Langtidsammer

[tattoopia]

Langtidsamming og incest er den sprøeste sammenligningen jeg har hørt. Og av respekt for incestofre bør du slette den kommentaren. For den var mildt sagt uspiselig.

←

til opplysning så synes jeg det er like uspiselig å amme en seks år gammel gutt.

DET ER IKKE EN ENESTE GODT FORNUFTIG ARGUMENT SOM KAN RETTFERDIGJØRE AMMING AV EN SEKSÅRING. kjenner at jeg er temmelig forbannet her. vi bor i norge. sterkt imunforsvar får ungene i barnehagen. dem har tenner til å spise sjøl. å jaggu har vi ikke mat i norge også. synes det er helt vanvittig

kom med noen GODE agrumenter her så skal jeg gi meg

[Gjest Gus]

Å si at langtidsamming (5-6 åringer nevnes her) er perverst er tydeligvis noe mange her er uenig i. Greit nok. Men kanskje noen av dere som mener det er så greit kan svare meg på når langtidsamming går over fra å være "koselig" og sunt til å bli perverst?

Når ungen er 8?

10? 12? 14? 19? Eller vil det alltid forbli "koselig" og sunt?

[Gjest Gjest]

I land som Norge finnes det ingen helsemessige grunner til å amme barn i 4-5års alderen som jeg ser flere skriver at de gjør.

←

Å amme barn opp til 3-4 årsalder gir en helsemessig gevinst i form av styrket immunforsvar, minsker risikoen for utvikling av allergi etc. (Les linkene i første innlegg i denne tråden.) Denne gevinsten er ikke absolutt nødvendig, og ugnene overlever uten, men jeg syens det må være ok å ville gi ungene sine optimale forhold, og ikke bare avskrive dem med det aller mest nødvendige. Det er ingen som pålegger deg å gjøre det samme, men jeg syens man bør respektere de foreldrene som velger å gjøre det.

[Gjest Lovegeckos]

Langtidsamming og incest er den sprøeste sammenligningen jeg har hørt. Og av respekt for incestofre bør du slette den kommentaren. For den var mildt sagt uspiselig.

←

Helt enig! Her er det tydligvis flere enn en som enten har skikkelig skitten fantasi eller så klarer de ikke å se skille mellom amming og en seksuell handling, og DET er sykt spør du meg, DET gjør meg kvalm

Helsegevinsten ved amming forsvinner ikke selvom barnet får tenner, kan spise brød etc, det ene utelukker da ikke det andre! Melken inneholder jo de samme næringstoffene.

For 20 år siden var det vanlig å bare amme til barna var 6 mndr gamle, det har som alle vet endret seg. Det er mye forsking på morsmelk og dens helsebringende effekter og det skulle ikke forundre meg om forskingen får oss alle i framtiden til å amme i minst 3 år. Kanskje KKristin og andre som langtidsammer er forut for sin tid

[Duracell]

Helt ærlig, det kan godt hende det er helsemessige fordeler med dette her, og det er vel og bra. Men for meg skurrer det bare med langtidsamming. Å si at jeg er offer for kultur er helt ok, men å komme med jantelov-pekefingeren blir helt på jordet.

Selvsagt er mitt syn på dette farget av kultur. Alle våre tanker, syn og oppfattelser er farget av kulturen man vokser opp i.

Men å utøve en trend på et barn, som skal slite med uvanlige minner fra barndommen,minner og opplevelser som ofte blir møtt med fordommer og oppfattelser bygget på feilinformasjon, det ser jeg ikke poenget i. Det er et voksent menneske som påfører barnet sitt en ansvar det ikke bør ha. For barn er slemme. Og barn er ærlige. Dette langtidsammende barnet vil i sin naivitet fortelle om sine vaner fra hjemmet, og reaksjonene det vil møte kan ingen forutsi.

Er dette noe man med hånden på hjertet kan si er rett? At man legger aktivt opp til å skille sitt eget barn ut fra fellesskapet og normalen, gi det en fremmed oppvekst og "skeive blikk" og rykteflom?

[Gjest Mayamor]

Jeg mener ikke å amme en 5-6 åring er overgrep, incest eller seksuelt - bare "rart".

Akkurat som jeg synes andre ting er rare og aldri ville funnet på dem.

Ønsker ikke å nevne eksempler da det vil bli vridd på...

Jeg gjentar; de andre gjør i sin private sfære er deres buisness.

Ser jeg noen amme et stort barn i offentlighet - da flirer jeg.

Har foreløpig ikke sett noe slikt og tror ikke det er så fryktelig vanlig.

Mayamor

[Gjest ***]

Da kan vel likeså godt barnet sutte på far sine brystvorter og da , eller hva?

