Mail til psykologen.. var det dumt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men hva ønsket du deg? Hva var formålet med å sende den e-posten til psykologen? Hva ønsket du at hun skulle svare, og hva forventet du at hun skulle svare? Hva ønsket du ikke å høre fra psykologen, hva ville være det verste hun kunne svare deg?

Prøv å være ærlig med deg selv, og kjenn ordentlig etter hva du faktisk føler. Ja, det er skummelt, men du vil ikke klare å komme deg noen vei hvis du ikke våger å være ærlig med deg selv. Nå er du så lukket og avstengt fra dine egne følelser at det vil ta tid før du får normal tilgang til egne følelser. Men øvelse gjør mester. Sett deg ned et stille sted og kjenn etter. Kjenn etter der det gjør mest vondt, det er gjerne de følelsene som er lettest tilgjengelig. 

Har du noensinne hatt normal tilgang på egne følelser, eller har du vært like avstengt hele livet? Har du lært å være passiv aggressiv hjemmefra, eller har du hatt normale foreldre med en sunn mental helse? Fikk du hjelp som barn til å bli kjent med og forstå dine egne følelser?

Anonymkode: 94501...150

Min mor er psykolog, og hun hadde aldri jobbet med sårbare mennesker om hun ikke hadde en sunn og normal helse. Virker som du bare svarer ut i lufta, uten å ha lest tråden.. vel, ang e posten var jeg helt ærlig. Helt ærlig om mine følelser og tanker. Hun pleier ikke svare på e post, men jeg har Hvertfall fått sagt hva jeg føler. Det er viktig for meg å ikke holde noe igjen. Begge mine foreldre er oppegående friske mennesker med gode jobber. Vi har et godt forhold til hverandre, og nei.. vi er ikke passiv aggressive.. (blitt en poppis å kalle meg det i tråden her). Tror du jeg har blitt avstengt fra egne følelser som barn, jeg som har psykolog foreldre? Hva får deg til å undre deg over det? 
jeg undrer meg over hvor engasjert du har vært i denne tråden som ikke handler om deg?? Jeg undrer meg også på dine empatiske evner.. som kaller folk for passiv aggressive på ei nettside.. utifra informasjonen du faktisk sitter med - at min far er dødende og at psykologen min vil avslutte midt i ei stor livskrise?? 
likevel skriver du mye stygt til meg. 
noe flere i tråden legger merke til. 
når du står i en så tung situasjon så skjer det noe med hjernen. Det kalles forsvarsmekanisme. I kriser så siler man ut uviktige ting, og bruker kreftene sine på å håndtere krisen. 
tenk deg følgende.. du har en venninne som du liker og har det gøy sammen med. Hun forteller deg at dere kan være venner i 3 uker til, men etter det orker hun ikke være vennen din lenger, fordi hun heller vil være med andre venner. 
hadde du hengt med henne de neste 3 ukene? Eller hadde du bare gått videre? 
Terapi handler om tilitt, uten tilitt er det ingenting å bygge på. 
grunnen for at hun vil avslutte er «fordi» bare.. jeg har gått der lenge nok. Jeg er ganske langt nede nå, og opplever situasjonen jeg står i som surrealistisk. 
grunnen til at jeg skrev at jeg har en annen psykolog i bakhånd er fordi jeg faktisk har behov for hjelp. Noe jeg har uttrykt klart og tydelig til henne. 
Om hun velger å sparke meg mens jeg ligger nede, (ja, for slik føles det) så må jeg beskytte meg selv om mine følelser. 
da er det bedre for meg å skrive en Mail og avslutte dette, og få en ting mindre å tenke og bekymre meg over. 
nå skal jeg se framover, ta vare på leg selv, omgås gode venner og familie som støtter meg og vil meg vel. Så tar jeg en dag ad gangen i prosessen med pappa. 
når ting har roet seg ned ettterhvert så får jeg se hvordan jeg føler det. Mulig jeg tar kontakt med han andre psykologen om jeg føler jeg trenger det. 
 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har vel strengt tatt ikke spurt etter råd i mitt HI. Du står helt fritt til å scrolle videre, om du ikke har noe støttende å komme med. 
Som sagt er det frustrerende at psykologen vil avslutte midt i denne krisa.  Det ville aldri min mor ha gjort med sine pasienter. Det er belastning å bytte terapaut i seg selv, og spesielt når du står i en krise fra før. 
jeg har synes dette har vært tungt, men har nå kommet til det punktet at jeg faktisk ikke bryr meg. hun får bare gjøre som hun vil, og jeg har allerede mistet tilliten til henne. Veldig kjipt. Men nå er jeg avhengig av å ha bra folk rundt meg som vil meg vel. 
 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Grunnen til at jeg ikke bare scroller videre er fordi jeg er oppriktig interessert i dette og jeg har faktisk lyst til å hjelpe. Men min måte å støtte/hjelpe på er ikke å si "huff stakkars deg". Jeg kan ikke snakke for de andre, men slik jeg leser de fleste kommentarene du får så er det ingen som prøver å være slemme. Vi prøver å hjelpe deg med å se det med et nytt syn ved å stille deg noen kritiske spørsmål. Dette kan kanskje oppfattes som slemt og frekt, men det er for å hjelpe deg.

