Ingen av mine voksne barn har barn

[AnonymBruker]

Det er blitt mer vanlig å ikke ønske seg barn. Jeg kjenner en voksen søskenflokk på fire hvor ingen av de har barn. De hadde en god mor men likevel var det mye støy i oppveksten deres ift stefedre. Moren var ufør, de hadde dårlig økonomi osv.. 

De sier bare de ikke ønsker å ha barn inn i denne verdenen. 

Anonymkode: ae9c9...f96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Takk for svar alle sammen.

Jeg kommer til å la det ligge. Som sagt så er jeg redd for å tråkke noen på tærne. 
Men helt klart at jeg syns det er leit. 
Hadde jeg bare fått et eneste barnebarn så hadde jeg vært kjempe fornøyd.

Men som dere sier så er ikke dette opp til meg. Så da tier jeg. 
 

At noen kanskje har prøvd men ikke har lykkes har jeg faktisk ikke tenkt på. 

Anonymkode: 76fe9...e54

Eg veit ikkje kva forhold du har med barna dine - men eg personleg mener at det skader ikkje å spyrje om det er nokon som ser ei framtid med eller utan barn? 
om dei vil utdjupe å prate så er det opp til dei. 
men det må no gå fint å stille eit spørsmål ein gong utan at det vert sett på som mas? 😊 

mykje lykke til 😊

Anonymkode: 56d84...daa

[AnonymBruker]

Ser ikke på det som rart å spørre om de ser for seg  barn? På samme måte som jeg har spurt søsken om de ser for seg flere barn. Så kan de selv velge å utdype noe mer utover ja/nei. 
 

Jeg blir ikke fornærmet når folk spør om jeg og samboeren min kan tenke oss felles barn, selv om jeg synes det er ett merkelig spørsmål, siden vi har mange barn til sammen😂 

 

Har ikke inntrykk av at det er vanlig og mange som velger å ikke få barn. Iallefall ikke her vi bor. Men mange venter til de er eldre. 
 

Foreldrene mine har 10+ barnebarn nå, og mange venner av de blir først besteforeldre nå. Mange av de har nok «ventet» lenge😂 jeg fikk første barnet mitt da jeg var 20, mens ene søskenet mitt var 34 da første barnet kom. 
 

 

Anonymkode: 35e74...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg blir ikke fornærmet når folk spør om jeg og samboeren min kan tenke oss felles barn, selv om jeg synes det er ett merkelig spørsmål, siden vi har mange barn til sammen

Men da vet man jo at dere verken er frivillig eller ufrivillig barnløs. Dere har et avklart forhold til barn, det er ikke en privatsak lengre. Det blir noe HELT annet å spørre noen som av ulike årsaker ikke har barn, det gjør man bare ikke.

Anonymkode: 73a84...a75

[AnonymBruker]

Mine på hhv 33 og 24 har heller ikke barn. Eldte har en partner som er like gammel som meg(mor) og med egenskaper som ikke egner seg som forelder. Jeg synes det er forferdlig trist at det mest sannsynlig ikke blir barn der og kanskje lysten kommer, men da er det for sent. 

Jeg vet at forholdet er vanskelig og har gjort det klart at jeg står med åpne armer og åpent hjem om det skulle bli behov for det, men jeg kan ikke ta valget. Alt jeg kan gjør er å gi råd og prøve å påvirke på en diskret måte, uten at det oppfattes som kritikk eller press.

Den på 24 bor hjemme ennå, som er helt fint for meg. Er i arbeid og fungerer fint, men har aldri vært i kontakt med det motsatte kjønn.  Jeg er litt bekymret for at det kan bli vanskelig å finne en partner. Ser bra ut, er god med penger, er uavhenging, men alle i kretsen fra samme årskull og arbeidskollegaer er like usosiale i det virkelige liv, all kontakt er via nett. Håper det det løser seg etterhvert.  

Jeg tenker mest på om den ender opp som ensomme når de blir eldre, at de ikke har noen nær familie som bryr seg. Jeg ser jo nå at i min alder, så setter jeg mer og mer pris på å ha familien rundt meg, både for hyggelig samvær og det at vi kan hjelpe hverandre.  Jeg ønsker å være der for barna mine, være den de kan søke råd hos, være et anker i livet deres. Mine egne foreldre er fortsatt i live og de er kommet i den alderen der de trenger min hjelp.  Jeg har ikke så godt forhold til de og håper virkelig at mine barn føler de har et bedre forhold til meg. Opplever iallefall at vi har et mye tettere forhold, og at de gir meg tilbakemelding på godt og ondt.

