Karitas fordelig av barselpermisjonen

[Tule]

1. Babyen er SYV måneder nårmor skal ut i jobb og har EN måned å omstille seg på. Husk at 3-5 uker av permisjonen går bort før fødselen.

2. La meg sitere den anbefalte måltidsrytmen til barn fra 6-9 mnd fra boken "Mat for Spedbarn" fra Sosial og Helsedepartementet. denne boken får alle småbarnsforeldre på sykehuset og helsestasjonen:

"Når barnet er seks måneder gammelt kan man begynne med små smaksprøver av de fleste matvarer, men start med en matvaretype av gangen.... Du bør fortsatt gi barnet ditt morsmelk først i måltidet slik at melkeproduksjonen opprettholdes. Det er ikke snakk om å begynne med et helt måltid, en teskje er nok i startfasen. Å gi barnet selv så lite mat som en teskje, kan ta tid, øk til to-tre teskjeer de neste dagene, deretter til noen flere teskjeer i samme måltid. Så sakte går det. "

Når barnet kommer inn i en rytme med to måltider om dagen kan man utvide, eksempel på måltidsrytme fra samme bok:

Morgen - morsmelk

Frokost - morsmelk og brød

Formiddagsmat - morsmelk, grøt og fruktmos

Middag- morsmelk og middag

Kveldsmat - morsmelk grøt og tran

Sen kveld - morsmelkSitat slutt

Fra 9-12 måneder anbefales det morsmelk i fire av fem daglige måltider.

Hvilke helsefolk er det du siterer som sier at barn trenger kun morsmelk morgen og kveld fra seks måneder? Min gutt er snart seks måneder og han får kun litt grøt om kvelden... Ammingen er hovedmatkilden.

For å si det sånn, dissebøkene må skrives om hvis kvinner skal ut i jobb når barnet er syv måneder. De færreste klarer å opprettholde amming så ofte når de er i jobb. Melkeproduksjonen påvirkes av stress og lite amming.

Jeg tror resultatet av ordningen blir at man innfører fast føde ved 4-mnd alderen som er det tidligestebarna kan få fast føde slik at ammingen kan opphøre når de er syv måneder.

Da er det naturlig å spørre seg selv: er ordningen til det beste for barnet eller til det beste for far?

hei

er lit enig med don pedro her en annen ting er at vis du hade lest det jeg sa sa ville du ha sett at jeg sa at ordningen forutseter at det setes inn flere uker slik at det blir et helt år etter fodsel regjeringen har og sakt at di vil infore dette na har di utvidet permisjonen med to uker som er git til far minus de tre ukene mor har for fodselen sa er barnet nesten atte maneder nar mor ma ut i jobb jeg vil tro at det vil kome fire uker til som regjeringen har sakt sa sa ile blir det ike

hilsen

[Myrthel]

Jeg fullammet alle min 3 til de var over 8 mnd. Det fikk jeg full støtte fra helsestasjonen på. Etter det introduserte jeg fast føde over lang tid. Morsmelk var hovednæring iallefall til de var 1 år.

Jeg har utrolig tro på morsmelken. Den inneholder alt barna trenger. (ga kun tillegg med tran). Morsmelken er også tilpasset hvert enkelt barn. Den er full av næring, antioksidanter og stoffer som "motvirker" allergier bla. annet.

Barna mine har omtrent ikke vært syke. Eldstejenta har ikke engang vært skikkelig forkjøla. Forskning viser at iq`n til barna øker etter lang tids amming, iforhold til barn som ikke ammes.

Er det barnas beste å kutte ut morsmelken da?

Endret 14. juni 2007 av Myrthel

[Donpedro]

Er det barnas beste å kutte ut morsmelken da?

For det første er det ikke snakk om å kutte, for det andre er det mange som uansett ikke ammer ale måtider innen denne alderen. Selv kjenner jeg folk som har mistet melk, ikke hatt nok melk, barnet sluttet selv da det var 4 mnd/6 mnd osv. Videre vil en del fint klare å pumpe, få barnet til seg på jobb mm.

