Langtidsammer

[Gjest gjest1]

Hjelpe meg .

Nå gjør trådstarter noe som er litt kontroversielt...Hun har valgt å amme lenge.

Hun er overbevist om at det er det beste for dem.

SÅ LA NÅ HUN FÅ GJØRE DET DA...

At jeg ikke ville ha gjort det, gir vel ikke meg fasit på det eneste rette.

Å komme med holdninger som at barnet blir ødelagt er vel ganske frekt...

Har dere noe håndfast som støtter den teorien ?

Til deg som er glad for at du ikke skal treffe dette barnet. Hun kan sikkert være glad for at hun ikke skal treffe deg også. Intolerante mennesker er skjelden hyggelig.

Bekymringsmelding ???? Sier det en gang til. Hjelpe meg.

[kkristin]

 

Nå måtte jeg virkelig gapskratte. Hva er det som får deg til å tro at akkurat ditt barn er så elskelig??

←

Unnskyld hvis jeg støtte deg med å påstå at Leos oppfatning av barnet mitt som lite hyggelig er feil. Kan ikke helt si jeg skjønner humoren din da.

Du kan ikke diskutere saklig, eller?

[Gjest Gjest]

Jeg tror grunnen til at så mange blir provosert av utvidet amming er fordi at de synes det er ekkelt.

Og grunnen til at de synes det er ekkelt er fordi at vi lever i et seksualisert samfunn med veldig stort forkus på kropp. Spesielt kvinnekroppen og....pupper!

I den vestlige kulturen er altså pupper blitt noe seksuelt.

Jeg tror også at mange vestlige kvinner slutter tidligere med amming enn kvinner andre steder i verden (og da tenker jeg ikke nødvendigvis på u-land) fordi at de vil ha puppene "tilbake", men også for at mannen også vil ha puppene tilbake.

For vestlige menn ser jo på pupper som noe som har med sex å gjøre, og det tror jeg at mange vestlige kvinner gjør også. For det er slik de er vokst opp og blitt påvirket av samfunnet.

Jeg tror ikke at en gutt som kan huske at han har blitt ammet vil ta skade av det. Det verste som kan skje er vel at når han kommer i puberteten så ser han ikke på pupper på den seksuelle måten som hans kamerater gjør. Fordi at for han så vil det være helt naturlig og ikke noe "forbudt" som har med sex å gjøre. Dette med at pupper er noe seksuelt har som sagt noe med kultur og påvirkning av samfunnet å gjøre.

Men når man lever i en kultur så må man passe seg for å ikke skille seg for mye ut fra den kulturen. For det kan gå utover barnet hvis andre barn finner ut av det og kan mobbe ham.

Jeg tror altså ikke at utvidet amming er skadelig. Så lenge ikke barnet blir tvunget til det eller blir mobbet for det. Men jeg må innrømme at jeg ser på det som svært unødvendig og for å være helt ærlig så skjønner jeg ikke at disse mødrene gidder.

Men provosert klarer jeg ikke å bli, da jeg ikke ser på dette med vestlige øyner...

←

Ja, dette er jeg enig i. Det har noe med hvordan samfunnet seksualiserer mors pupper, derfor fordømmer så mange det.

Sekten Guds barn hadde jo denne debatten verden rundt for en tid tilbkae, der lederen oppfordret medlemmene til at de koste med barna fra de var små til de større. Det er veldig avhengig av den rådende seksualmoral for at folk skal godta slikt!

Her i huset ammer jeg barna fram til skolestart, og tror ikke de tar skade av det, men at det er sunt! Både sønnen og datteren her i huset gleder seg til kosestundene.

[Gjest Turi]

Både sønnen og datteren her i huset gleder seg til kosestundene. 

←

Det gjør datteren min også. Hun er 2,5 og koser seg med melk hver kveld. Kumelk. Poenget er vel at man tar tid, roer ned, gir fysisk nærhet og oppmerksomhet - da blir det en kosestund uansett da.

Jeg har aldri kjent noen som ammer 3åringer jeg, men jeg ville sannsynligvis reagert negativt om jeg så det ble gjort offentlig. Hva folk gjør hjemme bryr jeg meg ikke om.

