Hvem har skapt menneskene?

[Gjest Gjest_K.A._*]

og fant ut at i "On the Origin of the Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life" "slår Darwin fast at det ville være absurd å tro at øyets kompleksitet, med dets unike fokusering og avstandsbedømning, skulle kunne oppstå gjennom tilfeldig evolusjon, gjennom naturlig utvelgelse. Likevel, han resonnerer videre til at dette selvfølgelig er teoretisk mulig". (sitat)

Nei, det er slett ikke det som står. Nesten, men her har du noen grammatiske endringer som forandrer budskapet fullstendig. Jeg har boken fremfor meg, og det som står er:

"To suppose that the eye (...) could have been formed by natural selection, seems, I freely confess, absurd in the highest possible degree."

Altså: "Å skulle anta at øyet (...) kunne ha blitt formet gjennom utvelgelse virker - det innrømmer jeg uten forbehold - absurd i aller høyeste grad."

Han sier slett ikke at det er absurd å tro. Han sier at det kan virke absurd, "sånn ved første øyekast" på en måte. Men deretter utdyper han nærmere hvorfor det er nærliggende å tro at øyet er et produkt av nettopp evolusjon:

"Yet reason tells me, that if numerous gradations from a perfect and complex eye to one very imperfect and simple (...) can be shown to exist; (...) then the difficulty of believing that a perfect and complex eye could be formed by natural selection, though insuperable to our imagination, can hardly be considered real."

Altså: "Men fornuften sier meg at om tallrike grader fra et perfekt og kompleks øye til et veldig imperfekt og enkelt et (...) kan påvises å finnes; (...) da kan vanskeligheten med å tro at et perfekt og kompleks øye kunne blitt formet gjennom utvelgelse - dog uoverkommelig for vår fantasi - knapt kalles virkelig."

Han følger opp de neste par-tre sidene med eksempler på nettopp dette: det finnes sannelig "halve øyne" i naturen, og øyne som ikke består av mer enn lysfølsomme celler. Med andre ord, Darwin demonstrerer at det slett ikke er absurd å tro at øyet har utviklet seg.

Hei alle sammen, forresten. Har ikke vært her på en stønd. For tiden morer jeg meg med å skyte ned kreasjonist-påstander, og fulgte et google treff som bragte meg til denne tråden. "Her er det lenge siden jeg har vært, gitt", tenkte jeg, og da tenkte jeg jeg kunne bidra litt til denne tråden også. Husker ikke passordet mitt, poster derfor nå som gjest.

K.A.

[KR-øst]

Ja, man kan utmerket godt være vitenskapsmann og tro på Gud.

Jeg har lest om flere ikke-troende vitenskapsmenn som har kommet til tro på en skaper, pga. det de har funnet ut ved sin forskning. Jeg har nevnt en allerede.

Kan du vise til noen kristne vitenskapsmenn som har avlagt sin kristne tro, pga. det deres forskning har vist dem?

[Gjest Gjest_K.A._*]

Skjedde alt bare helt av seg selv, totalt ut fra ingenting?

Big Bang starter da vitterlig ikke med "ingenting". Big Bang teorien går ut på at på et tidspunkt var all masse/energi samlet i ett hyperkomprimert punkt, og en hurtig ekspansjon etterfulgte. Hvor energien opprinnelig kom fra, eller hvorfor den befant seg i et hyperkomprimert punkt, sier teorien ingenting om. Personlig tror jeg det alltid har vært "noe". Ironisk nok er det religionene som har den greia med at ting ble skapt fra intet. For tross alt, hva var det Gud skulle skape universet av?

K.A.

[KR-øst]

Jeg har ikke maktet å lese alle innleggene, det er jo snart tusen av dem, men noe har jeg fått med meg. Nå orker jeg ikke å lese resten. (Wow, OVER tusen siden jeg begynte å lese faktisk)

Jeg forstår ikke hvorfor det må være enten/eller.

Evolusjon utelukker ikke at "noe" kan stå bak både BIG BANG teorien og utviklingen videre.

Troen på dette "noe" utelukker heller ikke nødvendigvis at evolusjoen er et faktum.

Hva er det med dere? Jeg synes dere er like snevre på begge sider av gjerdet gitt...

Antakelig har dere rett på begge sider, men ikke innenfor så avgrensede rammer som dere har satt for dere selv.