Jeg har vært alvorlig psykisk syk, og har selv hatt liknende reaksjoner som denne. For meg handlet det om at det var så ubehagelig å bli avvist, så det føltes bedre å avvise dem først, og å late som at jeg ikke brydde meg. De kunne bare ha det så godt, jeg trengte ikke dem. Sannheten var jo egentlig at det var utrolig sårt, jeg følte meg avvist og forlatt og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Turte jeg å innrømme at jeg egentlig følte meg avvist? Nei, jeg sa "det går bra, jeg gir faen". Jeg turte ikke å kommunisere rett frem hvordan det opplevdes for meg, og det var lettere å være passiv aggressiv og late som at det ikke gikk inn på meg. Jeg tror heller ikke jeg helt klarte å innrømme det for meg selv. 

Jeg gikk i behandling i 8 år, men kastet bort mye tid de første årene på å ikke være oppriktig og ærlig overfor meg selv og de rundt meg. Jeg hadde barnslige reaksjoner, var passiv aggressiv, avviste dem før de avviste meg og hadde et beskyttende skall rundt meg for å slippe å erkjenne hva jeg egentlig følte. Jeg kom ingen vei før jeg begynte å skrelle av dette skallet, og ble ærlig overfor meg selv og andre og virkelig gjorde det som måtte til for å bli frisk. Nå har jeg klart meg selv i nesten 4 år, og jeg er utrolig glad for at jeg til slutt klarte å komme meg ut av dette "beskyttende" skallet som bare holdt meg tilbake.

Så der har du litt av historien min som viser hvor jeg kommer fra når jeg kommenterer i tråden her. Jeg kjenner meg igjen og stiller kritiske spørsmål for at du skal se det litt klarere selv. Det er ganske tydelig for oss som leser dette at det ikke er sant at du ikke bryr deg. Det er tryggere å holde fast på at du ikke gjør det, men det er også lov til å synes det er jævlig å bli forlatt nå når du opplever at du trenger henne. Men mitt råd er at du sier sannheten. For psykologen er du som pasient "bare" en jobb og hun blir ikke såret av at du kommer med stikk i mailen, og det at du sier du ikke bryr deg og har en psykolog i bakhånd har sannsynligvis motsatt effekt av den du ønsker. Hun går ikke tom for pasienter, men for deg påvirket det hele livet ditt. Da må du si det. Gå inn i deg selv og kjenn etter hvordan du egentlig innerst inn føler det, og åpne deg for henne. Vis at du har evne til å gå inn i deg selv. Be henne om en ordentlig forklaring for hvorfor hun tenker det er riktig å avslutte behandlingen. Kanskje får dere en veldig fin samtale ut av det, men da må du åpne deg først.

Anonymkode: e6a9f...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Grunnen til at jeg ikke bare scroller videre er fordi jeg er oppriktig interessert i dette og jeg har faktisk lyst til å hjelpe. Men min måte å støtte/hjelpe på er ikke å si "huff stakkars deg". Jeg kan ikke snakke for de andre, men slik jeg leser de fleste kommentarene du får så er det ingen som prøver å være slemme. Vi prøver å hjelpe deg med å se det med et nytt syn ved å stille deg noen kritiske spørsmål. Dette kan kanskje oppfattes som slemt og frekt, men det er for å hjelpe deg.

