Langtidsammer

[Gjest Gjest]

Helt enig Lenej!!

[Leo]

Jeg har, for ordens skyld, lest meg gjennom de fleste av kkristins innlegg vedr. barn og barneoppdragelse her på KG og jeg må si at jeg håper virkelig at jeg slipper å ha noe med disse barna å gjøre senere i livet; Selvfølgelig vet selv små barn hva de har behov for akkurat der og da, men, akkurat som voksne, kan de ikke alltid forvente at noen står parat til å dekke deres behov. Av og til føler man seg ensom og oversett, sulten, tørst og jeg vet ikke hva, men det er en naturlig del av livet og det må man lære seg å takle! Det meste av vår personlighet utvikles før vi begynner på skolen og hvordan skal det gå med barn som er vant til at mamma er der og løser alle problemer, evt. med puppen, når den dagen kommer? Barn som ikke er vant til å takle at deres behov ikke blir oppfyllt umiddelbart, vil jo få voldsomme problemer! Ikke minst psykisk, siden det nå en gang ikke er slik verden fungerer verken nå eller i tidligere tider. Det har aldri vært slik at ett enkelt individs behov har gått foran flertallets i et vanlig hverdagssamfunn! (Og i de "gamle dagene" du romantiserer i andre innlegg, ble faktisk barn som skrek mye drept fordi de tiltrakk seg fiender...).

Ikke kom å fortell meg at det resulterte i stor kjærlighet at folk lå tett i husmannsstuene, kkristin! Det var en dyd av nødvendighet og kjærligheten var det ofte så som så med! Kom heller ikke å fortell meg at mødrene i u-land bærer barna på ryggen fordi de har lyst og fordi det er så naturlig! De gjør det fordi det er det eneste stedet de kan ha barnet uten å måtte legge det igjen hjemme i 12 - 14 timer.

For å vendte tilbake til situasjonen i Norge i 2006, så er det faktisk helt uaktuelt at min evt. 3-åring får uttale seg om hvorvidt det er greit eller ikke at mannen min og jeg f.eks. tar oss en langhelg på hotell så lenge h*n ikke har helt spesielle behov og ellers all mulig kjærlighet og omsorg fra andre kompetente personer så lenge vi er borte.

(Jeg leser forresten en del om hundeoppdragelse og jeg ser at enkelte miljøer heller i omtrent samme retning; Hunder har følelser og gjør aldri noe uten en bakenforliggende årsak som eieren må sette seg inn i og utbedre før man kan ta stilling til problemet og evt. "straffe". Vel, bjeffer min hund, så er det kanskje fordi det går en elg over åsen bak huset eller fordi naboens hund har løpetid. Å finne ut hvorfor er umulig, så derfor får han beskjed om å "holde kjeft" eller, hvis han fortsetter, et tak i nakkeskinnet og enda tydeligere beskjed. Jeg tenker da som så at hvis han bjeffer, irriterer det både naboene og meg og hvis vi er irritert, får heller ikke han et godt liv. Det er således til hans eget beste at han er stille selv om han ikke vet det selv).

[kkristin]

Jeg kommenterer det du sier i første setning her....

Men mulig jeg misforsto.....

←

Jeg snakker alltid med treåringen min før jeg skal noe. Det har vi alltid gjort.

Hos oss er våre barns følelser vedifulle. Selvsagt er det vi som er de voksne og ansvarlige, men en fin regel er:" du skal ikke behandle dine barn dårligere enn dine venner."

Det syns ihvertfall vi er en fin regel.

Jenta vår er alltid samarbeidsvillig, og det har hendt kun en eller to ganger at hun ikke har hatt det greit med at jeg går fra henne. Og da har jeg heller ikke hatt noe problem med å være hjemme.

Ellers er det aldri noe problem.