Synes ikke man skal overse dette helt i debatten. Alle kvinner i barselperm er ikke like, og det er ikke alle barn og menn heller. I mange familier vil det som i denne tråden omtales som "en gode for far" være en gode for barn og mor også.

[Myrthel]

For det første er det ikke snakk om å kutte, for det andre er det mange som uansett ikke ammer ale måtider innen denne alderen. Selv kjenner jeg folk som har mistet melk, ikke hatt nok melk, barnet sluttet selv da det var 4 mnd/6 mnd osv. Videre vil en del fint klare å pumpe, få barnet til seg på jobb mm.

Synes ikke man skal overse dette helt i debatten. Alle kvinner i barselperm er ikke like, og det er ikke alle barn og menn heller. I mange familier vil det som i denne tråden omtales som "en gode for far" være en gode for barn og mor også.

Det er greit at det ikke egentlig er snakk om å kutte ut morsmelk, men det tror jeg de fleste må, hvis de skal ut i jobb så tidlig. Det er ikke lett å opprettholde melkemengde når du er så mye borte fra barnet. Det hjelper tilogmed bare å ha barnet i nærheten - for å øke melkemengden. Lærte under utdannelsen at det å sitte å se på ditt lille barn ofte fører til at pumpingen går lettere, melken "slipper" lettere.

Men jeg er ikke imot at det er en valgfrihet. Hver familie bør få bestemme selv. De som vil ut i jobb, de som fikser pumping, eller ikke ammer - må jo gjerne få jobbe hvis de vil. Jeg er bare redd det bli et press på de som ønsker å gi barnet sitt morsmelk, jeg....

[Donpedro]

Mitt poeng er at det er ikke sikert "de fleste" må kutte.

For øvrig, hvorvidt man fikser pumping/amming eller om man i det hele tatt har melk vet man jo ikke før barnet er født og ettersom tiden går.

[Gjest allium]

Mitt poeng er at det er ikke sikert "de fleste" må kutte.

For øvrig, hvorvidt man fikser pumping/amming eller om man i det hele tatt har melk vet man jo ikke før barnet er født og ettersom tiden går.

Og derfor er det helt håpløst at man må bestemme seg for hvordan fordelingen skal være før barnet er født.

Det er mange som er blitt overrasket etterpå, over hvordan ting egentlig var. Kvinner som har gledet seg vilt til det lille nurket går i fødselsdepresjon og på veggen av å gå hjemme uten å se voksne. Menn som har vært likegyldige til små bylter forelsker seg hodestups og vil bare være sammen med den lille. Ammingen kan fungere supert, eller ikke i det hele tatt.

Det bør være muligheter for å ombestemme seg i forhold til det man opprinnelig avtalte.

[Gjest Gjest_VesleBråka_*]

Veldig enig med Caramba og allium.

En annen sak er at det virker som Karita Bekkemellem - igjen - er mer opptatt av far og fars rettigheter enn barnet, for ikke å snakke om mor. Ut fra det som ble sagt i avisa, høres det ut som om hun mener at det er såååå mye bedre for barnet om det er FAR som er tilstede enn om det er mor. Mor skal skyves vekk og far dyttes fram, og barnet? nei, det driter vi i.

Personlig forstår jeg ikke hvorfor Karita og andre tydeligvis må hevde fars rettigheter på bekostning av mors rettigheter. Om man vil endre den veldig gode norske permisjonsordningen, som er med på å opprettholde høye fødselstall, hvorfor ikke heller utvide permisjonstiden, og forbeholde en utvidelse for far??

Det er da ingen som skyver far foran mor her? Det er snakk om å skyve far så han blir likestilt med mor. Det er ikke SÅÅÅ mye bedre om far er hjemme enn mor, men hvorfor er det SÅÅÅ mye bedre med mor enn far? For barnet? Barnet trenger morsmelk, nærhet og omsorg. Barn har ikke noe problem å knytte seg til to primære omsorgspersoner, det er heller en fordel mener jeg.

