Hvorfor provoserer det andre om uføre har et «verdig» liv?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det som provoserer meg er at mange uføre rett og slett har vondt i vilja. 

Jeg har en nervesykdom som medfører mye smerte. Det tapper meg for energi og det er sjelden jeg har overskudd til noe på fritiden. Ja, jeg kunne sikkert ha gitt beskjed til legen om hvordan jeg har det, blitt sykemeldt, gått over på AAP og så trygd.

Men for meg er det helt uaktuelt. Jeg vil bidra til samfunnet, føle meg nyttig og vise barna mine at det lønner seg å stå på. Det er vel ikke uten grunn at barn av uføre blir uføre selv. 

Da er det faktisk provoserende at folk som garantert kunne jobbet, i alle fall i en deltidsstilling, trør hjemme. Jeg kjenner flere uføre, som har energi til både fest, shopping og fjellturer. Om man klarer det, hvorfor i pokker klarer man ikke å jobbe og bidra? Og kom ikke trekkende med at jeg sikkert bare ser dem på gode dager, at de ligger som slakt hjemme i ukesvis etter en kafétur. For for mange stemmer det ikke. 

Ja, noen er sikkert 100% uføre, men mange er ikke det. Og de ødelegger dessverre for de som virkelig ikke kan jobbe. 

For det finnes ikke 350.000 her til lands som er så syke at de ikke kan jobbe i det hele tatt. En stor prosentdel av dem kunne jobbet litt og bidratt litt, istedenfor å sitte på ræva hjemme. 

Anonymkode: cdb3c...1a3

Ja vis meg den jobben som jeg kan gjøre akkurat når jeg er i form til det og i så mange timer jeg selv kjenner at jeg klarer den dagen. Den arbeidsgiverene som fikser meg en slik jobb vil jeg treffe. 

Uføre som går på fjelltur, kafé og fest, gjør det når de selv kjenner at de klarer. De har ikke en bindene avtale om at de må gå på fjelltur på tirsdag kl 09.00 og at de må gå i akkurat 5 timer. De velger aktivitet og tid utifra hva de klarere. Den dagen. 

Om du klarere å stille til jobb et vist antall dager i uken og jobbe de påkrevde timene er du ikke syk nok til å mota ufør. Så det skulle bare mangle at du holde ut i jobb. Heldig er du. 

Jeg er langtidsykemeldt og er livredd for at det går mot aap og med tiden ufør. Det er så skammelig fordi jeg vet hva slike som deg tenker om uføre. Jeg vil helst ikke at folk skal vite det, så til perifere bekjente sier jeg ikke noe om at jeg er sykemeldt. Og er flau på min manns og barna vegne, om de en gang må si til andre at kona/mammaen deres er ufør. For så stigmatiserende er det å være ufør. Så hvem i alle dager ønsker noe sånt frivillig? Jeg har i tillegg gravd min egen grav, ved at jeg frivillig har gått ned litt og litt i stilling, fordi jeg har villet unngå nav-stemplet og tenkt at det bare blir for en periode. Nå er jeg nede i så liten stilling og dermed lav lønn at jeg kommer til å få minste satsen. Litt over 200.000 som jeg må skatte av og det med to barn. Ikke mye til liv nei. Hverken for meg eller ungene. 

Anonymkode: bf73f...56b

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (3 minutter siden):

I slike jobber må man også kunne stille opp når man er oppsatt på vakt. Man kan ikke bare dra fra jobb eller avlyse vakten på kort varsel. I alle fall ikke mange ganger. Da mister man jobben.

 

Det er sant, om man aldri vet om man kan stille eller ei før rett før vakten. Men mange vet at de klarer å komme seg gjennom en dag eller to i uken. For de som ikke vet det så kan jo vikar i skole være noe. Da blir man ofte oppringt samme dag, og så kan man si nei om man ikke orker å jobbe den dagen.

Anonymkode: 27746...15e

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 3.3.2021 den 1.02):

Det lurer jeg også på. PTSD ble nevnt tidligere her, og dette står også om denne diagnosen på Helsenorge:

«symptomene kommer og går, det vil si at du kan føle deg bedre til tider, for så å føle deg verre. Forverring skjer ofte når man opplever noe som minner om den traumatiske hendelsen». 
 