[Gjest gjest1]

Å skrike ut om bekymringsmeldinger og incest det er bare tåpelig. Ingen mor mener det er seksuelt å amme barnet sitt, om barnet er 6 år eller 6 måneder.

Ja jeg er selv mor og synes langtidsamming ikke er tingen, men for meg er det ikke fordi jeg mener det er seksuelt, ingen mor vil tenke det.

Jeg mener det rett og slett fordi jeg mener det er å gjøre barna mindre selvstendig, at man praktiserer selvavvenning i en alder av 3-5 år har jeg liten forståelse for. Men å rope ut om incest det blir bare sprøyt i mine ører.

Jeg mener også at man kan gi kos til barnet(og moren) på helt andre måter. Jeg har selv ei tulle på 3 år, vi koser masse, selv uten amming. Og hun er trygg på seg selv alikevel

Hun ble storesøster når hun var 2 år og 3 mnd, og ble da veldig oppmerksom på mine bryster, siden søsteren fikk maten sin der i fra. Så da forklarte jeg enkelt at babyer får mat fra mamma sin pupp og at hun nå var så stor at hun ikke trengte det lenger. Det var ikke noe problem. Hun kunne senere referere til denne samtalen og opplyse folk rundt seg at slik var det for babyer. Hun fikk mat og kos på en helt annen måte og synes det er helt greit.

[Gjest Emera]

Det er også mulig at uenighetene her stikker dypere enn det kulturelle - jeg har lest hele tråden nå, og det virker på meg som kkristin funderer sitt valg på en svært harmoniserende virkelighetsoppfatning og et idealisert syn på intersubjektivitet.

Barnet tilskrives en kompetanse eller innsikt i hva som er best for det mht amming og selvavvenning, og mor har del i denne innsikten på en måte som virker tilnærmet mystisk - i religiøs forstand: Barnet slutter naturlig å die når tiden er inne og h*n er klar for det (om h*n er 2 eller 5), noe mor vet av instinkt eller "føler i sitt morshjerte". Vi har altså å gjøre med en språkløs viten og samhørighet (og dermed blir det et vanskelig emne å gjøre til gjenstand for debatt).

Jeg tenker at å slutte å die må være en vesentlig del av prosessen med å få et språk, en bevissthet og en jeg-følelse. Amming henger for meg sammen med den tidlige fasen i et menneskes liv der man fremdeles ikke ser seg selv som et selvstendig individ atskilt fra fra mor, og der alle behov oppfylles umiddelbart. Men det er nå engang slik at denne tilstanden ikke kan vedvare, selv om vi nok som Jan Eggum iblant kan lengte tilbake.

Hvis det er slik, vil denne overgangen i et barns liv være essensiell for dannelsen av den selvstendige personligheten barnet skal leve videre med, og samtidig være forbundet med en vesentlig sorg over en samhørighet som for alltid vil være tapt siden. Potensielt sett et emosjonelt minefelt, med andre ord, hvis man har en mer problematiserende innstilling til virkeligheten. Og jo eldre barnet blir, dess mer konfliktfylt kan overgangen og bruddet tenkes å bli. Nettopp derfor synes jeg det virker voldsomt å gi barnet selv hele ansvaret for og kontrollen med denne nødvendige (og smertefulle) løsrivelsesprosessen.

I tillegg kommer mors ønsker og behov inn som en faktor som kompliserer det hele. For hvordan kan man egentlig vite om langtidsammingen er "koseligst" for mor eller barn? Jeg vil mene at man her som ellers ikke kan vite helt sikkert hvordan noe dypest sett oppleves av et annet individ, selv om denne andre er ens eget barn. Når barnet som ammes etterhvert blir gammelt nok til å reflektere over situasjonen, kan jo et helt sett av motiver og følelser (som har med forholdet til mor å gjøre) være med på å bestemme - og vanskeliggjøre - avgjørelsen om å fortsette/slutte ammingen. Og i den forstand ser jeg for meg at man med langtidsamming kan gi barnet sitt et problem.

Men om man er overbevist om at verden eller naturen er så harmonisk skrudd sammen at mors og barnets ønsker sammenfaller fullstendig og er umiddelbart "riktige" så lenge man lytter til instinktene sine, framstår jo hele problematikken i et annet lys.

←

Kan ikke se at trådstarter har svart på dette gode, faglig velfunderte innlegget?

[Gjest Gjest]

Å si at langtidsamming (5-6 åringer nevnes her) er perverst er tydeligvis noe mange her er uenig i.  Greit nok. Men kanskje noen av dere som mener det er så greit kan svare meg på når langtidsamming går over fra å være "koselig" og sunt til å bli perverst?

Når ungen er 8?