Og ja, dette er superviktig tiltak for likestilling i arbeidsmarkedet. I ansettelsessituasjoner er mange arbeidsgivere skeptiske til kvinner i verpeklar alder. I arbeidslivet opplever mange menn direkte eller indirekte press fra arbeidsgiver om ikke å ta lang permisjon. Det er viktig å få frem at en mann er ikke bare en ansatt, han er også far; han har ansvar og oppgaver i hjemmet som han må ta seg av. Det er ikke bare kvinner som har slikt ansvar og plikter. Arbeidsgivere lytter ikke alltid til politiske hint, de trenger pisk.

[Bernina]

Jeg sier ikke at vi skal tvinge kvinner til permisjon. Hvor leser du det? Jeg skriver bare at de ikke skal fratas den. Det er etter min mening to forskjellige ting.

Ja, klart man kan sprette opp av sykehussenga etter en fødsel og jobbe. Men prøv å tenk litt lenger. Et svangerskap er 9 mnd på, og 9 mnd av. Kroppen er ikke tilbake i normalen før det har gått iallefall 9 mnd. Klart man kan drive rovdrift på kroppen, og bare stå på. Men det er faktisk viktig å tenke litt lenger. Kroppen skal man ha med seg resten av livet. Jeg sier da heller ikke at man skal ligge på sofa`n og bli vartet opp disse mnd. Det er stor forskjell på å ha en baby og amme, og det å nettopp ha født, amme og jobbe ute samtidig.

..................

Det innlegget over her er så bra ang pumping. Skal du begynne å pumpe, må du begynne i det små og så øke hele tiden... Det er litt av en prosess. For vanligvis når barnet er 7-8 mnd har Mor omtrent den mengden melk i brystet, som barnet drikker til hvert måltid. Etter måltidet er puppen tom. Da er det ingenting å pumpe ut. Pumper du før et måltid, vil jo ikke baby`n bli fornøyd.

Derfor må du over en laaang periode pumpe ut litt og litt etter hvert måltid. (For å "lure" brystet til å tro at baby`n trenger mer).

Dessuten vil stress og det å grue seg til å dra fra barnet også være med på at melkemengden kan gå drastisk ned.....

Oioioi.... Jeg lurer på hvordan damer klarte seg før jeg - for bare et par ti-år siden. Da permisjonen f.eks. kun var på 3 måneder. For ikke å si: Hvordan klarte barn seg når mor da etter 3 måneder måtte gå ut i jobb igjen og far hadde ikke krav til noe permisjon...

OK... mange var hjemmeværende den gang. Men allikevel..... Hvorfor trenger kvinner så mye mer nå enn før???

Det er da ingen som skyver far foran mor her? Det er snakk om å skyve far så han blir likestilt med mor. Det er ikke SÅÅÅ mye bedre om far er hjemme enn mor, men hvorfor er det SÅÅÅ mye bedre med mor enn far? For barnet? Barnet trenger morsmelk, nærhet og omsorg. Barn har ikke noe problem å knytte seg til to primære omsorgspersoner, det er heller en fordel mener jeg.

Og ja, dette er superviktig tiltak for likestilling i arbeidsmarkedet. I ansettelsessituasjoner er mange arbeidsgivere skeptiske til kvinner i verpeklar alder. I arbeidslivet opplever mange menn direkte eller indirekte press fra arbeidsgiver om ikke å ta lang permisjon. Det er viktig å få frem at en mann er ikke bare en ansatt, han er også far; han har ansvar og oppgaver i hjemmet som han må ta seg av. Det er ikke bare kvinner som har slikt ansvar og plikter. Arbeidsgivere lytter ikke alltid til politiske hint, de trenger pisk.

