Karitas fordelig av barselpermisjonen

[Gjest allium]

Sitat: Den første tiden må barnet være hos den som ammer, og det er det bare én som kan, sier Magne Raundalen

Ånei.... du trakk inn Raundalen.

Da er det bare å holde seg unna denne tråden, for gjett om Far til 2 får vann på mølla nå.

[Far til 2]

Ånei.... du trakk inn Raundalen.

Da er det bare å holde seg unna denne tråden, for gjett om Far til 2 får vann på mølla nå.

Jeg må vente til i kveld

Men det er ingen tvil om at Raundalen ønsker fedre dit peppern gror, både før og etter et samlivsbrudd.

[Caramba]

Caramba skriver: Graviditet og barnefødsler utføres fortsatt av kvinner, ammingen også. Kanskje det er en GRUNN til at kvinner bør gå hjemme med barna mens de er veldig små.

Jeg er helt uenig med deg caramba - at vi kvinner føder tilsier ikke at vi må gå hjemme i ett år etterpå - og amming etter 6 månder er ikke viktigere enn fars kontakt med barnet etter mitt syn - for det er det dette blir - synsing:))

Hvis det er en GRUNN til at mødre bør gå hjemme et helt år etter at barna er født - så hadde det vell vært slik over hele verden;))

Nei mødres gode grunn er at de selv vil gå på kafe i måndesvis og å kunne krangle med far at han aldri tar ansvar, for så å få den hele og fulle omsorgen ved brudd for barnet har ikke så god relasjon til far - for han stilte aldri opp;)

Jada, mor løper bare på cafe hele dagen og driter i ungen. Det er blitt en sannhet i det siste, merker jeg. Ingen tenker på de timene som gåpr med hver dag og natt til å amme barnet. Nå er gutten min på vei mot seks måneder og fullammes pluss våkner to-tre ganger om natten. Hvis jeg skulle tilbake på jobb om halvannen måned så hadde overgangen vært tøff for oss begge.

[regine]

Mor reduseres til et Lattedrikkende fjols og far er det eneste saliggjørende for barna.

Nei mødres gode grunn er at de selv vil gå på kafe i måndesvis og å kunne krangle med far at han aldri tar ansvar, for så å få den hele og fulle omsorgen ved brudd for barnet har ikke så god relasjon til far - for han stilte aldri opp;)

Dette er også grunnen til at jeg blir veldig negativ til et slikt forslag. Det høres ut - både på Karita og andre - som om mødre er dårlig for banra, mens fedre er bra for barna. Og dette understøttes av dumme mødre som går på kafe "hele" dagen og er mest opptatt av veninneprat enn unger.

Mon tro om hjemmeværende fedre hadde vært særlig mer "oppofrende"???? Det viser seg vel allerede i dag at mor som går hjemme med små også greier å ta unna en del av husarbeidet (hvorfor snakker man ellers om "kjønnsfordelingsfella"), mens når far går hjemme så er det fint lite husarbeid som blri gjort.....

[Gjest Frk Åberg]

Dette er også grunnen til at jeg blir veldig negativ til et slikt forslag. Det høres ut - både på Karita og andre - som om mødre er dårlig for banra, mens fedre er bra for barna. Og dette understøttes av dumme mødre som går på kafe "hele" dagen og er mest opptatt av veninneprat enn unger.

Jeg har helt motsatt inntrykk. Jeg har inntrykk av at veldig mange ser på mødre som det optimale, mens far på det beste er en god nummer to. Jeg kan heller ikke skjønne hvordan Bekkemellem skal ha gitt inntrykk av at mødre er dårlige for barna. Fordi hun forsøker å snu holdningene i samfunnet om at fedre også er gode omsorgspersoner? Er det å nedvurdere mødre?

[Far til 2]

Kanskje ikke likestilling egner seg på alle felt, Far til 2? Graviditet og barnefødsler utføres fortsatt av kvinner, ammingen også. Kanskje det er en GRUNN til at kvinner bør gå hjemme med barna mens de er veldig små.

Det du i reliteten sier er at det bare skal være likestilling på de felt mor kan trekke fordeler av det, men forøvrig skal det være som det har vært.

Hvis jeg hadde sagt at det er en grunn til at flest menn er ledere og tjener mest penger vil du også kansje reagert.