Anonymkode: 64ed4...145

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man ikke spørre sine barn om sånt? Og nå mener jeg å snakke som i en samtale, ikke noe mas eller anklager. Det er ikke rart det oppstår konflikter i familier når terskelen for å kommunisere er så høy. Hvis det er noen som prøver, men ikke får det til, kan de jo kanskje bli glad for å kunne lufte frustrasjonen.

Jeg kunne ha forstått det hvis det var snakk om folk i lenger ut i omgangskretsen, men egne barn må det gå an å snakke med.

Anonymkode: 22117...060

[Kygos]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg går visst litt mot strømmen her og mener at det ikke er noe galt i å spørre om de ønsker barn i fremtiden. Hun er da tross alt mammaen deres, ikke dama på gata. Tenker det er veldig naturlig å prate om det når barna er i 30-årene og ikke har barn, så er det jo selvfølgelig lov å si at man ikke ønsker seg barn også. Tenker en åpen og trygg dialog om sånne ting er med på å danne grunnlaget for en god relasjon, hvis jeg ikke kunne ha snakket med min mor/min datter om dette så ville jeg følt at forholdet hadde vært litt kaldt og lukket

Anonymkode: eafce...8b0

Ja, fra en ensidig perspektiv, fra mor sin side, så stemmer det sikkert. Et tosidig perspektiv tilsier at kan hende det er en underliggende årsak som er sår. Det er stort å levere et barnebarn. Det kan være sårt å ikke være i stand til å levere noe man vet at mormor ønsker seg. Som mor/forelder er man fortsatt i en foreldre/barn-relasjon, som i at man bør tenke nøye gjennom om man spør for å være en god forelder som er støttende overfor sitt barn, eller om man spør av hensyn til seg selv og ikke til sitt barns ve og vel. Hvis barnet ikke sier noe om hvorfor, eventuelle utfordringer mm uten at det må stille spørsmål, så er kanskje ikke relasjonen sterk nok til at det ikke skinner gjennom at et slikt spørsmål fra en potensiell mormor er forankret i hennes eget ego.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

De fleste vet hvis barna prøver og ikke får det til…. Hvis de hemmeligholder det for foreldre, synes jeg i så fall det er rart…. 

Forstår TS godt, men det er dessverre slik at mange venter lenger før de prøver.
For min del, lurte mine foreldre på når vi planlagte barn, og jeg svarte «vet ikke», fordi vi ikke tenkte på det der og da. Jeg fikk heller Inger traumer av det! Voksne folk må tåle det - hjelpes! 
 Følte ikke at det var en privatsak!

Anonymkode: 13fc3...a50

Vi har ikke informert noen av våre foreldre når vi planla barn… sa det til dem rundt 11-12 uker hver gang. Vi har tre barn.

Anonymkode: cef4d...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hvorfor skal man ikke spørre sine barn om sånt? Og nå mener jeg å snakke som i en samtale, ikke noe mas eller anklager. Det er ikke rart det oppstår konflikter i familier når terskelen for å kommunisere er så høy. Hvis det er noen som prøver, men ikke får det til, kan de jo kanskje bli glad for å kunne lufte frustrasjonen.

Jeg kunne ha forstått det hvis det var snakk om folk i lenger ut i omgangskretsen, men egne barn må det gå an å snakke med.

Anonymkode: 22117...060

Fordi mange ønsker ikke å snakke med andre enn partner om det, eller ønsker å være den som bringer temaet på banen selv. Og man vet ikke selv om barnet sitt vil synes det er ubehagelig å få det spørsmålet 

Anonymkode: 050f0...552

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er ei av de som ventet litt (30+) med barn. Jeg tenker det må være innenfor å spørre, og at det er jo din jobb som mor å dele litt livsvisdoms med dem, selv om det kan gjøre deg litt upopulær i en liten periode. Jeg er ihvertfall glad foreldrene mine alltid "maste" litt om at det var lurt å få barn mens man forsatt hadde helsen ved like etc. Det måtte til en liten helseskrekk på meg før jeg tok avgjørelsen og hoppet inn i det, og det var en sånn "dem hadde rett" øyeblikk. Sånn kan vi "ungdommene" være, vi tror vi vet best og at foreldrene våres er bare gammeldagse etc, helt til vi oppdager at dem har kanskje et poeng og bra med livsvisdoms etter et par år ekstra her på jorda.

