Knakk ben og havnet på sykehus, samboer spurte om jeg "ville at han skulle komme"

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig glad når jeg lå på sykehuset med to brukne armer og samboeren spurte om jeg hadde lyst til å komme.

Anonymkode: dd1b7...d5e

[AnonymBruker]

Anonym445 skrev (55 minutter siden):

Vi ønsker forskjellige ting, noen vil være alene på sykehus og noen vil ha selskap, men jeg reagerer på hans umiddelbare respons på en gråtende samboer som er helt ute av seg ( avhengig av tonefall selvfølgelig) men han svarer spontant "vil du jeg skal komme?) Han rakk vel ikke tenke over hva ønsker hun, lang ventetid på sykehus etc etc som flere har nevnt i tråden. Hadde han svart jeg kommer ville hun jo likevel kunne si at han ikke trengte det hvis det var det hun ønsket.

I en tidligere jobb varslet jeg en del pårørende om ulykker, og et overveldende flertalls første innskytelse var å si at de var på vei. Jeg reagerer altså mest på hans instinktive reaksjon.

Pussig at de fleste mener hun må vise forståelse for "at han ikke svarte riktig", men lite forståelse for ts som har hatt en skummel opplevelse (og det er det jo for mange med fall og ambulanse og sykehus)

 

Dette er jo bare tøys.

Du aner ingenting om hva samboeren tenkte, følte eller noe.

Og kan ikke med beste evne fatte hvordan ‘vil du at jeg skal komme?’ kan oppleves og høres ut som noe annet enn omtanke for sin partner.

Det er da en helt normal taleform.

Partnere med respekt for hverandre i gode relasjoner går ikke ut fra at de vet best hva den andre har behov for i ethvert øyeblikk. Det er jo helt skrullete.

Vi lærer jo til og med barna våre at en spør først om noen ser lei seg ut, om de trenger en klem?

Kanskje trenger personen noe annet der og da, enn en selv gjetter på.

Men å stenge en dialog og slenge på telefonrøret, det er derimot helt uhørt i mine verden.

 

Anonymkode: f3253...7e2

[AnonymBruker]

Dessuten - ‘han må jo kjenne henne så godt at hun vet hva hun vil’ argumentet.

En vet jo ikke alltid selv hva en vil engang!!

Nå har jeg vært innom akutten og legevakt selv endel siste året (under utredning nå).

Hva jeg ønsket og hadde behov for var IKKE likt hver gang.

Hvordan skulle andre vite det da?

Å kommunisere, å være tilgjengelig og spørre sin partner er i høyeste grad omsorg og kjærlighet.

 

Anonymkode: f3253...7e2

[Majer]

Tror ikke jeg hadde sagt ifra med en gang til en kjæreste eller forelder om det så gjaldt kreft. Tenker de må få leve sine liv. Samboeren din spurte deg om han kunne gjøre noe.

[Anonym445]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Dette er jo bare tøys.

Du aner ingenting om hva samboeren tenkte, følte eller noe.

Og kan ikke med beste evne fatte hvordan ‘vil du at jeg skal komme?’ kan oppleves og høres ut som noe annet enn omtanke for sin partner.

Det er da en helt normal taleform.

Partnere med respekt for hverandre i gode relasjoner går ikke ut fra at de vet best hva den andre har behov for i ethvert øyeblikk. Det er jo helt skrullete.

Vi lærer jo til og med barna våre at en spør først om noen ser lei seg ut, om de trenger en klem?

Kanskje trenger personen noe annet der og da, enn en selv gjetter på.

Men å stenge en dialog og slenge på telefonrøret, det er derimot helt uhørt i mine verden.

 

Anonymkode: f3253...7e2

Selv om du ikke er enig med meg er det unødvendig å være ufin.

Igjen jeg synes hans første respons er pussig, men det avhenger også av tonefallet - "vil du jeg skal komme" sagt med varme og omtanke, eller det samme sagt med tonefall som indikerer at han helst vil gjøre noe helt annet, uinteressert og kaldt; dette vet vi jo ikke, men ts som kjenner han hører det kanskje?

Angående forskjellige behov og kommunikasjon er jeg helt enig med deg; når jeg sier spontant jeg kommer gjøres jo ingen dette hvis det ikke er ønskelig. 

Kanskje også ha litt omtanke for ts sin situasjon som kanskje oppleves dramatisk; og der mange i den situasjonen kan oppfører seg både irrasjonelt og "uhøflig".

[AnonymBruker]

Anonym445 skrev (1 time siden):

Selv om du ikke er enig med meg er det unødvendig å være ufin.

Igjen jeg synes hans første respons er pussig, men det avhenger også av tonefallet - "vil du jeg skal komme" sagt med varme og omtanke, eller det samme sagt med tonefall som indikerer at han helst vil gjøre noe helt annet, uinteressert og kaldt; dette vet vi jo ikke, men ts som kjenner han hører det kanskje?