[Gjest Gjest]

Det finnes jo mange som mener at "kosestund" bør være barnets anledning til å være fysisk med mor - og da gjerne på brystene Amming og kosing er jo barnets rett til kjærlighet. Ammelege Gro Nylander har da sagt på TV mange ganger at det er helt greit å amme barna til de blir store.

[Gjest Gjesta]

Unnskyld hvis jeg støtte deg med å påstå at Leos oppfatning av barnet mitt som lite hyggelig er feil. Kan ikke helt si jeg skjønner humoren din da.

Du kan ikke diskutere saklig, eller?

←

typisk å bruke personangrep når man er tom for argumenter

[tuji]

Jeg synes nå at mange tar litt hardt i her, når dere snakker om bekymringsmeldinger, og at Kkristin oppdrar barnet til å bli en egoistisk jente som setter sine egne behov først osv. Høres ut på dere som hun skaper et monster ved å amme lenge! Det må gå an å være litt saklig selv om man synes langtidsamming er kvalmt.

[Gjest gjest1]

Jeg synes nå at mange tar litt hardt i her, når dere snakker om bekymringsmeldinger, og at Kkristin oppdrar barnet til å bli en egoistisk jente som setter sine egne behov først osv. Høres ut på dere som hun skaper et monster ved å amme lenge! Det må gå an å være litt saklig selv om man synes langtidsamming er kvalmt.

←

[Gjest gjest1]

Det er vel kanskje litt lettvint å si at samfunnet har seksualisert brystene og det er derfor kvinner slutter å amme tidlig? (Om ettårsalderen kan kalles tidlig...)

Og hva i allverden er galt med å innrømme at bryst også har en seksuell funksjon eller at det er en viktig del av ens seksualitet? Dette gjelder sikkert ikke alle, men for meg er brystene en erogen sone som gjør at koblingen til sex blir nærliggende. Med spebarn var ikke dette noe problem;søvnmangel melkesprengte bryst og sulten baby la effektivt lokk på alt som lignet seksuell lyst.Men på slutten av mine ammeperioder ble det direkte ubehagelig og vanskelig når jeg kjente at kroppen reagerte på den fysiske stimuleringen av brystene som ammingen gav.

Og jeg har ingen problemer med å innrømme at det var godt å være ferdig med ammingen og en befrielse å "få igjen" hele kroppen min.

Det er deler av kroppen min som er privat i den forstand at det er jeg som setter grensene for hvem som har "tilgang" og i hvilken form/setting dette skjer i. Og jeg tror ikke barn har vondt av å lære seg at mor er et eget individ med egen kropp og grenser og ikke en forlengelse av barnet selv; med "atributter" som det er behagelige å benytte seg av.

[Gjest Gjest]

Da jeg ammet barna mine var det praktisk og hyggelig. I ammeperioden "delte" jeg ikke barnas bryst med min mann, det hadde vært ekkelt.

I denne perioden fungerte de som "foringsmaskiner", og ikke noe annet.

Jeg har lest flere ganger i løpet av tråden at "samfunnet har seksualisert kvinnens bryst". Mine bryst er en del av min seksualitet! Ikke fordi samfunnet har sagt at de skal være det, men fordi jeg føler at de er det!

Etter 18-24 mnd, har ikke lenger barna et direkte fysiologisk behov for å få næring fra mor, brystet dekker da mer et psykisk behov for nærhet, kos og trygghet.

For meg hadde det derfor vært unaturlig å amme etter at barnet strengt tatt ikke hadde behov for den næringen morsmelken gir, nettopp fordi jeg er et seksuelt vesen, og fordi brystene mine er en såpass stor del av min seksualitet når de har oppfylt sin funksjon som "matstasjon"...

[melina]

Jeg synes nå at mange tar litt hardt i her, når dere snakker om bekymringsmeldinger, og at Kkristin oppdrar barnet til å bli en egoistisk jente som setter sine egne behov først osv. Høres ut på dere som hun skaper et monster ved å amme lenge! Det må gå an å være litt saklig selv om man synes langtidsamming er kvalmt.

