å ta en slik avgjørelse hvis vi skal la "familien" (dvs mødrene) ta en avgjørelse mht permisjonen ?

Jeg ser faktisk ikke hvordan barn blir skadet av samvær med far den første tiden. Det er snakk om å sikre barnet ca 3,5 mnd med far. Resten sikres til mor (dvs slik det er i dag). For meg synes det som om noen kvinner aldri blir fornøyd før de har fått muligheten til å tilegne seg alle fordeler selv.

Jeg skjønner ikke hvordan dette tilsvaret er relevant i forhold til innlegget du siterer.

Hvor har du det fra at jeg mener at far kun skal være med babyen hvis mor er sliten? Fra ditt eget hode. Fint for deg, men uinteressant for meg å forsvare noe jeg ikke har sagt.

Det burde også være åpenbart at det er vesensforskjeller mellom det offentlige, det private næringsliv, og familieliv når det gjelder hvor langt enkelte skal få tilfredsstille sin reguleringskåthet. Hvis du føler deg som en arbeidssøker overfor en bedrift i dine forhold til kvinner, har du en lang vei å gå for å velge mer likestilte partnere eller sette deg i respekt.

Resten sikres ikke til mor, og det skal den heller ikke gjøre. Kun ukene rundt fødsel er sikret til mor, av helsemessige årsaker.

Jeg har aldri sett en løsning som er bedre enn 50% formelle rettigheter til hver av foreldrene, som de så kan disponere som de vil, og er veldig interessert i argumenter for at en tvangsløsning skal være bedre.

[Gjest allium]

Morsmelk kjøper vi bare fra sykehuset tenker jeg.

Ja, for alle sykehus har jo morsmelksutsalg der alle bare kan gå og kjøpe...

[Far til 2]

Jeg skjønner ikke hvordan dette tilsvaret er relevant i forhold til innlegget du siterer.

Hvor har du det fra at jeg mener at far kun skal være med babyen hvis mor er sliten? Fra ditt eget hode. Fint for deg, men uinteressant for meg å forsvare noe jeg ikke har sagt.

Mulig jeg misforstod, men du sier følgende i et innlegg ovenfor:

...

Merk at jeg IKKE sier at det er gitt at det er mor som alltid stiller sterkest her, men mange synes at det er et mas med spedbarn. Da må paret ha mulighet til å legge opp omsorgen den første tiden med hovedvekt på den andre forelderen.

.

Jeg oppfatter dette slik at du mener mor ikke altid har mest ressurser, MEN at mor kan synes det er et slit med småbarn og at foreldrene DA kan velge andre må hjemmeordninger.

...

Resten sikres ikke til mor, og det skal den heller ikke gjøre. Kun ukene rundt fødsel er sikret til mor, av helsemessige årsaker.

Jeg har aldri sett en løsning som er bedre enn 50% formelle rettigheter til hver av foreldrene, som de så kan disponere som de vil, og er veldig interessert i argumenter for at en tvangsløsning skal være bedre.

I PRAKSIS sikres mor hele permisjonen om hun krever det. Og utifra de innleggene jeg har lest om dette tema på KG er det faktisk mange kvinner som krever å få denne permisjon alene. Om vi skal få likeverd mellom foreldrene må det en lovendring til for å utbedre skjevhetene.

I dag er det slik at i et PRIVAT forhold (ref. ekteskap) så har mor, - som har vært hjemmeværende, like stort krav som far (som har vært i arbeidlivet) på de økonomiske verdiene som er opparbeidet iløpet av forholdet. Ved samlivsbrudd har altså mor rett til like mye av de økonomiske verdiene. Men når det gjelder retten til samvær med eget barn har ikke foreldrene like store rettigheter, hverken før eller etter et samlivsbrudd. Barnet har enda mindre rettigheter, og dette er altså i PRIVATE/PERSONLIGE forhold.

Kvinner har i lang tid krevd økte lønninger for å komme på linje med mannen. Samtidig ser vi at de ikke ønsker å delta i arbeidslivet på lik linje med mannen bl.a. fordi de skal ha permisjonen alene, på samme måte som de krever omsorgen for et barn alene etter et samlivsbrudd. Men de økonomiske verdiene som mannen har bygd opp skal de ha del i, og får det vha lovverket.

Jeg har ingen problemer med å akseptere disse kravene, men da må også fordelingen av godene (som en permisjon er) fordeles likt. Og så lenge vi ser at denne goden skjevdeles i den grad som skjer idag mener jeg lovverket bør endres på lik linje med loven som fordeler økonomiske goder.

[Gjest =tentacle=]

Mulig jeg misforstod, men du sier følgende i et innlegg ovenfor:

.