Jeg har vært alvorlig psykisk syk, og har selv hatt liknende reaksjoner som denne. For meg handlet det om at det var så ubehagelig å bli avvist, så det føltes bedre å avvise dem først, og å late som at jeg ikke brydde meg. De kunne bare ha det så godt, jeg trengte ikke dem. Sannheten var jo egentlig at det var utrolig sårt, jeg følte meg avvist og forlatt og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Turte jeg å innrømme at jeg egentlig følte meg avvist? Nei, jeg sa "det går bra, jeg gir faen". Jeg turte ikke å kommunisere rett frem hvordan det opplevdes for meg, og det var lettere å være passiv aggressiv og late som at det ikke gikk inn på meg. Jeg tror heller ikke jeg helt klarte å innrømme det for meg selv. 

Jeg gikk i behandling i 8 år, men kastet bort mye tid de første årene på å ikke være oppriktig og ærlig overfor meg selv og de rundt meg. Jeg hadde barnslige reaksjoner, var passiv aggressiv, avviste dem før de avviste meg og hadde et beskyttende skall rundt meg for å slippe å erkjenne hva jeg egentlig følte. Jeg kom ingen vei før jeg begynte å skrelle av dette skallet, og ble ærlig overfor meg selv og andre og virkelig gjorde det som måtte til for å bli frisk. Nå har jeg klart meg selv i nesten 4 år, og jeg er utrolig glad for at jeg til slutt klarte å komme meg ut av dette "beskyttende" skallet som bare holdt meg tilbake.

Så der har du litt av historien min som viser hvor jeg kommer fra når jeg kommenterer i tråden her. Jeg kjenner meg igjen og stiller kritiske spørsmål for at du skal se det litt klarere selv. Det er ganske tydelig for oss som leser dette at det ikke er sant at du ikke bryr deg. Det er tryggere å holde fast på at du ikke gjør det, men det er også lov til å synes det er jævlig å bli forlatt nå når du opplever at du trenger henne. Men mitt råd er at du sier sannheten. For psykologen er du som pasient "bare" en jobb og hun blir ikke såret av at du kommer med stikk i mailen, og det at du sier du ikke bryr deg og har en psykolog i bakhånd har sannsynligvis motsatt effekt av den du ønsker. Hun går ikke tom for pasienter, men for deg påvirket det hele livet ditt. Da må du si det. Gå inn i deg selv og kjenn etter hvordan du egentlig innerst inn føler det, og åpne deg for henne. Vis at du har evne til å gå inn i deg selv. Be henne om en ordentlig forklaring for hvorfor hun tenker det er riktig å avslutte behandlingen. Kanskje får dere en veldig fin samtale ut av det, men da må du åpne deg først.

Anonymkode: e6a9f...6be

Som skrevet lenger oppe i tråden har jeg sagt alt dette til psykologen. Men hun står fortsatt på sitt om avslutning.. mulig hun kunne strekke seg til over jul, men så ble det plutselig til jul. Hun vet godt at dette var vanskelig for meg. 
mailen jeg skrev nå kom rett fra hjertet. Jeg kjenner helt oppriktig at jeg ikke bryr meg, nettopp fordi vi har hatt noen kjipe samtaler om avslutning som jeg ikke skjønner, og nettopp fordi jeg ikke blir møtt når jeg sier klart og tydelig hva jeg trenger og hva jeg tenker rundt dette. 
pappa blir akutt syk og er nå dødende. Under denne krisen presterer hun å si at denne situasjonen ikke er «terapi mat» ikke derfor jeg er henvist.. 

Jeg har følt på det lenge, men denne psykologen er ganske kald og lite sympatisk. Flink i faget, men ikke flink med mennesker og de sosiale antennene som folk flest har. 
Kjenner helt ærlig at jeg er litt forbanna på henne, fordi hun dytter meg under bussen. Løpet er kjørt, og jeg vil ikke tilbake til henne. Men hadde behov for å uttrykke dette i mailen. 
har en god del innblikk i denne jobben, da mine foreldre jobber med det samme. 
det finnes gode dyktige psykologer, og det finnes de som er dritlei.. 

