Ingen av mine voksne barn har barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kunne fint spurt min datter om det, for meg vil det være naturlig. Antagelig vil jeg vite om det lenge før jeg " trenger" å spørre.

Anonymkode: 82397...da6

Vil datteren din synes det er like naturlig?

Anonymkode: 050f0...552

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen.

Jeg kommer til å la det ligge. Som sagt så er jeg redd for å tråkke noen på tærne. 
Men helt klart at jeg syns det er leit. 
Hadde jeg bare fått et eneste barnebarn så hadde jeg vært kjempe fornøyd.

Men som dere sier så er ikke dette opp til meg. Så da tier jeg. 
 

At noen kanskje har prøvd men ikke har lykkes har jeg faktisk ikke tenkt på. 

Anonymkode: 76fe9...e54

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en søskenflokk på 4, der ingen av dem har barn.  Alle er over fruktbar alder nå.  Det paret vi kjenner best, er ufrivillig barnløse, så er det en evig singel mann.  De to siste har hatt samme partner i veldig mange år, men deres situasjon kjenner jeg ikke så godt.

Vil ikke si det er spesielt med søskenflokk på 3 eller 4 der ingen har barn, men det er nok fremdeles ikke så vanlig at 3/4 søsken alle ender opp barnløse.  Nå har din yngste fremdeles en god del år på seg, og jeg vet også om flere som ønsket seg barn - men i alle fall ikke før de fylte 35.  Det å ta det opp kan bli feil, mener jeg.

Anonymkode: a6213...d44

[AnonymBruker]

Jeg går visst litt mot strømmen her og mener at det ikke er noe galt i å spørre om de ønsker barn i fremtiden. Hun er da tross alt mammaen deres, ikke dama på gata. Tenker det er veldig naturlig å prate om det når barna er i 30-årene og ikke har barn, så er det jo selvfølgelig lov å si at man ikke ønsker seg barn også. Tenker en åpen og trygg dialog om sånne ting er med på å danne grunnlaget for en god relasjon, hvis jeg ikke kunne ha snakket med min mor/min datter om dette så ville jeg følt at forholdet hadde vært litt kaldt og lukket

Anonymkode: eafce...8b0

[AnonymBruker]

Flott at du ikke sier noe til dem, TS ❤️ 

Og ikke bekymre deg, det kommer nok barnebarn etter hvert. Det er er godt å høre at de har partnere, det gjør det liksom enklere. Selv fikk jeg akutt lyst på barn som 43-åring 👶

Anonymkode: d0cd2...946

[Flammen12]

Det er ikke din sak. Hold deg unna.

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på hvor barna dine bor, men i Oslo er det ganske vanlig å få sitt første barn når man er i trettiårene. Kan ikke du bare spørre de da? 

Anonymkode: 06d6e...afd

[AnonymBruker]

Vet om 3 søstre som nå er i 60 årene, og ingen av de har barn. Moren deres gikk og sa til alle, at hun kom til å få barnebarn, siden hun hadde 3 døtre. Men det ble hun ikke.

Her så vil ikke mine 2 voksne barn, ha barn. Og jeg forstår de. 

Anonymkode: 43605...688

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Den eneste gangen man kan spørre folk om de vil ha barn er om man er partneren deres. Ingen andre har noe med det å gjøre, selv ikke foreldre. 

For alt du vet kan de ha forsøkt å få barn i mange år uten å få det til eller har hatt masse spontanaborter og sørger. Hvor kult er det da med masse om å få barn?

Du har heller ikke krav på å få barnebarn. Jeg er rimelig sikker på at det finner de ut av på egenhånd hva som passer dem best. 