Jeg oppfatter dette slik at du mener mor ikke altid har mest ressurser, MEN at mor kan synes det er et slit med småbarn og at foreldrene DA kan velge andre må hjemmeordninger.

Da har det skjedd en misforståelse. Jeg opererer med at to personer i et par ofte har litt forskjellige interesser, personligheter og prioriteringer, og at de vil spille på sine forskjellige styrker og svakheter for at hele familien skal få det best mulig.

I PRAKSIS sikres mor hele permisjonen om hun krever det.

Det blir ikke lenger tilfellet når begge har råderett over 50% av permisjonstiden.

Og utifra de innleggene jeg har lest om dette tema på KG er det faktisk mange kvinner som krever å få denne permisjon alene. Om vi skal få likeverd mellom foreldrene må det en lovendring til for å utbedre skjevhetene.

Ut fra det jeg leser på KG, er det mange menn som krever å ha fullt fritak fra alle rengjøringsoppgaver og matlaging i hjemmet også. Lovendring er ikke svaret på alle slike spørsmål.

I dag er det slik at i et PRIVAT forhold (ref. ekteskap) så har mor, - som har vært hjemmeværende, like stort krav som far (som har vært i arbeidlivet) på de økonomiske verdiene som er opparbeidet iløpet av forholdet. Ved samlivsbrudd har altså mor rett til like mye av de økonomiske verdiene. Men når det gjelder retten til samvær med eget barn har ikke foreldrene like store rettigheter, hverken før eller etter et samlivsbrudd. Barnet har enda mindre rettigheter, og dette er altså i PRIVATE/PERSONLIGE forhold.

Nei, kvinnen har ikke rett til mannens økonomiske midler ved brudd. Man velger som par den løsningen man vil ha, i form av papirløse forhold, samboerkontrakter, ektepakter, særeie, felleseie.

Tilsvarende burde man kunne lage en avtale om omsorg for fremtidige barn ved fremtidig brudd, slik at den som vil ha mer enn kontrakten tilsier når bruddet er et faktum, er ansvarlig for å oppnå enighet eller prøve saken for en domstol.

Kvinner har i lang tid krevd økte lønninger for å komme på linje med mannen. Samtidig ser vi at de ikke ønsker å delta i arbeidslivet på lik linje med mannen bl.a. fordi de skal ha permisjonen alene, på samme måte som de krever omsorgen for et barn alene etter et samlivsbrudd. Men de økonomiske verdiene som mannen har bygd opp skal de ha del i, og får det vha lovverket.

Jeg har ingen problemer med å akseptere disse kravene, men da må også fordelingen av godene (som en permisjon er) fordeles likt. Og så lenge vi ser at denne goden skjevdeles i den grad som skjer idag mener jeg lovverket bør endres på lik linje med loven som fordeler økonomiske goder.

Jeg kan ikke se noen grunn til at omsorg for barn skal ramme det ene kjønnet hardere enn det andre økonomisk. Å sette barn til verden og oppdra dem er verdiskapning, ikke ferie eller hobby, enten det er mor eller far eller begge som gjør det. Det er rett og slett en jobb som må gjøres, og som bør gjøres av foreldrene.

Permisjonen bør ut over det helsemessige være barnets gode, og fordelingen mellom foreldrene skal være med barnets beste i fokus. Ikke loven, som ikke vet noe om Per og Kari og Lillegulls interesser, ønsker og behov.

[Gjest Gjest_jente24_*]

Jeg er ikke gravid og har verken født, men om noen år kommer forhåpentligvis min tur. Jeg må si jeg ønsker dette forslaget velkommen. Synest det er bra at far får mer permisjon.

og ja, jeg gir gledelig i fra meg noe av min permisjon for at far skal få delta mer. Jeg anser det som en kjempegod ide at far får knytte seg nære bånd til barnet når det er spedbarn. Er det ikke en god far alle kvinner ønsker til sine barn da??

Dessuten så vil denne ordningen medføre at kvinner i mindre grad blir diskriminert ved ansettelser. Ved den nye ordningen så vil jo arbeidsgiver miste en ansatt for en periode ved fødsel uansett om arbeidsgiver ansetter mann eller kvinne. Synes det er et kjempetiltak.

Nei, jeg ønsker forslaget velkommen;) JEg er også villig til å gi i fra meg litt fra meg. Min søster fikk barn nr 2 for 5 år siden og da var det far som var " hjemme" med sønnen mens mor begynte i full jobb igjen. Pappaen var faktisk bonde på fulltid i tillegg. Bondeyrket er jo veldig gunstig når det kommer til å ta ut permisjon. Ingen yrker er så fleksible, selv om dyrene må melkes og mates, ect. Når babyene er 6-7 mnd sover de fortsatt mye. Så når sønnen til min søster sov i vogna, ja så var far ute å jobbet på gården. Så det er fult mulig....Det handler bare om å legge til rette og å være innstilt på det. Så kjære medsøstre. Mannen deres klarer fint å ta seg av ungen, dere må bare ville og tørre å slippe han til. Men det er kanskje det det står på`?