←

Kunne ikke vært mer enig! Det at man snakker om bekymringsmelding er helt bak mål, spør du meg Skremmende hvor sterke og fordømmende holdninger folk har..

[Gjest Gjest]

Det er vel kanskje litt lettvint å si at samfunnet har seksualisert brystene og det er derfor kvinner slutter å amme tidlig? (Om ettårsalderen kan kalles tidlig...)

Og hva i allverden er galt med å innrømme at bryst også har en seksuell funksjon eller at det er en viktig del av ens seksualitet? Dette gjelder sikkert ikke alle, men for meg er brystene en erogen sone som gjør at koblingen til sex blir  nærliggende. Med spebarn var ikke dette noe problem;søvnmangel melkesprengte bryst og sulten baby la effektivt lokk på alt som lignet seksuell lyst.Men på  slutten av mine ammeperioder ble det direkte ubehagelig og vanskelig når jeg kjente at kroppen reagerte på den fysiske stimuleringen av brystene som ammingen gav. 

Og jeg har ingen problemer med å innrømme  at det var godt å være ferdig med ammingen og en befrielse å "få igjen" hele kroppen min.

Det er deler av kroppen min som er privat i den forstand at det er jeg som setter grensene for hvem som har "tilgang" og i hvilken form/setting dette skjer i. Og jeg tror ikke barn har vondt av å lære seg at mor er et eget individ med egen kropp og grenser og ikke en forlengelse av barnet selv; med "atributter" som det er behagelige å benytte seg av.

←

Jeg ser du var litt raskere ute med å presentere "mitt" argument...

Godt å se at det ikke bare var jeg som ser på bryst som en del av ens seksualitet!

hilsen gjesten over

[Gjest Frk Åberg]

Jeg snakker alltid med treåringen min før jeg skal noe. Det har vi alltid gjort.

Hos oss er våre barns følelser vedifulle. Selvsagt er det vi som er de voksne og ansvarlige, men en fin regel er:" du skal ikke behandle dine barn dårligere enn dine venner."

Det syns ihvertfall vi er en fin regel.

Jenta vår er alltid samarbeidsvillig, og det har hendt kun en eller to ganger at hun ikke har hatt det greit med at jeg går fra henne. Og da har jeg heller ikke hatt noe problem med å være hjemme.

Ellers er det aldri noe problem.

←

Selvfølgelig er barns følelser verdifulle. Det betyr ikke at man alltid bør konferere med den lille før en beslutning skal tas. Man skal ikke være venner med barna. Venner kan de finne andre steder. Hjemme trenger de noen som setter grenser, og lærer dem hva som er akseptabel oppførsel når de kommer ut i den virkelige verden. Mener ikke at man skal være en streng diktator, hvor barna aldri får ha noe å si. Men jeg mener at foreldrene skal ha det siste ordet, og at ikke alt bør diskuteres i det vide og det brede. Det er ikke noen nødvendig motsetning mellom dette og å ta barns følelser på alvor.

Hjelpe meg .

Nå gjør trådstarter noe som er litt kontroversielt...Hun har valgt å amme lenge.

Hun er overbevist om at det er det beste for dem.

SÅ LA NÅ HUN FÅ GJØRE DET DA...

At jeg ikke ville ha gjort det, gir vel ikke meg fasit på det eneste rette.

Å komme med holdninger som at barnet blir ødelagt er vel ganske frekt...

Har dere noe håndfast som støtter den teorien ?

Til deg  som er glad for at du ikke skal treffe dette barnet. Hun kan sikkert være glad for at hun ikke skal treffe deg også. Intolerante mennesker er skjelden hyggelig.

Bekymringsmelding ???? Sier det en gang til. Hjelpe meg.

←

Det er da vel ingen som prøver å nekte henne å amme lenge. Når hun starter en diskusjon, forundrer det meg om hun ikke forventer noe motstand. Syns riktignok at noe av språkbruken blir litt lite saklig, men regner med at hun forventet motstand når hun vet at det hun gjør ikke er like vanlig som kortere amming.