At fødselen gjøres av kvinner er ikke ensbetydende med at barn skal ha begrenset kontakt med far, selv om Raundalen mener det skal være slik.

Oppegående fedre klarer å få god kontakt og ta ansvar for sine barn uansett. Veldig mange deler nå permisjonen seg i mellom hvis det passer for familien. Å tre en felles ordning over hodene på en masse folk blir for dumt for meg.

Samlivsbrudd er ikke helt relevant i denne sammenhengen. De fleste som får barn driver ikke å posisjonerer seg for fremtidig fordeling fra fødselen av...

Det er akkurat det som skjer (i praksis). Hvor ofte har jeg ikke hørt at mor bør ha omsorgen etter et samlivsbrudd fordi hun har hatt mest kontakt med barnet. Og i denne debatten ser vi hvorfor hun har mest kontakt med barnet.

Fedre har kommet på banen for å delta i barnas oppvekst mer enn noen gang før. Noen mødre er likevel isikre på hvordan de skal unngå fars deltagelse. Da er det naturlig å begrense samværet fra fødselen.

Så har du også denne siden av saken, da.....

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1578777.ece

Sitat: Den første tiden må barnet være hos den som ammer, og det er det bare én som kan, sier Magne Raundalen

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.2424230

Sitat: Både far og barnehagen kommer langt bak i rekken.

--------------------------------------------------------------------------------

Jeg tror ikke engang jeg skal la meg provosere mer av Raundalens utspill. Jeg er enig med deg i at han sier at fedre bør dra pokkerivold, men jeg er dypt uenig med han. Og begrunnelsen er at det ikke kan sees som barnets beste å bli fratatt kontakten med far (for resten av livet, som er praksis hvis Raundalen skulle få gjennomslag).

Dette er også grunnen til at jeg blir veldig negativ til et slikt forslag. Det høres ut - både på Karita og andre - som om mødre er dårlig for banra, mens fedre er bra for barna. Og dette understøttes av dumme mødre som går på kafe "hele" dagen og er mest opptatt av veninneprat enn unger.

Vis meg hvor det står at mødre er dårlige omsorgspersoner !

Det de uttalelsene jeg har lest sier, er at:

a) Barn har like stor rett til samvær med far som med mor.

b) Far er ikke en dårlig omsorgsperson selv ommor ikke ønsker at han skal delta i omsorgen.

Mon tro om hjemmeværende fedre hadde vært særlig mer "oppofrende"???? Det viser seg vel allerede i dag at mor som går hjemme med små også greier å ta unna en del av husarbeidet (hvorfor snakker man ellers om "kjønnsfordelingsfella"), mens når far går hjemme så er det fint lite husarbeid som blri gjort.....

Denne påstanden for å holde barnet borte fra far velger jeg å ikke argumentere mot, ettersom det i mine øyne ikke er et argument, men en udokumentert påstand som faller på sin egen urimelighet.

Jeg har helt motsatt inntrykk. Jeg har inntrykk av at veldig mange ser på mødre som det optimale, mens far på det beste er en god nummer to. Jeg kan heller ikke skjønne hvordan Bekkemellem skal ha gitt inntrykk av at mødre er dårlige for barna. Fordi hun forsøker å snu holdningene i samfunnet om at fedre også er gode omsorgspersoner? Er det å nedvurdere mødre?

Som du sier blir foreldrene delt inn i A,B,C,... klasser. I 95% av tilfellene defineres mor som A og 2% desineres far som A.

Det betyr at i 98% av tilfellene feildefineres fedre som uegnet til omsorg. Å frata barna en oppegående far fra fødselen gjør ikke denne skjevdelingen bedre.

Hvis far skal ha et minimum av mulighet til å bli sett på som en likeverdig forelder må han ha samme mulighet til omsorg. Det har han ikke idag.

[Yrjenia]

Jeg er sterkt i mot karitas forslag, det er jo ren komunisme!

Man må ha valgfrihet!

Syns det er forferdelig ekkelt når likestillingskamper bare kjører fullstendig over barnas behover!

[Gjest kaffedama]

Presisering: Det vil vi ha muligheten til å velge selv. Dette er ene og alene en sak for familien og ikke Karita.

Nope. Fordi vi ikke har likestilling i Norge har mange familier ikke noe valg! "Valget" er forhåndsgitt pga lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, type jobb osv.