synd å høre om din historie, men fint å lese at du har det bra nå. 
med aller aller fleste som føler seg kastet under bussen, som har skreket ut hva de trenger og vært tydelig med sine behov.. og alikevel blir holdt under bussen.. blir forbanna og utrykker sin mening om vedkommende.
 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Som skrevet lenger oppe i tråden har jeg sagt alt dette til psykologen. Men hun står fortsatt på sitt om avslutning.. mulig hun kunne strekke seg til over jul, men så ble det plutselig til jul. Hun vet godt at dette var vanskelig for meg. 
mailen jeg skrev nå kom rett fra hjertet. Jeg kjenner helt oppriktig at jeg ikke bryr meg, nettopp fordi vi har hatt noen kjipe samtaler om avslutning som jeg ikke skjønner, og nettopp fordi jeg ikke blir møtt når jeg sier klart og tydelig hva jeg trenger og hva jeg tenker rundt dette. 
pappa blir akutt syk og er nå dødende. Under denne krisen presterer hun å si at denne situasjonen ikke er «terapi mat» ikke derfor jeg er henvist.. 

Jeg har følt på det lenge, men denne psykologen er ganske kald og lite sympatisk. Flink i faget, men ikke flink med mennesker og de sosiale antennene som folk flest har. 
Kjenner helt ærlig at jeg er litt forbanna på henne, fordi hun dytter meg under bussen. Løpet er kjørt, og jeg vil ikke tilbake til henne. Men hadde behov for å uttrykke dette i mailen. 
har en god del innblikk i denne jobben, da mine foreldre jobber med det samme. 
det finnes gode dyktige psykologer, og det finnes de som er dritlei.. 

synd å høre om din historie, men fint å lese at du har det bra nå. 
med aller aller fleste som føler seg kastet under bussen, som har skreket ut hva de trenger og vært tydelig med sine behov.. og alikevel blir holdt under bussen.. blir forbanna og utrykker sin mening om vedkommende.
 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Merkelig å bli hos henne i 4 år, om du er så misfornøyd. 

Og hvordan er det egentlig? Er du forbanna eller bryr du deg ikke? Litt vanskelig å oppfatte, for du svinger veldig. 

Anonymkode: d150b...51e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Som skrevet lenger oppe i tråden har jeg sagt alt dette til psykologen. Men hun står fortsatt på sitt om avslutning.. mulig hun kunne strekke seg til over jul, men så ble det plutselig til jul. Hun vet godt at dette var vanskelig for meg. 
mailen jeg skrev nå kom rett fra hjertet. Jeg kjenner helt oppriktig at jeg ikke bryr meg, nettopp fordi vi har hatt noen kjipe samtaler om avslutning som jeg ikke skjønner, og nettopp fordi jeg ikke blir møtt når jeg sier klart og tydelig hva jeg trenger og hva jeg tenker rundt dette. 
pappa blir akutt syk og er nå dødende. Under denne krisen presterer hun å si at denne situasjonen ikke er «terapi mat» ikke derfor jeg er henvist.. 

Jeg har følt på det lenge, men denne psykologen er ganske kald og lite sympatisk. Flink i faget, men ikke flink med mennesker og de sosiale antennene som folk flest har. 
Kjenner helt ærlig at jeg er litt forbanna på henne, fordi hun dytter meg under bussen. Løpet er kjørt, og jeg vil ikke tilbake til henne. Men hadde behov for å uttrykke dette i mailen. 
har en god del innblikk i denne jobben, da mine foreldre jobber med det samme. 
det finnes gode dyktige psykologer, og det finnes de som er dritlei.. 

synd å høre om din historie, men fint å lese at du har det bra nå. 
med aller aller fleste som føler seg kastet under bussen, som har skreket ut hva de trenger og vært tydelig med sine behov.. og alikevel blir holdt under bussen.. blir forbanna og utrykker sin mening om vedkommende.
 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Jeg prøver virkelig å forstå hva du mener i innleggene dine. Jeg forstår at du har det vanskelig, men om psykologen sier at det du går gjennom nå ikke er terapi mat, og hun ikke er lydhør for dine argumenter, forstår jeg ikke hvorfor du fortsette å presse og be henne endre mening. Jeg håper for din skyld at du klarer å få en god avslutning med behandleren og at du ikke bruker mer krefter på å tenke på avslutningen, men heller ser på det du har lært i løpet av de fire årene du har gått der.