Endelig noen som ser saken fra FLERE sider og som tenker HELHET og som ser VERDIEN av TO LIKESTILTE FORELDRE. Ikke minst i forhold til arbeidsgiver (som jeg på sett og vis representerer).

Det ser for meg ut for at denne tråden består av to grupperinger. 1) De som hardnakket vil at mor skal beholde "sine" rettigheter. Som gjerne vil ha sitt "friår" i fred og som argumenterer med at det er amming og mors kropp som må få innhente seg....

Sorry.... hvor mange kvinner trenger så lang tid på å komme seg igjen??? Jeg kjenner MANGE som har født barn og det med at permisjonen skal være et år hvor de skal få lov til å la kroppen få komme seg igjen er ikke tema! Amming? Ja selvfølgelig er dette oppe og vedtatt at dette er viktig for barnet... Men de finnes barn som ikke har blitt ammet etter at de er 6 måneder som hverken har allergier eller på noe som helst vis er syke, tilbakestående eller har skavanker av noe slag. Er dette med amming egentlig et argument fordi kvinner selv synes det er så koselig og helst ikke vil gi opp nærheten det gir til barnet av personlige hensyn og ikke bare hensyn til barnet.

2) De (kvinnene) som ser litt lenger enn sin egen morsforherligelse. Som forstår at det er stor fremgang og fordeler for alle parter at far og mor selvfølgelig skal dele foreldrerollen og ikke minst at far også er viktig. At far skal kunne få samme utgangspunkt selv om han hverken har gått gravid og ammet.

Og dere.... dette med at (noen av) dere mener at far har det lett... Dette med at "skal far få halve permisjonen så får han også ta graviditeten og fødselen og planene etterpå". Hmmmm.... Ja og kan han ikke ta det så fortjener han heller ikke permisjon. Våkn opp jenter. Elller: bli voksne!!! Bruk i det minste argumenter som det er noe logisk i!

Forøvrig har min søster 3 barn: Den ene er allergisk - og det er den som fikk morsmelk lengst - helt til han ble 1 år!!! De andre to hadde hun kun melk til i 2 mnd og begge er friske som fisker!!

Endret 22. juni 2007 av Bernina

[Gjest allium]

Det siste beviser absolutt ingenting. Tre barn er ingen forskningsrapport. All forskning viser at amming er gunstig for barnet - du bestrider vel ikke det?

Forøvrig insisterer jeg på at det er en tredje type i diskusjonen. Vi som mener at man må få velge selv det som passer best i den aktuelle familien.

Hos oss var faren hjemme like lenge som meg. Det var altså ikke snakk om at jeg mente at jeg selv var mer verdt, eller fortjente det mer. Vi gjorde det slik fordi det passet best i vår situasjon - jeg var hjemme ett år, så var han hjemme ett år. Med tvangsdelt permisjon ville vi kommet dårligere ut.

[Bernina]

Det siste beviser absolutt ingenting. Tre barn er ingen forskningsrapport. All forskning viser at amming er gunstig for barnet - du bestrider vel ikke det?

Forøvrig insisterer jeg på at det er en tredje type i diskusjonen. Vi som mener at man må få velge selv det som passer best i den aktuelle familien.

Hos oss var faren hjemme like lenge som meg. Det var altså ikke snakk om at jeg mente at jeg selv var mer verdt, eller fortjente det mer. Vi gjorde det slik fordi det passet best i vår situasjon - jeg var hjemme ett år, så var han hjemme ett år. Med tvangsdelt permisjon ville vi kommet dårligere ut.

Jeg tar den. Og er enig i at min søsters 3 barn ikke er noen forskningsrapport. Men hvorvidt barn f.eks. får allergier er ikke bare avhengig av amming eller ei. Langt viktig er arv. Og jeg kjenner mange som er allergikere som har fått morsmelk lenge.

Er enig med deg i at det finnes en tredje gruppe - de som mener at man skal velge selv. Men gruppe 1 (som også mener at man skal velge selv) gjør meg så grundig irritert i og med at de (ofte) mener at permisjonen er mors premiering for at hun har påtatt seg alt det ubekvemme med å gå gravid og føde.....

