Karitas fordelig av barselpermisjonen

[Gjest =tentacle=]

om man forbeholder 4 maneder til far så kan man jo likevel lage en ordning der mor kan ta over noe av det om noe annet ikke gar, men at hun ma spørre han det er vel ikke noe mer urimelig at mor må spørre far om og fa permisjon en at far må spørre mor, jeg tror at dette kan utlinge forskjeller og lage likestilling

Tule, å forbeholde permisjonen til far betyr at kun far har rett til lønnskompensasjon for de månedene. Vil ikke far ta ut permisjonen går den tapt, den kan ikke overføres til mor. Ordningen tar bort valgmuligheten for paret, den bedrer den ikke.

[Gjest Don Giovanni]

puh, her var mye godt og noe mindre godt lesestoff. Skulle jeg quotet alle jeg ønsket å svare ville det blitt en tykk bok, så jeg går like godt til kjernen av problemstillingen (TS) og svarer på hva jeg mener om Karita's forslag: Dette forslaget er, som alt annet fra den kanten, gitt i god gammel sosialdemokratisk ånd. Med det mener jeg at vil man ha noe gjort i dette samfunnet så erkjenner man at mennesker ikke kan tenke selv, de må tvinges.

Det finnes etter mitt syn en eneste grunn til å være enig i denne form for tvang; nemlig konsekvensen det vil ha ved omsorgstvist i barnefordelingssaker. Dersom far er på banen før, vil veldig mange kvinner ha problemer med å hevde sin uovertruffenhet som hovedomsorgsperson på bakgrunn av en liten graviditetsperiode og en kort barselpermisjon. For det er nemlig slik saken står i dag. Man blir som mann forhindret i å få delt omsorg for et barn i flere år på bakgrunn av disse månedene. Men når dette er sagt:

Jeg tror ikke tvang, påbud eller forbud i utg.pkt er av det gode. Det er endel av min filosofi, og svaret mitt er derfor reflektert av akkurat det. Videre tror jeg heller ikke på likestilling (les 100% i alle sammenhenger). Jeg vet at min kjæreste vil være en mer tålmodig forelder enn meg. Jeg vet at hun vil ha et helt annet fokus på barnet enn det jeg har (og jeg er ingen dårlig far). Jeg tror det er forskjell på far og mor. Jeg mener at barnet trenger både en far og en mor, blant annet fordi de da får oppleve både en mannlig og en kvinnelig rollemodell. Disse rollemodellene er barnets beste ressurs når det vokser opp. Vi dekker forskjellige behov overfor barnet og jeg er overbevist om at mor dekker behovet til barnet dramatisk bedre de første levemånedene enn det far kan gjøre.

Ift situasjonen i barnefordeling: Dette kan gjøres ved andre lovendringer. Lovendringer som er likestillingsbaserte i like stor grad som karita's forslag. Man trenger ikke overstyre foreldres eget ønske i en ny situasjon som er utfordrende nok som den er.

Det er helt på det rene at det ikke er like stuerent å ta ut pappapermisjon over alt. MEN: Ikke fordi man blir sett på som pingler. Dersom dette er et issue er man i utg.pkt en pingle etter min mening. Jeg hadde brydd meg midt i rævva hva en kollega mente om min permisjon, men jeg ville vurdert det karrieremessige vesentlig nøyere. Dette kan selvsagt være to sider av samme sak, dersom sjefen er blant dem som mener du er en pingle. Men min erfaring er at dersom man har levert gode resultater i arbeidet, over en viss tid så er det helt legitimt i alle leirer å ta ut et halvt års permisjon. De situasjonene hvor dette ikke er tilfelle er selvsagt i spesifikke jobbsituasjoner hvor man vil ha store problemer med å "komme tilbake til jobb" etter såpass lang tid. I mitt tilfelle ville det vært eksempelvis karrieremessig selvmord og gått ut i permisjon akkurat idag. For 4 år siden ville det ikke representert et problem i det hele tatt. Dette er situasjonsavhengig, og jeg vet mer om min situasjon enn Karita.

Edit: leif

Endret 4. juni 2007 av Don Giovanni

[Bernina]

Tentacle: med tanke på hva du svarer Birken (gidder ikke sitere alt)

Det blir litt dumt når en ung barnløs kvinne (du har sagt at du er mye yngre enn Lizzee så da er du vel ung da?) skal belære en voksen mann med ansvar for 3 unger og sier at han må skjærpe seg, så blir det litt dumt. Du vet hva det vil si på papiret. Han lever med ansvaret!

