Mail til psykologen.. var det dumt?

[K.B.]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg går til avtalespesialist.. første gang hun tok det opp begrunnet hun med at nå hadde jeg gått der en stund, og kunne ikke fortsette for alltid.. dette sa hun da jeg var på vei ut døra og det var sommerferie i 2 mnd. 
jeg går til henne pga angst, seksuelle overgrep, mobbing i barneårene og mye tankekjør. Fått mange verktøy, men det er ikke alt som fungerer for meg. 
hun kan si; ja, nå har vi snakket om det og det.. hva av dette kommer du videre med? 
for en mnd siden tok jeg opp noe som jeg aldri har fortalt til noen, noe som jeg har båret på i alle år. Jeg fikk angstanfall under samtalen da dette var så sterkt. 
Jeg fikk fortalt alt. Men det ble aldri mer snakk om temaet. 
hun stilte hverken spørsmål eller dro i tråder. Hun bare lyttet. 
hun er ferdig med meg.. og jeg ser ingen poeng med å dra dit de to siste timene bare for å snakke om at vi er ferdig.. og at jeg skal stå alene i situasjonen jeg nå står i. Kjenner jeg bare vil avslutte, og være sterk. 
 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Hvis det er tilfellet, så er jo det en dårlig måte å forberede deg på å avslutte behandlingen, men du skriver også at behandleren sier "vi har snakket om det, klarer du å komme deg videre" så jeg tenker at det kan ha vært forsøk på å skånsomt ta opp at behandleren din ikke ser at det er behov for å fortsette behandlingen. 
Jeg er ikke en fagperson, så dette blir bare min mening basert på hva du forteller, men å fortelle ting som er vonde og såre er alltid vanskelig, men det trenger jo ikke bety at det har noen verdi for behandlingen sett fra behandlerens ståsted. Jeg vil tro at dere har snakket om hva du ønsker å få ut av behandlingen og eventuelle mål.
Tar jeg helt feil og behandleren i praksis avviser deg når du er på det mest sårbare, ja så er det åpenbart at det ikke er noe vits i å be om å få fortsette. Men hvis du absolutt føler du må ha noen å snakke med, så ser jeg tre muligheter. 
1. Du spør behandleren om du kan henvises fra han/hun til DPS
2. Du spør behandleren om vedkommende kan referere deg til en annen avtalespesialist i området.
3. Du på egenhånd tar kontakt med avtalespesialister og kanskje er heldig å finner en med kort ventetid.

[AnonymBruker]

Vel enkelte pasienter er helt behandlingsresistente, og enkelte pasienter ser på terapirommet som sitt andre hjem. 

Antar TS er i en av disse to kategoriene, og terapeuten har fått nok. Pasienten (TS) svarer med nok en brannfakkel for å ikke miste sin plass. Men innerst inne vet hun så godt at hun ikke har hatt den progresjon som kreves for å fortsette behandlingen. 

Slik skal det være, psykiske pasienter må være dedikerte for å bli friske. Er alt for mange i dag som bare trenger en samtalepartner uten at de egentlig ønsker å bli friske. 

Anonymkode: a7aa2...1de

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerdebatt, spekulasjoner og svar til dette.

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vel enkelte pasienter er helt behandlingsresistente, og enkelte pasienter ser på terapirommet som sitt andre hjem. 

Antar TS er i en av disse to kategoriene, og terapeuten har fått nok. Pasienten (TS) svarer med nok en brannfakkel for å ikke miste sin plass. Men innerst inne vet hun så godt at hun ikke har hatt den progresjon som kreves for å fortsette behandlingen. 

Slik skal det være, psykiske pasienter må være dedikerte for å bli friske. Er alt for mange i dag som bare trenger en samtalepartner uten at de egentlig ønsker å bli friske. 

Anonymkode: a7aa2...1de

Skjerp deg! Du kjenner ikke meg!! 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vel enkelte pasienter er helt behandlingsresistente, og enkelte pasienter ser på terapirommet som sitt andre hjem. 

Antar TS er i en av disse to kategoriene, og terapeuten har fått nok. Pasienten (TS) svarer med nok en brannfakkel for å ikke miste sin plass. Men innerst inne vet hun så godt at hun ikke har hatt den progresjon som kreves for å fortsette behandlingen. 

Slik skal det være, psykiske pasienter må være dedikerte for å bli friske. Er alt for mange i dag som bare trenger en samtalepartner uten at de egentlig ønsker å bli friske. 

Anonymkode: a7aa2...1de

Det finnes ikke behandlingsresistente pasienter. Noen kan kanskje ikke bli helt friske, men ALLE kan bli litt bedre med riktig hjelp. Om personen ikke opplever bedring så vil jeg heller tenke at det er behandlingen det er noe feil med, ikke pasienten. 