[Gjest Gjest_jente24_*]

Jeg er ikke gravid og har verken født, men om noen år kommer forhåpentligvis min tur. Jeg må si jeg ønsker dette forslaget velkommen. Synest det er bra at far får mer permisjon.

og ja, jeg gir gledelig i fra meg noe av min permisjon for at far skal få delta mer. Jeg anser det som en kjempegod ide at far får knytte seg nære bånd til barnet når det er spedbarn. Er det ikke en god far alle kvinner ønsker til sine barn da??

Dessuten så vil denne ordningen medføre at kvinner i mindre grad blir diskriminert ved ansettelser. Ved den nye ordningen så vil jo arbeidsgiver miste en ansatt for en periode ved fødsel uansett om arbeidsgiver ansetter mann eller kvinne. Synes det er et kjempetiltak.

Nei, jeg ønsker forslaget velkommen;) JEg er også villig til å gi i fra meg litt fra meg. Min søster fikk barn nr 2 for 5 år siden og da var det far som var " hjemme" med sønnen mens mor begynte i full jobb igjen. Pappaen var faktisk bonde på fulltid i tillegg. Bondeyrket er jo veldig gunstig når det kommer til å ta ut permisjon. Ingen yrker er så fleksible, selv om dyrene må melkes og mates, ect. Når babyene er 6-7 mnd sover de fortsatt mye. Så når sønnen til min søster sov i vogna, ja så var far ute å jobbet på gården. Så det er fult mulig....Det handler bare om å legge til rette og å være innstilt på det. Så kjære medsøstre. Mannen deres klarer fint å ta seg av ungen, dere må bare ville og tørre å slippe han til. Men det er kanskje det det står på`?

Jeg glemte å si at den dag i dag har far og sønn et kjempeforhold. Sønnen er en skikkelig pappagutt og er med far nesten overalt.

[Gjest =tentacle=]

Bondeyrket er jo veldig gunstig når det kommer til å ta ut permisjon. Ingen yrker er så fleksible, selv om dyrene må melkes og mates, ect. Når babyene er 6-7 mnd sover de fortsatt mye. Så når sønnen til min søster sov i vogna, ja så var far ute å jobbet på gården. Så det er fult mulig....Det handler bare om å legge til rette og å være innstilt på det. Så kjære medsøstre. Mannen deres klarer fint å ta seg av ungen, dere må bare ville og tørre å slippe han til. Men det er kanskje det det står på`?

Kjæresten min er ikke bonde. Hva som er mulig å kombinere med bondeyrket er vel mest interessant der en av partene er bonde;)

Hva mener du forresten med at din svoger hadde permisjon, når han jobbet fullt? Permisjonspengene er jo kompensasjon for tapt inntekt, har man lov å jobbe fullt ved siden av denne ytelsen?

Jeg tviler ikke på at kjæresten min kan ta seg av en unge, men jeg er også klar over at han ikke ønsker å ha det som fulltidsbeskjeftigelse i 3-4 måneder, og at han selv mener at han er best som far når han kan dele opp omsorgsansvaret med med pauser.

Men det jeg ville spørre deg om, er hva som hindrer dere i å fordele så mye dere vil til far med dagens ordning? De 6 ukene som er øremerket til far er ikke noen makstid, kun et minimum. Dere får det akkurat slik dere vil uten noen tvangstiltak. Hvorfor da tvinge andre?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nå har jeg bare lest de ca 6 første sidene i denne diskusjonen, men jeg må si jeg reagerer på enkelte pappa`r her.

Lenge leve den som er mann. Det skal jeg bli i mitt neste liv...

Da er det bare å gå ved siden av en gravid kvinne i 9 mnd. Tenk å ikke kjenne et sv. skaps problem på kroppen.(kunne jo hatt enormt mange sv. skap på den måten.)

Og for ikke å snakke om å slippe hver eneste barnefødesl, bare sitte i en stol og titte på at ditt barn kommer ut.... Dere kan ikke forestille dere hvor vondt det er engang....... Dere som suter bare dere er litt forkjøla.

Nå forlanger dere å få permisjon, for å komme dere etter det laaange sv. skapet og den tøffe fødselen som jo varte i et x- antall timer.....

Nei, kall det for guds skyld ikke mamma permisjon, her er det viktigere at pappa`n får permisjon. Han trenger å være hjemme fra jobben, etter alt slitet sv. skap og fødsel har påført kroppen hans...

