Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Gjest
Skrevet
Jeg ammet min sønn til han var 3 år  og 3  mnd. Da ga  han endelig slipp på puppen. Og det var IKKE for min egen del jeg drev og ammet bare  for  å ha det sagt.

Sønnen min brukte rett og slett puppen som en smokk. ( ville selvfølgelig  ikke ta  hverken smokk eller  flaske KUN pupp)

Kunne kanskje nekta  han puppen før  men gav vel etter  for "husfreden".

En smokk kan man nemmelig kaste når  ungene  blir større  mens puppene mine er nå der uansett.

dere som er så fordømmende mot langtidsamming.

Syns dere det er  greit  at  unger  i 3-4 års alderen springer  rundt med smokk da?

Personlig synes jeg det også ser teit ut.

Kvalmt. For husfreden??? Da skulle du nok latt være å få barn.

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet
Vi i nabolaget hos oss ammer barna våre til de begynner på skolen, helt i tråd med hva Gro Nylander synes er greit og hyggelig.

Det er flott å kunne kose med barna sine så lenge man kan!

Til de begynner på skolen!!??

Usj,så kvalmt og ekkelt.

Stakkars unger at foreldrene ikke nekter dem å holde på så lenge.

Gjest Gjest
Skrevet
Jeg drar fra barnet når hun syns det er greit. Vi er et team som samarbeider. :)

Det er selvsagt ikke fullamming. Hun får pupp når hun vil, og det er somregel bare en skvett hun trenger.

Jeg skjønner ikke hva du mener med ektreme mammadalter. Syns det er et dårlig og lite beskrivende begrep.

Er det mulig!!??

Gjest Gjest
Skrevet
Mannen min er så stolt av meg så ikke lar meg gå under av alle slags rare oppfatninger folk har. ;) Jeg skjønner godt at folk reagerer altså. Det gjør folk på alt som er uvanlig.

Men bare for å få det sagt: jeg ammer selvfølgelig ikke for min egen del, men for hennes. Og gjett om hun er glad i puppen da. :)

Du er sprø. Eller syk...

Skrevet (endret)
Du er sprø. Eller syk...

Jeg må si meg enig med gjest her tidligere, dette var da en merkelig holdning . :ler:

Endret av kkristin
Skrevet
Folk jeg kjenner som selv har blitt selvavennet kan fortelle om hvor utrolig trygt å godt det var, og hvordan alle bekymringer og problemer løste seg da man kom til puppen.

Hvor store bekymringer og problemer har egentlig barn på denne alderen som de må få tankene bort fra?

Gjest Gjesta
Skrevet
Jeg drar fra barnet når hun syns det er greit. Vi er et team som samarbeider. :)

*fremdeles like sjokkert*

Hadde du vært mamma i barnehagen hos meg, kan jeg love deg at det hadde blitt bekymringsmelding dersom du virkelig står for disse holdningene ute blandt folk.

Gjest Lovegeckos
Skrevet

Jeg står for det jeg skrev tidligere i diskusjonen, at barnet får jo enzymer, antistoffer og mineraler og vitaminer igjennom morsmelken, men jeg reagerer på at mor velger å gjøre det offentlig når det ikke er behov for det og barnet er så stort.

Når det er sagt reagerer jeg også på hvor mye pepper TS får! Det er da ikke SÅ uvanlig med utvidet amming :overrasket:

Jeg tror slett ikke barnet blir noe mer avhengig av mor, og jeg syns noen er rett og slett ufine mor KarinK!

Jeg tror at et usunt avhengighetsforhold mellom foreldre og barn bunner i andre ting enn amming. Overbeskyttelse og at barnet ikke får rom for en normal utvikling fordi mor eller far er på pletten hele tiden og skal "stille opp" for barna sine i alt og ett kan være stikkord her.

MEN, jeg syns det er utrolig merkelig, og slett ikke bra om barnet bestemmer hva mor og far kan gjøre når :overrasket: DET er langt fra en normal og god oppdragelse i mine øyne.

Gjest Gjest_Sigrid_*
Skrevet

Jeg har ammet, og ammer barna mine, til de er omtrent ved skolealder, dvs. 5-6 år.

Det har gått helt fint og de trives med puppene mine :)

Skrevet

Jeg må innrømme at dette strider sterkt mot hva jeg ser på som naturlig... Så en gang en mor amme sin nyfødte baby samtidig med sønnen på 3 (som var fryktelig sjalu på babyen), og syntes det så ganske ekkelt ut.

Men Kkristin, hva gjør du om datteren din fortsatt ammer når hun er syv og har begynt på skolen? Hva tror du hennes venner kommer til å si til henne? Hvis du lar jentungen bli veldig stor før ammingen slutter vil jo jenta merke at de aller fleste andre mennesker synes dette er merkelig/ekkelt.

Skrevet

Jeg vil ikke gå så langt som å si at Kkristin er sprø eller syk. Men jeg synes som sagt det ser perverst ut med store barn som ammes, og jeg kommer aldri til å amme så lenge. Ekstra ekkelt synes jeg det er hvis barnet er en gutt. La oss si at sønnen din ammes til han er seks år, som noen her faktisk sier at de gjør. Da er det ikke mange årene til han begynner å se pupper som noe seksuelt! Blir litt for blurry overgang for min smak, ja.