Hei igjen Mysan!

Det er faktisk deg jeg husker best fra den gang jeg begynte å skrive her inne.

Vi hadde vel en del kvasse diskusjoner den gang.

Det jeg husker deg best fra, er at du alltid var saklig i dine kommentarer, og fortsatt er det.

Vil bare berømme deg for det, og si at jeg leser dine innlegg med interesse.

[Mann 42]

Jeg har lest om flere ikke-troende vitenskapsmenn som har kommet til tro på en skaper, pga. det de har funnet ut ved sin forskning. Jeg har nevnt en allerede.

Kan du vise til noen kristne vitenskapsmenn som har avlagt sin kristne tro, pga. det deres forskning har vist dem?

?

[Gjest Gjest_K.A._*]

Den kjente engelske astronomen Sir Fred Hoyle, som ble ansett som ateist, har gjennom sine vitenskapelige studier, blitt overbevist om at svaret på livets oppkomst bare kan finnes hos en intelligent Gud i universet.

Han har beregnet sjansene for at urhavets blinde krefter skal kunne sammenkoble de rette kjemiske elementer, er som å få seksere på en terning 60 000 ganger på rad.

Han mener at vitenskapen må godta at det finnes en overordnet intelligens i universet.

Problemet her er jo at det vises så veldig tydelig at Hoyle ikke er noen matematiker. Hvordan skulle han for eksempel kunne beregne sannsynligheten for at den nøyaktig rette kombinasjonen kjemikalier skulle inntreffe? Vi vet jo ikke med sikkerhet hva den kombinasjonen var en gang! Det at jorden er en unik planet er det jo ingen som betviler. Men de øvrige planetene i universet bare styrker jo tanken om at jorden var den som vant i lotto. Visst er det en sjelden kombinasjon, og det er jo nettopp derfor at jorden foreløpig er den eneste planeten av sitt slag vi kjenner til.

Eller for å si det på en annen måte: se for deg at du spiller golf. Du slår ballen langt pokker-i-vold, og den lander på en stor gress eng. Sannsynligheten for at den skulle treffe nøyaktig de gressbladene den traff er jo så astronomisk liten at den er for umulig å regne. Men sannsynligheten for at noen av alle de millioner gressbladene skulle bli truffet var jo overhengende.

Likeledes, når noen vinner toppgevinsten i lotto, blir du spesielt overrasket da? Men om DU skulle bli lottomillionær, da ville du kanskje blitt lamslått av forbauselse - selv om du slett ikke hadde noen mindre sjanse enn noen andre. Men hvem det nå enn er som vinner, vil han nok bli overrasket. De som ikke vinner, blir ikke overrasket.

Om jorden hadde vært uegnet for liv hadde vi ikke vært her slik at vi kunne være forbauset. Det at vi er her, og er forbauset over det, betyr ingen verdens ting. Hvor enn livet oppstår og utvikler seg nok til å filosofere over sin egen eksistens, vil det være lamslått av forbauselse. "For et lykketreff!"

Det merkelige er imidlertid at folk har lettere for å tro på det umulige enn det usannsynlige. Derav Gud, for da slipper man hodepinen av å gruble over hvilke tilfeldigheter som skyldes at vi er her. Hvorfor akkurat denne planeten, hvorfor møtte akkurat den sædcellen akkurat det egget, osv. Man setter et digert kryss over hele spørsmålet og avskriver det med "Guds vilje", så slipper man å gruble mer på det.

Skjønt, hvordan de vil forklare hvordan en intelligens, ja en personlighet overhodet kan eksistere uten kropp, uten nerveimpulser, uten hormoner osv., se det er spørsmål det ikke kunne falle dem inn å stille - for da må man jo gruble igjen. "Det bare er sånn" - ferdig med det. Uten noen god forklaring på hvorfor de er så sikre på det heller.

K.A.

[mysan]

Det er jo den om Gud, da. Den er kjempepopulær. Hvis du spør en forsker, så er svaret stort sett "vet ikke", "aner ikke" "hakke peiling" "Dunno" "No habla", etc. Men de har noen artige ideer, som altså da er spekulative så det holder. Men dette er såpass avansert at jeg klarer rett og slett ikke å sette meg inn i det.