Pappa`n som kan sove hele natta, som ikke har en baby hengende i puppen hele døgnet, og som ikke føler kroppen er ei skurefille etter all påkjenning......

Kutt ut ammingen, for pappa`s permisjon er viktigere enn barnas sunnhet. Næring er ikke viktig, bare pappa får permisjon... Ikke kom å si at det er så lett å pumpe seg....prøv da.......

Det er ingen pappa`r som er sammen med sine barn utenom arbeidstid og i helger og ferier da? Kan ikke den viktige kontakten mellom far og barn dannes da? Hvorfor frata kvinner sin fortjente pause fra arbeidslivet? En pause kroppen trenger for å komme seg igjen......

Tenk om alle kvinner hadde sagt nei.....vi gidder ikke, vi orker ikke å føde barn til dere mannfolk. Gjør det selv, så skal dere også få alle permisjonen selv......

[Far til 2]

Nå har jeg bare lest de ca 6 første sidene i denne diskusjonen, men jeg må si jeg reagerer på enkelte pappa`r her.

Lenge leve den som er mann. Det skal jeg bli i mitt neste liv...

Da er det bare å gå ved siden av en gravid kvinne i 9 mnd. Tenk å ikke kjenne et sv. skaps problem på kroppen.(kunne jo hatt enormt mange sv. skap på den måten.)

Og for ikke å snakke om å slippe hver eneste barnefødesl, bare sitte i en stol og titte på at ditt barn kommer ut.... Dere kan ikke forestille dere hvor vondt det er engang....... Dere som suter bare dere er litt forkjøla.

Nå forlanger dere å få permisjon, for å komme dere etter det laaange sv. skapet og den tøffe fødselen som jo varte i et x- antall timer.....

Nei, kall det for guds skyld ikke mamma permisjon, her er det viktigere at pappa`n får permisjon. Han trenger å være hjemme fra jobben, etter alt slitet sv. skap og fødsel har påført kroppen hans...

Pappa`n som kan sove hele natta, som ikke har en baby hengende i puppen hele døgnet, og som ikke føler kroppen er ei skurefille etter all påkjenning......

Kutt ut ammingen, for pappa`s permisjon er viktigere enn barnas sunnhet. Næring er ikke viktig, bare pappa får permisjon... Ikke kom å si at det er så lett å pumpe seg....prøv da.......

Det er ingen pappa`r som er sammen med sine barn utenom arbeidstid og i helger og ferier da? Kan ikke den viktige kontakten mellom far og barn dannes da? Hvorfor frata kvinner sin fortjente pause fra arbeidslivet? En pause kroppen trenger for å komme seg igjen......

Tenk om alle kvinner hadde sagt nei.....vi gidder ikke, vi orker ikke å føde barn til dere mannfolk. Gjør det selv, så skal dere også få alle permisjonen selv......

Det du sier er at du mener permisjonen er MORS PERMISJON. Har jeg rett ?

Og du argumenter med at siden fedre ikke føder har ikke fedre rett til en slik permisjon. Har jeg rett ?

Om overnevnte er riktig antar jeg at du også er enig i at mødre ikke skal ha del i den verdistigningen som bolig, etc, har hatt mens du var i permisjon og faren arbeidet. Har jeg rett ?

Du mener videre at barnet for nok samvær med far på kvelden og evt ferier. Betyr det at du mener det lille samværet får med far ved en slik løsning er nok for barnet (og far) ?

Og hvorfor er det slik at barn og fedre ikke er sammen utenom noen kvelder og ferier ? Kan det være fordi noen mødre mener at det får holde ?

Mulig du er en kvinne/mann som forsøker å stille motstandere av omsorgsdeling i et dårlig lys, men jeg synnes mine motdebatanter fortjener en mer positiv oppmerksomhet enn det du gir dem ved slik argumentasjon.

[Gjest Gjest]

Det du sier er at du mener permisjonen er MORS PERMISJON. Har jeg rett ?

Og du argumenter med at siden fedre ikke føder har ikke fedre rett til en slik permisjon. Har jeg rett ?

Om overnevnte er riktig antar jeg at du også er enig i at mødre ikke skal ha del i den verdistigningen som bolig, etc, har hatt mens du var i permisjon og faren arbeidet. Har jeg rett ?

Du mener videre at barnet for nok samvær med far på kvelden og evt ferier. Betyr det at du mener det lille samværet får med far ved en slik løsning er nok for barnet (og far) ?

Og hvorfor er det slik at barn og fedre ikke er sammen utenom noen kvelder og ferier ? Kan det være fordi noen mødre mener at det får holde ?

Mulig du er en kvinne/mann som forsøker å stille motstandere av omsorgsdeling i et dårlig lys, men jeg synnes mine motdebatanter fortjener en mer positiv oppmerksomhet enn det du gir dem ved slik argumentasjon.