Anonymkode: 5a3c4...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Merkelig å bli hos henne i 4 år, om du er så misfornøyd. 

Og hvordan er det egentlig? Er du forbanna eller bryr du deg ikke? Litt vanskelig å oppfatte, for du svinger veldig. 

Anonymkode: d150b...51e

Nei, misfornøyd er jeg ikke. Hun er flink. Men ikke helt på det sosiale. Jeg er forbannet, jeg var forbannet.. men nå kjenner jeg at det ikke gjør noe med en avslutning, for tilliten er borte. 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg prøver virkelig å forstå hva du mener i innleggene dine. Jeg forstår at du har det vanskelig, men om psykologen sier at det du går gjennom nå ikke er terapi mat, og hun ikke er lydhør for dine argumenter, forstår jeg ikke hvorfor du fortsette å presse og be henne endre mening. Jeg håper for din skyld at du klarer å få en god avslutning med behandleren og at du ikke bruker mer krefter på å tenke på avslutningen, men heller ser på det du har lært i løpet av de fire årene du har gått der.

Anonymkode: 5a3c4...07f

Jeg hverken presser henne eller ber henne skifte mening. Jeg hadde blitt irritert på meg selv om jeg ikke hadde vært ærlig med henne om hva jeg tenker. 
jeg har hatt mye bra terapi som har hjulpet, og en del ganger har jeg vært skuffet over henne. Men har tenkt at det kanskje er meg som overtenker, og har sett at hun har et poeng, samtidig som det handler om det å være menneske. 
har lært mye, og fått med meg mye. Samtidig så klarer jeg ikke fortsette med henne nå. Hun begynte i høst å snakke om avslutning, og jeg har etter det har jeg stengt litt av, fordi det er vanskelig å samarbeide med noen der vi drar i hver vår retning 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hverken presser henne eller ber henne skifte mening. Jeg hadde blitt irritert på meg selv om jeg ikke hadde vært ærlig med henne om hva jeg tenker. 
jeg har hatt mye bra terapi som har hjulpet, og en del ganger har jeg vært skuffet over henne. Men har tenkt at det kanskje er meg som overtenker, og har sett at hun har et poeng, samtidig som det handler om det å være menneske. 
har lært mye, og fått med meg mye. Samtidig så klarer jeg ikke fortsette med henne nå. Hun begynte i høst å snakke om avslutning, og jeg har etter det har jeg stengt litt av, fordi det er vanskelig å samarbeide med noen der vi drar i hver vår retning 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Du sier jo at hun tok opp dette med avslutning før sommerferien så dere har jo hatt ganske god tid på å snakke om og bearbeide dette eller? Sommerferien starter vel i juni, så du har hatt 5 måneder i alle fall. Hvis du har vært avstengt for noe samtale om avslutningen i så lang tid skjønner jeg at hun må ta det opp igjen ofte, for hun vil sikkert ha en god avslutning med deg og ikke bare si ifra rett før du skal klare deg på egenhånd. 

Anonymkode: 5dae5...dd7

[AnonymBruker]

1 hour ago, Humle Brumle said:

Jeg håper alle dere som skriver så mye stygt til Ts kan minne dere selv på at faren hennes ligger for døden og at barnet hennes blir mobbet. 

Det endrer da ikke på realiteten, basert på hva vi får fremsatt her.

Anonymkode: 89cbe...f16

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, misfornøyd er jeg ikke. Hun er flink. Men ikke helt på det sosiale. Jeg er forbannet, jeg var forbannet.. men nå kjenner jeg at det ikke gjør noe med en avslutning, for tilliten er borte. 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Så.. hvorfor skrive denne mailen? Hva ønsket du å oppnå?

Anonymkode: 89cbe...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du sier jo at hun tok opp dette med avslutning før sommerferien så dere har jo hatt ganske god tid på å snakke om og bearbeide dette eller? Sommerferien starter vel i juni, så du har hatt 5 måneder i alle fall. Hvis du har vært avstengt for noe samtale om avslutningen i så lang tid skjønner jeg at hun må ta det opp igjen ofte, for hun vil sikkert ha en god avslutning med deg og ikke bare si ifra rett før du skal klare deg på egenhånd. 