[kkristin]

Jeg har, for ordens skyld, lest meg gjennom de fleste av kkristins innlegg vedr. barn og barneoppdragelse her på KG og jeg må si at jeg håper virkelig at jeg slipper å ha noe med disse barna å gjøre senere i livet; Selvfølgelig vet selv små barn hva de har behov for akkurat der og da, men, akkurat som voksne, kan de ikke alltid forvente at noen står parat til å dekke deres behov. Av og til føler man seg ensom og oversett, sulten, tørst og jeg vet ikke hva, men det er en naturlig del av livet og det må man lære seg å takle! Det meste av vår personlighet utvikles før vi begynner på skolen og hvordan skal det gå med barn som er vant til at mamma er der og løser alle problemer, evt. med puppen, når den dagen kommer? Barn som ikke er vant til å takle at deres behov ikke blir oppfyllt umiddelbart, vil jo få voldsomme problemer! Ikke minst psykisk, siden det nå en gang ikke er slik verden fungerer verken nå eller i tidligere tider. Det har aldri vært slik at ett enkelt individs behov har gått foran flertallets i et vanlig hverdagssamfunn! (Og i de "gamle dagene" du romantiserer i andre innlegg, ble faktisk barn som skrek mye drept fordi de tiltrakk seg fiender...).

Ikke kom å fortell meg at det resulterte i stor kjærlighet at folk lå tett i husmannsstuene, kkristin! Det var en dyd av nødvendighet og kjærligheten var det ofte så som så med! Kom heller ikke å fortell meg at mødrene i u-land bærer barna på ryggen fordi de har lyst og fordi det er så naturlig! De gjør det fordi det er det eneste stedet de kan ha barnet uten å måtte legge det igjen hjemme i 12 - 14 timer.

For å vendte tilbake til situasjonen i Norge i 2006, så er det faktisk helt uaktuelt at min evt. 3-åring får uttale seg om hvorvidt det er greit eller ikke at mannen min og jeg f.eks. tar oss en langhelg på hotell så lenge h*n ikke har helt spesielle behov og ellers all mulig kjærlighet og omsorg fra andre kompetente personer så lenge vi er borte.

(Jeg leser forresten en del om hundeoppdragelse og jeg ser at enkelte miljøer heller i omtrent samme retning; Hunder har følelser og gjør aldri noe uten en bakenforliggende årsak som eieren må sette seg inn i og utbedre før man kan ta stilling til problemet og evt. "straffe". Vel, bjeffer min hund, så er det kanskje fordi det går en elg over åsen bak huset eller fordi naboens hund har løpetid. Å finne ut hvorfor er umulig, så derfor får han beskjed om å "holde kjeft" eller, hvis han fortsetter, et tak i nakkeskinnet og enda tydeligere beskjed. Jeg tenker da som så at hvis han bjeffer, irriterer det både naboene og meg og hvis vi er irritert, får heller ikke han et godt liv. Det er således til hans eget beste at han er stille selv om han ikke vet det selv).

←

Det er helt greit for meg. Du må mene hva du vil.

[Gjest Lovegeckos]

Jeg har, for ordens skyld, lest meg gjennom de fleste av kkristins innlegg vedr. barn og barneoppdragelse her på KG og jeg må si at jeg håper virkelig at jeg slipper å ha noe med disse barna å gjøre senere i livet; Selvfølgelig vet selv små barn hva de har behov for akkurat der og da, men, akkurat som voksne, kan de ikke alltid forvente at noen står parat til å dekke deres behov. Av og til føler man seg ensom og oversett, sulten, tørst og jeg vet ikke hva, men det er en naturlig del av livet og det må man lære seg å takle! Det meste av vår personlighet utvikles før vi begynner på skolen og hvordan skal det gå med barn som er vant til at mamma er der og løser alle problemer, evt. med puppen, når den dagen kommer? Barn som ikke er vant til å takle at deres behov ikke blir oppfyllt umiddelbart, vil jo få voldsomme problemer! Ikke minst psykisk, siden det nå en gang ikke er slik verden fungerer verken nå eller i tidligere tider. Det har aldri vært slik at ett enkelt individs behov har gått foran flertallets i et vanlig hverdagssamfunn! (Og i de "gamle dagene" du romantiserer i andre innlegg, ble faktisk barn som skrek mye drept fordi de tiltrakk seg fiender...).

Ikke kom å fortell meg at det resulterte i stor kjærlighet at folk lå tett i husmannsstuene, kkristin! Det var en dyd av nødvendighet og kjærligheten var det ofte så som så med! Kom heller ikke å fortell meg at mødrene i u-land bærer barna på ryggen fordi de har lyst og fordi det er så naturlig! De gjør det fordi det er det eneste stedet de kan ha barnet uten å måtte legge det igjen hjemme i 12 - 14 timer.