 

Anonymkode: 68e36...fee

Nettopp.

Endret 8. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men du er jo en av de som går inn i offerrollen med en gang. Hvorfor er det så ille for deg om folk klager over de som ikke er reelt syke. Det må jo være det beste for deg om det ikke er så mange falske uføre.

Idag er det derimot mye mindre av det, da det er vanskeligere å få innvilger det, men for en del år tilbake var det mye enklere.

Flere har skrevet her om hva som er «riktig» uten at du må følge det. Men å hele tiden legge seg ned som offer og mene at alle er ute etter dere er feil. Ting er mye mer nyansert enn som så. Men du virker som du ikke er interessert i å lytte, for andres meninger og følelser er tydligvis helt feil uansett. 

Anonymkode: 27746...15e

Hvor mener du jeg går inn i noen offerrolle? Og hva vet du om meg egentlig? 
 

Klager over de som ikke er reelt syke sier du. Problemet er at dette ikke en gang kan bevises at i det hele tatt eksisterer. Pluss at alle uføre skjæres over samme kam. «Mange falske uføre». Dette er ren fantasi og oppdikting. Konspirasjonsteori. 
 

Det er vanskeligere i dag ja, men likevel mener folk her at økningen av uføre skyldes økende «latskap». 
 

Og jeg syns du bør slutte med de hersketeknikkene dine. Det blir så dumt. 

Anonymkode: 68e36...fee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor mener du jeg går inn i noen offerrolle? Og hva vet du om meg egentlig? 
 

Klager over de som ikke er reelt syke sier du. Problemet er at dette ikke en gang kan bevises at i det hele tatt eksisterer. Pluss at alle uføre skjæres over samme kam. «Mange falske uføre». Dette er ren fantasi og oppdikting. Konspirasjonsteori. 
 

Det er vanskeligere i dag ja, men likevel mener folk her at økningen av uføre skyldes økende «latskap». 
 

Og jeg syns du bør slutte med de hersketeknikkene dine. Det blir så dumt. 

Anonymkode: 68e36...fee

Du har rett i at jeg ikke vet mer om deg annet enn hva du har skrevet her. På samme måte som du ikke vet mer om meg enn jeg skriver her.

Men forstår ikke hva du mener med «hersketeknikk»? Hvor bruker jeg det?

Anonymkode: 27746...15e

[Meridian]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er det slik at folk mener vi ikke skal ha noe verdig liv? Det virker jo nesten slik når man leser i kommenterene i ulike tråder her inne. Mange mener man bruker uføretrygden for alt det er verdt om man går ut på fest. Kjøper seg noe fint i blandt når man har litt mer til rådighet. Kanskje en sjelden gang ha råd til å reise på en ferie en helg og ligge på hotell. 

 

Neida. Her skal man bare være så takknemlige og bare holde tåta og ligge hjemme og lide i stedet. «Du er jo ikke syk når du er ute på fest». «Du ser jo ikke syk ut»...

 

NÅ MÅ FOLK SE TIL Å LÆRE SEG AT DET IKKE BARE ER FYSISK SYKDOM SOM ER GRUNNLAG TIL UFØRETRYGD. 

Usynlige psykiske sykdommer er en reell ting og som må tas like alvorlig. 

Hadde en person med jobb klaget over dårlig lønn på 30 tusen så hadde folk forstått vedkommende. Men en ufør på bare 16 tusen i mnd hadde fått kjennepreken for alt det er verdt! 
Er jo ganske urettferdig egt når gjennomsnittlønnen til nordmenn er på rundt 40 tusen i mnd.

Anonymkode: b6d3e...2da

De jeg kjenner som er uføretrygded, er for det av gode grunner. De ser oppegående og friske ut, men de skjuler sykdommen/skaden/diagnosen godt for omverdenen. 

Man bør tenke seg om flere ganger før man dømmer andre da man aldri kan vite noe om andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor mener du jeg går inn i noen offerrolle? Og hva vet du om meg egentlig? 
 