 

[AnonymBruker]

K.B. skrev (28 minutter siden):

Hvis det er tilfellet, så er jo det en dårlig måte å forberede deg på å avslutte behandlingen, men du skriver også at behandleren sier "vi har snakket om det, klarer du å komme deg videre" så jeg tenker at det kan ha vært forsøk på å skånsomt ta opp at behandleren din ikke ser at det er behov for å fortsette behandlingen. 
Jeg er ikke en fagperson, så dette blir bare min mening basert på hva du forteller, men å fortelle ting som er vonde og såre er alltid vanskelig, men det trenger jo ikke bety at det har noen verdi for behandlingen sett fra behandlerens ståsted. Jeg vil tro at dere har snakket om hva du ønsker å få ut av behandlingen og eventuelle mål.
Tar jeg helt feil og behandleren i praksis avviser deg når du er på det mest sårbare, ja så er det åpenbart at det ikke er noe vits i å be om å få fortsette. Men hvis du absolutt føler du må ha noen å snakke med, så ser jeg tre muligheter. 
1. Du spør behandleren om du kan henvises fra han/hun til DPS
2. Du spør behandleren om vedkommende kan referere deg til en annen avtalespesialist i området.
3. Du på egenhånd tar kontakt med avtalespesialister og kanskje er heldig å finner en med kort ventetid.

Det er ikke bare bare å bytte og starte på nytt og bli kjent med et menneske. 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Uatskillelig said:

Det finnes ikke behandlingsresistente pasienter.

Det gjør det helt klart! Det finnes pasienter som ikke blir bedre uansett hva man gjør, det finnes pasienter som går i psykiatrien i år etter år, uten fremgang. I ulike behandlingsformer. 

Og det sier seg jo selv. Det er ikke alt man kan kurere, sånn er det bare. 

Anonymkode: 89cbe...f16

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (2 minutter siden):

Det finnes ikke behandlingsresistente pasienter. Noen kan kanskje ikke bli helt friske, men ALLE kan bli litt bedre med riktig hjelp. Om personen ikke opplever bedring så vil jeg heller tenke at det er behandlingen det er noe feil med, ikke pasienten. 

 

Tenker det kommer veldig an på hva som er problemet. Jeg er ressurssterk og oppegående og i full jobb. Men har ting jeg må jobbe med. 
tenker at behandlingen er bra, men at ting ikke er en quick fix over natta. Jeg trener bare tid 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det gjør det helt klart! Det finnes pasienter som ikke blir bedre uansett hva man gjør, det finnes pasienter som går i psykiatrien i år etter år, uten fremgang. I ulike behandlingsformer. 

Og det sier seg jo selv. Det er ikke alt man kan kurere, sånn er det bare. 

Anonymkode: 89cbe...f16

Kjenner ei dame som gikk til psykolog hele voksenlivet, men døde av en fysisk sykdom til slutt. Husker barna hennes spurte om hvorfor hun ikke blir bedre når hun går i behandling.. da svarte hun at uten behandling hadde hun vært mye verre. Så for henne var behandlingen til hjelp for å holde henne stabil, men hun ble aldri frisk 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at en proff og erfaren psykolog må tåle å få sånne meldinger. Så er det ikke lett å være psykolog heller, de fleste ville ikke klart en sånn jobb, men om de har såkalt profesjonell distanse, slik de bør ha, så skal de tåle negative tilbakemeldinger enten det var følelsesutbrudd eller noe mer gjennomtenkt.

Anonymkode: 9dd35...e02

[AnonymBruker]

Misunner deg ikke situasjonen. Håper du blir sterkere av den og ikke knekt. For mange blir det vel en blanding, noen dager føler man seg sterk, andre dager knekt.

Anonymkode: 9dd35...e02

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (12 minutter siden):

Det finnes ikke behandlingsresistente pasienter. Noen kan kanskje ikke bli helt friske, men ALLE kan bli litt bedre med riktig hjelp. Om personen ikke opplever bedring så vil jeg heller tenke at det er behandlingen det er noe feil med, ikke pasienten. 