For å bli litt seriøs: Det er ingen som egentlig mener at Big Bang med nødvendighet er selve BEGYNNELSEN. De mener at det må ha vært noe før det. Problemet er at the Big Bang temmelig effektivt setter en stopper for alle forsøk på å finne data. Og uten data, ingen vitenskap. Jeg tror muligens at teoretisk fysikk har noen svar, men som sagt, jeg skjønner meg ikke på de greiene. Bare fra populærvitenskap, og det er ikke så mye verdt.

Men allikevel så vil du konsekvent avvise at det kanskje foreligger en bevisst intelligens som står bak hele vår eksistens? Jeg synes det er litt drøyt jeg... eller.. snevert kanskje. Da gjør du deg jo opp en veldig bastant mening på noe som absolutt ikke er bevist.

Det finnes en rekke vitenskapsmenn/forskere som absolutt ikke vil benekte at det kan ligge en intelligens bak det hele. Og de burde vel ha forsket nok, sett og lært nok til å hente denne konklusjonen fra noe annet enn "fuktig pekefinger i været"-metoden.

Om denne intelligensen har noe særlig med bibelens gud å gjøre, blir dog en annen diskusjon.

Jeg har aldri sagt at fordi Paven ikke benekter evolusjonsteorien, så bør ingen andre gjøre det heller. Det jeg imidlertid har sagt i hele denne tråden, og som faktisk har vært motivert utfra et ønske om at ateister og andre ikke-kristne skal få mer forståelse for kristne, er at det ikke nødvendigvis er noen motsetning mellom evolusjonsteorien og skapelsesberetningen. Men Ambassadør, RPM og KR-Øst har virkelig fått meg til å forstå at kristen tankegang ikke er noe for meg. Fra nå av er jeg en atesit!

Du, det finnes kristne evolusjonister også - du må ikke la disse tre sette standarden for hva en kristen er

Big Bang starter da vitterlig ikke med "ingenting". Big Bang teorien går ut på at på et tidspunkt var all masse/energi samlet i ett hyperkomprimert punkt, og en hurtig ekspansjon etterfulgte. Hvor energien opprinnelig kom fra, eller hvorfor den befant seg i et hyperkomprimert punkt, sier teorien ingenting om. Personlig tror jeg det alltid har vært "noe". Ironisk nok er det religionene som har den greia med at ting ble skapt fra intet. For tross alt, hva var det Gud skulle skape universet av?

K.A.

Det er jo her jeg synes at staeste blant evolusjonistene kommer til kort. De vil ikke ha noen særlig mening om hvor det hele startet. De vil bare få frem sitt poeng om at det ihvert fall ikke har noe med noen gud å gjøre.

Men hva er egentlig en "gud"? Ordet betyr "den vi tilber".

Jeg tror man rett og slett låser seg i bibelens gudsbegrep, og da stopper det opp i begge leire.

Hei igjen Mysan!

Det er faktisk deg jeg husker best fra den gang jeg begynte å skrive her inne.

Vi hadde vel en del kvasse diskusjoner den gang.

Det jeg husker deg best fra, er at du alltid var saklig i dine kommentarer, og fortsatt er det.

Vil bare berømme deg for det, og si at jeg leser dine innlegg med interesse.

Ja, vi har vel hatt våre diskusjoner, det er jo det som gjør det så gøy å være her. Man kan diskutere så busta fyker, men et godt tips er å gi avkall på muligheten for å "vinne" diskusjonen. Det er bare ikke alltid like lett i kampens hete.

Når det gjelder så komplekse og egentlig ubeviselige temaer som religion, så synes jeg at man bør ha et åpent sinn og innse at det kan være mye mellom himmel og jord som vi vet nada om. Vi er ikke allvitende på noen som helst måte, vi har så vidt begynt å grave i jorda og leite etter svarene. Og jeg personlig antar at de største og mest severe svarene, de har ikke vi muligheter til å finne ennå. Vi er for nye.

Det å være veldig bastant i tråder som denne, blir for meg som å flagge sine egne tankemessige begrensninger . Og det gjelder begge veier.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[KR-øst]

Ta høyde for at vi vet svært lite, vi mennesker. Vi tror vi vet himla mye. men det er ønsketenking foreløpig.