Hadde alle tilhørt din gruppe tre så hadde alt egentlig vært fint og flott. Bortsett fra at man i arbeidslivet fortsatt ville hatt skjevheten med at kvinner er de som tar ut permisjon (og ofte blir ansatt/ikke ansatt deretter, eller blir oversett ved forfremmelser osv.), mens mannen ikke blir sett på på samme vis for det er ikke så stor fare for at han blir borte i permisjon i mer enn 6 uker. Og desverre er kvinnene med på å opprettholde dette synet selv i og med at de ikke er aktivt for en lovbestemt større del for far.

Undersøkelsen jeg tidligere har vist til viser at menn er positive til endringer på dette feltet. Så da er det kanskje vi kvinner (mødre) som holder igjen...? Når man forklarer det med at "det passet best for oss" (hvis vi ser bort fra det økonomiske) når far ikke var hjemme i permisjon tror jeg ofte er en "snill" versjon av at det passet best for mor - og far gikk med på det ettersom permisjonen så tydelig fremdeles ses på som mors permisjon.

Men allium, hvis du og mannen din var hjemme et år hver. Ja da var vel ikke disse to årene tilsammen permisjonstid? Da tok vel dere et valg som gjorde at en av dere var hjemme 1 år uten permisjonspenger - for permisjonstiden er jo ikke så lang som 2 år?

[Gjest allium]

Men allium, hvis du og mannen din var hjemme et år hver. Ja da var vel ikke disse to årene tilsammen permisjonstid? Da tok vel dere et valg som gjorde at en av dere var hjemme 1 år uten permisjonspenger - for permisjonstiden er jo ikke så lang som 2 år?

Det gjorde vi, ja. Og fordi vi kunne fordele permisjonen som vi ville, tok jeg den, og han tok ulønnet permisjon. Da tapte vi samlet minst, siden han tjente minst, og barnet ble ammet lenge.

Jeg mener overhodet ikke at permisjonen er mors eiendom. Jeg tror løsningen med halvparten til hver og mulighet for overføring kan være noe å tenke på. Men jeg er imot tvang, fordi det hindrer optimale løsninger for den enkelte familie.

[Tule]

Det gjorde vi, ja. Og fordi vi kunne fordele permisjonen som vi ville, tok jeg den, og han tok ulønnet permisjon. Da tapte vi samlet minst, siden han tjente minst, og barnet ble ammet lenge.

Jeg mener overhodet ikke at permisjonen er mors eiendom. Jeg tror løsningen med halvparten til hver og mulighet for overføring kan være noe å tenke på. Men jeg er imot tvang, fordi det hindrer optimale løsninger for den enkelte familie.

hei

jeg tror og det og jeg tror lik eiendomsrett til permisjonen der man ma forhandle med hverandre vil vere best og noe di bør prøve før di infører tvungen deling, en annen ting vis han var hjeme et år sa var han vel hjemme nesten mer en at år da, papakvoten mate vel han ta?

hilsen

[Far til 2]

Det siste beviser absolutt ingenting. Tre barn er ingen forskningsrapport. All forskning viser at amming er gunstig for barnet - du bestrider vel ikke det?

Forøvrig insisterer jeg på at det er en tredje type i diskusjonen. Vi som mener at man må få velge selv det som passer best i den aktuelle familien.

Hos oss var faren hjemme like lenge som meg. Det var altså ikke snakk om at jeg mente at jeg selv var mer verdt, eller fortjente det mer. Vi gjorde det slik fordi det passet best i vår situasjon - jeg var hjemme ett år, så var han hjemme ett år. Med tvangsdelt permisjon ville vi kommet dårligere ut.

Jeg tror ingen bestrider at amming er best om dette er mulig. Men mange barn blir ikke ammet. Likevel klarer de seg veldig bra.