Anonymkode: 050f0...552

Hvem har laget disse reglene? For en syk verden! Min mor spurte meg da jeg var 28 år, og vet du hva, jeg tålte det!
Det må være rom for nærmeste å spørre eller snakke. Forskjell på det og å mase! Mine spurte litt sånn på halvveis tull, og jeg tullet tilbake. Spontanaborterte 3 ganger før jeg fullførte svangerskap, men tålte likevel å snakke om evt barn i fremtiden. Mine foreldre visste ikke om disse, men det var ikke masing av den grunn! 
Hvem sier forresten at de tror de har krav på barnebarn? Har aldri opplevd! Det er lov å snakke med egne barn!
Jeg har ingen problemer med å forstå nysgjerrighet fra nærmeste familie. 
Svaret ditt legger jeg i mappen «vi liker ikke snakke med noen, spesielt ikke familie, kolleger, svigerfamilie, foreldre til barna på skolen….» For det kan jo være de spør om du er herfra, om foreldrene dine lever, om du har søsken og ikke minst mann, barn og dyr! Ser allerede for meg hvordan mange egoer spreller allerede av innlegget mitt! 

Anonymkode: 13fc3...a50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg går visst litt mot strømmen her og mener at det ikke er noe galt i å spørre om de ønsker barn i fremtiden. Hun er da tross alt mammaen deres, ikke dama på gata. Tenker det er veldig naturlig å prate om det når barna er i 30-årene og ikke har barn, så er det jo selvfølgelig lov å si at man ikke ønsker seg barn også. Tenker en åpen og trygg dialog om sånne ting er med på å danne grunnlaget for en god relasjon, hvis jeg ikke kunne ha snakket med min mor/min datter om dette så ville jeg følt at forholdet hadde vært litt kaldt og lukket

Anonymkode: eafce...8b0

Om de hadde hatt et nært forhold, hadde hun visst om barna hennes ønsket seg barn i utgangspunktet... Hun sier ikke noe om det i noen av innleggene sine. 

Anonymkode: 3137b...d6a

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har tre barn som nå er voksne. 
Den yngste er 29. 

To av dem gift, og en er samboer. 
Det er ingen prat om barn når man snakker om fremtiden. Det virker som at det ikke er noen interesse hos noen av dem. 
Er ikke dette veldig spesielt? 
Om en av dem ikke var interessert i barn så hadde det vært en ting. Men alle sammen? 
Jeg har ikke tørt og sagt noe om det. 
Jeg har tenkt at det kommer av seg selv med tiden. 
Men det ser ikke sånn ut.

Er det galt av meg og bringe temaet på bane? 
Det siste jeg vil er å være frekk og gå for langt. 

Anonymkode: 76fe9...e54

Det er ikke spesielt. La de nå få styre dine liv slik de ønsker. For alt du vet kan det være at noen av de ikke kan få barn og. Det er jo og en ting. uansett om de ikke vil eller kan så får det være deres sak da 

Endret 24. mai av Maleficenta

[AnonymBruker]

Barn er ikke for alle og det hjelper ikke å spørre. Har selv ikke ønsker om barn og heller ikke mine to søsken på 40+. 

Anonymkode: 79840...b6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vil datteren din synes det er like naturlig?

Anonymkode: 050f0...552

Mange døtre er vokst opp med å måtte være bestevenninnen til mor.

Anonymkode: 00113...9e6

[AnonymBruker]

Jeg ser virkelig ikke problemet med å spørre sine egne barn om dette. Det er forskjell på et forsiktig spørsmål og å mase om det gjentakende. 

Anonymkode: 38132...e38

[AnonymBruker]

Man bør jo ikke legge press på folk og legge seg oppi det, men jeg synes det er rart å ikke snakke om med sine barn.

Jeg er frivillig barnløs og det har min mor visst fra jeg var barn selv, det er noe vi har snakket mye om. Mens søsteren min ville alltid ha barn, og det fikk hun også. De slet med å få det da, med IVF og en del komplikasjoner, og mamma visste alt dette, satte hormonsprøyte på henne når hun var hjemme og sånt. 

Synes bare det er vanlig å ha snakket om i løpet av de ørten årene man har levd sammen liksom.. 

