Maleficenta Skrevet 24. mai #41 Skrevet 24. mai AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Flott at du ikke sier noe til dem, TS ❤️ Og ikke bekymre deg, det kommer nok barnebarn etter hvert. Det er er godt å høre at de har partnere, det gjør det liksom enklere. Selv fikk jeg akutt lyst på barn som 43-åring 👶 Anonymkode: d0cd2...946 Men om det ikke gjør det burde det også være greit tenker jeg 1 3
NoaideBiehtar Skrevet 24. mai #42 Skrevet 24. mai Hvorvidt det er naturlig å spørre kommer jo an på relasjonen deres. Siden du må spørre her først er det tydeligvis ikke noe som er naturlig i deres relasjon å snakke om? Går jo an å ta opp temaet generelt, som i å diskutere hvorfor voksne i dag velger bort barn eller hvorfor voksne i dag utsetter barn for lenge, og hva vi tror om fremtiden i et barnløst samfunn. Men igjen, kommer an på relasjonen deres. I min familie diskuteter vi alt mulig uten problemer, mens i andre familier kan det fort føles som du bare prøver å rette en pekefinger. 1 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai #43 Skrevet 24. mai AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Takk for svar alle sammen. Jeg kommer til å la det ligge. Som sagt så er jeg redd for å tråkke noen på tærne. Men helt klart at jeg syns det er leit. Hadde jeg bare fått et eneste barnebarn så hadde jeg vært kjempe fornøyd. Men som dere sier så er ikke dette opp til meg. Så da tier jeg. At noen kanskje har prøvd men ikke har lykkes har jeg faktisk ikke tenkt på. Anonymkode: 76fe9...e54 Hvordan var oppveksten med ungene? Har du nært forhold til dem? Anonymkode: c430f...e5a
AprilLudgate Skrevet 24. mai #44 Skrevet 24. mai Det har jo to årsaker med de over 30 i langvarige relasjoner: Enten er de ufrivillig barnløse, eller så er de frivillig barnløse. Min ene forelder regnet med at yngste søsken på da ca 35 år ikke var så gira på barn siden de aldri snakket om det. Jeg visste begge ønsket barn og drev med IVF de ikke ville andre skulle vite om. Løste seg heldigvis før dem 2 1 1
Maleficenta Skrevet 24. mai #45 Skrevet 24. mai AnonymBruker skrev (25 minutter siden): De fleste vet hvis barna prøver og ikke får det til…. Hvis de hemmeligholder det for foreldre, synes jeg i så fall det er rart…. Forstår TS godt, men det er dessverre slik at mange venter lenger før de prøver. For min del, lurte mine foreldre på når vi planlagte barn, og jeg svarte «vet ikke», fordi vi ikke tenkte på det der og da. Jeg fikk heller Inger traumer av det! Voksne folk må tåle det - hjelpes! Følte ikke at det var en privatsak! Anonymkode: 13fc3...a50 Hvorfor er det rart? Jeg syns det er rart å dele sitt sexliv med foreldrene jeg da 3 5
AnonymBruker Skrevet 24. mai #46 Skrevet 24. mai Ser ikke problemet med å nevne det én gang og spørre pent om det. Du er jo tross alt forelderen deres, ikke en fremmed. Problemet oppstår hvis du begynner å mase om det med jevne mellomrom. Anonymkode: 543ff...511 4
AprilLudgate Skrevet 24. mai #47 Skrevet 24. mai NoaideBiehtar skrev (1 minutt siden): Hvorvidt det er naturlig å spørre kommer jo an på relasjonen deres. Siden du må spørre her først er det tydeligvis ikke noe som er naturlig i deres relasjon å snakke om? Går jo an å ta opp temaet generelt, som i å diskutere hvorfor voksne i dag velger bort barn eller hvorfor voksne i dag utsetter barn for lenge, og hva vi tror om fremtiden i et barnløst samfunn. Men igjen, kommer an på relasjonen deres. I min familie diskuteter vi alt mulig uten problemer, mens i andre familier kan det fort føles som du bare prøver å rette en pekefinger. Jeg ble veldig lite fornøyd med det temaet både hjemme og på jobb. Ikke spørsmålet «ønsker du barn», men å ha formeninger som om det er et valg for alle. Jeg drev med mislykket IVF, og hadde da 3 venner/bekjente som mistet i svangerskap og opplevde dødfødsel fordi babyen ble kvalt av litt for kort navlestreng. Man kommer ingen vei med å mene noe om folk ikke kan, eller ikke ønsker. 1
Crazydoglady Skrevet 24. mai #48 Skrevet 24. mai AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Jeg har tre barn som nå er voksne. Den yngste er 29. To av dem gift, og en er samboer. Det er ingen prat om barn når man snakker om fremtiden. Det virker som at det ikke er noen interesse hos noen av dem. Er ikke dette veldig spesielt? Om en av dem ikke var interessert i barn så hadde det vært en ting. Men alle sammen? Jeg har ikke tørt og sagt noe om det. Jeg har tenkt at det kommer av seg selv med tiden. Men det ser ikke sånn ut. Er det galt av meg og bringe temaet på bane? Det siste jeg vil er å være frekk og gå for langt. Anonymkode: 76fe9...e54 Det er kanskje litt utenfor normalen, men mange færre som får barn nå enn før. Uansett så skjønner jeg ikke hvorfor du skal bringe temaet på banen? Hva tenker du det skal forandre? Du tror vell neppe de har "glemt" temaet barn? Kanskje prøver de uten hell, kanskje planlegger de barn, men litt senere eller kanskje er det uaktuelt, uansett vil det ikke hjelpe at du bringer det på banen. I beste fall endrer det ingenting, men skaper ett lite stikk i relasjonen. Forventningspress. Skyld. I verste fall blir det skikkelig betent og du tramper rett i vepsebolet. OM du absolutt skal si noe så ville jeg i det minste tatt det på tomannshånd med dine barn hver for seg, og da selvsagt ut av nysgjerrighet, ikke noe annet. Og kun om dere har ett veldig nært og godt forhold. Men mitt beste tips ville likevel være å la det ligge. Skjer det så skjer det. Skjer det ikke så er det årsaker til det, ikke fordi du ikke minnet dem på det. 3 2