Jeg synes for øvrig at Gro Nylander er ei ku, så fikk jeg sagt det også.

Gjest Gjest_Sigrid_*
Skrevet

Jeg ammet min sønn til han var 6 år gammel. Kameratene hans sto jo ikke og så på akkurat...

Skrevet

Hadde du vært mamma i barnehagen hos meg, kan jeg love deg at det hadde blitt bekymringsmelding dersom du virkelig står for disse holdningene ute blandt folk.

Og hadde mitt barn vært i din barnehage og lært av dere slike holdninger til folk som velger annerledes...

Nei, dette er ikke vanlig, det er tydeligvis ikke toleranse heller.

Og igjen - jeg vil ikke gjøre det for det er ikke riktig for MEG, det betyr ikke at jeg er innehaver av sannheten for alle andre. I all ydmykhet og i mottsenting til flere.

Skrevet

MEN, jeg syns det er utrolig merkelig, og slett ikke bra om barnet bestemmer hva mor og far kan gjøre når :overrasket: DET er langt fra en normal og god oppdragelse i mine øyne.

Jeg tror det har oppstått en misforståelse her. :overrasket:

Skrevet

Bekymringsmelding er vel å ta litt hardt i, ja.

Gjest Lovegeckos
Skrevet
Jeg drar fra barnet når hun syns det er greit. Vi er et team som samarbeider. :)

Det er selvsagt ikke fullamming. Hun får pupp når hun vil, og det er somregel bare en skvett hun trenger.

Jeg skjønner ikke hva du mener med ektreme mammadalter. Syns det er et dårlig og lite beskrivende begrep.

Jeg kommenterer det du sier i første setning her....

Men mulig jeg misforsto.....

Skrevet

Utrolig så hissige folk var blitt i denne tråden da :overrasket: Klarer ikke å bli verken hissig eller sjokkert, jeg. Synes det er tøft at folk tør å gjøre noe som er "mot normalen". Selv kunne jeg absolutt ikke tenkt meg å amme til lille-jenta mi er så gammel, må si jeg begynner å bli litt sliten av det allerede, og hun er bare 6 måneder ;) Men som sagt- vi er da ikke alle like, så at noen velger noe annet enn meg synes jeg er helt greit!

Gjest Gjesta
Skrevet

Å la skolebarn die, å snakke om bruk av pupp som problemløser for barn med talespråk og å si at man kun er borte fra barnet når barnet syns det er ok, er i mine øyne helt klart verdt en bekymringsmelding.

Gjest gjest1
Skrevet

Jeg kan ikke si at jeg blir så veldig sjokkert over utvidet amming, hva folk gjør er egne valg. Men de tilfellene i min omgangskrets som ammet helt opp mot fire-fem år så var det ikke for ungens skyld. Men derimot for å å vise hvor "oppofrende" mødre de var og hvor mye de satte barnet behov i sentrum.

Men er det virkelig barnets behov å ligge til puppen til de er fem? Skal barnet selv bestemme hvor lenge det skal ha "råderett" over moren kropp?

For meg blir det feil, og selv om jeg ammet begge mine til de var godt over året må jeg innrømme at det var godt å få igjen kroppen min. Bryst har selvfølgelig sin hovedfunksjon ift melk og føde for spebarn. Men for meg har de også en viktig seksuell funksjon, og så lenge jeg ammet ble det så absolutt en konflikt mellom barnets bryst og det seksuelle brystet ( som ble ikke-eksisterende så lenge jeg ammet....)

Barnets behov for trygghet og nærhet kan like godt ivarets i armkroken til mor eller far, jeg kan faktisk ikke se at det skal være nødvendig med en melkeskvett for å skape varme, trøst, trygghet eller ro.

Ernæringsmessig tror jeg ikke det har noe å si om barnet blir ammet til det er ett halvt,ett eller fem år her i Norge (eller store deler av Vesten, for dens saks skyld).

Og familien som teamarbeid..... om jeg kun skal kunne dra fra mine barn når DE føler det er greit vil det legge rimelig store begrensinger på mitt liv, både i forhold til arbeid og sosialt liv. Det er ikke dermed sagt at jeg skal gjøre som jeg vil ;uten tanke på barnas behov. Men begge parter må innrette seg. Barna har krav og rett på at jeg er tilstede. Men ikke for enhver pris til enhver tid. For jeg har faktisk et liv med også utenfor barna og den helt nære familie. Og den biten er viktig for meg å ivaret. Den gjør meg økonomisk uavhengig, gir meg viktig input, sosial kontakt, lærdom og faglig utvikling ,og tilbakemelding på meg som person. Og det igjen gjør meg til en bedre mor enn om jeg skulle labbe hjemme for å være klar med puppen .....

For meg hadde det ikke vært aktuelt med utvidet amming. Og jeg har mine tvil om hvem sine behov som egentlig blir satt i første rekke blant de som gjør det. Mulig jeg har vært uheldig med de jeg har møtt som ammer lenge, men det blir jo gjerne slik at ens oppfatninger preges av egne erfaringer.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...