Klager over de som ikke er reelt syke sier du. Problemet er at dette ikke en gang kan bevises at i det hele tatt eksisterer. Pluss at alle uføre skjæres over samme kam. «Mange falske uføre». Dette er ren fantasi og oppdikting. Konspirasjonsteori. 
 

Det er vanskeligere i dag ja, men likevel mener folk her at økningen av uføre skyldes økende «latskap». 
 

Og jeg syns du bør slutte med de hersketeknikkene dine. Det blir så dumt. 

Anonymkode: 68e36...fee

Glemte på å svare om offerrollen; du skriver at dere ikke kan gjøre noe riktig, at dere blir hetset av alle og at man kan heller lage  voodoo dokker etc. Det var det jeg mente med offerrolle. Fordi det absolutt ikke stemmer. De fleste støtter opp om å gi uføre penger fra skatteseddelen, slik er vi oppvokst i Norge.

Anonymkode: 27746...15e

[AnonymBruker]

Det største problemet er at familien ikke aksepterer at man er ung ufør!

Anonymkode: 75dc9...2a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er sant, om man aldri vet om man kan stille eller ei før rett før vakten. Men mange vet at de klarer å komme seg gjennom en dag eller to i uken. For de som ikke vet det så kan jo vikar i skole være noe. Da blir man ofte oppringt samme dag, og så kan man si nei om man ikke orker å jobbe den dagen.

Anonymkode: 27746...15e

Så du mener at folk ikke skal gå på ufør eller aap og heller sattse på at de klarer, og får såpass mye jobb at de skal klare seg økonomisk? En full arbeidsdag blir nok også et problem for mange. Jeg kunne fint jobber noen timer hver uke, men neppe mer enn 3-4 timer i strekk og kun på de gode dagene. 

Nå er også regelverket endret slik at de som er ufør skal kunne jobbe etter evne 🤷‍♀️ altså kan man få inviliget full ufør men likevel jobbe både 2 og 3 dager i uken. Man får selvsagt ikke utbetalt full uføretrygd de ukene man kalarer det men da får man jo lønn i stede så det skulle bare mangle. Jeg har veldig lyst å jobbe, jeg har det mye bedre psykisk når jeg får kommet meg ut og truffet arbeidskolleger og pasienter. Desverre har arbeidsgiver nå satt ned foten og sagt at dette ikke går lengre. Jeg har fått tilrettelegging og ønsketurnus i fire år. Når sykepengeperioden var brukt opp nektet jeg å søke aap og brukte i stede egenmeldinger og ubetalt permisjon, alt for å klare å stå i jobb. Men nå får jeg altså ikke lengre. Og jeg syns det er skikkelig jævlig. Bor i en by vi flyttet til da vi fikk siste ungen og jeg ble syk, så det sosiale jeg har er jobben. Nå har jeg ikke det og kjenner at det er nitrist å sitte hjemme. Fy fan dere som kan jobbe og har kropper som funger, vet ikke hvor mye jeg hadde gitt for å være i deres sko. Men har jo ingen ting å gi, for kroppen er ødelagt og økonomien bunnskrapet etter å i så mange år ha forsøkt å få det til å gå med jobb. 

Anonymkode: bf73f...56b

[AnonymBruker]

Alt for mange diffuse vondter. Den alvorligste er vel vondt i viljen.

Anonymkode: b5172...65d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så du mener at folk ikke skal gå på ufør eller aap og heller sattse på at de klarer, og får såpass mye jobb at de skal klare seg økonomisk? En full arbeidsdag blir nok også et problem for mange. Jeg kunne fint jobber noen timer hver uke, men neppe mer enn 3-4 timer i strekk og kun på de gode dagene. 