Anonymkode: 5dae5...dd7

Veldig enig i dette 👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: 5a3c4...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du sier jo at hun tok opp dette med avslutning før sommerferien så dere har jo hatt ganske god tid på å snakke om og bearbeide dette eller? Sommerferien starter vel i juni, så du har hatt 5 måneder i alle fall. Hvis du har vært avstengt for noe samtale om avslutningen i så lang tid skjønner jeg at hun må ta det opp igjen ofte, for hun vil sikkert ha en god avslutning med deg og ikke bare si ifra rett før du skal klare deg på egenhånd. 

Anonymkode: 5dae5...dd7

Det ble luftet i sommer, men ble først tatt opp nå i høst. Hadde vært greit det, men hvis du har lest tråde, og lest situasjonen jeg står i nå så trenger en ikke doktorgrad for å forstå at det er litt dårlig timing.. det er poenget. 
men det er ikke noen big deal.. jeg skal klare meg. Som sagt har jeg en psykolog jeg vet jeg kan komme til på kort tid hvis behovet kommer. 
En psykolog kan fint få tilbakemelding på hvordan folk reagerer på å bryte opp en behandlingssituasjon i ei livskrise. Kanskje hun vurderer annerledes med framtidige pasienter? 
jeg er uansett ferdig. Skal ha en video samtale om et par uker, og det blir vel det siste fra meg. 


 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Så.. hvorfor skrive denne mailen? Hva ønsket du å oppnå?

Anonymkode: 89cbe...f16

Anbefaler deg å lese tråden så får du svar på det du lurer på 😉

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det ble luftet i sommer, men ble først tatt opp nå i høst. Hadde vært greit det, men hvis du har lest tråde, og lest situasjonen jeg står i nå så trenger en ikke doktorgrad for å forstå at det er litt dårlig timing.. det er poenget. 
men det er ikke noen big deal.. jeg skal klare meg. Som sagt har jeg en psykolog jeg vet jeg kan komme til på kort tid hvis behovet kommer. 
En psykolog kan fint få tilbakemelding på hvordan folk reagerer på å bryte opp en behandlingssituasjon i ei livskrise. Kanskje hun vurderer annerledes med framtidige pasienter? 
jeg er uansett ferdig. Skal ha en video samtale om et par uker, og det blir vel det siste fra meg. 


 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Jeg tenker at når temaet er luftet så er det  fra det tidspunktet du hadde mulighet til å forberede deg og bearbeide dette. Jeg har jo sagt til deg tidligere i tråden at jeg er enig i at dette dessverre kom på et dårlig tidspunkt. Allikevel så er det ofte sånn at det aldri blir riktig tidspunkt for å avslutte behandling dessverre. Kanskje er et annet tilbud mer riktig for den krisen du står i nå (sorggruppe?) for som psykologen sier så er dette utenfor din henvisning og da blir det kanskje vanskelig å avbryte avslutningen på dette grunnlaget. Sykdom og dødsfall i nær familie er ekstremt vanskelig, jeg ønsker deg alt godt i denne prosessen, men det er en del av livet og kommer aldri til rett tid. Jeg vil anbefale å sjekke ut tilbudene der du bor som f.eks. sorggruppe, jeg kjenner flere som har fått masse god hjelp gjennom dette. 

Anonymkode: 5dae5...dd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg prøver virkelig å forstå hva du mener i innleggene dine. Jeg forstår at du har det vanskelig, men om psykologen sier at det du går gjennom nå ikke er terapi mat, og hun ikke er lydhør for dine argumenter, forstår jeg ikke hvorfor du fortsette å presse og be henne endre mening. Jeg håper for din skyld at du klarer å få en god avslutning med behandleren og at du ikke bruker mer krefter på å tenke på avslutningen, men heller ser på det du har lært i løpet av de fire årene du har gått der.

Anonymkode: 5a3c4...07f

Hva er det du skal fram til her?

hvor har jeg skrevet at jeg har presset henne?? Eller skifte mening??