Forskerne forsker og leter, de finner masse svar, men det er ikke alt de finner svar på, ikke ennå - og ting som ikke kan måles og beregnes er vel nært ikke-eksisterende, eller hva? Det er lett for oss mennesker å tro på det vi kan se, ta og føle på - det som faller utenfor disse boksene er det enklest å ikke forholde seg til ved rett og slett å fornekte dem. Vi klarer ikke å tro på det vi ikke kan bevise.

Jeg for min del tror at det meste faktisk kan bevises, men vi har ikke kommet så langt ennå at vi har metodene og hjelpemidlene.

Når det gjelder de ekstremt bibeltro, som tar boka særs bokstavelig, så kan det vel kanskje være en ide og tenke over at disse skriftene er skrevet over en periode på flere tusen år, og for et par tusen år siden og bakover, av folk som levde i en tid hvor forskning var ikke-eksisterende.

Videre var det en viss keiser og hans medhjelpere av prester og andre lærde som bestemte hva som skulle med og ikke med da de laget den store boken som heter Bibelen. Den boken forteller ikke den hele og fulle sannhet, og det er nokså naivt og tro at den gjør det, tror jeg.

Ok, da vet vi litt mer om din tro.

[Mann 42]

Men allikevel så vil du konsekvent avvise at det kanskje foreligger en bevisst intelligens som står bak hele vår eksistens? Jeg synes det er litt drøyt jeg... eller.. snevert kanskje. Da gjør du deg jo opp en veldig bastant mening på noe som absolutt ikke er bevist.

Det finnes en rekke vitenskapsmenn/forskere som absolutt ikke vil benekte at det kan ligge en intelligens bak det hele. Og de burde vel ha forsket nok, sett og lært nok til å hente denne konklusjonen fra noe annet enn "fuktig pekefinger i været"-metoden.

Det er jo her jeg synes at staeste blant evolusjonistene kommer til kort. De vil ikke ha noen særlig mening om hvor det hele startet. De vil bare få frem sitt poeng om at det ihvert fall ikke har noe med noen gud å gjøre.

Jeg kan ikke se noe behov for noen guddommelig intelligens som ligger bak noe som helst.

Så er det det rent vitenskaplige argumentet: Dersom man påberoper seg Gud om forklaring for noe, så er det jo slutt på forskningen der og da? Hvor kom vi fra? Gud skapte oss. Ok, ferdig med det. Hvor kom alt det andre fra? Han skapte det også. OK, ferdig med det.

Det er ikke bare det at jeg er sta. Selv om jeg er det også. Jeg er nysgjerrig, og jeg vil gjerne vite hvordan det EGENTLIG henger sammen. Og da står Gud i veien.

Gang på gang viser det seg at den guddommelige inngripen ikke er noen påkrevd, sannsynlig eller bevisbar grunn for noe som helst, og at det finnes mer rasjonelle og intellektuelt sett tilfredsstillende løsninger.

Så inntil videre forblir jeg avvisende til Gud som forklaring, og vil heller ha noe med litt substans i.

Når det gjelder starten på livet, universet og alt sammen, så må du forøvrig være så snill å ikke trekke evolusjon inn i det. Den handler utelukkende om artenes tilblivelse, ikke universets, solsystemets, planetens eller livets tilblivelse. Og når folk av min overbevisning sier at vi ikke vet hvordan alt sammen startet, så er det fordi vi ikke vet. Men det er ingenting i min tidligere livserfaring som tilsier at Gud er det mest logiske svaret, om det nå finnes et svar. Jeg vil heller være uvitende enn å ha en vrangforestilling. Det at man ikke kan finne et rasjonelt svar, er ingen grunn for å fantasere opp et irrasjonelt et.

[Gjest Gjest_K.A._*]

Det er jo her jeg synes at staeste blant evolusjonistene kommer til kort. De vil ikke ha noen særlig mening om hvor det hele startet. De vil bare få frem sitt poeng om at det ihvert fall ikke har noe med noen gud å gjøre.

Men hva er egentlig en "gud"? Ordet betyr "den vi tilber".

Jeg tror man rett og slett låser seg i bibelens gudsbegrep, og da stopper det opp i begge leire.

Men evolusjonen har da overhodet ingenting å gjøre med hvordan noe som helst startet. Likevel er dette noe kreasjonistene ser på som en "svakhet" med evolusjonsteorien, selv om dette ikke er noen større svakhet her enn det er for tyngdekraften, relativitetsteorien osv. De sier heller ingenting om hvordan alt startet - og det er ikke meningen heller.