Selvfølgelig kan du ha dine meninger og jeg kan respektere det. Men jeg respektere mer folk som snakker av erfaring.

[Furstina]

Klokt inlägg Don Giovanni, jag tycker du skriver mycket vettigt men jag reagerar på en punkt.

puh, her var mye godt og noe mindre godt lesestoff. Skulle jeg quotet alle jeg ønsket å svare ville det blitt en tykk bok, så jeg går like godt til kjernen av problemstillingen (TS) og svarer på hva jeg mener om Karita's forslag: Dette forslaget er, som alt annet fra den kanten, gitt i god gammel sosialdemokratisk ånd. Med det mener jeg at vil man ha noe gjort i dette samfunnet så erkjenner man at mennesker ikke kan tenke selv, de må tvinges.

Det finnes etter mitt syn en eneste grunn til å være enig i denne form for tvang; nemlig konsekvensen det vil ha ved omsorgstvist i barnefordelingssaker. Dersom far er på banen før, vil veldig mange kvinner ha problemer med å hevde sin uovertruffenhet som hovedomsorgsperson på bakgrunn av en liten graviditetsperiode og en kort barselpermisjon. For det er nemlig slik saken står i dag. Man blir som mann forhindret i å få delt omsorg for et barn i flere år på bakgrunn av disse månedene. Men når dette er sagt:

Jeg tror ikke tvang, påbud eller forbud i utg.pkt er av det gode. Det er endel av min filosofi, og svaret mitt er derfor reflektert av akkurat det. Videre tror jeg heller ikke på likestilling (les 100% i alle sammenhenger). Jeg vet at min kjæreste vil være en mer tålmodig forelder enn meg. Jeg vet at hun vil ha et helt annet fokus på barnet enn det jeg har (og jeg er ingen dårlig far). Jeg tror det er forskjell på far og mor. Jeg mener at barnet trenger både en far og en mor, blant annet fordi de da får oppleve både en mannlig og en kvinnelig rollemodell. Disse rollemodellene er barnets beste ressurs når det vokser opp. Vi dekker forskjellige behov overfor barnet og jeg er overbevist om at mor dekker behovet til barnet dramatisk bedre de første levemånedene enn det far kan gjøre.

Ift situasjonen i barnefordeling: Dette kan gjøres ved andre lovendringer. Lovendringer som er likestillingsbaserte i like stor grad som karita's forslag. Man trenger ikke overstyre foreldres eget ønske i en ny situasjon som er utfordrende nok som den er.

Det er helt på det rene at det ikke er like stuerent å ta ut pappapermisjon over alt. MEN: Ikke fordi man blir sett på som pingler. Dersom dette er et issue er man i utg.pkt en pingle etter min mening. Jeg hadde brydd meg midt i rævva hva en kollega mente om min permisjon, men jeg ville vurdert det karrieremessige vesentlig nøyere. Dette kan selvsagt være to sider av samme sak, dersom sjefen er blant dem som mener du er en pingle. Men min erfaring er at dersom man har levert gode resultater i arbeidet, over en viss tid så er det helt legitimt i alle leirer å ta ut et halvt års permisjon. De situasjonene hvor dette ikke er tilfelle er selvsagt i spesifikke jobbsituasjoner hvor man vil ha store problemer med å "komme tilbake til jobb" etter såpass lang tid. I mitt tilfelle ville det vært eksempelvis karrieremessig selvmord og gått ut i permisjon akkurat idag. For 4 år siden ville det ikke representert et problem i det hele tatt. Dette er situasjonsavhengig, og jeg vet mer om min situasjon enn Karita.

Edit: leif

Karriären påverkas av permission - ja. Själv har jag väntat med att försöka bli gravid på grund av jobb och karriär. Jag har skämts över att en graviditet har kommit "olämpligt" i förhållande till arbete, uppgifter, och annat - och känt mig lätt stressad över vår försörjning som familj. Men jag har tagit ut permission ändå. Ja visst ja- jag är ju kvinna! Jag måste ju praktiskt sett ta ut viss permission. Och det när barnet föds. Det är svårt att planera permissionen annorlunda.

Karriären klarar sig, men målen har skjutits på mot framtiden.

Min man som nu är hemma, missar både denna gång och förra gången chanser till mer ansvar och befogenheter eftersom HANS arbetsgivare inte är så förstående och accepterande som man skulle kunna önska.