Det samme gjelder barn med eller uten mye kontakt med fedrene. Mange klarer seg bra og noen får problemer.

Spørsmålet blir i realiteten om amming ETTER 7-8 mnd er viktigere enn at barnet får mer kontakt med far. Det er ikke snakk om å frata barn amming før de fleste har sluttet med amming (selv om det finnes unntak av mødre som ammer frem til 11. mnd). Det har vært flere alenemødre i dette forumet som har klaget på at far ikke tar det ansvaret hjemme som mor ønsker. I andre forum er det mange fedre som klager over at mor ikke slipper til far slik far ønsker. Det er da grunn til å spørre seg om en kan forvente at far tar/får ansvar hjemme om barnet og han samtidig blir fratatt mulighet til å bygge tilsvarende relasjon som mor og barn, slik dagens ordning gjør.

Hvis vi ser realiteten bak disse valgene (slutt på amming etter 7.-8. mnd vers. begrenset samvær mellom barn og far resten av livet) blir det snakk om et verdivalg.

Ikke overaksnede mener jeg at det er viktigere at barn og far får nær kontakt de neste 20-60 årene, enn at barnet ammes etter 7. mnd. "Fraværende fedre" (som noen kvinner ønsker å fremstille det som) de første 5 ? årene er VELDIG ofte basert på at far ikke har klart å knyte samme forhold til barnet som mor (ifølge mødrene). Om dette skal utbedres MÅ fedrene få reelle muligheter til mer omsorg.

hei

jeg tror og det og jeg tror lik eiendomsrett til permisjonen der man ma forhandle med hverandre vil vere best og noe di bør prøve før di infører tvungen deling, en annen ting vis han var hjeme et år sa var han vel hjemme nesten mer en at år da, papakvoten mate vel han ta?

hilsen

Jeg er litt uenig med deg Tule. Ja, jeg er enig i at lik "eiendomsrett" til permisjonen bør innføres på sikt. Men dette er det I TEORIEN også idag. Og vi ser at det ikke fungerer. Derfor er jeg overbevist om at fedrene først må få en ubestridt mulighet til omsorg for småbarn. Når dette er innarbeidet (trenger kansje 20 ? år) som vanlig praksis kan en gå over til "forhandlingsløsningen". De barna som i oppveksten har opplevd en tilstedeværende far vil slik jeg ser det gi egne barn den samme muligheten. De barn som derimot har opplevd en fraværende far vil begrense barnets mulighet (om barnet ikke har hatt et sterkt savn etter faren og derfor ønsker å endre på det).

I tillegg bør de barna som opplever samlivsbrudd mellom de biologiske foreldrene før barnet er 7-8 mpnder, bli tilført en rett til å bli kjent med sine fedre på lik linje med samboende foreldre.

[Bernina]

Jeg tror ingen bestrider at amming er best om dette er mulig. Men mange barn blir ikke ammet. Likevel klarer de seg veldig bra.

Det samme gjelder barn med eller uten mye kontakt med fedrene. Mange klarer seg bra og noen får problemer.

Spørsmålet blir i realiteten om amming ETTER 7-8 mnd er viktigere enn at barnet får mer kontakt med far. Det er ikke snakk om å frata barn amming før de fleste har sluttet med amming (selv om det finnes unntak av mødre som ammer frem til 11. mnd). Det har vært flere alenemødre i dette forumet som har klaget på at far ikke tar det ansvaret hjemme som mor ønsker. I andre forum er det mange fedre som klager over at mor ikke slipper til far slik far ønsker. Det er da grunn til å spørre seg om en kan forvente at far tar/får ansvar hjemme om barnet og han samtidig blir fratatt mulighet til å bygge tilsvarende relasjon som mor og barn, slik dagens ordning gjør.

Hvis vi ser realiteten bak disse valgene (slutt på amming etter 7.-8. mnd vers. begrenset samvær mellom barn og far resten av livet) blir det snakk om et verdivalg.