AnonymBruker Skrevet 24. mai #49 Skrevet 24. mai Tåler folk ingenting lenger? Man trenger jo ikke å fare opp eller føle seg krenket bare fordi foreldre stiller et spørsmål. Det er forskjell på én samtale og et spørsmål eller å mase. Litt må man tåle. Anonymkode: d40fa...69b 11 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai #50 Skrevet 24. mai Hos oss begynner folk å stresse om de ikke har barn når de nærmere seg 30 år. Så for meg virker det veldig spesielt ja. Men har du snakket med de? Hørt om de kanskje ikke får? Kanskje ikke har råd eller kanskje ikke ønsker ? Anonymkode: c9121...50e 1
Gjest Wilma89 Skrevet 24. mai #51 Skrevet 24. mai Vi ventet et stund med å få barn. At våre foreldre begynte å etterspørre det, var nok en bidragsyter til at vi ventet enda lengre🙈
MiaW. Skrevet 24. mai #52 Skrevet 24. mai Hvilken forskjell vil det gjøre om du tar opp temaet? De får barn når de er klar for det selv, dersom de ønsker og kan. 5
AnonymBruker Skrevet 24. mai #53 Skrevet 24. mai AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Tåler folk ingenting lenger? Man trenger jo ikke å fare opp eller føle seg krenket bare fordi foreldre stiller et spørsmål. Det er forskjell på én samtale og et spørsmål eller å mase. Litt må man tåle. Anonymkode: d40fa...69b Nja, hvis man prøver og prøver, men ikke får det til, er det vel ikke rart hvis man tar på vei over et sånt spørsmål. Og det er jo ikke alle som ønsker å dele denne reisen med andre, nettopp fordi det vil bli mye snakk og spørsmål rundt det. "Tåler folk ingenting lengre?" Nei, kanskje ikke. Men så er det ikke alt som har vært greit å spørre om noen gang, ever. Anonymkode: 122ad...e38 1 3
Runnah Skrevet 24. mai #54 Skrevet 24. mai Det er vel ikke rart om man ikke vil ha barn når man ser hvilken retning Norge og verden går i. 2 2
AnonymBruker Skrevet 24. mai #55 Skrevet 24. mai Her tenker jeg det handler litt om hvordan spørsmålet stilles. Jeg spør feks aldri venninner om «skal dere ha barn snart» men heller «ønsker dere barn i fremtiden?» OM det kommer på banen i typ felles nær bekjent annonserer barn osv. Anonymkode: 84121...1ef 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai #56 Skrevet 24. mai 4/4 av min mors barn er frivillig barnløse. 3/4 har hatt fast partner i mange år, sistemann og eneste mann av oss fire er singel. Samtlige eier bolig, har god nok økonomi og alt det der. Alle fire har ulike årsaker til valget men mye handler om oppvekst og familierelasjoner. Vi hverken er eller var en varm og nær familie som fungerer som et sikkerhetsnett for hverandre og for min del ihvertfall er det viktig å ha mer enn bare meg og mannen å tilby barn, de skal være så inderlig ønska og etterlengta, vi er bare ikke der at barn er noe vi drømmer om. Anonymkode: 392ad...a07 1 2
AnonymBruker Skrevet 24. mai #57 Skrevet 24. mai AnonymBruker skrev (59 minutter siden): Jeg har tre barn som nå er voksne. Den yngste er 29. To av dem gift, og en er samboer. Det er ingen prat om barn når man snakker om fremtiden. Det virker som at det ikke er noen interesse hos noen av dem. Er ikke dette veldig spesielt? Om en av dem ikke var interessert i barn så hadde det vært en ting. Men alle sammen? Jeg har ikke tørt og sagt noe om det. Jeg har tenkt at det kommer av seg selv med tiden. Men det ser ikke sånn ut. Er det galt av meg og bringe temaet på bane? Det siste jeg vil er å være frekk og gå for langt. Anonymkode: 76fe9...e54 plutselig får du masse barnebarn.. Anonymkode: 5d040...cee 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai #58 Skrevet 24. mai AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Tåler folk ingenting lenger? Man trenger jo ikke å fare opp eller føle seg krenket bare fordi foreldre stiller et spørsmål. Det er forskjell på én samtale og et spørsmål eller å mase. Litt må man tåle. Anonymkode: d40fa...69b er rart å spørre barna sine om sånt Anonymkode: 5d040...cee 1
Lorieen Skrevet 24. mai #59 Skrevet 24. mai Jeg har seks barn, om ingen av de velger å få barn så blir jeg nok litt trist - men det er deres valg og ikke mitt. Stadig flere velger bort barn i dagens samfunn. 4
Spanky Skrevet 24. mai #60 Skrevet 24. mai AnonymBruker skrev (46 minutter siden): Rart at alle barne dine er fremmed for å ikke få barn selv…. Anonymkode: 13fc3...a50 De er unge enda, mye som kan endre seg med årene. Mest opptatt av utdanning og jobb pr i dag. De to som er fast bestemt på å ikke få barn begrunner det med verdenssituasjonen og jobbene deres. Og jeg synes faktisk ikke det er så rart. Verden har endret seg mye, bare de siste 10 årene. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå