Knakk ben og havnet på sykehus, samboer spurte om jeg "ville at han skulle komme"

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (1 minutt siden):

Og da er det kanskje veldig bra hvis noen av dine nærmeste er med og tar imot beskjeder, passer på at alt går slik det skal osv? Du er jo omtåket og får ikke med deg så mye, og legefeil skjer veldig ofte.

Ingen av mine nærmeste har kompetanse til å vurdere å jeg fikk riktig behandling eller om min operasjon ble riktig prioritert. Det er legenes ansvar. Jeg hadde ikke behov for å få med meg noe som helst, selv om jeg deltok i samtaler med legen. Neste dag, en helt annen situasjon. 

Anonymkode: 4870d...afa

[Miranda Bailey]

Rosalilje84 skrev (8 minutter siden):

Vel, flere av oss mener at man burde kjenne hverandre så godt at man vet. Men jeg observerer også rundt meg at mange bare bor sammen med noen under samme tak, med egne interesser og egne hobbyer, så vidt husker når partner har bursdag, er ikke særlig bevandret i partnerens smaker, drømmer, standpunkt osv. Velkommen kaldfisksamfunnet 2023.

For en voldsom stråmann du skulle ta, gitt! Har du aldri måttet spørre partneren din om noe du? Du må jo være tidenes tankeleser, som alltid vet nøyaktig hva han tenker, føler og ønsker, i absolutt alle situasjoner uten unntak. Dette blir for dumt. 

Jeg synes synd på partnerene deres, om dere virkelig reagerer på denne måten bare de spør et spørsmål med omtanke. 

[AnonymBruker]

Han ble sikkert stresset fordi du var hysterisk å spurte derfor om noe litt dumt. Er ikke noe å stresse for. Hadde ikke han brydd seg om deg så hadde ikke han spurt deg i det hele tatt å latt være å komme

Anonymkode: 98339...cf3

[Rosalilje84]

Miranda Bailey skrev (3 minutter siden):

For en voldsom stråmann du skulle ta, gitt! Har du aldri måttet spørre partneren din om noe du? Du må jo være tidenes tankeleser, som alltid vet nøyaktig hva han tenker, føler og ønsker, i absolutt alle situasjoner uten unntak. Dette blir for dumt. 

Jeg synes synd på partnerene deres, om dere virkelig reagerer på denne måten bare de spør et spørsmål med omtanke. 

Nei, men vi har felles verdier. Vi stiller opp for hverandre når vi har skadet oss stygt. Det ligger ingen omtanke i "vil du at jeg skal komme?" når partneren gråter hysterisk i telefonen og har sterke smerter. Det er mer som "må jeg virkelig dra dit, eller kan jeg slippe?"

[Miranda Bailey]

Rosalilje84 skrev (9 minutter siden):

Mange av oss ha andre verdier enn dere. Jeg stiller opp for partneren min i slike tilfeller, og han gjør det for meg. Mange andre driter i å stille for partnerne sine, og vise versa, og det bør også være greit hvis paret er fornøyd med det. 

Men herregud da! Det er INGEN her i tråden som har sagt at de ikke ville stillet opp for partneren sin. Det vi sier er at vi gjerne SPØR PÅ FORHÅND, fordi det finnes faktisk tilfeller hvor partneren ønsker å være i fred, eller hvor besøk ikke er aktuelt. Vi spør nettopp fordi vi vil stille opp.

Skulle jo nesten trodd at TS hadde spurt om besøk, også hadde samboeren sagt "det kan du drite i".. 

[Rosalilje84]

Miranda Bailey skrev (1 minutt siden):

Men herregud da! Det er INGEN her i tråden som har sagt at de ikke ville stillet opp for partneren sin. Det vi sier er at vi gjerne SPØR PÅ FORHÅND, fordi det finnes faktisk tilfeller hvor partneren ønsker å være i fred, eller hvor besøk ikke er aktuelt. Vi spør nettopp fordi vi vil stille opp.