Ja, jeg mener at barsel permisjon er mors permisjon, for å komme seg etter et langt sv. skap og en tøff fødsel.

Far har ikke noe plager eller smerter, som han trenger å "komme"

seg igjen etter.

Men hvorfor du blander dette med verdiøkning på huset, ser jeg ingen logikk i. Er ikke den jobben mor gjør med barnet like mye verdt, som fars arbeid utenfor hjemmet?

Det jeg vil frem til her, er at mor bør ha sin permisjon i fred. Den tiden trenger og fortjener hun etter alt det hun har vært igjennom. Og er igjennom de første mnd med nattevåk og amming.

Vi er to forskjellige kjønn. Kvinner er skapt til å føde barn og til og amme. Vi kan aldri likestilles på det området. Derfor er det ikke riktig å "likestille" permisjonen heller.

Jeg er ikke ute etter å stenge Far ute. Men jeg mener at Fars permisjon, må være noe han (altså mannfolk) "forhandler" frem med regjeringen, uten at det går på bekostning av Mor. Den kan være så lang "den vil" , og når det måtte passe Far. Uavhengig av om Mor er hjemme eller på jobb.

Det må da ikke bli slik her i landet at Far ikke kan bli kjent med sitt barn, hvis Mor er hjemme. Det må da gå ann å være sammen og dele på ansvaret helt naturlig.

Nei, la Mor beholde sin permisjon, og gi Far en egen permisjon uavhengig av Mors permisjon... Så er det opp til hver familie når deres permisjoner tas ut. Samlet eller hver for seg...

[Tule]

Ja, jeg mener at barsel permisjon er mors permisjon, for å komme seg etter et langt sv. skap og en tøff fødsel.

Far har ikke noe plager eller smerter, som han trenger å "komme"

seg igjen etter.

Men hvorfor du blander dette med verdiøkning på huset, ser jeg ingen logikk i. Er ikke den jobben mor gjør med barnet like mye verdt, som fars arbeid utenfor hjemmet?

Det jeg vil frem til her, er at mor bør ha sin permisjon i fred. Den tiden trenger og fortjener hun etter alt det hun har vært igjennom. Og er igjennom de første mnd med nattevåk og amming.

Vi er to forskjellige kjønn. Kvinner er skapt til å føde barn og til og amme. Vi kan aldri likestilles på det området. Derfor er det ikke riktig å "likestille" permisjonen heller.

Jeg er ikke ute etter å stenge Far ute. Men jeg mener at Fars permisjon, må være noe han (altså mannfolk) "forhandler" frem med regjeringen, uten at det går på bekostning av Mor. Den kan være så lang "den vil" , og når det måtte passe Far. Uavhengig av om Mor er hjemme eller på jobb.

Det må da ikke bli slik her i landet at Far ikke kan bli kjent med sitt barn, hvis Mor er hjemme. Det må da gå ann å være sammen og dele på ansvaret helt naturlig.

Nei, la Mor beholde sin permisjon, og gi Far en egen permisjon uavhengig av Mors permisjon... Så er det opp til hver familie når deres permisjoner tas ut. Samlet eller hver for seg...

hei

du virker ike serlig viten og det du sier er bån usaklig mange kvinner her vil gjerne dele på permisjonen mener du di er mentalt tilbakestående eller ikevet sit eget beste?

Poenget er at et års permisjon aldri var til kvinnene, det siste kvinnene kjempet igjenom med sine organisasjoner og talerør var åte til ni måneder permisjon di siste fire månedene la politikerene til for at far skule kunne ta støre del i permisjonen og støre ansvar intensjonen var at foreldrene da mer skule dele pa permisjonen dete har ike skjedd jeg mener det da er riktig og ta permisjonen op til vurdering siden det koster samfunet mange penger jeg er enig i at det kan vere droyt og tvinge folk jeg jeg kune forst tenkt meg et system der bege eide like mye av permisjonen og at en mate gi verandre dersom den ene skule vere hjemme lenger en den andre

ingen kvinne trenger et ar på og komme seg igjen da bor hun vurdere om der er forsvarlig og fa flere barn di fleste er i stand til og ga ut i job igjen eter noen uker

permisjonen er for at noen skal vere hjeme med barnet da syns jeg det er gniet at kviner ikke kan gi sa mye som tre til fire maneder til faren

jeg vet at det ike er let og begyne og pumpe men et barn fulames stort set ike mer en seks maneder og nar det er seks maneder sa trenger det mer nering en melt derfor blir det ike ammet sa mye to til tre ganger om dagen i tileg har modre ret pa ame pauser trenger di da et helt ars permisjon

kan di vere hjemme i åte til ni maneder bor det vere nok og det kan di med den nye loven det er lengre en i mange land kviner i norge er egentlig bortskjemte

det er en vanlig misforstaelse at det er mors permisjon sa jeg skal ike arestere deg sa veldig der men alt faktisk uten om di seks forste ukene er feles kvote men mange kviner vil ike gi fra seg sa mye like let slik som for eksempel deg da syns jeg det er greit at politikerene reiser fingeren

og for og snu lit pa flisa nar kvinen har hat alt slitet mens hun er gravid og amer vorfor skal ike far ta lit ansvar da

det bor vere nok pause fra joben i åte til ni maneder og va vis man har en job man trives i og vil tilbake i

hilsen

[Gjest Mor til baby på 6 mnd]

