Ingen av mine voksne barn har barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenk om barna blur såret av at hun ikke spør/ viser interesse for livet deres? 

Kanskje de tror hun ikke bryr seg. 

 

Anonymkode: eefee...fa2

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg har aldri likt det spørsmålet fra mine egne foreldre. Ville ikke overrasket om flere tenkte likt.

Anonymkode: 9e5f7...050

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg har aldri likt det spørsmålet fra mine egne foreldre. Ville ikke overrasket om flere tenkte likt.

Anonymkode: 9e5f7...050

Stikkordet her er vel at mennesker ulike, så selv om mange sikkert tenker som deg, - så er det nok mange som tenker annerledes på det også. 

 

Anonymkode: eefee...fa2

[Kratos]

Uanonym bruker skrev (31 minutter siden):

Man må jo så klart alltid ta forholdet i betraktning, men det gjelder jo uansett hva man skal spørre folk om. Jeg er bare uenig i at det alltid er feil å spørre folk om de vil ha barn, og synes det er rart at akkurat dette skal være så innmari tabu, selv når det kommer fra folk man står nær. Med mindre man har gjort det til et tabu-tema, trenger det jo ikke være et sårbart tema heller. Hvorvidt jeg skal få barn har aldri vært et sårbart tema for meg, og vil tro jeg ikke er alene om det. 

Så lenge man respekterer svaret, må det være like greit å spørre om noen vil ha barn som å spørre om andre personlige ting.

Som forelder til voksen barn, så burde man vite med seg selv hvor nært forhold man har. Jeg har ikke et nært emosjonelt forhold til noen av foreldrene mine, så slike spørsmål ville vært helt unaturlig å ta stilling til fra dem. 

[AnonymBruker]

Desverre er det blir mer og mer vanlig. Personlig kommer jeg nok til å hinte selv, og ville ha direkte snakket med mine om temaet om jeg var i dine sko. Jeg forventer egentlig ivertfall noen barnebarn når tiden er inne, og planlegger å gi mest i arv til den som får barn slik at verdiene holder seg i familien. Om ingen får barn så bruker jeg opp alt selv. Ikke F om staten skal få noe av alt vi har eller en fjern slektning.

Anonymkode: 54c56...7bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Desverre er det blir mer og mer vanlig. Personlig kommer jeg nok til å hinte selv, og ville ha direkte snakket med mine om temaet om jeg var i dine sko. Jeg forventer egentlig ivertfall noen barnebarn når tiden er inne, og planlegger å gi mest i arv til den som får barn slik at verdiene holder seg i familien. Om ingen får barn så bruker jeg opp alt selv. Ikke F om staten skal få noe av alt vi har eller en fjern slektning.

Anonymkode: 54c56...7bb

Jøss....

Anonymkode: 16062...870

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Desverre er det blir mer og mer vanlig. Personlig kommer jeg nok til å hinte selv, og ville ha direkte snakket med mine om temaet om jeg var i dine sko. Jeg forventer egentlig ivertfall noen barnebarn når tiden er inne, og planlegger å gi mest i arv til den som får barn slik at verdiene holder seg i familien. Om ingen får barn så bruker jeg opp alt selv. Ikke F om staten skal få noe av alt vi har eller en fjern slektning.

Anonymkode: 54c56...7bb

Av ren nysgjerrighet lurer jeg da på hva ville du ha gjort om det eneste barnet ditt med fast partner som ønsker barn ikke klarer å få barn uten assistert befruktning. Ville du ha sett likt på dem uansett utfall eventuelt uten å hjelpe vis du kan hjelpe på kostnadene til behandling, som de barna dine som valgte frivillig barnløshet? Siden du i utgangspunktet er villig til å gjøre forskjell på de som får barn vs ingen barn? 