På hans jobb är är det (skilda) äldre pappor som inte tagit ut någon permission alls, eller unga singel- eller sambokillar på 20-25 som inte tänker på barn alls. Och de tjejer som jobbar där byter tjänst eller jobb när de blir gravida (pga typen av arbete) för att sedan oftast inte komma tillbaka till ursprungsjobbet.

För min mans skull, och framför allt för hans yngre kollegor som kanske blir pappor framöver - skulle en mer tvingande föräldraledighet öppna upp för att det blev vanligare med längre ledighet hos papporna.

På mitt jobb är det till största graden välutbildade ingenjörer som vet vikten av att dela på arbetet även hemma. På hans jobb är det mer traditionellt "outbildat manligt arbete" med tillhörande jargong och intressen. (Läs: ölkvällar, poker, fylla på båtresor, stylade bilar och mindre hus, hem, och förhållanden)

[Gjest =tentacle=]

Tentacle: med tanke på hva du svarer Birken (gidder ikke sitere alt)

Det blir litt dumt når en ung barnløs kvinne (du har sagt at du er mye yngre enn Lizzee så da er du vel ung da?) skal belære en voksen mann med ansvar for 3 unger og sier at han må skjærpe seg, så blir det litt dumt. Du vet hva det vil si på papiret. Han lever med ansvaret!

Selvfølgelig kan du ha dine meninger og jeg kan respektere det. Men jeg respektere mer folk som snakker av erfaring.

Eh... Javel.

Hvor mange barn må man ha, og hvor gammel må man være, for å si at folk må sette seg inn i dette med permisjon, og snakke med sin partner om det?

Erfaringen her er ikke å være forelder eller oppdra barn, Birkens erfaring som han deler er at han ikke brydde seg om å vite noe om permisjon før bebis var et faktum, og at dette er fordi han er mann og dermed ikke interesserer seg for slikt. Det trenger menn selvsagt ikke bruke barndommen sin på å tenke over, å gi det noen tanker og diskusjoner når man snakker om å slutte med prevensjon er tidsnok. Jeg har ingen problemer med å si at såpass mener jeg at vi kan forvente av menn, og at de må skjerpe seg. Birkens foreldrerolle for sine barn har jeg ikke sagt et pip om, jeg har ikke engang antydet at jeg tror jeg er bedre eller dårligere enn ham.

[Gjest Don Giovanni]

Tentacle: med tanke på hva du svarer Birken (gidder ikke sitere alt)

Det blir litt dumt når en ung barnløs kvinne (du har sagt at du er mye yngre enn Lizzee så da er du vel ung da?) skal belære en voksen mann med ansvar for 3 unger og sier at han må skjærpe seg, så blir det litt dumt. Du vet hva det vil si på papiret. Han lever med ansvaret!

Selvfølgelig kan du ha dine meninger og jeg kan respektere det. Men jeg respektere mer folk som snakker av erfaring.

Dette er jo ofte ankepunktet mot unge (spes. kvinner) som vil opp og frem i arbeidslivet også. Man får regelrett mindre respekt utelukkende grunnet alder. Det som er viktig å forstå er at erfaring har svært lite med antall år å gjøre. Jeg kjenner mennekser som har jobbet i 20 år og har maks (etter min subjektive vurdering) 2 års erfaring. Hvordan man tilegner seg ny lærdom, hvordan man strukturerer tankene og ikke minst hvordan man er opptatt av å forstå og lære er vel så viktig som hvor mange år man har vært i en situasjon. Selv har jeg to skillsmisser bak meg. Jeg vil ikke påstå jeg lærte så veldig mye av den første. Birken, som forøvrig skriver mye bra og veloverveid, trenger nødvendigvis ikke innha fasiten selv om han hadde hatt 15 barn.

Jeg lytter også til erfaring, men jeg lytter minst like mye til mennesker jeg opplever som reflekterte og vitebegjærlige. Alt for mange "godt voksne" tror de sitter på den absolutte sannhet i forhold til egen situasjon. Jeg lytter heller til dem som fortsatt leter etter den.

Furstina: Jeg tror nok du har mye rett i at dette avhenger sterkt av hvilken arbeidsplass vi prater om. Din manns arbeidsplass er nok et sted det vil være vesentlig vanskeligere å hevde sin rett til pappa-permisjon. Den ser jeg. I min bedrift er det stort sett mennesker med minst 4 års høyskole og med en medianalder på 33. Allikevel ville det for min del, akkurat nå, vært svært vanskelig med en permisjon. Det handler litt om de maktspill som råder i en konstellasjon som den jeg sitter i akkurat nå, at dette er en relativt fersk konstellasjon og sist men ikke minst at jeg nok er den eneste i denne konstellasjonen som fremdeles ønsker flere barn 6 måneder borte fra samme gruppe og jeg hadde mistet en alt for stor og vesentlig periode for min videre karriere akkurat her. Om etpar år vil kanskje ting endre seg.

Når det er sagt leser jeg også noe annet mellom linjene dine, som jeg stadig må minne meg på; Kanskje ser vi ikke stien for bare trær......Det er fryktelig fort gjort å bli sittende i eksisterende tankemønster om hva man tror er rett, taktisk og smart. De fleste av oss vet jo at så ikke er tilfelle men trenger kanskje å bli minnet om det i ny og ne. Men det går ann å gjøre uten å tvang gjennom lov. Det klarer mine venner, kollegaer og KG-relasjoner å fortelle meg. Karita har jeg fremdeles ikke noe forhold til.

[Far til 2]

Jeg må tilstå at jeg ikke husker at noen i denne tråden har gitt et godt argument MOT å sikre barn-far relasjoner i permisjonstiden.

Det synes dessuten som om det i hovedsak er kvinner som er mot en jevnere fordeling av denne permisjonen (om jeg leste et avis sittat riktig). Dette alene er grunn til å spørre om årsaken. Å få far til å ta ansvar for barnet alerede fra fødselen synes ihvertfall ikke å være et argument mot jevnere fordeling. Likevel har vi sett at kvinner forholdsvis ofte klager over at far ikke tar ansvar hjemme.

Jeg er delvis enig med Don Giovanni at de største konsekvensene for barnet først kommer frem ved samlivsbrudd ved dagens praksis. Men så lenge ca 50% opplever samlivsbrudd blir konsekvensene ganske vidtrekkende.

Samtidig kan jeg ikke se noe ulempe ved at fedre får mer ansvar i hjemmet allerede fra barnets fødsel. Det er nevnt karriere, og at permisjonen innebærer begrensninger i karrieremulighetene. I så tilfelle burde dette gjelde både kvinner og menn, og gjør det delvis også. Men kvinner er likevel ikke like utsatt som menn ettersom de i større grad kan surfe på den kvotering til sentrale stillinger som de er tilført.

"Friheten til å velge" er nevnt flere ganger. Men denne "friheten" er da ikke mer verd enn f.eks. "Friheten til å si hva man vil" (ytringsfriheten). Vi pålegges restriksjoner i nesten alt vi foretar oss, og når skjevdelingen av omsorgsansvar har blitt slik den er, synes det for meg som om det er naturlig at politikerene gjør noe for å rette opp dette. Hadde myndighetene derimot kvotert menn til å ta permisjon eller omsorg ved å fjerme mor helt, slik det gjøres med far etter samlivsbrudd, kunne jeg forstått reaksjonene.

Mye av det som tidligere ble beskrevet som "kampen for likestilling" er nå blitt en "kvinnekamp" for å tilegne seg fordeler. At menn nå vil ha en liten del (i dette tilfelle 30% av permisjonen) er derfor forstålig. At dette samtidig gir barnet fordeler og mor fordeler som f.eks. bedre karriere muligheter, bedre økonomi, etc, etc synes tydligvis ikke være så viktig lenger.

[Gjest =tentacle=]

Det er nevnt karriere, og at permisjonen innebærer begrensninger i karrieremulighetene. I så tilfelle burde dette gjelde både kvinner og menn, og gjør det delvis også. Men kvinner er likevel ikke like utsatt som menn ettersom de i større grad kan surfe på den kvotering til sentrale stillinger som de er tilført.

Jepp, slik er det. Og når dette lovforslaget blir en realitet, kommer dere ikke til å ha sjans til å få jobb i det hele tatt, før det kommer kvoter for å ta inn dere menn fra kjøkkenbenken igjen. Da må vi selvsagt også innføre lockout for menn tilsvarende kvinners sykedager forbundet med svangerskap, men det er en smal sak.

[Far til 2]

Jepp, slik er det. Og når dette lovforslaget blir en realitet, kommer dere ikke til å ha sjans til å få jobb i det hele tatt, før det kommer kvoter for å ta inn dere menn fra kjøkkenbenken igjen. Da må vi selvsagt også innføre lockout for menn tilsvarende kvinners sykedager forbundet med svangerskap, men det er en smal sak.

Jeg er glad du sier "når" .

[Gjest =tentacle=]

Jeg er glad du sier "når" .

Jeg tror det går gjennom før eller siden, fordi det er i tråd med politisk korrekte holdninger som få tør å stå imot. Uavhengig av hva de måtte mener er rett, ut fra overbevisning eller erfaring.

[Tule]

Jepp, slik er det. Og når dette lovforslaget blir en realitet, kommer dere ikke til å ha sjans til å få jobb i det hele tatt, før det kommer kvoter for å ta inn dere menn fra kjøkkenbenken igjen. Da må vi selvsagt også innføre lockout for menn tilsvarende kvinners sykedager forbundet med svangerskap, men det er en smal sak.

hei

er dette ironi eller, du kan da ikke mene at det skule bli så tøft for far

en anen ting er at det kan komme til og gjøre at behovet for kvoteringsordninger blir borte

hilsen

[Tule]

Jeg tror det går gjennom før eller siden, fordi det er i tråd med politisk korrekte holdninger som få tør å stå imot. Uavhengig av hva de måtte mener er rett, ut fra overbevisning eller erfaring.

hei

det tror jeg egentlig ogsa, man ma huske pa di unge jentene pa 18 ar ogsa som har stemmerett og som ikke har erfaring med hormonsviningninger og svangerskap di kommer sikkert her til og stemme eter retferdighetsans dersom dete blir en valgkampsak

hilsen

[Gjest Don Giovanni]

hei

det tror jeg egentlig ogsa, man ma huske pa di unge jentene pa 18 ar ogsa som har stemmerett og som ikke har erfaring med hormonsviningninger og svangerskap di kommer sikkert her til og stemme eter retferdighetsans dersom dete blir en valgkampsak

hilsen

nå tuler du veldig....

[Tule]

nå tuler du veldig....

hei

nei gjør ikke det, de som forst og fremst er uenige her er de kvinnene som har egen erfaring med fødsel og graviditet og som syns det var fint og ga hjemme og di som vil dele men som og vil ga hjemme unge jenter som ikke har denne erfaringen sel vil ikke ha noe annet og lege til grunn en retferdighetssansen og vis man spor dem vil mange si at di onsker og dele eller at di onsker at "han skal gjore litt og"

hilsen

[Bernina]

Eh... Javel.

Hvor mange barn må man ha, og hvor gammel må man være, for å si at folk må sette seg inn i dette med permisjon, og snakke med sin partner om det?

Erfaringen her er ikke å være forelder eller oppdra barn, Birkens erfaring som han deler er at han ikke brydde seg om å vite noe om permisjon før bebis var et faktum, og at dette er fordi han er mann og dermed ikke interesserer seg for slikt. Det trenger menn selvsagt ikke bruke barndommen sin på å tenke over, å gi det noen tanker og diskusjoner når man snakker om å slutte med prevensjon er tidsnok. Jeg har ingen problemer med å si at såpass mener jeg at vi kan forvente av menn, og at de må skjerpe seg. Birkens foreldrerolle for sine barn har jeg ikke sagt et pip om, jeg har ikke engang antydet at jeg tror jeg er bedre eller dårligere enn ham.

Dette er jo ofte ankepunktet mot unge (spes. kvinner) som vil opp og frem i arbeidslivet også. Man får regelrett mindre respekt utelukkende grunnet alder. Det som er viktig å forstå er at erfaring har svært lite med antall år å gjøre. Jeg kjenner mennekser som har jobbet i 20 år og har maks (etter min subjektive vurdering) 2 års erfaring. Hvordan man tilegner seg ny lærdom, hvordan man strukturerer tankene og ikke minst hvordan man er opptatt av å forstå og lære er vel så viktig som hvor mange år man har vært i en situasjon. Selv har jeg to skillsmisser bak meg. Jeg vil ikke påstå jeg lærte så veldig mye av den første. Birken, som forøvrig skriver mye bra og veloverveid, trenger nødvendigvis ikke innha fasiten selv om han hadde hatt 15 barn. ..

........

Det var ikke antall barn og års erfaring jeg siktet til.... Jeg kommenterte den belærende tonen som Tentacle hadde overfor Birken. Jeg har ingen barn selv og skal heller aldri får barn. At jeg derfor skulle si at man ikke kan mene noe om saken fordi man er barnløs og ikke har erfart en permisjon blir derfor helt meningsløst.

Men nok om det.

Jeg har hatt litt moro med å finne ut hvordan vi i Norge har utviklet oss når det gjelder fedre og permisjon:

I 1977 ble det lovfestet at menn skulle ha rett til to ukers permisjon rundt fødselen. Dette var en velferdspermisjon (uten rett til fødselspenger) med hjemmel i Arbeidsmiljøloven. Altså ingen permisjon slik vi kjenner den i dag.

Og så i 1978 fikk menn anledning til å dele permisjonen med barnets mor. Selv om de hadde muligheten, og selv om perioden det gjaldt stadig ble utvidet så var det liten oppslutning.

Det var først i 1993 da vi fikk "fedrekvote" på 4 uker - som også ble introdusert med "kjærlig tvang" (begrepet "kjærlig tvang" ble altså innført av Grete Berget som var barne-og familieminister den gang. Det er ikke noe nytt Karita Bekkemellem har funnet på nå). To år etter - i 1995 - ble det gjort en undersøkelse (landsrepresentativ) hvor det viste seg at nå - som vi hadde "kjærlig tvang" - så var det hele 78% av de fedrene som hadde rett til permisjon som benyttet seg av å ta ut 4 ukers permisjon. (det var da 70% av fedrene som hadde opparbeidet seg rett til permisjon - de resterende hadde ikke rett fordi mødrene ikke hadde tjent opp rettighet). Men altså; av de som hadde rett til permisjon var det hele 78% som benyttet seg av den.

I undersøkelsen fant man ut at det var fire viktige årsaker til at fedrene tok ut permisjon:

- Den viktigste gunnen var at de selv ønsket å være hjemme. Og det er litt interessant i og med at fedrekvoten (den gang også) ble karakterisert som "kjærlig tvang". Fedrene opplevde det altså ikke som tvang...

- At barn bør passes lengst mulig av foreldre var grunn nr. 2

- Grunn nr. 3 var barnets behov for far

- Og nr. 4. var viktigheten av å bli kjent med sitt eget barn

Det over er fedrenes egne begrunnelser for å være hjemme med barnet.

De fedrene som ikke benyttet seg av fedrekvoten oppga som hovedårsak at det var vanskelig å kombinere det med jobb. Eller at mor allikevel skulle være hjemme etter endt permisjonstid. At de ikke fikk full lønnskompensasjon. Eller at de var enige med mødrene i at mannen burde prioritere arbeidet. (den siste der synes jeg er...kremt).

Det var 12.5 prosent av fedrene som søkte om dispenasjonen fra kvoten og av disse fikk 59% det innvilget.

Av de som valgte å bruke kvoten var det stor likhet mellom fedrene og mødrene når det gjaldt inntekt (middels/høy), fast ansaettelse i offentlig sektor, normal arbeidstid og lite overtidsarbeid.

Av de som valgte kvoten bort var det større forskjeller mellom fedrene og mødrene. Fedrene var stort sett privat ansatte, middels/høy inntekt, lang arbeidstid/overtid. høyere stillinger. Og mødrene var oftere i deltidsjobber og hadde lavere inntekt.

hmmmm.....

Er det ikke litt rart at da det var frivillig så ville (fikk ikke...) menn ta sin del. Men da de fikk "tvang" - eller det vi kan kalle permisjonsplikt - så var det plutselig 78% av de berettigede som syntes det var ok å ta ut permisjonen?

Og senere har vi fått utvidet dette til å bli 6 uker. Og det går også fint.

Ifølge Forskningsrådet tar 90% av alle fedre ut sin kvote på 6 uker. Dette viser at fedre og familier er mer og mer positive til at far får øket tid hjemme (husk 78% tok ut 4 uker og 90% tar ut 6 uker... fremgang ikke sant?).

Men når det gjelden den delbare delen av permisjonen - den som foreldre kan dele seg i mellom akkurat som de vil - så er det mor som i 85% av tilfellene tar hele denne delen!

Dette viser meg at når fedre må - og har noe som er sitt eget - så stiller de opp. Men når mor og far skal dele - så blir det uansett mor... Så dere som sier at vi kan oppnå samme deling ved at det er frivillig. Nei, forskningstallene viser ikke at det er tilfelle.

Og når det gjelder det nye forslaget... In Fact (meningsmåling) har funnet ut at

44 prosent av kvinnene svarer at de er negative til forslaget om å øke fedrenes andel av foreldrepermisjonen til fire måneder og redusere kvinnenes tilsvarende. 22 prosent har ikke bestemt seg for hva de synes. 34% er positive til forslaget....

Selvfølgelig blir man negative til at noe skal gå på bekostning av et privilegie man hittil har kunne få ha alene.

Samme undersøkelse viser at hele 45% av mennene er positive til forslaget. 24% har ikke helt bestemt seg for hva de mener. Og 31% er negative.

Ser man på disse tallene totalt så er altså menn og kvinne totalt mer positive enn negative til forslaget..... Når historien da også viser at menn gjerne vil bare de får slippe til og bare de får en permisjon som er deres egen, da er ikke jeg i tvil om at dette er veien å gå.

Kjør på Karita!!

Endret 5. juni 2007 av Bernina

[Deidre]

Jeg er helt enig med de som er for valgfrihet i dette spørsmålet. For meg og min mann er det uaktuelt å følge Karitas forslag. Ikke bare vil han tape store summer i inntekt, han vil også kunne komme til å tape uendelig mye mer. Han er sin bedrift, og han er uunnværlig i den posisjonen han har. Løsningen for oss blir at jeg tar ut ulønnet omsorgspermisjon når min del av den lønnede tiden er over.

[Birken]

...........

Er det ikke litt rart at da det var frivillig så ville (fikk ikke...) menn ta sin del. Men da de fikk "tvang" - eller det vi kan kalle permisjonsplikt - så var det plutselig 78% av de berettigede som syntes det var ok å ta ut permisjonen?

Og senere har vi fått utvidet dette til å bli 6 uker. Og det går også fint.

Ifølge Forskningsrådet tar 90% av alle fedre ut sin kvote på 6 uker. Dette viser at fedre og familier er mer og mer positive til at far får øket tid hjemme (husk 78% tok ut 4 uker og 90% tar ut 6 uker... fremgang ikke sant?).

Men når det gjelden den delbare delen av permisjonen - den som foreldre kan dele seg i mellom akkurat som de vil - så er det mor som i 85% av tilfellene tar hele denne delen!

..........

Dette viser meg at når fedre må - og har noe som er sitt eget - så stiller de opp. Men når mor og far skal dele - så blir det uansett mor... Så dere som sier at vi kan oppnå samme deling ved at det er frivillig. Nei, forskningstallene viser ikke at det er tilfelle.

Ser man på disse tallene totalt så er altså menn og kvinne totalt mer positive enn negative til forslaget..... Når historien da også viser at menn gjerne vil bare de får slippe til og bare de får en permisjon som er deres egen, da er ikke jeg i tvil om at dette er veien å gå.

Kjør på Karita!!

Interessant informasjon Bernina!

[Tule]

Det var ikke antall barn og års erfaring jeg siktet til.... Jeg kommenterte den belærende tonen som Tentacle hadde overfor Birken. Jeg har ingen barn selv og skal heller aldri får barn. At jeg derfor skulle si at man ikke kan mene noe om saken fordi man er barnløs og ikke har erfart en permisjon blir derfor helt meningsløst.

Men nok om det.

Jeg har hatt litt moro med å finne ut hvordan vi i Norge har utviklet oss når det gjelder fedre og permisjon:

I 1977 ble det lovfestet at menn skulle ha rett til to ukers permisjon rundt fødselen. Dette var en velferdspermisjon (uten rett til fødselspenger) med hjemmel i Arbeidsmiljøloven. Altså ingen permisjon slik vi kjenner den i dag.

Og så i 1978 fikk menn anledning til å dele permisjonen med barnets mor. Selv om de hadde muligheten, og selv om perioden det gjaldt stadig ble utvidet så var det liten oppslutning.

Det var først i 1993 da vi fikk "fedrekvote" på 4 uker - som også ble introdusert med "kjærlig tvang" (begrepet "kjærlig tvang" ble altså innført av Grete Berget som var barne-og familieminister den gang. Det er ikke noe nytt Karita Bekkemellem har funnet på nå). To år etter - i 1995 - ble det gjort en undersøkelse (landsrepresentativ) hvor det viste seg at nå - som vi hadde "kjærlig tvang" - så var det hele 78% av de fedrene som hadde rett til permisjon som benyttet seg av å ta ut 4 ukers permisjon. (det var da 70% av fedrene som hadde opparbeidet seg rett til permisjon - de resterende hadde ikke rett fordi mødrene ikke hadde tjent opp rettighet). Men altså; av de som hadde rett til permisjon var det hele 78% som benyttet seg av den.

I undersøkelsen fant man ut at det var fire viktige årsaker til at fedrene tok ut permisjon:

- Den viktigste gunnen var at de selv ønsket å være hjemme. Og det er litt interessant i og med at fedrekvoten (den gang også) ble karakterisert som "kjærlig tvang". Fedrene opplevde det altså ikke som tvang...