Når babyene er 6-7 mnd sover de fortsatt mye. Så når sønnen til min søster sov i vogna, ja så var far ute å jobbet på gården. Så det er fult mulig....Det handler bare om å legge til rette og å være innstilt på det. Så kjære medsøstre. Mannen deres klarer fint å ta seg av ungen, dere må bare ville og tørre å slippe han til. Men det er kanskje det det står på`?

Det må ha vært en lettstelt bondegård. Jeg rekker knapt å lese avisa og å drikke en kopp kaffe mens barnet mitt sover en av lurene sine på dagen. Ellers er det full rulle....

Angående pumping: jeg driver nå å pumper opp nok mat til å være borte fra babyen i ett døgn. Han blånekter å spise mme. Jeg klarer å pumpe ut ett måltid om dagen og må dermed holde på i ca syv dager for å få nok til neste helg.... Tenk litt på det dere som sier at pumping er så enkelt og greit.

[Gjest Gjest_gjest_*]

hei

du virker ike serlig viten og det du sier er bån usaklig mange kvinner her vil gjerne dele på permisjonen mener du di er mentalt tilbakestående eller ikevet sit eget beste?

hilsen

Jeg sier ikke at vi skal tvinge kvinner til permisjon. Hvor leser du det? Jeg skriver bare at de ikke skal fratas den. Det er etter min mening to forskjellige ting.

Ja, klart man kan sprette opp av sykehussenga etter en fødsel og jobbe. Men prøv å tenk litt lenger. Et svangerskap er 9 mnd på, og 9 mnd av. Kroppen er ikke tilbake i normalen før det har gått iallefall 9 mnd. Klart man kan drive rovdrift på kroppen, og bare stå på. Men det er faktisk viktig å tenke litt lenger. Kroppen skal man ha med seg resten av livet. Jeg sier da heller ikke at man skal ligge på sofa`n og bli vartet opp disse mnd. Det er stor forskjell på å ha en baby og amme, og det å nettopp ha født, amme og jobbe ute samtidig.

Men bevares, hvis noen vil ut i jobb før, er det jo ingen permisjonTVANG. Det har jeg da heller ikke skrevet... Når du skriver at jeg mener at folk er mentalt tilbakestående, hvis de ønsker å dele sin permisjon, lurer jeg på hvor du finner alt? Du må jo ha en vanvittig og merkelig fantasi.

Det er da ikke noe galt med de som velger å dele det meste av sin permisjon. Det er ikke det jeg skriver..... Det er retten til å selv velge, som ikke skal fratas kvinnen.

Som jeg skrev før. Jeg er da ikke negativ til Fars permisjon. Bare ikke krev at Mor skal ut å jobbe, før hun føler seg klar.

Det innlegget over her er så bra ang pumping. Skal du begynne å pumpe, må du begynne i det små og så øke hele tiden... Det er litt av en prosess. For vanligvis når barnet er 7-8 mnd har Mor omtrent den mengden melk i brystet, som barnet drikker til hvert måltid. Etter måltidet er puppen tom. Da er det ingenting å pumpe ut. Pumper du før et måltid, vil jo ikke baby`n bli fornøyd.

Derfor må du over en laaang periode pumpe ut litt og litt etter hvert måltid. (For å "lure" brystet til å tro at baby`n trenger mer).

Dessuten vil stress og det å grue seg til å dra fra barnet også være med på at melkemengden kan gå drastisk ned.....

[Far til 2]

...

Men hvorfor du blander dette med verdiøkning på huset, ser jeg ingen logikk i. Er ikke den jobben mor gjør med barnet like mye verdt, som fars arbeid utenfor hjemmet?

Fordi du vil ha fordelen ved og ha fri fra arbeidslivet + den økonomiske støtten som far betaler i skatt og som indirekte utbetales som økonomisk støtte til hjemmeværende.

Barnet og far sitter derimot igjen med minimalt samvær fordi mor ikke aksepterer det, samtidig som hun krever økonomisk støtte som far indirekte betaler gjennom saktteseddelen.

Du unner tydligvis ikke barnet mer samvær enn noen timer på kvelden før barnet sovner + feriene.