Ikke overaksnede mener jeg at det er viktigere at barn og far får nær kontakt de neste 20-60 årene, enn at barnet ammes etter 7. mnd. "Fraværende fedre" (som noen kvinner ønsker å fremstille det som) de første 5 ? årene er VELDIG ofte basert på at far ikke har klart å knyte samme forhold til barnet som mor (ifølge mødrene). Om dette skal utbedres MÅ fedrene få reelle muligheter til mer omsorg.

Jeg er litt uenig med deg Tule. Ja, jeg er enig i at lik "eiendomsrett" til permisjonen bør innføres på sikt. Men dette er det I TEORIEN også idag. Og vi ser at det ikke fungerer. Derfor er jeg overbevist om at fedrene først må få en ubestridt mulighet til omsorg for småbarn. Når dette er innarbeidet (trenger kansje 20 ? år) som vanlig praksis kan en gå over til "forhandlingsløsningen". De barna som i oppveksten har opplevd en tilstedeværende far vil slik jeg ser det gi egne barn den samme muligheten. De barn som derimot har opplevd en fraværende far vil begrense barnets mulighet (om barnet ikke har hatt et sterkt savn etter faren og derfor ønsker å endre på det).

I tillegg bør de barna som opplever samlivsbrudd mellom de biologiske foreldrene før barnet er 7-8 mpnder, bli tilført en rett til å bli kjent med sine fedre på lik linje med samboende foreldre.

Jeg er faktisk fullstendig enig med deg fartil2!

Jeg siterer mitt tidligere innlegg hvor jeg viste til praksis fra 1978, hvor menn hadde anledning til å dele permisjonen med mor, men IKKE gjorde det... Siden (i 1993) fikk vi innført fedrekvote på 4 uker og allerede 2 år etter var det hele 78% av fedrene som benyttet seg av dette. Kontra så og si ingen den gang det var frivillig og opptil foreldene å på egen hånd dele på permisjonen. For meg beviser dette at "kjærlig påtvunget" fedrekvote må til for å få fedre på banen (eller for å få mødrene til å slippe far til)

Er det ikke litt rart at da det var frivillig så ville (fikk ikke...) menn ta sin del. Men da de fikk "tvang" - eller det vi kan kalle permisjonsplikt - så var det plutselig 78% av de berettigede som syntes det var ok å ta ut permisjonen?

Og senere har vi fått utvidet dette til å bli 6 uker. Og det går også fint.

Ifølge Forskningsrådet tar 90% av alle fedre ut sin kvote på 6 uker. Dette viser at fedre og familier er mer og mer positive til at far får øket tid hjemme (husk 78% tok ut 4 uker og 90% tar nå ut 6 uker... fremgang ikke sant?). Og at når far får sin egen permisjonsperiode så stiller han faktisk opp!

Men når det gjelden den delbare delen av permisjonen - den som foreldre kan dele seg i mellom akkurat som de vil - så er det mor som i 85% av tilfellene tar hele denne delen! Jeg kan ikke forstå at dette er noe vi skal være fornøyd med...

Jeg er enig med fartil2 i at dette er et verdivalg! Amming er fint og flott og viktig... Men at når barnet er 7-8 mnd så er det ikke sååå viktig lenger. Og at noen her sier at det er urettferdig at far så få den siste tiden av permisjonen fordi det liksom er den mest lettvinte (da har mor hatt den harde jobben med de første månedene) og samtidig sier at de IKKE vil la far slippe til i de første måneden fordi det går ut over ammingen.... Med en slik argumentsjon dømmer man jo far til å tape innpass.

Og så vil jeg legge til en ting til når det gjelder det fartil2 skriver. Jeg tror ikke at far bare får et bedre forhold til barnet sitt ved å dele permisjonen med mor - jeg tror at forholdet til mor (altså parforholdet) også har mye å vinne på en slik deling!

Endret 24. juni 2007 av Bernina