10? 12? 14? 19? Eller vil det alltid forbli "koselig" og sunt?

←

En kan jo lure når man leser linken fra en britisk side for langtidsammere(lagt ut et par sider lenger bak i tråden) og ser at folk fortsetter å amme ungene når de nærmer seg tenårene.

Å kalle det overgrep og incest synes jeg imidlertid er tåpelig. Slike kommentarer sier mer om de som tenker slike tanker enn om moren.

[Gjest Gjest]

Men er det noen som faktisk har sett studier på hvor vidt langtidsamming(Og da mener jeg opp mot skolealder) er spesielt skadelig eller spesielt sunt for barn?

[Annie]

Alle barn som selvavennes slutter helt med pupp når de selv er klar for det. Det er ikke noe problem.

←

Når de ikke har behov for pupp lenger.

←

Skal du slutte med bleier også når barnet selv vil?

Med smokk også?

Skal barnet kontrollere andre faktorer ved barneoppdragelsen også, eller er det bare ammingen?

←

Dette lurer jeg på også!

Å si at langtidsamming (5-6 åringer nevnes her) er perverst er tydeligvis noe mange her er uenig i.  Greit nok. Men kanskje noen av dere som mener det er så greit kan svare meg på når langtidsamming går over fra å være "koselig" og sunt til å bli perverst?

Når ungen er 8?

10? 12? 14? 19? Eller vil det alltid forbli "koselig" og sunt?

←

Veldig bra innlegg Piaf!!!!

[Gjest Frk Åberg]

Kankje du lever i en paranoid mistroisk verden, men det gjør ikke jeg. Jeg velger å tro på trådstarter når hun sier det selvsagt er for barnets skyld hun ammer.

En liten ting til. At en mor skal amme sitt barn for egen nytelse høres så sykt og fjernt ut at jeg kan forestille meg meg kun kan være noen svært svært få i verden som er kokko på akkurat DEN måten. Men i følge en undersøkelse er over tusen nordmenn helt klart for selvavenning. Bare vent og se, dette kommer til å bli mer og mer vanlig.

←

Jeg tror ikke at trådstarter lyver, men det er ikke alltid man selv er klar over egne, underliggende motiver for hva man velger å gjøre.

Jeg mistenker heller ikke at de som langtidsammer gjør det av seksuell nytelse. Det virker mer som de søker bekreftelse på at de er gode mødre (og "nytelsen" som oppstår når barnet fortsatt ønsker mors vidundermelk) . Det fins andre måter, som er bedre for barnet (i mine øyne).

(Noe av det trådstarter ble kritisert for tidligere i tråden er også at hun lytter for mye til barnets behov og ønsker, noe jeg ikke får til å bli helt forenelig med påstanden om overgrep...)

←

Jeg syns det er sterkt å kalle det et overgrep, men bare for å ha sagt det, så trenger ikke et overgrep i mine øyne å innebære fysisk eller psykisk mishandling eller noe seksuelt. Foreldre som er tilhengere av fri oppdragelse, gjør ikke nødvendigvis det som er best for barnet, selv om deres intensjoner er gode. Tror selvfølgelig ikke at de som ammer lenge ønsker å skade barnet, eller at de tvinger barna til å amme. Det betyr ikke at det er det beste for barnet.

Men jeg syns det er helt utrolig hvordan enkelte greier å vri amming og morsmelk til noe negativt. Then again - noen skal lage problemer av alt...

←

Det er jo ikke rart du ser det på den måten; du er jo tilhenger av langtidsamming. Rar ting å si i en debatt...

Vil også legge til at jeg er enig med piaf som skrev om løsrivelse fra mor og følelsen av at man er et selvstendig individ.

Blir også litt irritert på de som snakker om manglende toleranse. Jeg mener at jeg er en svært tolerant person. Selvfølgelig skal folk få gjøre hva de vil, men jeg anser det som min rett å mene at amming av en 6-åring ikke er bra for barnet. Det må være lov til å være kritisk, uten at man blir ansett for å være intolerant. Er man fra nå av intolerant om man er uenig med andre mennesker?

Til slutt; skjønner at noen ting blir annerledes når man får barn selv, men gjør meg en tjeneste og ikke undergrav de barnløses stemmerett i debatter som handler om barn! Ligner nærmest på en hersketeknikk for å gjøre barnøses meninger mindre verdt å lytte til. Liker det ikke.

[Gjest Gjest]

Men er det noen som faktisk har sett studier på hvor vidt langtidsamming(Og da mener jeg opp mot skolealder) er spesielt skadelig eller spesielt sunt for barn?

←

Det har blitt etterlyst faktastoff om at langtidsamming er skadelig/usunt for barnet gjennom hele tråden, men det ser ut til at disse etterlysningene blir ignorert...