Det jeg vil frem til her, er at mor bør ha sin permisjon i fred. Den tiden trenger og fortjener hun etter alt det hun har vært igjennom. Og er igjennom de første mnd med nattevåk og amming.

Vi er to forskjellige kjønn. Kvinner er skapt til å føde barn og til og amme. Vi kan aldri likestilles på det området. Derfor er det ikke riktig å "likestille" permisjonen heller.

Hva mener du bør likestilles da ?

Lønn i arbeidslivet ? Samme kvoteringsmuligheter for både kvinner og menn til sentrale stillinger ? Like mye i pensjonsutbetalinger ? Fordelingen av de økonomiske godene om mor velger å gå hjemme og far jobber ute ?

Jeg er ikke ute etter å stenge Far ute. Men jeg mener at Fars permisjon, må være noe han (altså mannfolk) "forhandler" frem med regjeringen, uten at det går på bekostning av Mor. Den kan være så lang "den vil" , og når det måtte passe Far. Uavhengig av om Mor er hjemme eller på jobb.

Så du synes ikke at far skal "forhandle" med mor om en andel av permisjonen ? I så tilfelle tror jeg du er modellen for hvorfor regjeringen nå synes at far må tildeles en andel av permisjonen vha "vennlig tvang".

Jeg har ikke tallene for hva dagens permisjonsordning koster samfunnet (forøvrig en av verdens beste permisjonsordninger). Jeg er imidlertid ganske sikker på at politikerene ikke vil dytte fler milliarder inn i enda mer permisjon. Noen må faktisk jobbe også. Du er imidlertid av den formening at mor ikke skal være deltagende i dette arbeidet en periode, men overlate det til en far som skal avgrenses mht samvær med barnet.

Det må da ikke bli slik her i landet at Far ikke kan bli kjent med sitt barn, hvis Mor er hjemme. Det må da gå ann å være sammen og dele på ansvaret helt naturlig.

Det er du som nevnte at kvelder og ferier kunne brukes for at barnet skal bli kjent med faren sin. Men vi vet at nærmere 50% av alle ekteskap/samboerforhold ryker. Samværsmengden benyttes som argument for å frata barn samvær med far etter bruddet. Med ditt opplegg vil fedre aldri få mulighet til mer samvær utenom de tilfellene der mor er så oppegående at hun kan tenke selv. Slike mødre er desverre i mindretall foreløpig.

Nei, la Mor beholde sin permisjon, og gi Far en egen permisjon uavhengig av Mors permisjon... Så er det opp til hver familie når deres permisjoner tas ut. Samlet eller hver for seg...

Ta det opp med det politiske partiet du stemmer på og sjekk om du får gjennomslag for din idè. Om du ikke får gjennomslag er kansje idèen ikke gjennomførbar pr. idag.

[Tule]

Jeg sier ikke at vi skal tvinge kvinner til permisjon. Hvor leser du det? Jeg skriver bare at de ikke skal fratas den. Det er etter min mening to forskjellige ting.

Ja, klart man kan sprette opp av sykehussenga etter en fødsel og jobbe. Men prøv å tenk litt lenger. Et svangerskap er 9 mnd på, og 9 mnd av. Kroppen er ikke tilbake i normalen før det har gått iallefall 9 mnd. Klart man kan drive rovdrift på kroppen, og bare stå på. Men det er faktisk viktig å tenke litt lenger. Kroppen skal man ha med seg resten av livet. Jeg sier da heller ikke at man skal ligge på sofa`n og bli vartet opp disse mnd. Det er stor forskjell på å ha en baby og amme, og det å nettopp ha født, amme og jobbe ute samtidig.

Men bevares, hvis noen vil ut i jobb før, er det jo ingen permisjonTVANG. Det har jeg da heller ikke skrevet... Når du skriver at jeg mener at folk er mentalt tilbakestående, hvis de ønsker å dele sin permisjon, lurer jeg på hvor du finner alt? Du må jo ha en vanvittig og merkelig fantasi.

Det er da ikke noe galt med de som velger å dele det meste av sin permisjon. Det er ikke det jeg skriver..... Det er retten til å selv velge, som ikke skal fratas kvinnen.

Som jeg skrev før. Jeg er da ikke negativ til Fars permisjon. Bare ikke krev at Mor skal ut å jobbe, før hun føler seg klar.

Det innlegget over her er så bra ang pumping. Skal du begynne å pumpe, må du begynne i det små og så øke hele tiden... Det er litt av en prosess. For vanligvis når barnet er 7-8 mnd har Mor omtrent den mengden melk i brystet, som barnet drikker til hvert måltid. Etter måltidet er puppen tom. Da er det ingenting å pumpe ut. Pumper du før et måltid, vil jo ikke baby`n bli fornøyd.