Angående forskjellige behov og kommunikasjon er jeg helt enig med deg; når jeg sier spontant jeg kommer gjøres jo ingen dette hvis det ikke er ønskelig. 

Kanskje også ha litt omtanke for ts sin situasjon som kanskje oppleves dramatisk; og der mange i den situasjonen kan oppfører seg både irrasjonelt og "uhøflig".

Ja, her ser du igjen.

Du tolker at jeg bruker ordet ‘tøys’ om noe som rent faktisk er oppdiktede påstander om samboers tanker, følelser, hvordan han uttrykte det og hva han mente som å være ufin.

Når det er en konkret og faktisk beskrivelse.

Og nei - helt uenig med ‘jeg kommer!’

Det er ikke uttrykk for omtanke for den andre som oftest, men ens eget behov for å gjøre noe - uavhengig av hva partner har behov for.

Partners behov i en krise må få være styrende.

Og da spør man hva den andre ønsker av en akkurat nå.

 

Anonymkode: f3253...7e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Virker som at mange av dere negative i denne tråden bor svært landlig tid, når dere snakker om at det er langt å reise. Jeg hadde pakket en liten veske og svippet innom med den, og så fått tatt med smykker og andre verdisaker og tatt det med hjem. Hadde tatt meg godt under en time. Så lite bør en faktisk klare å avse for ens partner som har havnet i en vond situasjon.  

Anonymkode: 1888d...344

Du får vente til visittiden. Det er også strenge regler når det gjelder besøk på akutten

Anonymkode: d790d...5c7

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (7 timer siden):

Så vondt er ikke en del av deres vanlige hverdag? Ingen av dere har noen gang hatt sterk hodepine, omgangssyke med sterke magekramper, skadet seg? 

Jo, det har vi. Likevel kunne jeg ikke ha gjettet ut fra fra erfaring med min manns hodepine, corona eller skuldersmerter - og for den saks skyld moras plutselige og uventede dødsfall - hvordan han ville reagere på å gjennomgå en (planlagt) operasjon. En kunne kanskje da ha antatt at han i forbindelse med opphold på sykehuset var litt lik som i noen av disse situasjonene, men ikke helt. Å være i sterke fysiske smerter, pillerus og delvis hjelpeløs er tydeligvis noe denne mannen blir forvandlet av, på måter jeg ikke kunne ha forutsett uten kniv og skalpell. Jeg synes likevel vi kom greit ut av det. Vi lærer om hverandre underveis i forholdet, ikke bare i de første årene av det. Sånn sett gir livet stadig nye "øvings- og læringssituasjoner" for forholdet.

Anonymkode: cddbd...3a1

[Snok1]

Jeg havnet på sykehus for noen år siden og fikk besøk. Jeg ville satt pris på om de ventet en deg eller to til ting var litt mer sortert og det var klarer hva konsekvensene av skadene ville bli.

Jeg var ganske medtatt og skjør og det var ikke alle jeg skulle ønske så meg i den situasjonen. 
 

Jeg ville derfor satt pris på om alle spurte meg før de kom hoppende inn mens jeg lå der forslått og uten å kunne bevege meg.

[Mousj]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Begynner å lure på hvor viktig jeg egentlig er for min samboer. Jeg falt fra en høyde og ble kjørt på sykehus. Noen venner av meg fikk varslet samboer. Når jeg fikk pratet med han gråt jeg og var fra meg. Og han presterer å SPØRRE om han skal komme. Hadde det vært omvendt hadde jeg hivd fra meg alt jeg hadde i hendene og kastet meg i bilen. Jeg ble så frustrert at jeg bare la på. 

Anonymkode: f49c3...a93

Ikke lett å være mann...  Han ville jo komme om du hadde behov for det. Men i omvendt situasjon, han selv ville neppe ringt gråtende til deg og slengt på røret om du sa, vil du jeg skal komme, i stedet for: jeg kommer. De fleste menn, og jeg selv, faktisk som er kvinne, ser ikke helt poenget med å ha med seg noen å holde i hånden. Så derfor lurer han på om DU trenger det. Og da ville det være normalt å si; ja, jeg vil at du kommer. Så enkelt kan det gjøres. 

[AnonymBruker]

Alltid når jeg spør noen om sånt, så er det nettopp av respekt.  Jeg spør til og med barna mine om sånt.

Men jeg har jo hatt noen ustabile venner som klikker over lignende spm. Det gidder jeg ikke, fordi det er folk jeg anser som svært flinke til å vri alt negativt og at alt di sier og mener er i verste mening. 

Ja jeg vet at noen spm høres jo litt teit og unødvendig ut, men man velger å spørre slik for å åpne en uklein samtale uten å trenge seg på eller trekke seg unna.

Så hadde min partner snakket sånn til meg hadde vi ikke overlevd lenge som par.

