Mail til psykologen.. var det dumt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hadde du skjønt det selv om du la for mye i relasjonen? Du virker å være i full fornektelse i alt annet som er åpenbart for de aller fleste.

Å sammenligne henne med en god venninne og bruke kraftuttrykk når du blir avvist tyder på at hun betyr mer for deg enn hva en terapeut skal.

Anonymkode: e4967...122

Åpenbart for de aller fleste? Snakker du om deg selv eller? Ble du avhengig av din psykolog og fikk kjærlighetssorg når du sluttet? Som man kjenner seg selv kjenner man andre? 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Åpenbart for de aller fleste? Snakker du om deg selv eller? Ble du avhengig av din psykolog og fikk kjærlighetssorg når du sluttet? Som man kjenner seg selv kjenner man andre? 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Oida, aggressiviteten er ikke så passiv lenger...

Jeg vet ikke hva du ønsket å oppnå med denne tråden, men konstruktive innspill var det tydeligvis ikke. Du har fått mange gode råd her inne, mange har brukt tid på å svare deg skikkelig. Det eneste du gjør er å bortforklare, fornekte og nå tyr du til personangrep. Jeg skulle ønske du pustet med magen og leste tråden her en gang til. Både svarene og måten du formulerer deg på.  Du har åpenbart behov for behandling, men behandleren din velger å avslutte. Jeg tenker behandlingsresistens eller usunn tilknytning til behandler. Hvorfor tror du det er? 

Anonymkode: e4967...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Oida, aggressiviteten er ikke så passiv lenger...

Jeg vet ikke hva du ønsket å oppnå med denne tråden, men konstruktive innspill var det tydeligvis ikke. Du har fått mange gode råd her inne, mange har brukt tid på å svare deg skikkelig. Det eneste du gjør er å bortforklare, fornekte og nå tyr du til personangrep. Jeg skulle ønske du pustet med magen og leste tråden her en gang til. Både svarene og måten du formulerer deg på.  Du har åpenbart behov for behandling, men behandleren din velger å avslutte. Jeg tenker behandlingsresistens eller usunn tilknytning til behandler. Hvorfor tror du det er? 

Anonymkode: e4967...122

Har fått mange gode innspill og støtte i denne tråden, så er det en del ufine svar som jeg velger å ikke ta inn.. du pålegger meg problemer jeg ikke har.. behandlingsmessige? Og avhengig av behandler? Du leser ikke hva jeg skriver, og du tar ikke til deg det jeg skriver.. for du har bestemt deg og vil så innmari gjerne at du skal ha rett i dine antagelser.. for da føler du deg smart.. 

men må desverre skuffe deg 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åpenbart for de aller fleste? Snakker du om deg selv eller? Ble du avhengig av din psykolog og fikk kjærlighetssorg når du sluttet? Som man kjenner seg selv kjenner man andre? 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Men hvorfor sammenligner du henne med en god venninne og sier at hun «kaster deg under bussen» hvis hun ikke betyr noe særlig for deg? 

Anonymkode: fd4d9...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvorfor sammenligner du henne med en god venninne og sier at hun «kaster deg under bussen» hvis hun ikke betyr noe særlig for deg? 

Anonymkode: fd4d9...56c

Venninne? Hvem sier jeg ser på henne som venninne? Dummeste jeg har hørt.. 

men behandler kan kaste en person under bussen når en avslutter midt i ei livskrise.. så ja, det er å kaste noen under bussen.. det betyr ikke at jeg ser på henne som en venn 🤦‍♀️ 
 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2020 den 21.43):

tenk deg følgende.. du har en venninne som du liker og har det gøy sammen med. Hun forteller deg at dere kan være venner i 3 uker til, men etter det orker hun ikke være vennen din lenger, fordi hun heller vil være med andre venner. 
hadde du hengt med henne de neste 3 ukene? Eller hadde du bare gått videre? 

Her sammenligner du psykologen din med en venninne. Jeg skrev uansett ikke at du så på henne som en venn, men at du sammenlignet henne med en venn. 

Nei, det er ikke å kaste noen under bussen. Den type livskrise kvalifiserer ikke til hjelp av spesialisthelsetjenesten. Av det offentlige får du behandling av psykiske lidelser, ikke fordi man har en stressende/vanskelig livssituasjon. Ideelt sett burde alle som ønsket hjelp fått det, men det er ikke slik det fungerer. Da må man prioritere. Er man frisk nok til å klare seg selv så blir behandlingen avsluttet. Man kan ikke forvente å få hjelp fordi man opplever vanlige men vanskelige livssituasjoner. I det offentlige helsevesenet må de sykeste prioriteres, det sier seg selv. 
 