[Tusenfryd]

Alt til sin tid, også erogene soner. Om mine tær i en viss setting er erogen sone, betyr ikke det at jeg tenner seksuelt på en bikkje som slikker tærne mine. Jada, noen bikkjer gjør det. For å dra inn et parallelt eksempel.

Puppene mine er selvsagt også seksuelle, men det er når mannen min er involvert, ikke når barnet mitt får mat/kos.

En venninne av meg hadde en svært småvokst datter. Hun fikk amme "offentlig" til hun var to år. Jeg spurte henne en gang om hun hadde latt henne gjøre det om datteren var større av vekst - dvs så eldre ut - og svaret var nei. Og her var det ikke snakk om kos for mamma, men for barnet, det var det ingen tvil om.

Så at folks holdninger griper inn i "fremmede familiers" liv, er sikkert.

Javisst, jeg synes det er kjempekoselig å amme. Jeg tror likevel at det er barnets kos og mor og barns kos sammen som er avgjørende. Tror neppe noen ammer store unger fordi de bare vil det selv og dermed tvinger barna.

Selv mener jeg fortsatt at folk må få gjøre som de vil uten den fordømmingen som flere her inne kommer med. La de som ikke vil amme, få slippe, og la dem som gjør det få lov til det.

La de som vil bruke smokk til ungen gjøre det, la de som synes det er tull og tøys få slippe. Fokuser på deres eget foreldreskap og la andre få konsentrere seg om sitt.

[Gjest gjest1]

Det er forskjell på saklig motstand og skittkasting.

Endret 7. juli 2006 av slurry

[Leo]

Som jeg har nevnt tidligere, har jeg lest en god del av kkristins innlegg her inne og det er vel ikke langtidsammingen/selvavvenningen isolert sett jeg reagerer på, men dette sett i sammenheng med andre ting. F.eks. at barn ikke skal sove i egen seng/på eget rom før de selv vil, få fortsette å være oppe hvis de ikke vil legge seg, slippe å spise mat de ikke har lyst på, aldri straffes fordi de gjør noe galt fordi det alltid finnes en bakenforliggende årsak til barns handlemåte osv. osv.

Større barn og voksne må hele tiden forholde seg til at de ikke kan gjøre som de selv vil. Skal f.eks. et barn som heller vil være ute å spille fotball enn å lære matematikk få lov til det? Skal jeg få slippe å gå på jobben hvis jeg ikke har lyst en dag? Er det greit at jeg bryter fartsgrensen og ikke får noen straff når den bakenforliggende årsaken er at jeg har lyst til å prøve den nye bilen min?

Pedagoger jeg snakker med og som arbeider i den alminnelige norske skolen, sier at disse barna får det forferdelig vanskelig når de begynner på skolen fordi de er usikre (Fordi de har vært nødt til å ta valg og beslutninger de ikke har vært modne for), uselvstendige (Fordi de alltid har fått hjelp til å takle problemer) og gjenerelt vanskelige å ha med å gjøre (Fordi de ikke er vant til å innrette seg).

Jeg må igjen få understreke at langtidsamming i seg selv selvfølgelig ikke nødvendigvis er til skade for barnet, men langtidsamming er jo gjerne en følge av familiens generelle holdning til barneoppdragelse.

Jeg vet det er harde ord, men jeg velger altså å lytte til de jeg snakker med som til sammen har flere hundre års erfaring fra norske barnehager og skoler.

Når det gjelder Gro Nylander, så har hun gjort mye bra for synet på amming generelt i Norge, men etter mitt syn har hun også til tider trukket det alt for langt. Det er ikke få som har følt seg totalt mislykket som mødre p.g.a. holdningene de har møtt når det av en eller annen grunn viser seg at de ikke kan amme.

[Gjest Gjest_Christina_*]

Jeg ammer barna til skolealderen. Synes det er sunt for dem

[Gjest Frk Åberg]

Jeg må igjen få understreke at langtidsamming i seg selv selvfølgelig ikke nødvendigvis er til skade for barnet, men langtidsamming er jo gjerne en følge av familiens generelle holdning til barneoppdragelse.

←

Sier meg enig med hele innlegget, og spesielt dette. Har fått inntrykk av at noen som ammer lenge, har en noe liebral holdning til resten av oppdragelsen også.