[Gjest Gjest]

Er dette noe man med hånden på hjertet kan si er rett? At man legger aktivt opp til å skille sitt eget barn ut fra fellesskapet og normalen, gi det en fremmed oppvekst og "skeive blikk" og rykteflom?

←

Hva mener du her? At man skal la være å gjøre noe som er bra for barnet sitt, i frykt for hva naboene sier? Det blir en slags strutsepolitikk, som jeg ikke har noe som helst respekt for. Noen må være de første til å gjøre nye ting, og når vi ser på den nærmeste historien så er det nokså mye som har blitt sosialt akseptert de siste årene, fordi noen har turt å gå foran, noe som igjen fører til større sosial aksept. Alt fra homofilt ekteskap, til å amme offentlig. Dersom ingen tør å stikke hodet frem, så vil samfunnet bli rimelig statisk etterhvert.

[Gjest Gjest]

Det har blitt etterlyst faktastoff om at langtidsamming er skadelig/usunt for barnet gjennom hele tråden, men det ser ut til at disse etterlysningene blir ignorert...

←

Jeg har ikke lest noe sted at det er sunt å amme opp mot skolealder heller....

[Duracell]

Hva mener du her? At man skal la være å gjøre noe som er bra for barnet sitt, i frykt for hva naboene sier? Det blir en slags strutsepolitikk, som jeg ikke har noe som helst respekt for. Noen må være de første til å gjøre nye ting, og når vi ser på den nærmeste historien så er det nokså mye som har blitt sosialt akseptert de siste årene, fordi noen har turt å gå foran, noe som igjen fører til større sosial aksept. Alt fra homofilt ekteskap, til å amme offentlig. Dersom ingen tør å stikke hodet frem, så vil samfunnet bli rimelig statisk etterhvert.

←

Jeg mener ikke dette er bra for barnet rent psykisk. At målet ikke helliger middelet. At å stikke hodet frem og vinne sosial aksept er noe man kan gjøre på vegne av seg selv, og ikke barn som ikke har noe valg om hvilken familie de er født inn i.

[Gjest Frk Åberg]

Det at det ikke er noen forskning som sier at langstidsamming er usunt, er ikke noe bevis på at det er sunt. Det forskes gjerne mest på de ernæringsmessige fordelene ved amming, ikke de evt. negative sosiale, personlige ulempene.

Kanskje ulempene veier tyngre enn fordelen i lengden; hvem vet? Selv om amming ikke er ernæringsmessig usunt for en 6-åring, betyr det ikke nødvendigvis at det er noen vits heller, hvis det ikke gir noen ekstra beskyttelse/næring utover den faste føden.

[Gjest Mayamor]

Har flere bekjente med kreft; har ALDRI hørt noe om at morsmelk er bra for dem (eller hva nå argumentet var...?).

At morsmelk er bra for en baby er det ingen tvil om.

Men at de overlever og blir trygge gode mennesker på morsmelkserstatning, er det heller ingen tvil om.

Om de trenger morsmelk etter at fast føde blir inntatt og etter 1-2 års alder - er jeg i tvil om.

Om det skader tror jeg ikke.

Men at de fleste synes det er unaturlig med en 5-6 åring som blir ammet, er det heller ingen tvil om.

Enelte ganger er det bare å innse at vi er forskjellige.

Men la oss bare bli enige om at vi er uenige...

Synes forøvrig at Kkristin framfører sine argumenter på en fin og saklig måte, uten at jeg har endret standpunkt etter denne debatten iallefall.

Mayamor

[Gjest Gjest]

Jeg mener ikke dette er bra for barnet rent psykisk. At målet ikke helliger middelet. At å stikke hodet frem og vinne sosial aksept er noe man kan gjøre på vegne av seg selv, og ikke barn som ikke har noe valg om hvilken familie de er født inn i.

←

Dersom ingen turte å stikke hodet frem på vegne av ungene sine, så hadde vi fortsatt levd i ett samfunn hvor det feks var fy-fy å amme selv spedbarn offentlig. Synes du det hadde vært å foretrekke?

Det er heller ikke noe somt tilsier at barn som skiller seg ut automatisk blir mobbet. Man har feks forsket på barn av homofile foreldre, og funnet at disse barna ikke blir mobbet i noen større grad enn andre barn, dersom man ser på prosentandelen. På motsatt side så ser man at det ikke er noen garanti mot å bli mobbet om man har skikkelig A4-foreldre, så jeg ser ingen grunn til å la "folk flest" styre livet mitt, heller ikke når det gjelder barna mine.

Du må gjerne være uenig i dette, men isåfall må vi nok bare "agree to disagree".