 

Anonymkode: 58193...5c5

[AnonymBruker]

Så oppsummert fra denne tråden 

-man bryr seg ikke om partneren om man spør om man skal komme til sykehuset 

-man skal helst være tankeleser, selv i situasjoner som ikke har oppstått før 

-det er greit å bli sur og tverr om partneren ikke sier nøyaktig det man vil høre 

 

Anonymkode: b1b0f...16b

[AnonymBruker]

Her forventet jeg ikke at mine foreldre og datter skulle dukke opp på sykehuset da jeg brakk foten. Det som da var viktigst for meg, var at de hadde mulighet til å hente henne på skolen og passe henne et par dager etter operasjonen.

Jeg var alenemor da.

Anonymkode: 59f27...8ef

[AnonymBruker]

Etter en operasjon ligger en jo på oppvåkningen, og det er ikke sikkert at han fikk lov å sitte der. Det har vel med hvor fullt det er der.

Så han bør nok vente til du har kommet opp på avdelingen du skal ligge, hvis du blir innlagt da. Og en bør si fra til avdelingen at en kommer på besøk pga smittefare.

Anonymkode: 59f27...8ef

[AnonymBruker]

AnonymBrukar0 skrev (8 timer siden):

Så din måte å reagere på er fasiten for alle?

Nei, det er dere som absolutt må spørre og bli spurt som prøver å fortelle oss "drama folk" at deres måte er riktig 

Anonymkode: 63b3c...b2e

[Apis]

Rosalilje84 skrev (9 timer siden):

Og da er det kanskje veldig bra hvis noen av dine nærmeste er med og tar imot beskjeder, passer på at alt går slik det skal osv? Du er jo omtåket og får ikke med deg så mye, og legefeil skjer veldig ofte.

Helseopplysninger er private og beskyttet av et lovverk, og er ikke noe som kan gies til hvem som helst.

Endret 4. juni 2023 av Apis

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Nå vil jeg svare. Når noen ringer opprørt og kanskje hysterisk av sjokk og smerte over det som har skjedd, og den andre parten svarer omtrent uinteressert og lurer på om de vil ha besøk, så føler man seg hverken sett, mottatt eller varmet. Ellers hadde ikke ts laget denne tråden.

 

Anonymkode: 22976...d3b

Om jeg hadde vært sammen med en slik som TS, eller deg, som mister hodet, hiver alt de har i hendene uten å koble på hodet og ta en avklaring, ringer hysterisk,  etc. Så ville jeg IKKE hatt dem i nærheten av meg om jeg havnet på sykehuset 😜

Anonymkode: 56054...82f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette er jo bare tøys.

Du aner ingenting om hva samboeren tenkte, følte eller noe.

Og kan ikke med beste evne fatte hvordan ‘vil du at jeg skal komme?’ kan oppleves og høres ut som noe annet enn omtanke for sin partner.

Det er da en helt normal taleform.

Partnere med respekt for hverandre i gode relasjoner går ikke ut fra at de vet best hva den andre har behov for i ethvert øyeblikk. Det er jo helt skrullete.

Vi lærer jo til og med barna våre at en spør først om noen ser lei seg ut, om de trenger en klem?

Kanskje trenger personen noe annet der og da, enn en selv gjetter på.

Men å stenge en dialog og slenge på telefonrøret, det er derimot helt uhørt i mine verden.

 

Anonymkode: f3253...7e2

Ikke sant. 

Det er dette jeg også reagerer mest på av alt - at TS og flere automatisk ville tenkt at egen mann ikke bryr seg om dem i det de stiller et slikt spørsmål. 

Det er det siste jeg ville antatt, for jeg vet jo at han bryr seg uendelig mye, og gjør alt for meg. 

Et slikt spørsmål kan bare være en standard frase, selv om han tenker det er opplagt at han skal komme, noe man sier mens man tar på seg skoa. Et slikt spørsmål kan bety at man er i sjokk og litt satt ut. Det kan være TS var så hysterisk at han ikke forstod hva det var og konteksten. Det kan være man egentlig lurer på om sykehuset tillater besøk, og om han i det hele tatt kan være i rommet de første timene under behandling. Og mye mer.

Men manglende omsorg? Da er neppe forholdet liv laga uansett. 

Anonymkode: 56054...82f

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt jeg..går utifra at mannen din kjenner deg og dine preferanser rundt ulike ting og derfor burde visst at du ønsket han der.. 

Anonymkode: 7651f...d1f

[sommermor]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nå bare finner du på ting. Selvfølgelig slipper nærmeste pårørende inn på akuttmottaket. 

Anonymkode: 1888d...344

Det er ingen selvfølge at en gjør. Jeg har selv sittet som pårørende til ungdom på akutten, og hørt at andre pårørende ikke slipper inn på behandlingsrommet på akutten.