Nå er også regelverket endret slik at de som er ufør skal kunne jobbe etter evne 🤷‍♀️ altså kan man få inviliget full ufør men likevel jobbe både 2 og 3 dager i uken. Man får selvsagt ikke utbetalt full uføretrygd de ukene man kalarer det men da får man jo lønn i stede så det skulle bare mangle. Jeg har veldig lyst å jobbe, jeg har det mye bedre psykisk når jeg får kommet meg ut og truffet arbeidskolleger og pasienter. Desverre har arbeidsgiver nå satt ned foten og sagt at dette ikke går lengre. Jeg har fått tilrettelegging og ønsketurnus i fire år. Når sykepengeperioden var brukt opp nektet jeg å søke aap og brukte i stede egenmeldinger og ubetalt permisjon, alt for å klare å stå i jobb. Men nå får jeg altså ikke lengre. Og jeg syns det er skikkelig jævlig. Bor i en by vi flyttet til da vi fikk siste ungen og jeg ble syk, så det sosiale jeg har er jobben. Nå har jeg ikke det og kjenner at det er nitrist å sitte hjemme. Fy fan dere som kan jobbe og har kropper som funger, vet ikke hvor mye jeg hadde gitt for å være i deres sko. Men har jo ingen ting å gi, for kroppen er ødelagt og økonomien bunnskrapet etter å i så mange år ha forsøkt å få det til å gå med jobb. 

Anonymkode: bf73f...56b

Hæ? Hvordan fikk du selv dette til å bli negativt? Jeg svarte på hva de med restarbeidsevne kan gjøre! Sa da absolutt ikke at man ikke skal få ufør eller aap! Altså, det blir så vanskelig å diskutere løsninger når det er slike svar man hele tiden får!! Du gir ikke akkurat inntrykket av at du ønsker en løsning, når du kommer med slike kommentarer når noen forsøker å foreslå noe. 
Det er jo nettopp det med at det er lov å jobbe noe som ufør som var utgangspunkt i kommentaren. 

Anonymkode: 27746...15e

[Jullen]

Dersom vi har en jobb vi selv blir slitne av og kanskje mistrives med i perioder, så kan vi nok kjenne på en slags misunnelse av dem som har muligheten til å slippe de harde forventningene en jobb kan gi og og all den friheten de får. I tillegg til å kunne overleve med en mindre eller moderat slum fra staten til å klare seg greit med de rette prioriteringer.

Tror derimot misunnelsen er mest rettet mot dem med skjulte sykdommer. Hos dem som gjør alt de kan for å vise verden at de har det topp og klarer det meste av slik som andre klarer i livet forøvrig, og kanskje mer til. Sosiale medier er med å trigge frem dette. Der handler jo det meste om å vise alle de flotte delene av livet sitt. Også blant de uføretrygdede. Det provoserer noen. Men igjen, aller mest handler det om misunnelse. Tror få hadde latt seg provosere om en syk uføretrygdet sparte seg for å skryte av ‘det perfekte livet sitt’. Og vi visste at vedkommende slet. Enten med sterke smerter i hverdagen eller var sengeliggende store deler av dagen og helt utkjørt etter en liten søndagstur eller tur i butikken. Men dette er det jo få syke som sutrer og klager over i sosiale medier.

Så neste gang noen tar seg i la seg provosere (bli misunnelig) av uføretrygdede som ser ut til å ha ett relativt greit liv tross alt, bør vedkommende stoppe litt opp og tenke litt.
 

Om en kunne velge mellom et liv som syk der en trengte hjelp fra staten, og ett liv med god jobb, så vet jeg hva de fleste ville valgt.

Endret 3. mars 2021 av Jullen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det største problemet er at familien ikke aksepterer at man er ung ufør!

Anonymkode: 75dc9...2a3

Det er vel antagelig fordi de kjenner deg? Eller vil du skal ha ambisjoner i livet? Noe må det jo være siden de reagerer på den måten?

Vet også om en familie som er utrolig frustrert fordi datteren har hatt som målsetting å bli ung ufør siden videregående og er snart i mål. Hun feiler ingen ting men ønsker ikke ta utdannelse eller en vanlig jobb. Vil heller prøve seg på some og trenger en inntekt.

Anonymkode: b5172...65d

[Smeltemann]

Jeg har en god ideee hva om mennesker kunne jobbet et sted,kun for at de da hadde jobbet det de greide? Kalle det en restarbeidsevne. 

Hadde de sluppet å gå 100 % på trygd.

[AnonymBruker]

Smeltemann skrev (1 time siden):

Jeg har en god ideee hva om mennesker kunne jobbet et sted,kun for at de da hadde jobbet det de greide? Kalle det en restarbeidsevne. 

Hadde de sluppet å gå 100 % på trygd.