Håper du slipper å ha en dødende i nær familie, samtidig som du sliter med angst.. og samtidig som hjelpen du får kaster deg under bussen på samme tidspunkt😉

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker at når temaet er luftet så er det  fra det tidspunktet du hadde mulighet til å forberede deg og bearbeide dette. Jeg har jo sagt til deg tidligere i tråden at jeg er enig i at dette dessverre kom på et dårlig tidspunkt. Allikevel så er det ofte sånn at det aldri blir riktig tidspunkt for å avslutte behandling dessverre. Kanskje er et annet tilbud mer riktig for den krisen du står i nå (sorggruppe?) for som psykologen sier så er dette utenfor din henvisning og da blir det kanskje vanskelig å avbryte avslutningen på dette grunnlaget. Sykdom og dødsfall i nær familie er ekstremt vanskelig, jeg ønsker deg alt godt i denne prosessen, men det er en del av livet og kommer aldri til rett tid. Jeg vil anbefale å sjekke ut tilbudene der du bor som f.eks. sorggruppe, jeg kjenner flere som har fått masse god hjelp gjennom dette. 

Anonymkode: 5dae5...dd7

Hos en psykolog kan en snakke om det en har på hjertet, og det som opptar en der og da. Samt å jobbe med problematikken en sliter med i bunn. 
som jeg har skrevet er begge mine foreldre psykologer. Nå jobber ikke pappa det lenger, men mamma jobber som det. Jeg finner nok ut av det. Helsepersonellet rundt pappa er fine å snakke med nå, samt mine søsken og familien min. Venner og kollegaer. 
skal nok klare meg. 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hos en psykolog kan en snakke om det en har på hjertet, og det som opptar en der og da. Samt å jobbe med problematikken en sliter med i bunn. 
som jeg har skrevet er begge mine foreldre psykologer. Nå jobber ikke pappa det lenger, men mamma jobber som det. Jeg finner nok ut av det. Helsepersonellet rundt pappa er fine å snakke med nå, samt mine søsken og familien min. Venner og kollegaer. 
skal nok klare meg. 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Det er bra du klarer deg og at du har et stort nettverk som kan hjelpe. Jeg ønsker deg alt godt og lykke til i en vanskelig tid, og jeg håper du forstår at de fleste her inne ønsker å hjelpe deg. Du har en del forsvarsmekanismer oppe, noe som er forståelig i din situasjon, men når du legger ut innlegg her på KG så vil man få tilbakemeldinger på hvordan man fremstår. For meg høres det ut som om du kommer til å klare dette med de du har rundt deg selv om det er vanskelig, og jeg håper du får brukt tiden fremover til å fokusere på familien og faren din mens han er her ❤️

Anonymkode: 5dae5...dd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Veldig enig i dette 👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: 5a3c4...07f

Joda har hatt tid på å forberede meg til avslutning. Og en avslutning hadde vært greit. Men når det som har skjedd nå har dratt med helt ned, så er det ganske kaldt og hardt og kaste folk på dør i en slik situasjon.. 

min venninne gikk til samme psykolog i fjor, hun ble også avsluttet uten noen spesiell forklaring.. hun gikk til henne da hun var sykemeldt/aap . Og ble kastet ut for tidlig. Nå er hun på aap og søker ufør. 
hadde hun fått mere tid er jeg sikker på hun hadde kommet seg tilbake i jobb. 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er bra du klarer deg og at du har et stort nettverk som kan hjelpe. Jeg ønsker deg alt godt og lykke til i en vanskelig tid, og jeg håper du forstår at de fleste her inne ønsker å hjelpe deg. Du har en del forsvarsmekanismer oppe, noe som er forståelig i din situasjon, men når du legger ut innlegg her på KG så vil man få tilbakemeldinger på hvordan man fremstår. For meg høres det ut som om du kommer til å klare dette med de du har rundt deg selv om det er vanskelig, og jeg håper du får brukt tiden fremover til å fokusere på familien og faren din mens han er her ❤️

Anonymkode: 5dae5...dd7

Takk ❤️ Klart jeg forsvarer meg når folk skriver at psykologen sikkert er dritt lei av meg osv. mye syke folk som svarer her inne.. og i alle andre tråder 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk ❤️ Klart jeg forsvarer meg når folk skriver at psykologen sikkert er dritt lei av meg osv. mye syke folk som svarer her inne.. og i alle andre tråder 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Ja, forsvar er naturlig. Jeg håper du ser at mange har prøvd å hjelpe også, selv om det er vanskelig å skille når man er i en livskrise ❤️

Anonymkode: 5dae5...dd7