Anonymkode: 1bc08...ea7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Desverre er det blir mer og mer vanlig. Personlig kommer jeg nok til å hinte selv, og ville ha direkte snakket med mine om temaet om jeg var i dine sko. Jeg forventer egentlig ivertfall noen barnebarn når tiden er inne, og planlegger å gi mest i arv til den som får barn slik at verdiene holder seg i familien. Om ingen får barn så bruker jeg opp alt selv. Ikke F om staten skal få noe av alt vi har eller en fjern slektning.

Anonymkode: 54c56...7bb

Du verden! Tenker du at du kan bestemme at de skal få barn? 

Anonymkode: 050f0...552

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Av ren nysgjerrighet lurer jeg da på hva ville du ha gjort om det eneste barnet ditt med fast partner som ønsker barn ikke klarer å få barn uten assistert befruktning. Ville du ha sett likt på dem uansett utfall eventuelt uten å hjelpe vis du kan hjelpe på kostnadene til behandling, som de barna dine som valgte frivillig barnløshet? Siden du i utgangspunktet er villig til å gjøre forskjell på de som får barn vs ingen barn? 

Anonymkode: 1bc08...ea7

Samme her. Jeg er ikke i stand til å få barn, og hadde virkelig klødd meg i hodet om mamma derfor skulle bestemme seg for å gjøre meg tilnærmet arveløs.

Anonymkode: 9e5f7...050

[Fru Uperfekt]

rfcjjkkugdwschkiuy skrev (4 timer siden):

Ikke spesielt i det hele tatt.  Folk vil ikke ha barn nå til dags. Folk vil reise. Å leve. Og ikke minst det er for dyrt nå. Barnehage er for dyrt, maten er dyr, strøm , bil, bolig etc. 

Ja mye et dyrt men bhg? Seriøst? Det blir jo bare billigere og billigere.

En ting jeg skulle ønske var i minst de 2-3 største byene er døgnåpen bhg for skiftarbeidere

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Samme her. Jeg er ikke i stand til å få barn, og hadde virkelig klødd meg i hodet om mamma derfor skulle bestemme seg for å gjøre meg tilnærmet arveløs.

Anonymkode: 9e5f7...050

Ja ikke sant helt enig, og i mitt tilfelle er ikke alt håp ute, vært åpen ovenfor mine foreldre og søsken om at det er vanskelig for meg, men syns å bli fratatt arv om jeg feiler selv om jeg har prøvd uten at foreldre har støttet annet en å være psykisk støttespillere ville ha vært veldig trist. Hadde kanskje sett på hjelp med kostnader rundt IVF uansett offentlige eller privat som forskudd på arven om det var så viktig for dem å få barnebarn når biologien ikke helt ville være lett å gjøre med uten hjelp. Vis de skulle valgt å være litt mye involvert i livet på denne måten. 

P.s til folk som lurer på, nei jeg er ikke sent ute å prøver, er K27…

Anonymkode: 1bc08...ea7

[Maleficenta]

Fru Uperfekt skrev (29 minutter siden):

Ja mye et dyrt men bhg? Seriøst? Det blir jo bare billigere og billigere.

En ting jeg skulle ønske var i minst de 2-3 største byene er døgnåpen bhg for skiftarbeidere

Ja barnehagen er ikke så dyr lengre

[Eva-Lena]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2026 den 19.00):

Jeg har tre barn som nå er voksne. 
Den yngste er 29. 

To av dem gift, og en er samboer. 
Det er ingen prat om barn når man snakker om fremtiden. Det virker som at det ikke er noen interesse hos noen av dem. 
Er ikke dette veldig spesielt? 
Om en av dem ikke var interessert i barn så hadde det vært en ting. Men alle sammen? 
Jeg har ikke tørt og sagt noe om det. 
Jeg har tenkt at det kommer av seg selv med tiden. 
Men det ser ikke sånn ut.

Er det galt av meg og bringe temaet på bane? 
Det siste jeg vil er å være frekk og gå for langt. 

Anonymkode: 76fe9...e54

IKKE spør etter barnebarn. Min eks og jeg prøvde i 5 år før vi endelig ble foreldre. Det var ofte spørsmål fra folk rundt oss stadig maste om når vi skulle ha barn. Det var ikke noe særlig gøy å stadig si at «det skjer når det skjer, vi har ikke hastverk».