[Gjest EvaL]

Jeg tror likevel at det er barnets kos og mor og barns kos sammen som er avgjørende. Tror neppe noen ammer store unger fordi de bare vil det selv og dermed tvinger barna.

←

Ingen har vel sagt at de tvinger barna, men man sår tvil om motivet for å ikke avvenne barnet for noe det ikke lenger har behov for. Man avvenner barn fra tåteflaske når de er store nok til å drikke av vanlige kopper, man slutter å mate barnet når det er i stand til å spise selv, man avvenner barnet med bleier når det er i stand til å gå på do selv. Man avvenner barnet fra å sove på formiddagen når det ikke lenger har behov for dette. Så hvorfor i all verdens navn og rike skal man ikke også avvenne barenet fra å suge pupp? Nei det er fordi som du sier "mor og barnets kos". Altså mor har minst like stor interesse av dette som barnet og da er det ikke lenger bare fordi barnet vil det. Nærheten og kosen kan barnet fint få uten å ha mors brystvorte i munnen.

Selv mener jeg fortsatt at folk må få gjøre som de vil uten den fordømmingen som flere her inne kommer med. La de som ikke vil amme, få slippe, og la dem som gjør det få lov til det

←

Her er det også snakk om at foreldrene må sette grenser for barna sine, for en slik oppførsel der foreldrene lar barna suge unødvendig lenge på puppen, kan medføre at barnet får et utnormalt forhold til trøst og kos. Jo større barnet blir, jo vanskeligere blir det å kutte ut dette mønsteret. Og hva om det kommer ut blandt folk at en 6 åring ammes fortsatt? Hva da? Da har man som foreldrer satt barnet i en meget vanskelig og ikke minst pinlig situasjon.

[kkristin]

Som jeg har nevnt tidligere, har jeg lest en god del av kkristins innlegg her inne og det er vel ikke langtidsammingen/selvavvenningen isolert sett jeg reagerer på, men dette sett i sammenheng med andre ting. F.eks. at barn ikke skal sove i egen seng/på eget rom før de selv vil, få fortsette å være oppe hvis de ikke vil legge seg, slippe å spise mat de ikke har lyst på, aldri straffes fordi de gjør noe galt fordi det alltid finnes en bakenforliggende årsak til barns handlemåte osv. osv.

Større barn og voksne må hele tiden forholde seg til at de ikke kan gjøre som de selv vil. Skal f.eks. et barn som heller vil være ute å spille fotball enn å lære matematikk få lov til det? Skal jeg få slippe å gå på jobben hvis jeg ikke har lyst en dag? Er det greit at jeg bryter fartsgrensen og ikke får noen straff når den bakenforliggende årsaken er at jeg har lyst til å prøve den nye bilen min?

Pedagoger jeg snakker med og som arbeider i den alminnelige norske skolen, sier at disse barna får det forferdelig vanskelig når de begynner på skolen fordi de er usikre (Fordi de har vært nødt til å ta valg og beslutninger de ikke har vært modne for), uselvstendige (Fordi de alltid har fått hjelp til å takle problemer) og gjenerelt vanskelige å ha med å gjøre (Fordi de ikke er vant til å innrette seg).

Jeg må igjen få understreke at langtidsamming i seg selv selvfølgelig ikke nødvendigvis er til skade for barnet, men langtidsamming er jo gjerne en følge av familiens generelle holdning til barneoppdragelse.

Jeg vet det er harde ord, men jeg velger altså å lytte til de jeg snakker med som til sammen har flere hundre års erfaring fra norske barnehager og skoler.

Når det gjelder Gro Nylander, så har hun gjort mye bra for synet på amming generelt i Norge, men etter mitt syn har hun også til tider trukket det alt for langt. Det er ikke få som har følt seg totalt mislykket som mødre p.g.a. holdningene de har møtt når det av en eller annen grunn viser seg at de ikke kan amme.

←

Leo du vet lite om det du snakker om. Og du har et helt feil intrykk av meg og måten jeg gjør ting på. Hvor mange bøker har du lest om dette?