Selv tror jeg hverken på guder eller noe liv etter døden. Jeg hevder slett ikke at jeg VET de ikke finnes, på samme måte som jeg ikke kan si jeg VET at nissen ikke finnes. Jeg føler meg bare veldig, veldig sikker. Hva angår hvordan alt startet, er jeg ærlig og sier, "jeg vet ikke". Skulle jeg finne opp noe, bare for å ha et svar? Det er jo nettopp derfor jeg er ateist: jeg tror på ting i den grad de kan påvises, og vet jeg ikke så vet jeg ikke. Kanskje finnes det en gud, kanskje ikke, men inntil indikasjoner foreligger (foruten ren retorikk) ser jeg ingen grunn til å tro at sånt noe finnes. Å gjøre annet ville jo være ren ønsketenkning, og for all del, jeg ønsker ikke å ta troen fra noen som er fornøyd med sannhet (i filosofisk forstand) over fakta. Min mor er ærlig i sin religiøse overbevisning: hun sier hun slett ikke kan vite om Gud finnes eller ikke, men hun tror fordi hun ikke orker tanken på at det ikke finnes en gud. Dette respekterer jeg, og jeg håper hun aldri mister troen. Selv prøver jeg, så godt det lar seg gjøre, å ikke la mine forhåpninger diktere hva jeg skal tro på og ikke. Slik er jeg, men jeg har full forståelse for at mange andre har andre filosofiske prioriteringer.

Hva begrepet "Gud" angår, synes jeg det er merkelig å "tilbe" Gud om Gud ikke har både bevissthet og personlighet. Om Gud bare er naturen, universet, "altet", har da ordet egentlig noen mening?

K.A.

[KR-øst]

Begge de påstandene er en løgn. Hva Darwin sa på dødsleiet, har jeg ikke tilgang til dokumentasjon om, men den siste der, om øyet, den har en fortsettelse, nemlig at

"Men fornuften forteller meg at det utviklet seg trinn for trinn, ved små forandringer, dersom hver enkelt forandring var til fordel for organismen" Det er ikke helt ordrett, siden det er etter hukommelsen, men det er det generelle innholdet.

Har ikke dere kristne et bud om å bære falskt vitnemål?

Var det ikke riktig så heldig du, at det tilfeldigvis, ved et rent slumpetreff, ble to øyer som fungerte likt, slik at vi også kan bedømme avstand?

Tenk om vi bare hadde fått ett øye, og om det hadde sittet under fotbladet.

Jammen har vi hatt utrolig flaks med denne utviklingen gitt.

[Gjest Gjest_K.A._*]

Videre vil jeg påpeke at "evolusjonister" slett ikke utelukker Gud. Det er det ateister som gjør. De fleste "evolusjonister" tror faktisk på Gud i en eller annen form, og de fleste some tror på Gud i en eller annen form er da også evolusjonister. Ihvertfall i den industrialiserte verden.

K.A.

[KR-øst]

KR-Øst!

Tråden om evolusjon her på forumet har gått i 2 år. Du har vært aktiv i fra starten. Hvorfor stiller du de samme spørsmålene om og om igjen, som om du ikke hadde fått svar på dem flere ganger allerede. Jeg har lest og tittet, og både Donnie Darko og Javac skrev lange, informative innlegg, om akkurat disse tingene. De la inn linker og forklarte alt i detalj. Men her er du igjen, to år senere, og ingenting av det har trengt inn.

Men ingen har hittil gitt meg et enkelt forståelig svar.

Lange avhandlinger med ord og uttrykk som ikke er dagligdagse, gir meg ikke noe svar.

Kan de ikke gi et enkelt svar på et enkelt spørsmål, har de selv ikke forstått det de skriver, eller viser til.

[Gjest Gjest_K.A._*]

Tenk om vi bare hadde fått ett øye, og om det hadde sittet under fotbladet.

Jammen har vi hatt utrolig flaks med denne utviklingen gitt.

Du får ikke "utdelt" noe av utviklingen. Det er heller ikke noe mer tilfeldig ved den naturlige utviklingen enn den teknologiske. Er det ren flaks, for eksempel, at et fly har vinger på hver side? Slett ikke, for et fly med kun én vinge ville ikke fungert, og derfor bygges ikke slike fly. Likeledes ville en én-øyd organisme fungere atskillig dårligere enn en to-øyd, og den en-øyde ville falt bort i utvelgelsesprosessen. Den som lever får se, bokstavelig talt og i overført betydning.

K.A.

[Mann 42]

Men ingen har hittil gitt meg et enkelt forståelig svar.

Lange avhandlinger med ord og uttrykk som ikke er dagligdagse, gir meg ikke noe svar.

Kan de ikke gi et enkelt svar på et enkelt spørsmål, har de selv ikke forstått det de skriver, eller viser til.

De spørsmålene du stiller, HAR ikke korte svar.

Å, joda, jeg kom på en. Gud gjorde det. Den er skikkelig kort, men dessverre tror jeg ikke på det sjøl, og jeg kan ikke gi deg dette svaret med god samvittighet. Jeg kan bare gi deg det lange og innfløkte svaret, og hvis det er så at du ikke egentlig er interessert i det, skjønner jeg ikke hvorfor du fortsetter å spørre.

Endret 11. juli 2008 av Mann 42

[KR-øst]

Tror du virkelig at en fisk en vakker dag plutselig svatt opp på land og tenkte "Hmm.. her vil jeg bo"?

Det dere kreasjonister åpenbart har vanskelig for å forstå er tidsperspektivet og hvordan små, inkrementelle forandringer i arvematerialet blir til store. Det var ikke en fisk som tilpasset seg livet på land, men en amfibie. Det vil si at en organisme har gått fra å leve eksklusivt i vann, til å bli en som både kan leve i vann og på land, til å leve eksklusivt på land.

Selvfølgelig måtte det foregå på den måten.

Hadde du trodd på det ellers?

På den annen side, forstår du egentlig hvordan det skjedde, og hvorfor?

Hvorfor ville dyrene absolutt opp av vannet?

Og hvorfor utviklet de seg slik i vannet at de fikk lyst, og kunne, gå opp av vannet?

Siden det ikke lå noen tanker bak det hele, er det merkelig at alt utviklet seg så positivt.

Er det ikke helt utrolig?

Vel, iallefall for meg.

[KR-øst]

Man trodde den var utdødd, men så var den ikke det likevel. Et av flere levende fossiler. Big deal.

Men dette fikk vel du servert på din søndagsskole som en ren sannhet?

Det er alltid BIG DEAL når det dreier seg om en uvitenhet som blir servert som sannhet. Da er det bedre å kalle det tro.

Og det er nettopp det utviklingslæren er.

[Mann 42]

Men dette fikk vel du servert på din søndagsskole som en ren sannhet?

Det er alltid BIG DEAL når det dreier seg om en uvitenhet som blir servert som sannhet. Da er det bedre å kalle det tro.

Og det er nettopp det utviklingslæren er.

Utviklingsteorien handler om hvordan organismer utvikler seg. Det er ikke noen forutsetning at gamle organismer skal dø ut. Selv om det stort sett er det som skjer. Det er mange arter som ikke har forandret seg nevneverdig. Dette med kvastfinnefisken var en sensasjon, og veldig morsomt, men ikke mer av et slag mot evolusjonsteorien enn skilpaddene, haiene, skatene, krokodillene, eller noen av de andre levende fossilene.

[KR-øst]

På hvilken måte er det å finne nye svar noe negativt? Jeg antar at de eneste som synes at ny viten er skremmende må være kreasjonister. Mener du at nye svar og nye spørsmål er noe negativt for vitenskapen eller menneskeheten? Ingen nye funn har derimot rokket ved evolusjonsteorien, og hadde du giddet å sette deg inn i dette stoffet så hadde du også skjønt dette. Du har diskutert dette i syv lang og syv brede her på dette forumet, men de samme argumentene og de samme dumme spørsmålene dukker opp i hver eneste debatt.

Jeg skjønner ikke at du gidder. Eller rettere sagt: Jeg skjønner ikke at jeg gidder.

Det er absolutt ikke negativt at forskningen går framover, og at den gir oss nye konklusjoner.

MEN, når nye resultater beviser, hvis de denne gang er noe bevis, at de tidligere har tatt feil, da har vi tidligere trodd på en usannhet.

Det er det som er negativt ved all forskning, at resultatene blir presentert som sannhet, når de allikevel bare er antagelser, og mye tro.