 

Jeg er så enig i dette her. Dette er mye av grunnen til at jeg ikke liker psykiatrien, i tillegg til lovreguleringen. Dette sier jeg som pasient, venn av personer som ikke får riktig behandling, enten i Norge eller i andre land og som helsepersonell. Hvis jeg ikke hadde hatt den avtalespesialisten jeg blir fulgt opp av hadde ikke jeg vært her nå fordi DPS og akuttpsyk sin vurdering var at jeg ikke responderte på behandling og avsluttet løpet. Der tok de feil. Jeg ble bedre. Mye bedre. Jeg er ikke helt frisk, og jeg ble dårligere igjen etter korona, men det er helt hårreisende hvordan jeg har blitt vurdert og fikk "behandling" utenom avtalespesialist og fastlege. Avtalespesialist og fastlege er imidlertid helt enige i dette, og det er nok også derfor de begge er opptatt av at jeg blir fulgt opp fast av dem begge per nå. Veldig heldig som traff på disse her. 

Jeg har vært i praksis i psykiatrien, og dit skal jeg overhodet ikke jobbe i fremtiden. Klart, det er noe psykiatri overalt i helsevesenet, men jeg skal aldri bli en psykiater. Jeg blir oppriktig lei meg når noen mener at pasienter er behandlingsresistente, som om behandling av psykiske lidelser er ufeilbarlig og kan brukes på alle. Er det noe som er diffust, vanskelig og ofte i gråsonen med helsevesenet er det psykiatri. Veldig enkel løsning å skylde på at pasienten ikke er kapabel til ta imot behandling og at de derfor ikke kan få behandling lenger. 

Anonymkode: 17027...0e3

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt greit at du gir tilbakemelding i form av mail. Det høres ikke ut til at du har veldig god kjemi med henne, eller at hun er en av de gode behandlerne.

Problemet for mange psykologer er avhengighet. Jeg snakker av erfaring, har selv gått i behandling lenge. Jeg var nesten redd for å bli bedre for da mistet jeg psykologen min. 
Svært mange blir avhengig av terapien og behandleren sin, og jeg forstår at de må avslutte når pasienter går i flere år i behandling fordi de er redde for å miste.
Men det er et veldig stort ansvar for en behandler å gjøre den avslutningen så skånsom som overhode mulig. For egen del var det aldri noe tidspunkt som passet, det var alltid noe.

Anonymkode: e868b...9c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes det er helt greit at du gir tilbakemelding i form av mail. Det høres ikke ut til at du har veldig god kjemi med henne, eller at hun er en av de gode behandlerne.

Problemet for mange psykologer er avhengighet. Jeg snakker av erfaring, har selv gått i behandling lenge. Jeg var nesten redd for å bli bedre for da mistet jeg psykologen min. 
Svært mange blir avhengig av terapien og behandleren sin, og jeg forstår at de må avslutte når pasienter går i flere år i behandling fordi de er redde for å miste.
Men det er et veldig stort ansvar for en behandler å gjøre den avslutningen så skånsom som overhode mulig. For egen del var det aldri noe tidspunkt som passet, det var alltid noe.

Anonymkode: e868b...9c4

Tenker at hun er en god behandler. Jeg er ikke redd for å miste, eller er avhengig av henne. Jeg har lang reisevei til behandler, og hadde aldri orket det hvis jeg ikke følte at det hjalp. Men når jeg har 45 min hver tredje uke så er det ikke lett å få framgang. En mister litt tråden og det kan oppstå ting mellom timene som tar plass. 
det at jeg skriver at jeg «ikke bryr meg» er fordi jeg står i en ganske tøff situasjon nå med en syk far. Jeg må holde meg sterk og holde hodet over vann. Så alle slike ekstra belastninger som det med avslutte terapi blir skyvd bort. Jeg tenker at om hun vil avslutte så må hun bare gjøre det. Jeg vet om en annen person jeg kan søke meg til. Men akkurat nå orker jeg ikke et skifte av terapeut. Da får hun heller avslutte, så får jeg klare meg uten. Så kan jeg søke leg til han andre om jeg kjenner behov for det. Akkurat nå er det ikke hensiktsmessig med ny terapeut da jeg ikke får jobbet med det jeg trenger å jobbe med, da situasjonen min akkurat nå er en unntakstilstand. 
jeg føler på sinne, men ikke pga avslutningen, men pga alt som skjer i livet nå. Jeg stenger ute følelsene, og må gjøre det for å stå i det. Å stå inen slik situasjon samtidig som psykologen snakker om avslutning føler jeg som kjepper i hjulet, og en ekstra belastning på toppen. Derfor skyver jeg det bort og tenker hun må gjøre det hun føler for. Jeg klarer ikke ta det skikkelig inn. 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker at hun er en god behandler. Jeg er ikke redd for å miste, eller er avhengig av henne. Jeg har lang reisevei til behandler, og hadde aldri orket det hvis jeg ikke følte at det hjalp. Men når jeg har 45 min hver tredje uke så er det ikke lett å få framgang. En mister litt tråden og det kan oppstå ting mellom timene som tar plass. 
det at jeg skriver at jeg «ikke bryr meg» er fordi jeg står i en ganske tøff situasjon nå med en syk far. Jeg må holde meg sterk og holde hodet over vann. Så alle slike ekstra belastninger som det med avslutte terapi blir skyvd bort. Jeg tenker at om hun vil avslutte så må hun bare gjøre det. Jeg vet om en annen person jeg kan søke meg til. Men akkurat nå orker jeg ikke et skifte av terapeut. Da får hun heller avslutte, så får jeg klare meg uten. Så kan jeg søke leg til han andre om jeg kjenner behov for det. Akkurat nå er det ikke hensiktsmessig med ny terapeut da jeg ikke får jobbet med det jeg trenger å jobbe med, da situasjonen min akkurat nå er en unntakstilstand. 
jeg føler på sinne, men ikke pga avslutningen, men pga alt som skjer i livet nå. Jeg stenger ute følelsene, og må gjøre det for å stå i det. Å stå inen slik situasjon samtidig som psykologen snakker om avslutning føler jeg som kjepper i hjulet, og en ekstra belastning på toppen. Derfor skyver jeg det bort og tenker hun må gjøre det hun føler for. Jeg klarer ikke ta det skikkelig inn. 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Meg du siterer 