Skulle jo nesten trodd at TS hadde spurt om besøk, også hadde samboeren sagt "det kan du drite i".. 

Da får vi være enige om å være uenige. 

[Miranda Bailey]

Rosalilje84 skrev (Akkurat nå):

Nei, men vi har felles verdier. Vi stiller opp for hverandre når vi har skadet oss stygt. Det ligger ingen omtanke i "vil du at jeg skal komme?" når partneren gråter hysterisk i telefonen og har sterke smerter. Det er mer som "må jeg virkelig dra dit, eller kan jeg slippe?"

Det er DIN tolkning av det. Ikke fremstill oss som er uenige og samboeren til TS som egoistiske drittsekker som ikke kjenner partnerene våre bare fordi vi ikke anser oss selv som perfekte tankelesere. Selv om TS gråt og hadde det dårlig så er det ingen automatisk selvfølge at hun ville ha besøk, ei heller at det var tillatt med besøk. Derfor spurte han. 

[AnonymBruker]

Jeg ville selvfølgelig hatt masse omsorg for min partner og spurt om hun ønsket at jeg skulle komme. Jeg ville ikke hatt en partner som ikke kunne ta et spørsmål som bare et spørsmål men tolket alt mulig rart (og negativt) inn i det. 

Anonymkode: 098d0...a0c

[Samfunnsengasjert]

SPOCA skrev (1 time siden):

Da skjønner jeg ikke hvorfor man i det hele tatt spør.

Noen kan synes det er godt å være litt i fred til det verste sjokket har lagt seg. Andre vil for alt i verden ikke være alene på et slikt tidspunkt. Jeg vet ikke selv hva jeg hadde foretrukket. Det hadde nok avhengt helt av omstendighetene, kroppslige smerter, sjokk eller annet. Hvis man er usikker på hva den andre ønsker, er det bedre å spørre enn å bare konkludere. Hvis ikke kan man risikere å enten avvise eller være for pågående når man er i stor smerte/sjokk/skade.

[Anonym445]

Jeg forstår ts godt.

Jeg har fått et par telefoner fra venner som var stresset og engstelige som har blitt innlagt akutt på sykehus, og umiddelbare respons har vært "jeg kommer" hver gang. Et par takket nei og vi gjorde andre avtaler.

Så fremt ikke ts til stadighet blir skadet og hentet i ambulanse er det ikke rart hun blir redd og en rekke andre følelser, og synes det er en veldig rolig reaksjon fra samboer på at kjæresten ble hentet i ambulanse. Redd, sjokkert og stresset kjæreste og hans første instinktive reaksjon er om hun vil ha besøk..(han rakk vel ikke tenke på hvordan rutiner og eventuelt venting på sykehus).

 

 

[Gjest AnonymBrukar0]

Anonym445 skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår ts godt.

Jeg har fått et par telefoner fra venner som var stresset og engstelige som har blitt innlagt akutt på sykehus, og umiddelbare respons har vært "jeg kommer" hver gang. Et par takket nei og vi gjorde andre avtaler.

Så fremt ikke ts til stadighet blir skadet og hentet i ambulanse er det ikke rart hun blir redd og en rekke andre følelser, og synes det er en veldig rolig reaksjon fra samboer på at kjæresten ble hentet i ambulanse. Redd, sjokkert og stresset kjæreste og hans første instinktive reaksjon er om hun vil ha besøk..(han rakk vel ikke tenke på hvordan rutiner og eventuelt venting på sykehus).

 

 

Så din måte å reagere på er fasiten for alle?

[Matas]

Tråden er ryddet for latterliggjøring og avsporinger. 

Matas, mod.

[Miranda Bailey]

Anonym445 skrev (18 minutter siden):

Jeg forstår ts godt.

Jeg har fått et par telefoner fra venner som var stresset og engstelige som har blitt innlagt akutt på sykehus, og umiddelbare respons har vært "jeg kommer" hver gang. Et par takket nei og vi gjorde andre avtaler.

Så fremt ikke ts til stadighet blir skadet og hentet i ambulanse er det ikke rart hun blir redd og en rekke andre følelser, og synes det er en veldig rolig reaksjon fra samboer på at kjæresten ble hentet i ambulanse. Redd, sjokkert og stresset kjæreste og hans første instinktive reaksjon er om hun vil ha besøk..(han rakk vel ikke tenke på hvordan rutiner og eventuelt venting på sykehus).

 

 

Forskjellen på å spørre om man skal komme og på å si at man skal komme er at når man spør, så tar man hensyn til det motparten faktisk vil, fremfor å fokusere på det vi ønsker der og da. Jeg tror ingen i tråden mener at de ikke ville dratt til partneren sin om de havnet på sykehuset, poenget er at vi aldri kan vite 100% og derfor skader det ikke å spørre. Kommunikasjon er viktig i et forhold! Man kan aldri vite nøyaktig hva partneren vår tenker eller ønsker, selv om noen i tråden her liker å fremstille det sånn. 

[AnonymBruker]

Må si at jeg gikk inn i tråden fordi jeg trodde mannen hennes spurte henne om å kunne komme, altså få orgasme. 🙈 Fordi dét ville vært rart! Mens å spørre om å han skulle komme på sykehuset er heeeelt normalt og forventet!!

Anonymkode: 19958...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Som den "kalde og rasjonelle" jeg ble omtalt som tidligere i tråden, hadde mannen kanskje fått et grettent svar på det spørsmålet.  Selvsagt ikke fordi jeg mener spørsmålet er noe annet enn omtenktsomt, men fordi jeg er på veg til sykehus med smerter, og totalt uvitende om hva som skal skje og tidshorisont.  Dagen etterpå derimot, ville jeg sett på samme spørsmål som en kjærlighetserklæring. 

Det at vi sier noe annet enn partner vil høre, legger på røret som ts, eller blir sure og hjelpeløse er ofte grunnet i frykt, smerter mm. Ingen bør overtolke, men se på det på beste måte. 

Hvis samboer ikke hører fra seg senere i kveld eller i morgen, blir det noe annet.

Anonymkode: 4870d...afa

Hadde du vært på vei til sykehuset med smerter, hadde du ikke ringt mannen din/samboeren/ kjæresten din. Du hadde hatt nok med å takle smertene.

Anonymkode: c122b...2ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Begynner å lure på hvor viktig jeg egentlig er for min samboer. Jeg falt fra en høyde og ble kjørt på sykehus. Noen venner av meg fikk varslet samboer. Når jeg fikk pratet med han gråt jeg og var fra meg. Og han presterer å SPØRRE om han skal komme. Hadde det vært omvendt hadde jeg hivd fra meg alt jeg hadde i hendene og kastet meg i bilen. Jeg ble så frustrert at jeg bare la på. 

Anonymkode: f49c3...a93

Syv sider tråd, og ts har ikke svart...

Om dette er en faktisk historie så tror jeg Hi må roe seg ned!

Når noen skader seg akutt så får de gjerne en form for sjokk, og da er man ikke nødvendigvis like rasjonell.

Ts følte tydelig behov for å ha samboeren sin hos seg, men sa ikke noe om dette til samboeren.

Samboeren, som også kan ha fått et slags sjokk da han fikk vite at ts hadde falt og var skadet og på sykehus, kan ha følt seg usikker fordi han ikke visste f.eks. hvilke utredninger ts skulle gjennom, om han fikk være tilstede hos henne. At han spurte om han skulle komme kan faktisk ha blitt gjort av omtanke for ts. Fordi han var redd for å være en byrde for henne, fordi han ikke ville hun skulle stresse mer fordi han ble sittende å vente. Vi vet ikke, men skriver dette for å vise at samboer kan ha hatt gode grunner for å spørre.

Dessuten - når man spør partneren sin med omtanke om den ønsker om han skal komme, da er det irrasjonelt å tolke det som at han absolutt ikke vil komme. Og enda mer irrasjonelt å slenge på røret til partneren.