For å vendte tilbake til situasjonen i Norge i 2006, så er det faktisk helt uaktuelt at min evt. 3-åring får uttale seg om hvorvidt det er greit eller ikke at mannen min og jeg f.eks. tar oss en langhelg på hotell så lenge h*n ikke har helt spesielle behov og ellers all mulig kjærlighet og omsorg fra andre kompetente personer så lenge vi er borte.

(Jeg leser forresten en del om hundeoppdragelse og jeg ser at enkelte miljøer heller i omtrent samme retning; Hunder har følelser og gjør aldri noe uten en bakenforliggende årsak som eieren må sette seg inn i og utbedre før man kan ta stilling til problemet og evt. "straffe". Vel, bjeffer min hund, så er det kanskje fordi det går en elg over åsen bak huset eller fordi naboens hund har løpetid. Å finne ut hvorfor er umulig, så derfor får han beskjed om å "holde kjeft" eller, hvis han fortsetter, et tak i nakkeskinnet og enda tydeligere beskjed. Jeg tenker da som så at hvis han bjeffer, irriterer det både naboene og meg og hvis vi er irritert, får heller ikke han et godt liv. Det er således til hans eget beste at han er stille selv om han ikke vet det selv).

←

Hæ???

Nå legger du litt vel mye i hva puppen og amming fører til vel??

[kkristin]

Hæ???

Nå legger du litt vel mye i hva puppen og amming fører til vel??

←

Hihi, ja ikke sant.

[Gjest Gjesta]

Helt enig med Leo

[Leo]

Hæ???

Nå legger du litt vel mye i hva puppen og amming fører til vel??

←

Leste du innledningen min og har du gjort det samme? Jeg har vel heller gjort meg opp noen bastante meninger om hva langtidsamming isolert sett kan føre med seg, men det henger jo ofte sammen med andre ting...

[Leo]

Det er helt greit for meg. Du må mene hva du vil.

←

Håper det er greit for deg når jeg som barnehagepersonale eller lærer (Jeg er ingen av delene, bare så det er sagt, men jeg kjenner mange nok til å vite at de kun er mennesker de også...) ikke makter å ha noe med barnet ditt å gjøre ut over det jeg strengt tatt må fordi det er en ufyselig unge som forventer å få sine behov dekket før alle andres også!

Og hvis du lurer kkristin; Jeg har også lest "Ditt kompetente barn" og jeg, og mange pedagoger med meg, er av den oppfatning at det er, pardon my french, det fullkomne sprøyt!

[kkristin]

Du har dannet deg et meget feilaktig bilde Leo. Feks : "Barn som ikke er vant til å takle at deres behov ikke blir oppfyllt umiddelbart"

Å amme lenge har feks ingenting med hvor fort man oppfyller barnets behov å gjøre.

Og det har heller aldri vært snakk om "å løse alle problemer med puppen".

Romantisere gamle dager har jeg kun gjort på ett område i en setning. At jeg syns det er fint med samsoving.

"så er det faktisk helt uaktuelt at min evt. 3-åring får uttale seg"

Om du gjør det på den måten er det greit for meg. Jeg velger å lytte til barna mine.

Les tråden jeg skrev ovenfor.

[kkristin]

Håper det er greit for deg når jeg som barnehagepersonale eller lærer (Jeg er ingen av delene, bare så det er sagt, men jeg kjenner mange nok til å vite at de kun er mennesker de også...) ikke makter å ha noe med barnet ditt å gjøre ut over det jeg strengt tatt må fordi det er en ufyselig unge som forventer å få sine behov dekket før alle andres også!

←

Det var da et merksnodig agressivt engasjemang da.

Men jeg må fnise litt også her jeg sitter, for hadde du møtt datteren min hadde

du virkelig likt henne. Hun er tvert motsatt av det bildet du har laget av henne.

[Gjest Gjest_Karianne_*]

Jeg har lest gjennom hele denne tråden puhh!), og det står mye bra både "for og mot" å amme når barna blir "store".

Jeg kan forstå begge sider, og som tobarnsmor har jeg forsøkt begge deler. Men første barn (datter) ammet jeg henne fram til hun var litt over 1 år. Det er annerledes med sønnen vår, han har fått pupp helt fram til han ble 6 år. Behovet hans var mye større! Jeg er litt enig i at det er greit å følge barnas behov.

Hun ammelegen Gro Nylander har da også sagt at barn har godt av å kose med mors bryst så lenge de begge synes det er hyggelig. Det skaper jo nærhet! Min sønn trivdes veldig med å bli ammet fram til han skulle begynne på skolen, og han har faktisk spurt etter det selv om han nå er 7 år. Jeg er i tvil, noen mener man kan amme likevel, men jeg synes nok kanskje han er blitt for stor?

De fleste av vennene hans blir nok ikke ammet (!), men kanskje vi kan holde på litt til framover, inntil han ikke vil mer.

[Leo]

Det var da et merksnodig agressivt engasjemang da.

←

Ja, jeg må innrømme at jeg ble generelt oppgitt etter å ha lest mesteparten av innleggene dine her inne...

Og hvordan kan du vite at jeg liker datteren din?

[kkristin]

Ja, jeg må innrømme at jeg ble generelt oppgitt etter å ha lest mesteparten av innleggene dine her inne...

Og hvordan kan du vite at jeg liker datteren din?

←

Selvfølgelig kan jeg ikke vite det, men det er vanskelig å ikke like henne.

Helt greit at du mener det du mener Leo.

[Gjest Gjest]

Jeg har lest gjennom hele denne tråden puhh!), og det står mye bra både "for og mot" å amme når barna blir "store".

Jeg kan forstå begge sider, og som tobarnsmor har jeg forsøkt begge deler. Men første barn (datter) ammet jeg henne fram til hun var litt over 1 år. Det er annerledes med sønnen vår, han har fått pupp helt fram til han ble 6 år. Behovet hans var mye større! Jeg er litt enig i at det er greit å følge barnas behov.

Hun ammelegen Gro Nylander har da også sagt at barn har godt av å kose med mors bryst så lenge de begge synes det er hyggelig. Det skaper jo nærhet! Min sønn trivdes veldig med å bli ammet fram til han skulle begynne på skolen, og han har faktisk spurt etter det selv om han nå er 7 år. Jeg er i tvil, noen mener man kan amme likevel, men jeg synes nok kanskje han er blitt for stor?

De fleste av vennene hans blir nok ikke ammet (!), men kanskje vi kan holde på litt til framover, inntil han ikke vil mer. 

←

Sønnen din er da for gammel til å bli ammet når han er 7 år!

[Gjest gjest1]

Nei amming når barnet er 6 eller 7 år det er sykt! Kan forstå de som gjør det lenger enn 1 år, men en plass går grensen! (for meg personlig, rundt året)

Si meg hva som er bra med å amme en gutt på 7 år.

Og når det gjelder å bruke brystet som smokk, da har foreldrene missoppfattet noe. Hvis barnet ikke vil ha smokk, så ok, ikke la barnet få smokk da. Å bruke mammas bryst i stedet, det er også i mine øyner sykt!

Jeg mener ikke at de som ammer så lenge er fantastiske foreldre, nesten tvert i mot, jeg tror dere gjør barnet deres en bjørnetjeneste når det gjelder å bli selvstendige individer.

Endret 6. juli 2006 av Niko

[Annie]

Har også lest meg gjennom hele tråden. Ikke ofte jeg blir så sjokkert at jeg leser mer enn 2 sider!

Barnet får jo selvsagt enzymer og ett lite tillskudd av antistoffer hver dag pluss mineraler og vitaminer, så usunt er det iallefall ikke.

Jeg må vel heller si at jeg reagerer på at TS fremdeles gjør det offentlig. Jeg er en stooooor forkjemper for at mødre må få amme barna sine offentlig, men jeg tenker at det ikke er noen grunnleggende fysiologiske behov som skal dekkes når barnet er tre så da bør man kanskje holde det privat.

←

NEMLIG!

Vi i nabolaget hos oss ammer barna våre til de begynner på skolen, helt i tråd med hva Gro Nylander synes er greit og hyggelig.

Det er flott å kunne kose med barna sine så lenge man kan!

←

Seriøst????? Ekkelt!

Jeg har ammet, og ammer barna mine, til de er omtrent ved skolealder, dvs. 5-6 år.

Det har gått helt fint og de trives med puppene mine 

←

Klart de trives med puppene dine også, det gjør sikkert mannen din også. Ammer du han også? I tilfelle, hvorfor ikke?

Det er annerledes med sønnen vår, han har fått pupp helt fram til han ble 6 år. Behovet hans var mye større! Jeg er litt enig i at det er greit å følge barnas behov.

Hun ammelegen Gro Nylander har da også sagt at barn har godt av å kose med mors bryst så lenge de begge synes det er hyggelig. Det skaper jo nærhet! Min sønn trivdes veldig med å bli ammet fram til han skulle begynne på skolen, og han har faktisk spurt etter det selv om han nå er 7 år. Jeg er i tvil, noen mener man kan amme likevel, men jeg synes nok kanskje han er blitt for stor?

De fleste av vennene hans blir nok ikke ammet (!), men kanskje vi kan holde på litt til framover, inntil han ikke vil mer. 

←

UTROLIG!!!!! Fatter ikke at du kan tenke tanken engang. Datteren min på 8 ville ha smokk da jeg spurte henne for moro skyld da vi var på butikken her om dagen.. Men hun får da ikke det selvom hun har lyst på.

Syns uansett at når barna kan prate, at de ikke skal ammes. Og at det i tillegg blir gjort offentlig på så store barn syns jeg er direkte frastøtende. Og jeg er for offentlig amming!

[Gjest Gjest]

Jeg tror grunnen til at så mange blir provosert av utvidet amming er fordi at de synes det er ekkelt.

Og grunnen til at de synes det er ekkelt er fordi at vi lever i et seksualisert samfunn med veldig stort forkus på kropp. Spesielt kvinnekroppen og....pupper!

I den vestlige kulturen er altså pupper blitt noe seksuelt.

Jeg tror også at mange vestlige kvinner slutter tidligere med amming enn kvinner andre steder i verden (og da tenker jeg ikke nødvendigvis på u-land) fordi at de vil ha puppene "tilbake", men også for at mannen også vil ha puppene tilbake.

For vestlige menn ser jo på pupper som noe som har med sex å gjøre, og det tror jeg at mange vestlige kvinner gjør også. For det er slik de er vokst opp og blitt påvirket av samfunnet.

Jeg tror ikke at en gutt som kan huske at han har blitt ammet vil ta skade av det. Det verste som kan skje er vel at når han kommer i puberteten så ser han ikke på pupper på den seksuelle måten som hans kamerater gjør. Fordi at for han så vil det være helt naturlig og ikke noe "forbudt" som har med sex å gjøre. Dette med at pupper er noe seksuelt har som sagt noe med kultur og påvirkning av samfunnet å gjøre.

Men når man lever i en kultur så må man passe seg for å ikke skille seg for mye ut fra den kulturen. For det kan gå utover barnet hvis andre barn finner ut av det og kan mobbe ham.

Jeg tror altså ikke at utvidet amming er skadelig. Så lenge ikke barnet blir tvunget til det eller blir mobbet for det. Men jeg må innrømme at jeg ser på det som svært unødvendig og for å være helt ærlig så skjønner jeg ikke at disse mødrene gidder.

Men provosert klarer jeg ikke å bli, da jeg ikke ser på dette med vestlige øyner...

[Gjest Gjesta]

Men jeg må fnise litt også her jeg sitter, for hadde du møtt datteren min hadde

du virkelig likt henne. Hun er tvert motsatt av det bildet du har laget av henne.

←

Nå måtte jeg virkelig gapskratte. Hva er det som får deg til å tro at akkurat ditt barn er så elskelig??

Vet du hva, ALLE FORELDRE innbilder seg at akkkurat deres barn er det mest elskelige barnet i hele verden. Og klart at folk ikke forteller deg noe annet. Men virkeligheten er dessverre ikke sånn, barnet ditt er ikke noe mer likandes enn andres barn. Enn mine. Enn Leo sine.

Og jeg er enig med Leo. Vi har nok ufyselige i passende alder. Du behøver ikke å hjelpe til med å oppdra flere.

[Gjest Gjest]

*becca i.i*

Nå kan ikke jeg mene så mye om det med amming, siden jeg ikke har unger selv. Men det erbare en ting som jeg stusser litt på.. Det virker som om ungen din, kkristin, er sjefen i huset. Altså, bestemmer når/hvor puppen skal frem, om det er ok at du drar ut osv. innbiller meg at når hun møter det "virklige" livet (motsand) så vil det bli et problem..

Sånn sett fra mitt stå sted synes jeg det er rart med unger som blir ammet når dem er så¨store, men hva man gjør på morra kvisten / før senge tid er vel en annen sak.. (tror jeg)