- At barn bør passes lengst mulig av foreldre var grunn nr. 2

- Grunn nr. 3 var barnets behov for far

- Og nr. 4. var viktigheten av å bli kjent med sitt eget barn

Det over er fedrenes egne begrunnelser for å være hjemme med barnet.

De fedrene som ikke benyttet seg av fedrekvoten oppga som hovedårsak at det var vanskelig å kombinere det med jobb. Eller at mor allikevel skulle være hjemme etter endt permisjonstid. At de ikke fikk full lønnskompensasjon. Eller at de var enige med mødrene i at mannen burde prioritere arbeidet. (den siste der synes jeg er...kremt).

Det var 12.5 prosent av fedrene som søkte om dispenasjonen fra kvoten og av disse fikk 59% det innvilget.

Av de som valgte å bruke kvoten var det stor likhet mellom fedrene og mødrene når det gjaldt inntekt (middels/høy), fast ansaettelse i offentlig sektor, normal arbeidstid og lite overtidsarbeid.

Av de som valgte kvoten bort var det større forskjeller mellom fedrene og mødrene. Fedrene var stort sett privat ansatte, middels/høy inntekt, lang arbeidstid/overtid. høyere stillinger. Og mødrene var oftere i deltidsjobber og hadde lavere inntekt.

hmmmm.....

Er det ikke litt rart at da det var frivillig så ville (fikk ikke...) menn ta sin del. Men da de fikk "tvang" - eller det vi kan kalle permisjonsplikt - så var det plutselig 78% av de berettigede som syntes det var ok å ta ut permisjonen?

Og senere har vi fått utvidet dette til å bli 6 uker. Og det går også fint.

Ifølge Forskningsrådet tar 90% av alle fedre ut sin kvote på 6 uker. Dette viser at fedre og familier er mer og mer positive til at far får øket tid hjemme (husk 78% tok ut 4 uker og 90% tar ut 6 uker... fremgang ikke sant?).

Men når det gjelden den delbare delen av permisjonen - den som foreldre kan dele seg i mellom akkurat som de vil - så er det mor som i 85% av tilfellene tar hele denne delen!

Dette viser meg at når fedre må - og har noe som er sitt eget - så stiller de opp. Men når mor og far skal dele - så blir det uansett mor... Så dere som sier at vi kan oppnå samme deling ved at det er frivillig. Nei, forskningstallene viser ikke at det er tilfelle.

Og når det gjelder det nye forslaget... In Fact (meningsmåling) har funnet ut at

44 prosent av kvinnene svarer at de er negative til forslaget om å øke fedrenes andel av foreldrepermisjonen til fire måneder og redusere kvinnenes tilsvarende. 22 prosent har ikke bestemt seg for hva de synes. 34% er positive til forslaget....

Selvfølgelig blir man negative til at noe skal gå på bekostning av et privilegie man hittil har kunne få ha alene.

Samme undersøkelse viser at hele 45% av mennene er positive til forslaget. 24% har ikke helt bestemt seg for hva de mener. Og 31% er negative.

Ser man på disse tallene totalt så er altså menn og kvinne totalt mer positive enn negative til forslaget..... Når historien da også viser at menn gjerne vil bare de får slippe til og bare de får en permisjon som er deres egen, da er ikke jeg i tvil om at dette er veien å gå.

Kjør på Karita!!

hei

jeg er helt enig, veldig bra skrevet Bernina vi ser jo her og kvinenes invirkning

hilsen

[Deidre]

hei

jeg er helt enig, veldig bra skrevet Bernina vi ser jo her og kvinenes invirkning

hilsen

Unnskyld, Tule, dette har ikke så mye med temaet å gjøre, men er du norsk? Jeg ser at du har en del skrivefeil, og jeg lurer på om årsaken er at du ikke er norsk. Det er litt interessant å vite i forhold til problemstillingen og dine synspunkter. Jeg vet ikke helt om dine holdninger er representative for den jevne norske mann, derfor kunne det være artig å vite.

Endret 5. juni 2007 av Deidre

[Far til 2]

Unnskyld, Tule, dette har ikke så mye med temaet å gjøre, men er du norsk? Jeg ser at du har en del skrivefeil, og jeg lurer på om årsaken er at du ikke er norsk. Det er litt interessant å vite i forhold til problemstillingen og dine synspunkter. Jeg vet ikke helt om dine holdninger er representative for den jevne norske mann, derfor kunne det være artig å vite.

Han er norsk, men har dysleksi.

Forøvrig skriver han vesentlig bedre enn en del tidligere innlegg ( , ikke vondt ment Tule, men jeg synes faktisk det er bedre enn tidligere).