Om det kunne vært sånn at det var greit å jobbe et sted uten utdannelse, og å bare få erfaring og å jobbe seg opp i systemet.

Mange som har gode hoder men ikke passer til å studere. 

Anonymkode: 6bf99...e6c

[AnonymBruker]

Synes generelt det er provoserende når noen ikke tar ansvar for sitt eget liv. De fleste psykiske sykdommer kan man behandle slik at man når et funksjonsnivå som er tilsier at man kan jobbe, men folk er jo så opptatt av å synes synd på seg selv at de ikke har viljen til å bli frisk. For da kan de jo ikke synes synd på seg selv lenger. 

Anonymkode: 9de11...820

[Smeltemann]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om det kunne vært sånn at det var greit å jobbe et sted uten utdannelse, og å bare få erfaring og å jobbe seg opp i systemet.

Mange som har gode hoder men ikke passer til å studere. 

Anonymkode: 6bf99...e6c

Man trenger ikke rare utdannelsen for å rydde bord på MC Donalds.

Sitte på Kiwi. Det er mange jobber for dem som vil.

[Smeltemann]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

For mange syke er det jo virkelig et endelig. Etter mange år i arbeidsutprøving, behandling og usikkerhet, får de endelig en vishet om at de ikke blir kastet ut i økonomisk uføre. Mange havnet i karens eller ender på sosialen. Det er gjerne de sykeste av de syke, som ikke klarer å utføre det nav krever. Møte på tiltak, møter med nav, kurs osv. 

Jeg er selv langtidsykemeldt nå etter flere å med mye fravær fra jobb pga. en fødselssskade. Og jeg må si at tanken på å skulle havne på aap virkelig skremmer meg. 

Jeg vet om tilfeller der kreftsyke mennekser har blitt nektet videre app men heller ikke fått innvilget ufør, fordi nav mente de ikke var ferdig utredet. Men siden man heller ikke kan gå på app for alltid har de altså i stede havnet i karens. Det betyr at de i et år ikke får økonomisk støtte fra nav fordi de ikke er under aap eller ufør. Først etter 12 mnd. kan de søke på nytt om ufør eller aap. I mellomtiden, må de leve på familie/ektefelle, selge det de eier eller søke sosialstønad. Og sosialstønad får man ikke innvilget om man eier en leilighet eller har samboer. Så syke folk blir altså tvunget ut i den verst tenkelige situasjonen. Ei jeg kjenner døde av kreft, mens hun var i karens. 

Så ja, jeg har full forståelse for at mange tenker og føler "endelig" når de får inviliget ufør. 

Anonymkode: bf73f...56b

Syyyyykkkt.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Om det kunne vært sånn at det var greit å jobbe et sted uten utdannelse, og å bare få erfaring og å jobbe seg opp i systemet.

Mange som har gode hoder men ikke passer til å studere. 

Anonymkode: 6bf99...e6c

Er vel ikke kvalifisert til uføretrygd kun fordi du ikke passer til å studere og ikke får en jobb. Er det en diagnose også nå? Da må man vel egentlig leve på sosialen eller andre?

Anonymkode: 863cf...d90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Synes generelt det er provoserende når noen ikke tar ansvar for sitt eget liv. De fleste psykiske sykdommer kan man behandle slik at man når et funksjonsnivå som er tilsier at man kan jobbe, men folk er jo så opptatt av å synes synd på seg selv at de ikke har viljen til å bli frisk. For da kan de jo ikke synes synd på seg selv lenger. 

Anonymkode: 9de11...820

Ikke nok med fordommer mot uføre. Her øser vi også ut fordommer mot psykisk syke. At folk ikke blir flaue over eget kunnskapsnivå🙈

 

De som får behandling og blir bra nok til å jobbe, gjør jo selvsagt det også. Å påstå at det handler om viljen til å bli frisk, er jo noe som hører til i en annen tid. 
 

I denne tråden her er det feil at uføre gjør det beste ut av situasjon. De bør ikke legge ut positive ting på sosiale medier, sånn som alle andre gjør. Men de skal heller ikke ikke klage eller synes synd på seg selv😅 

Høres ut som sinna fire- åringer, som roper ut meninger det er null logikk i. 

Anonymkode: 68e36...fee