Jeg synes det er merkelig at hun velger å avslutte nå som du har så mye å stri med. En psykolog burde forstå at du trenger videre hjelp. Kanskje ikke med de samme traumene eller tingene som før, men jeg kan ikke mene at en psykolog som velger å avslutte når pasienten er i en så tøff sitasjon er en god psykolog.

 

Anonymkode: e868b...9c4

[AnonymBruker]

Hva med å bytte psykolog ved å ta kontakt med resepsjonen der og forklare saken?

Anonymkode: 0f644...2b7

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (45 minutter siden):

Det finnes ikke behandlingsresistente pasienter. Noen kan kanskje ikke bli helt friske, men ALLE kan bli litt bedre med riktig hjelp. Om personen ikke opplever bedring så vil jeg heller tenke at det er behandlingen det er noe feil med, ikke pasienten. 

 

På hvilket grunnlag kan du hevde at det ikke finnes behandlingsresistente pasienter? 

Har du studert dette faget, jobbet i faget, eller er alt selvlært gjennom Internett, prat med venner og bekjenteeller basert på egen erfaring? 

Anonymkode: a7aa2...1de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

På hvilket grunnlag kan du hevde at det ikke finnes behandlingsresistente pasienter? 

Har du studert dette faget, jobbet i faget, eller er alt selvlært gjennom Internett, prat med venner og bekjenteeller basert på egen erfaring? 

Anonymkode: a7aa2...1de

Det er en helt bakvendt tilnærming når man skal behandle pasienter som trenger hjelp. Det gjelder også i somatikken. 

Anonymkode: 17027...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

På hvilket grunnlag kan du hevde at det ikke finnes behandlingsresistente pasienter? 

Har du studert dette faget, jobbet i faget, eller er alt selvlært gjennom Internett, prat med venner og bekjenteeller basert på egen erfaring? 

Anonymkode: a7aa2...1de

Enig. Jeg har vært i psykiatrien i ganske mange år uten å klare å bli bedre og er nå stemplet som behandlingsreistent, og det stemmer jo for uansett hva slags psykiatriske klinikker og diverse behandlinger jeg har gjennomført så har jeg ikke blitt noe friskere.

Noen blir bare ikke friske uansett om de går i behandling frem til de dør av alderdom.

Anonymkode: 4792c...6ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er en helt bakvendt tilnærming når man skal behandle pasienter som trenger hjelp. Det gjelder også i somatikken. 

Anonymkode: 17027...0e3

Da må du nesten forklare meg. Hvordan kan det ha seg at enkelte pasienter, til tross for tiår med utallige behandlingsformer aldri blir friske. 

Ha så i bakhodet, flere av disse pasientene (langt i fra alle) følger ikke de enkleste banale rådene til behandlerne for å bli frisk, ønsker ikke å følge opp skreddersydde opplegg, alt fra institusjonsopphold til kommunale plasser med 24 timers bemanning. 

Er det alltid sykdommen som saboterer behandlingen, eller kan det være bevisst for å slippe å ta eget ansvar? 

Tips! Les deg opp på ansvarliggjøring i psykiatrien. Hvor pasienten må ta eget ansvar for egen helse. Studie etter studie viser at dette enkle kravet dobler sjansen for at psykisk syke blir fortere friske. 

Anonymkode: a7aa2...1de