Jeg har stor respekt for Karita, som faktisk våger å si at ja til noe betyr nei til noe annet. Ønsker vi et mer likestilt samfunn MÅ noen gi slipp på noe. Nå virker det som stadig flere menn er interessert i å bruke mer tid med familien, da må kvinnene våge å ta et skritt tilbake og la dem få lov.

Ved å "tvinge" menn og kvinner til en mer rettferdig fordeling av ansvar for familie og barn vil man på lengre sikt oppnå større valgfrihet, likere lønnsnivå for menn og kvinner, at fedrene får hovedansvar i flere barnefordelingssaker osv.

Mange arbeidsgivere betaler mellomlegget mellom 6G og ordinær lønn for kvinner og menn i permisjon. Men jeg mener også at det må finnes spesielle ordninger for familier som kommer ekstremt dårlig ut av den vanlige ordningen for foreldrepermisjon.

[Gjest Frk Åberg]

Nope. Fordi vi ikke har likestilling i Norge har mange familier ikke noe valg! "Valget" er forhåndsgitt pga lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, type jobb osv.

Ved å "tvinge" menn og kvinner til en mer rettferdig fordeling av ansvar for familie og barn vil man på lengre sikt oppnå større valgfrihet, likere lønnsnivå for menn og kvinner, at fedrene får hovedansvar i flere barnefordelingssaker osv.

Vel formulert.

[Caramba]

Det er der vi er uenige. Jeg synes tvang er arrogant og unødvendig. Ikke alle kan få en ordning tredd nedover ørene på seg uten å måtte lide ved å måtte sende barna i barnehage fra syv måneder, eller slite økonomisk eller karrieremessig. Det er viktigere å drive med holdningsendringer, og også tilrettelegge for at far tar ut mer permisjon på andre måter.

Endret 1. juni 2007 av Caramba

[Gjest kaffedama]

Det er der vi er uenige. Jeg synes tvang er arrogant og unødvendig. Ikke alle kan få en ordning tredd nedover ørene på seg uten å måtte lide ved å måtte sende barna i barnehage fra syv måneder, eller slite økonomisk eller karrieremessig. Det er viktigere å drive med holdningsendringer, og også tilrettelegge for at far tar ut mer permisjon på andre måter.

Det er ikke snakk om å sende barn i barnehage fra syv måneder dersom foreldrene ikke vil. Det er snakk om at faren får en større del av permisjonen, som totalt er 43 eller 53 uker.

Jeg mener også at det må være spesielle ordninger for dem hvor konsekvensene av en slik deling vil være helt uakseptable i fht lønnstap e.l.

Endret 1. juni 2007 av kaffedama

[Gjest Elastica]

Nope. Fordi vi ikke har likestilling i Norge har mange familier ikke noe valg! "Valget" er forhåndsgitt pga lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, type jobb osv.

Jeg har stor respekt for Karita, som faktisk våger å si at ja til noe betyr nei til noe annet. Ønsker vi et mer likestilt samfunn MÅ noen gi slipp på noe. Nå virker det som stadig flere menn er interessert i å bruke mer tid med familien, da må kvinnene våge å ta et skritt tilbake og la dem få lov.

Ved å "tvinge" menn og kvinner til en mer rettferdig fordeling av ansvar for familie og barn vil man på lengre sikt oppnå større valgfrihet, likere lønnsnivå for menn og kvinner, at fedrene får hovedansvar i flere barnefordelingssaker osv.

Mange arbeidsgivere betaler mellomlegget mellom 6G og ordinær lønn for kvinner og menn i permisjon. Men jeg mener også at det må finnes spesielle ordninger for familier som kommer ekstremt dårlig ut av den vanlige ordningen for foreldrepermisjon.

Til det siste først: mange arbeidsgivere gjør ikke det, uten at dette endrer noe på diskusjonen for min del.

Til det første: hvorfor skal min familie lide for at andre ikke føler at de har valgmuligheter. Dette er og blir et overgrep mot vår rettighet til å velge selv. Og hvorfor setter du tvinge i hermetegn? For det er nettopp det det er ; tvinge.

Endret 1. juni 2007 av Elastica

[Far til 2]

Det er dessverre slik at vi må akseptere noe tvang for at folk flest (i dette tilfellet barnet) skal få bedre muligheter.