Det var skikkelig sårt å få de spørsmålene, så la unga dine styre selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, barna er voksne, men for mange er jo godt å kunne snakke samnen om ting dom kan være vanskelige, og godt å kunne få støtte og å være åpen om man har det vanskelig og sørger. 

Anonymkode: eefee...fa2

Men her er det jo ingenting som tyder på at barna har det vanskelig eller sørger. 

Anonymkode: 4c3c7...929

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men her er det jo ingenting som tyder på at barna har det vanskelig eller sørger. 

Anonymkode: 4c3c7...929

Desto mindre grunn til å argumentere så hardt for at det er galt å spørre om de tenker på egne barn

De fleste voksne mennesker klarer vel å sette grenser om det er noe de ikke vil snakke om 

Anonymkode: eefee...fa2

[Bestebesta]

Helt normalt. Hvem vil ha barn i dagens samfunn uten å tenke seg om 537263 ganger?? Og med dagens foreldre, burde kanskje de fleste la være. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Desto mindre grunn til å argumentere så hardt for at det er galt å spørre om de tenker på egne barn

De fleste voksne mennesker klarer vel å sette grenser om det er noe de ikke vil snakke om 

Anonymkode: eefee...fa2

De fleste voksne klarer også la være å spørre om ting mange anser som privat. 

Anonymkode: 4c3c7...929

[AnonymBruker]

Vi er 4 søstre i alderen 19-42 og alle 4 har i løpet av sommeren barn. Jeg og mellomste søsteren var begge 25 da vi fikk vår første, eldste 30 og yngste får nå som 19 år. Tror ikke noe på "at alle venter til de nesten er 40 og samfunnet er ditt og datt". Tror det er sosiale faktorer i dette, venner, familie og oppvekst som påvirker lysten på barn. Vi tilpasser oss det rundt oss og blir påvirket. 

Anonymkode: b53a1...a91

[Kratos]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi er 4 søstre i alderen 19-42 og alle 4 har i løpet av sommeren barn. Jeg og mellomste søsteren var begge 25 da vi fikk vår første, eldste 30 og yngste får nå som 19 år. Tror ikke noe på "at alle venter til de nesten er 40 og samfunnet er ditt og datt". Tror det er sosiale faktorer i dette, venner, familie og oppvekst som påvirker lysten på barn. Vi tilpasser oss det rundt oss og blir påvirket. 

Anonymkode: b53a1...a91

Ja, man ser jo at tenåringsmødre går i arv.

[AnonymBruker]

Jeg var frivillig barnløs i flere år og så ombestemte jeg meg. Søsken er frivillig barnløse.

Fra mitt ståsted tenker jeg det er helt ok å spørre, så nære bør man jo være egne barn. Men ikke mase! Og litt viktig hvordan man spør, og at man spør på en måte så man er tydelig på at det er ok hva enn de velger. Men at det hadde vært fint å bare få vite at de ikke planlegger noe barn så man slipper å "vente". Og å tilby støtte hvis de ønsker barn men ikke får det til av noen grunn. Det kan være det er vanskelig å ta opp men kan være fint å få støtte iallfall om det er døtre du har (er det sønner ville jeg vært mer forsiktig her ikke sikkert svigerdatter er komfortabel med å dele sånt). 

Jeg satte ikke pris på mas men et enkelt spørsmål formulert på en ordentlig måte hadde vært helt greit for meg iallfall fra egen mor (IKKE "sååå blir det noe barnebarn på meg snart da??")

Anonymkode: 311a6...914

[AnonymBruker]

Særlig svigermor hos oss kom med utrolig mye hint og det var mye mer slitsomt enn om hun hadde spurt ordentlig en gang og så respektert svaret og ikke mast mer etter at vi hadde gitt et svar. 

Anonymkode: 311a6...914