Anonymkode: 22519...1d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Takk for svar alle sammen.

Jeg kommer til å la det ligge. Som sagt så er jeg redd for å tråkke noen på tærne. 
Men helt klart at jeg syns det er leit. 
Hadde jeg bare fått et eneste barnebarn så hadde jeg vært kjempe fornøyd.

Men som dere sier så er ikke dette opp til meg. Så da tier jeg. 
 

At noen kanskje har prøvd men ikke har lykkes har jeg faktisk ikke tenkt på. 

Anonymkode: 76fe9...e54

Det kommer når det kommer hvis det kommer 😊

Jeg fikk min første da jeg var 22. Min datter ønsker ikke barn. Min sønn ønsker det nok, men innser livet må være på plass. Jeg er i 40-årene og har nå en del venner med barn som starter på skolen. Livet kommer i mange varianter, plutselig kan barnebarna komme som perler på ei snor. 

Anonymkode: 4f922...b7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg går visst litt mot strømmen her og mener at det ikke er noe galt i å spørre om de ønsker barn i fremtiden. Hun er da tross alt mammaen deres, ikke dama på gata. Tenker det er veldig naturlig å prate om det når barna er i 30-årene og ikke har barn, så er det jo selvfølgelig lov å si at man ikke ønsker seg barn også. Tenker en åpen og trygg dialog om sånne ting er med på å danne grunnlaget for en god relasjon, hvis jeg ikke kunne ha snakket med min mor/min datter om dette så ville jeg følt at forholdet hadde vært litt kaldt og lukket

Anonymkode: eafce...8b0

Jeg tenker det er opp til barna å bestemme hvor private ting man vil dele med sine foreldrene sine. Det er ikke opp til foreldrene å definere hbor nært forhold man har. Det må komme av seg selv

Anonymkode: 050f0...552

[AnonymBruker]

Mine har sagt rett ut at de ikke vil ha barn.

De er ikke alene om det.

Anonymkode: 16062...870

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

De fleste vet hvis barna prøver og ikke får det til…. Hvis de hemmeligholder det for foreldre, synes jeg i så fall det er rart…. 

Forstår TS godt, men det er dessverre slik at mange venter lenger før de prøver.
For min del, lurte mine foreldre på når vi planlagte barn, og jeg svarte «vet ikke», fordi vi ikke tenkte på det der og da. Jeg fikk heller Inger traumer av det! Voksne folk må tåle det - hjelpes! 
 Følte ikke at det var en privatsak!

Anonymkode: 13fc3...a50

Jeg ville aldri i verden fortalt noe om planlegging av barn eller forsøksfasen etc til mine foreldre. Helt motsatt, jeg ville gått til "great lenghts" for å skjule det. 

Anonymkode: c430f...e5a

[AnonymBruker]

Min samboer er yngst av tre søsken. Han er straks 40. Vil ikke ha barn, og hans eldre søsken har heller ikke barn. Tror det er mer og mer vanlig nå. Jeg er like gammel som samboeren min, jeg fikk barn da jeg var 20. Hadde jeg ventet, er det ikke sikkert det hadde blitt noe barn på meg heller. Jeg tror jeg fikk barn på "riktig" tidspunkt. Å få barn nå, i denne fucked up verden vi lever i, hadde jeg ikke turt. Da mitt barn ble født, for straks 20 år siden, var verden helt annerledes. 

Min "svigermor" har nok veldig lyst på barnebarn. Hun snakker hele tiden om hennes venninner som er heldige og har barnebarn, hun gjorde et digert poeng utav at hun selv ikke er bestemor og at det liksom ikke gjør noe, men likevel kommer hun med småstikk hele tiden om at det er så trist at ingen av hennes har barn, og at det hadde vært så hyggelig med en liten en i familien. Ingen av oss kommer til å få barn for å glede henne, så hun snakker jo egentlig til døve ører. 

Anonymkode: 122ad...e38