Vi "tvinges også" til å kjøre på høyre side av veien, selv om vi i teorien kan kjøre på venstre side når det ikke er trafikk. For å ivareta andres behov må imidlertid alle følge reglene.

Jeg antar at den "tvangen" det er snakk om i realiteten bli kortvarig om de gir raske resultater, og bare kan regnes som "trinn 1" til en overgang på 50/50 hvor foreldrene kan søke om skjevdeling der dette er nødvendig.

[Caramba]

Jeg mener også at det må være spesielle ordninger for dem hvor konsekvensene av en slik deling vil være helt uakseptable i fht lønnstap e.l.

Etter den lille praten jeg hadde med NAV angående min manns pappapermisjon så frykter jeg at når Karita sier "kjærlig tvang" så gjelder dette alle, uansett yrke. Hun ble også spurt om dette på et nettmøte og hun viste ikke mye forståelse der, desverre. Argumentet er at en selvstendig næringsdrivende kvinne ville klart å være hjemme, så hvorfor ikke en mann? Dette er ikke helt riktig, da mange kvinner med aktive karrierer overlater mesteparten av jobben til mannen sin. Se på Helga Pedersen og Sylvia Brustad, de var på jobb igjen noen måneder etter fødselen.

[Gjest Elastica]

Det er dessverre slik at vi må akseptere noe tvang for at folk flest (i dette tilfellet barnet) skal få bedre muligheter.

Jeg er imponert over din evne til å vite hva som er best for andre.

[rangi]

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg blander meg litt inn i diskusjonen likevel.

For det første så mener jeg at ingen skal tvinges til å ta permisjon om de ikke har anledning til det, verken kvinner eller menn. Jeg tror på valgfrihet, og at den enkelte familie selv må kunne vurdere hva som er best for dem.

For å bruke meg selv som eksempel, så er både min mann og jeg selvstendige næringsdrivende, og har ingen mulighet til å ta fri et helt år fra våre jobber. Det er ikke pga nedprioritering av barn, men fordi dyra våre simplethen må ha mat selv om vi har en liten baby. Jeg tjener ca det dobbelte av 6G, og må leve på ca 50% av nåværende inntekt hvs jeg skulle tatt permisjon i et år. Det sier seg selv at det ikke går, derfor kommer jeg til å gå tilbake på jobb ca 5 mnd etter fødsel. Min mann kommer til å ta 6 uker fordelt på flere mnd, ettersom hans inntekt er så lav at han får utbetalt mindre enn sine faste utgifter til lån etc.

Så, før dere hugger hodet av alle som ikke ammer i to år og går hjemme med barna i minst et år, så tenk over at vi har en av verdens, hvis ikke verdens, beste fødselspermisjoner! Og, slutt og klag på at det er hjerterått å gå til bake på jobb etter 8 mnd! Vi er så priviligerte i dette landet, at vi ikke skjønner det selv! Få av oss som får barn i dag hadde mødre som var hjemme med oss i årevis, og vi er da blitt, stort sett iallefall, fornuftige mennesker likevel:)

[Bernina]

Det er der vi er uenige. Jeg synes tvang er arrogant og unødvendig. Ikke alle kan få en ordning tredd nedover ørene på seg uten å måtte lide ved å måtte sende barna i barnehage fra syv måneder, eller slite økonomisk eller karrieremessig. Det er viktigere å drive med holdningsendringer, og også tilrettelegge for at far tar ut mer permisjon på andre måter.

Men slik vi har hatt det i lengre tid og slik det er i dag har vi jo også en form for tvang. Kvinnen tvinges til være den som tar ut mest av permisjonen fordi det er hun som oftest tjener minst. Kvinnen "tvinges" til å ta mest av permisjonen fordi mannens jobb (om han er bonde eller jurist) er den det er "vanskeligst" å få permisjon fra. Det er alment akseptert at det er kvinnen som skal være hjemme. Det er ennå ikke kommet dithen at det er fullt naturlig for en mann å ta ut mer enn det lille han i dag får. Og til og med det er vanskelig ser det ut til. Og ut ifra denne tråden er jeg tilbøyelig til å si at de er kvinner som står i veien for fremgang!

Det er fremdeles slik at enkelte arbeidsgivere heller ansetter en mann enn en kvinne som er i etableringsfasen fordi de vet at kvinnen vil bli borte i permisjon - mens mannen er mer stabil arbeidskraft.

En tvunget deling av permisjonen mellom foreldrene vil gi en rettferdigere løsning. Både for barnet som da får tid med både far og mor. Og når det gjelder likestillingsaspektet.

At man kan gjøre personlige valg hva gjelder deling mellom mor og far er jeg ikke helt sikker på.... De som snakker høyest om at de vil ha et slikt valg er jo kvinner som ønsker mer permisjonstid til seg selv...? Motivet ser ikke ut til å være at far ikke kan - men at mor vil ha mer.

Jeg hører til stadighet kvinner si at de synes det er så kooooselig å gå hjemme - og at det er hovedmotivet for at de ikke vil dele mer med far. Men det er ikke det at mor skal ha det koselig i babyfasen som er viktig, men at barnet skal ha tid med både mor og far. Og at mor og far er likestilte hva gjelder permisjon for et barn som begge er foreldre til.

Det må da bli en mye bedre balanse i et forhold og i en familie hvor begge foreldre vet hva det vil si å være hjemme med ansvaret for et lite barn?

Og til den som sa at det var hjerterått å skulle forlate et lite barn når det var 7 mnd.... Stoler du så lite på barnefaren? At du synes det er ille å begynne i jobb igjen når barnet er 7 mnd handler om dine egne personlige følelser. Som selvsagt kan respekteres. Men barnet vil ha det godt med far. Det er ikke hjerterått å overlate barnet i fars varetekt. Du synes bare det er ille for deg selv. Men permisjontiden er ikke DIN alene og barnet har du fått sammen med noen som bør ha like rettigheter som deg selv.

[Lizzee]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1812908.ece

Ja, hva synes dere?

Jeg er helt imot dette her. Jeg er for valgfrihet, ELLER en utvidelse av permisjonen med mer til far. Karitas forslag fører i mine øyne til at mor får ALLE ulempene med å få barn. Hun må gjennom et langt svangerskap med mange plager, en tøff fødsel og en slitsom barseltid med amming og nattevåk. Faren får den "beste" tiden på slutten når rutiner er på plass og allt fungerer bedre. Mor må da rett ut i jobb igjen.

I realiteten vil dette si syv måneder på mor, da ca en måned forsvinner før fødselen for de fleste av oss (hvis man ikke føder på termin, eller før). Helsestasjonene anbefaler fullamming i seks måneder. Tror Karita at det tar en måned å få barnet over på fast føde? Min gutt på over fem måneder vil ikke ta flasken engang for tiden, han blåneketet plutselig. Jeg er elendig til å pumpe også, det tar meg vinter og vår å få ut en brukende skvett til et måltid. Jeg mister også lett melken ved stress og har slitt med dette i ammetiden.

Gutten vår våkner fortsatt to til tre ganger per natt. Hvis jeg skulle tilbake i jobb om to måneder så tror jeg ikke jeg hadde holdt ut med så lite søvn som jeg får nå.... Vi skal teste grøt snart og jeg håper han sover bedre av den grunn, men vet at mange barn ikke sover så veldig mye bedre selv om de får grøt.

Ikke visste jeg at permisjonstiden var til for oss mødre fordi vi har "gått gjennom et langt svangerskap med mange plager, en tøff fødsel og en slitsom barseltid med amming og nattevåk".

Mener du at kvinner/mødre trenger permisjon fordi de har hatt/har det så slitsomt og tøft? Er det derfor vi har permisjon. Og mennene trenger ikke sin del fordi de ikke har gått gravide eller ammet?

Jeg hadde permisjon for 14 og 15 år siden og da var reglene anderledes. Men jeg hadde ikke plager i svangerskapet, ikke tøffe fødsler og ikke slitsom barseltid med nattevåk. Jeg fortjente kanskje ikke permisjonen like mye jeg da?

Litt ironisk ment det over....

Skulle jeg fått et barn til så ville jeg ha delt permisjonen 50/50 med min mann. Det faller seg helt naturlig å tenke i de baner. Vi deler alt annet; økonomi, tanker, følelser, husarbeid, seng, fjernkontroll, omsorg og kjærlighet for hverandre.... :-D Vi hadde delt foreldreansvaret også - med alt det innebærer; og da selvfølgelig også permisjonstiden.