Ts, hvis dette er en faktisk historie håper jeg du har roet deg ned, at du kan se på dette for det det er. Husk også at du selv kunne løst dette veldig greit med å bare svare "ja, jeg vil/trenger at du kommer til meg".

I et forhold må man forvente at begge to kan greie å kommunisere hva de trenger. Man kan ikke forvente at den andre skal kunne lese tankene dine.

For dere begges del, snakk sammen, be om unnskyldning fordi du overreagerte, ts, og snakk så videre om forventninger dere har i forholdet, behov osv. Lytt til hverandre.

Anonymkode: a8c7a...3b9

[Anonym445]

Miranda Bailey skrev (24 minutter siden):

Forskjellen på å spørre om man skal komme og på å si at man skal komme er at når man spør, så tar man hensyn til det motparten faktisk vil, fremfor å fokusere på det vi ønsker der og da. Jeg tror ingen i tråden mener at de ikke ville dratt til partneren sin om de havnet på sykehuset, poenget er at vi aldri kan vite 100% og derfor skader det ikke å spørre. Kommunikasjon er viktig i et forhold! Man kan aldri vite nøyaktig hva partneren vår tenker eller ønsker, selv om noen i tråden her liker å fremstille det sånn. 

Vi ønsker forskjellige ting, noen vil være alene på sykehus og noen vil ha selskap, men jeg reagerer på hans umiddelbare respons på en gråtende samboer som er helt ute av seg ( avhengig av tonefall selvfølgelig) men han svarer spontant "vil du jeg skal komme?) Han rakk vel ikke tenke over hva ønsker hun, lang ventetid på sykehus etc etc som flere har nevnt i tråden. Hadde han svart jeg kommer ville hun jo likevel kunne si at han ikke trengte det hvis det var det hun ønsket.

I en tidligere jobb varslet jeg en del pårørende om ulykker, og et overveldende flertalls første innskytelse var å si at de var på vei. Jeg reagerer altså mest på hans instinktive reaksjon.

Pussig at de fleste mener hun må vise forståelse for "at han ikke svarte riktig", men lite forståelse for ts som har hatt en skummel opplevelse (og det er det jo for mange med fall og ambulanse og sykehus)

[Svartfugl]

Rosalilje84 skrev (2 timer siden):

Men igjen - noen velger å bo med random mennesker de ikke ønsker å bli kjent med i dybden. Noen andre igjen, meg inkludert, kjenner reaksjonsmønstre, ønsker og viktige sider ved våre partnere. For eksempel vet jeg at mannen hater store forsamlinger. Jeg kommer derfor ikke til å spørre om han ønsker seg en heidundrende fest til femtiårslag når den tid kommer. Jeg arrangerer en liten, koselig sammenkomst for ham med familien og noen få nære venner. Jeg legger ikke opp til sex på fredag kveld, fordi jeg vet at han er utslitt etter arbeidsuka. Jeg lager kaffe til ham hver morgen, da jeg står opp først. Vi kjenner våre partnere. Noen andre igjen velger å kun kjenne overfladiske sider ved partnerne sine.

 Jeg bor ikke med en "random person jeg ikke ønsker å bli kjent ned i dybden" bare forsi jeg ikke prøver å lese tankene hans. 😄 😄 Dette blir bare latterlig og stråmannsaktig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hadde du vært på vei til sykehuset med smerter, hadde du ikke ringt mannen din/samboeren/ kjæresten din. Du hadde hatt nok med å takle smertene.

Anonymkode: c122b...2ec

Jeg klarte fint å ringe, og å snakke med ambulansepersonell. Men hadde ingen behov for at han skulle komme.

Ts hadde heller ingen problemer med å ringe. Håper hun snart har fått nødvendig behandling og en god natts søvn.

Anonymkode: 4870d...afa

[AnonymBruker]

Hva får mannen din gjort på sykehuset? Han er bare i veien! Barn har med pårørende, ikke voksne folk med en bruddskade.

Anonymkode: 747ed...230