Anonymkode: 55b24...527

Enda ei som trodde hun fikk fasiten på livet da hun ble mor. At det kan bli vanskeligere å få barn med alderen vet voksne folk godt, uten å få denne "livsvisdommen" fra noen som er eldre. Er man frivillig barnløs er ikke dette relevant i det hele tatt.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker mest på om den ender opp som ensomme når de blir eldre, at de ikke har noen nær familie som bryr seg. 

Anonymkode: 64ed4...145

Verdens dårligste og mest egoistiske grunn til å få barn, at man vil unngå å bli ensom som gammel. Det virker som mange foreldre havner så i barneboblen at de glemmer resten av omgangskretsen. Kanskje lurere å sørge for å ha flere i livet sitt enn barna, eller? For som du også skriver er det ingen garantier for at det blir et godt forhold mellom barn og foreldre når barna blir voksne. 

Anonymkode: 4c3c7...929

[AnonymBruker]

Merkelig forhold du har til dine barn?!  Jeg prater med mine tenåringer om fremtiden,om de ønsker seg barn eller ikke. Reiser,utdanning fremtids ønsker etc. Rart og ikke prate om barn og barneønsker.

Anonymkode: 094c8...d1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mine på hhv 33 og 24 har heller ikke barn. Eldte har en partner som er like gammel som meg(mor) og med egenskaper som ikke egner seg som forelder. Jeg synes det er forferdlig trist at det mest sannsynlig ikke blir barn der og kanskje lysten kommer, men da er det for sent. 

Jeg vet at forholdet er vanskelig og har gjort det klart at jeg står med åpne armer og åpent hjem om det skulle bli behov for det, men jeg kan ikke ta valget. Alt jeg kan gjør er å gi råd og prøve å påvirke på en diskret måte, uten at det oppfattes som kritikk eller press.

Den på 24 bor hjemme ennå, som er helt fint for meg. Er i arbeid og fungerer fint, men har aldri vært i kontakt med det motsatte kjønn.  Jeg er litt bekymret for at det kan bli vanskelig å finne en partner. Ser bra ut, er god med penger, er uavhenging, men alle i kretsen fra samme årskull og arbeidskollegaer er like usosiale i det virkelige liv, all kontakt er via nett. Håper det det løser seg etterhvert.  

Jeg tenker mest på om den ender opp som ensomme når de blir eldre, at de ikke har noen nær familie som bryr seg. Jeg ser jo nå at i min alder, så setter jeg mer og mer pris på å ha familien rundt meg, både for hyggelig samvær og det at vi kan hjelpe hverandre.  Jeg ønsker å være der for barna mine, være den de kan søke råd hos, være et anker i livet deres. Mine egne foreldre er fortsatt i live og de er kommet i den alderen der de trenger min hjelp.  Jeg har ikke så godt forhold til de og håper virkelig at mine barn føler de har et bedre forhold til meg. Opplever iallefall at vi har et mye tettere forhold, og at de gir meg tilbakemelding på godt og ondt.

Anonymkode: 64ed4...145

Du hjelper ikke akkurat 24 åringen ut på markedet når han har jobb og bor hjemme. Det er ett rødt flagg for mange når de ser etter en partner. Han er ikke uavhengig som du sier. 

Har selv et slikt søskenbarn, og tenker han kommer til å bo hjemme for alltid fordi foreldrene ikke har klart klippe navlestrengen og gjør han en bjørnetjeneste. Han har jobb, godt med penger, fin bil osv, men mangler sosiale antenner og boevner. Aldri hatt kjæreste og bruker fritiden på gaming. 
 

jeg luket ut alle på tinder som bodde hjemme hos foreldrene, selv i egen leilighet.

Anonymkode: 35e74...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men da vet man jo at dere verken er frivillig eller ufrivillig barnløs. Dere har et avklart forhold til barn, det er ikke en privatsak lengre. Det blir noe HELT annet å spørre noen som av ulike årsaker ikke har barn, det gjør man bare ikke.

Anonymkode: 73a84...a75

De som har spurt meg er «fremmede» jeg har møtt i feks bryllup og lignende. 
 

jeg har ikke spurt tilbake om de ønsker barn/flere barn fordi jeg vet eks at eldste barnet er 10 år eller at de har vært sammen lenge. Da er det enten at de ikke ønsker eller har vansker med p få barn/flere barn.  Jeg spør ikke selv om de har tatt opp temaet😅 
jeg slet selv med å bli gravid med ene barnet. Derfor spør jeg ikke de som har 1 barn som er nærmere skolealder om de skal ha flere barn… 

 

selv om  feks ene av de pushet på om at vi burde få et kjærlighetsbarn😅 det synes jeg er å gå over en grense når man føler man må begynne å forklare hvorfor man ikke kan eller vil få flere barn

Anonymkode: 35e74...e7a

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (18 timer siden):

Hvorfor er det rart? Jeg syns det er rart å dele sitt sexliv med foreldrene jeg da

😂😂hvis det å planlegge å få barn, er det samme som å dele sexlivet med foreldrene, da må vel en graviditet være å blottlegge sexlivet for hele byen. 