Jeg kan faktisk gå så langt som å si at det for meg ville ha vært en forutsetning for å få et barn til at vi skulle ha delt permisjonstiden! Og dette sier jeg ut ifra min erfaring. Jeg opplevde hvor skjevfordelt ansvaret ble da jeg alene hadde permisjon for 14/15 år siden. Jeg så hvordan barna ble mye mer avhengig av meg enn sin far. Koselig der og da... javel.... Men hvorfor var det bare jeg som skulle være hjemme og kose meg med våre skjønne barn? Nei, hadde jeg fått et barn til så hadde jeg unt barnefaren - av hele mitt hjerte - å få denne tiden med barnet, på godt og vondt!

Jeg tror mange kvinner som er midt oppe i barseltiden er så hormonelt preget at en diskusjon om permisjonstiden er vanskelig å gjennomføre på et saklig nivå. ("det er mitt barn, min permisjontid, jeg vil ha det vondt om jeg må være borte fra barnet, jeg må amme, barnet har det best hos meg...."). Ihvertfall opplever jeg - når jeg treffer småbarnsmødre - at jeg treffer noe veldig sårt om jeg stiller spørsmålstegn ved permisjonen og hvorfor de ikke vil dele mer med faren. Det er mange som får piggene ut da og det oppleves som om mange mødre mener at de har eiendomsrett til permisjonen med sine barn.

Når årene har gått og barna vokser til så kan man se tilbake og si at man godt kunne tenkt seg å gjort ting anderledes.... Og der er vel jeg da. Og derfor er jeg langt på vei enig med Karita!

[Gjest Frk Åberg]

En ting jeg, som barnløs, kan bli litt provosert av er holdningen om at "bare vent til du får barn, da vil du ikke klare å være borte fra den lille, da vil du nok endre mening om delt permisjon". Slike utsagn vitner nok en gang om at det handler om mor. Jeg tviler ikke på at det vil være vanskelig å gå fra den lille, men skal dette tas hensyn til? Hva så om det er tøft for mor, hvis barnet har det like bra med far, får mulighet til å bli mer kjent med far, og far blir mer inkludert? Det er jo ikke akkurat sånn at man overlater barnet til en vilt fremmed.

[Caramba]

Det er som sagt mange familier som velger å ha far hjemme i permisjonestiden. Jeg nevner i fleng: Politikerne Sylvi Brustad, Fru Olav Gunnar Ballo (husker ikke hva hun heter), Helga Pedersen pluss hun politistudenten det står om i avisen i dag som hadde eksamen med veer. Jeg har også flere eksempler i min egen krets. Poenget er at det passer disse familiene best å ha denne løsningen fordi kona skal gjøre karriere. Hvis derimot mannen skal gjøre karriere og kona er hjemme i permisjon så er han en egoistisk og ufølsom far, mens hun er et fjols som "ofrer" seg for barna. Hvorfor er faren en helt hvis han er hjemme hele permisjonen, mens mora er en egoist? Hvorfor er det så galt å la familiene velge selv? Er vi idioter som ikke vet vårt eget eller barnas beste?

Svangerskap og amming skal man for guds skyld ikke nevne lenger. Plager som barseldepresjoner, bekkenløsning og kroppslige problemer som følge av svangerskapet feies under teppet. Det er da ingenting. Å bære frem et barn er enkelt, amming er bare kos og moro pluss at pumping er så lett som bare det. Å stå opp om natta er også en dans på roser, man må da alikevel klare 8-9 timer på jobb dagen etter?

La meg nevne at både Helga Pedersen og Sylvia Brustad ble sykemeldt da de begynte på jobb igjen etter en kort barselpermisjon. (jeg viser til avisartikler som omhandlet deres ministerium på den tiden, jeg bet meg i merke av dette dengang men har ikke linker) Hvorfor de ble sykemeldt vet jeg ikke, men jeg kan jo bare gjette da begge fullammet barna.

Jeg tror at noen år til hadde gjort det enda mer vanlig en det er i dag at fedre har permisjon utover sine seks uker. Mulig min krets er spesiell, men jeg vet om mange som har delt, skal dele eller deler nå. Dette kommer mer og mer, UTEN tvang.

Endret 2. juni 2007 av Caramba