Derfor må du over en laaang periode pumpe ut litt og litt etter hvert måltid. (For å "lure" brystet til å tro at baby`n trenger mer).

Dessuten vil stress og det å grue seg til å dra fra barnet også være med på at melkemengden kan gå drastisk ned.....

hei

beklager at jeg var lit krass men uansett jeg kan vere enig i det du sier med pomping men babyer pa over seks maneder trenger meren melk derfor er ike amingen hele tiden og det er snak om et par ganger i dognet, en ser og at kvinner med lett arbeid og mulighet for tilpasning gjerne vil tilbake til arbeidet tidligere og gjerne vil dele mens di med tyngre arbeid heler vil vere hjeme lenger det vi ser er at det og fa ta ut permisjon for far noen ganger er vanskelig fordi di motarbeides av arbeidsgiver jeg kjenner kviner som vile at far skule ta en del av permisjonen men vor det ike gik og de er lei for det

en annen ting er at kvinekropen normalt er restituert eter en fødsel eter 3 - 4 maneder vere er det ike det er ike rovdrift i mange land ma di tilbake i arbeid eter noen uker, noen har hardere fødsel en andre men di som har en normal fødsel er bra igjen eter noen maneder mange tar og ut permisjon med full løn og da er di og ute i job igjen eter ni maneder

jeg mener ikke og pasta at du vil tvinge kviner til og vere hjeme men om det du sier hade vert riktig hade ike dete vert mulig fa kviner har behov for og vere hjeme et helt ar

det er og slik at kvinene med sine talerør var fornøyde da permisjonen ble pa ni maneder nar politikerene utviden den med det siste var det en feleskvote det var ike mors permisjon den skulle deles med foreldrene, det gik ike slik som di hade trodd da kom di med en fedrekvote i dag ser vi at mene tar ut den og onsker seg mer men di skjelden far det er det da sa feil du har ike komentert det det er ike snak om og ta den permisjonen som er forbeholt mor men og ta feleskvoten

jeg mener det er noen anet

en anen ting er at mange kviner sutrer over at men ike gjor nok hjeme jeg tror at om di komer in i dete tidligere sa vil det blir bedre

jeg tror det blir vanskelig og gjenomfore det du mener og jeg tror det er bra at fedre komer in tidligere

hilsen

[Caramba]

beklager at jeg var lit krass men uansett jeg kan vere enig i det du sier med pomping men babyer pa over seks maneder trenger meren melk derfor er ike amingen hele tiden og det er snak om et par ganger i dognet,

en annen ting er at kvinekropen normalt er restituert eter en fødsel eter 3 - 4 maneder vere er det ike det er ike rovdrift i mange land ma di tilbake i arbeid eter noen uker,

Tule, har du ammet og født barn? Noe av det du skriver her er så galt som det kan bli, og du presenterer det som fakta. Nummer 1: Anbefalingene man får nå til dags er å FULLAMME frem til seks måneders alder. Det vil si at morsmelk er barnets eneste matkilde. Dermed tar det gjerne noen måneder å venne barnet til å spise fast føde. Puppen vil alikevel være hovedmatkilden en god stund mens dette pågår. Gutten min har nå begynt med grøt, men spiser det kun om kvelden og får ikke i seg all verdens mye. Har man først begynt med amming så må man være klar over at dette kan bety at babyen ikke vil ha annen mat før den er ganske stor. mange babyer vegrer flasker, MME, grøt ol.

Hva vet du om å komme deg etter en fødsel? Jeg fødte for snart seks måneder siden og har ikke sovet EN eneste natt enda. Jeg har maks sovet 4-timers strekk siden barnet ble født. Pørv dette i en halvt år og se hvor opplagt du er!!! Og, nei, barnet vårt tar ikke flaske for tiden og nei, jeg fikser ikke pumpingn så veldig bra.

Ikke for å gjenta meg selv til det kjedsommelige (det er nok det vi gjør i denne tråden) men hvorfor nevner du andre land hele tiden? Hvorfor skal vi få dårligere ordninger fordi de har det i andre land? Hvilke andre land er det snakk om? Vet du at i England utvider de nå barselpermisjonen fra 6 til 9 mnd, feks? hvorfor skal vi gå motsatt vei? Vet du at Tyske og Italienske kvinner nesten ikke føder barn lenger? Jeg har to venniner i England, begge sluttet i jobben da de fikk barn for å gå hjemme hele tiden. Arbeidslivets krav lot seg ikke kombinere med små. Ønsker vi det sånn her i landet? Jeg frykter at flere kvinner vil velge å ta lengre permisjoner uten lønn hvis de tvinges ut i jobb for tidlig.

Endret 13. juni 2007 av Caramba