Anonymkode: e3be8...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

De som har spurt meg er «fremmede» jeg har møtt i feks bryllup og lignende. 
 

jeg har ikke spurt tilbake om de ønsker barn/flere barn fordi jeg vet eks at eldste barnet er 10 år eller at de har vært sammen lenge. Da er det enten at de ikke ønsker eller har vansker med p få barn/flere barn.  Jeg spør ikke selv om de har tatt opp temaet😅 
jeg slet selv med å bli gravid med ene barnet. Derfor spør jeg ikke de som har 1 barn som er nærmere skolealder om de skal ha flere barn… 

 

selv om  feks ene av de pushet på om at vi burde få et kjærlighetsbarn😅 det synes jeg er å gå over en grense når man føler man må begynne å forklare hvorfor man ikke kan eller vil få flere barn

Anonymkode: 35e74...e7a

Ja hvis man begynner å mase og grave og pushe på så er man jo laaaangt over grensa, men å spørre noen som har barn fra før om de ser for seg flere tenker jeg er greit nok. Da har man jo valgt et liv med barn liksom, om det er tre eller ti spiller ikke så stor rolle (for å sette det veldig på spissen). Men et liv med barn vs. et liv uten barn er to helt forskjellige verdener.

Anonymkode: 73a84...a75

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

😂😂hvis det å planlegge å få barn, er det samme som å dele sexlivet med foreldrene, da må vel en graviditet være å blottlegge sexlivet for hele byen. 

Anonymkode: e3be8...597

Det spørs jo hvor detaljert man deler det da 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2026 den 19.17):

Jeg går visst litt mot strømmen her og mener at det ikke er noe galt i å spørre om de ønsker barn i fremtiden. Hun er da tross alt mammaen deres, ikke dama på gata. Tenker det er veldig naturlig å prate om det når barna er i 30-årene og ikke har barn, så er det jo selvfølgelig lov å si at man ikke ønsker seg barn også. Tenker en åpen og trygg dialog om sånne ting er med på å danne grunnlaget for en god relasjon, hvis jeg ikke kunne ha snakket med min mor/min datter om dette så ville jeg følt at forholdet hadde vært litt kaldt og lukket

Anonymkode: eafce...8b0

Helt enig!

Det er forskjell på å ha en fortrolig samtale (ser ingenting galt i det), og på å "mase" om det over flere år.

Kanskje kommer det frem i denne samtalen hvorvidt de ønsker barn, og om noen av dem strever med infertilitet. I så fall får du mulighet til å være støttende ❤️

Anonymkode: bc3eb...2a5

[AnonymBruker]

Det jeg undrer meg over i denne tråden, er at i en tid der foreldre og barn vokser opp med at idealet er at det er viktig å snakje om følelser, og snakke om ting som potensielt kan være vanskelige, 

Så virker det som det stopper her? 

Ja, barna er voksne, men for mange er jo godt å kunne snakke samnen om ting dom kan være vanskelige, og godt å kunne få støtte og å være åpen om man har det vanskelig og sørger. 

Jeg syns det er litt rart å se hvor mange som mener man ikke kan snakke med familien sin om barn. 

Jeg er enig om at " gammeldags mas" om skal du ikke snart gi meg barnebarn" - bør unngås, det er bare selvopptatt. Men å vise interesse og omsorg for sine voksne barns liv er jo noe annet. 

De kan jo også si fra om de ikke vil snakke om det, men da vet de jo at du er der om de ønsker å snakke om det. 

Anonymkode: eefee...fa2

[MonJean]

Er flere og flere som er frivillig barnløs nå tildags. 🤷🏻‍♀️ Er nå ikke så rart med det. 🤷🏻‍♀️🤷🏻‍♀️

[rfcjjkkugdwschkiuy]

Ikke spesielt i det hele tatt.  Folk vil ikke ha barn nå til dags. Folk vil reise. Å leve. Og ikke minst det er for dyrt nå. Barnehage er for dyrt, maten er dyr, strøm , bil, bolig etc.