For øvrig betyr å kaste noen under bussen å forråde en venn/noen nære av egoistiske grunner. Det er på ingen måte det psykologen din gjør. At du mener noe slikt tyder på at du faktisk har et usunt forhold til psykogen din, i hvert fall problemer med å takle avvising.

Anonymkode: fd4d9...56c

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Den type livskrise kvalifiserer ikke til hjelp av spesialisthelsetjenesten.

 

 

Anonymkode: fd4d9...56c

Selvfølgelig kan dødsfall i nær familie eller at et familiemedlem ligger for døden gi behov for hjelp i spesialisthelsetjenesten. Det kan være spesielle omstendigheter rundt dødsfallet eller rundt pasienten som gjør at personen f.eks., utvikler traumer, angst, psykoser eller komplisert sorglidelse i forbindelse med et dødsfall. Det er ikke slik at livskriser ikke gir rett på hjelp. Om personen utvikler betydelige psykiske plaget grunnet hendelsen så vektlegges det også. 

 

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (12 minutter siden):

Selvfølgelig kan dødsfall i nær familie eller at et familiemedlem ligger for døden gi behov for hjelp i spesialisthelsetjenesten. Det kan være spesielle omstendigheter rundt dødsfallet eller rundt pasienten som gjør at personen f.eks., utvikler traumer, angst, psykoser eller komplisert sorglidelse i forbindelse med et dødsfall. Det er ikke slik at livskriser ikke gir rett på hjelp. Om personen utvikler betydelige psykiske plaget grunnet hendelsen så vektlegges det også. 

 

Det sier seg selv at man kan ha hjelp hvis man får traumer, psykose, depresjon etc som følge av en livskrise. En livskrise i seg selv kvalifisere likevel ikke til hjelp fra spesialisthelsetjenesten. 

Anonymkode: fd4d9...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det sier seg selv at man kan ha hjelp hvis man får traumer, psykose, depresjon etc som følge av en livskrise. En livskrise i seg selv kvalifisere likevel ikke til hjelp fra spesialisthelsetjenesten. 

Anonymkode: fd4d9...56c

Haha... det stemmer ikke. Mine foreldre er begge psykologer, så akkurat dette vet jeg veldig godt! 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Her sammenligner du psykologen din med en venninne. Jeg skrev uansett ikke at du så på henne som en venn, men at du sammenlignet henne med en venn. 

Nei, det er ikke å kaste noen under bussen. Den type livskrise kvalifiserer ikke til hjelp av spesialisthelsetjenesten. Av det offentlige får du behandling av psykiske lidelser, ikke fordi man har en stressende/vanskelig livssituasjon. Ideelt sett burde alle som ønsket hjelp fått det, men det er ikke slik det fungerer. Da må man prioritere. Er man frisk nok til å klare seg selv så blir behandlingen avsluttet. Man kan ikke forvente å få hjelp fordi man opplever vanlige men vanskelige livssituasjoner. I det offentlige helsevesenet må de sykeste prioriteres, det sier seg selv. 
 

For øvrig betyr å kaste noen under bussen å forråde en venn/noen nære av egoistiske grunner. Det er på ingen måte det psykologen din gjør. At du mener noe slikt tyder på at du faktisk har et usunt forhold til psykogen din, i hvert fall problemer med å takle avvising.

Anonymkode: fd4d9...56c

Hva vet du om min bakgrunn og sykdomshistorikk? Moderate plager må til for å få hjelp på dps. Lettere plager i kommunalt team. 
avvisning ? Har ikke noe med det å gjøre, men trenger jeg hjelp så vil jeg ha det. Hadde barnet mitt blitt avvist hos en lege hvis jeg mente det var grunn for undersøkelse hadde jeg også blitt rasende. Ikke fordi jeg blir avvist, men fordi barnet mitt trenger undersøkelse. 
men vet selv hvor skoen trykker, og selv om mange må sluses ut etter en viss tid betyr det ikke at pasienten er enig, hvis en fortsatt trenger behandling. 
psykolog - pasient forhold handler om tillitt. Det er ekstremt viktig med kjemi og at en er trygg i den relasjonen, da du forteller om de innerste tankene dine. 
Dette er en person du deler det innerste i sjelen med, derfor blir den relasjon annerledes enn f eks en tannlege. 
men det betyr ikke at pasientene ser på psykologen som en venn. 
noen gjør kanskje det, men jeg gjør ikke det. 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

En henvisning handler ikke om hva som har skjedd og hva en har opplevd. De fleste vil miste et nært familiemedlem, men de ferreste trenger psykolog hjelp. Det kommer an på hva en har i sekken fra før og hvordan en opplever dødsfallet. 
mange voldtektsoffer klarer seg helt fint, mens andre får dype traumer og blir syk. 
det handler om hvordan en har det med seg selv... Ikke selve hendelsen. 
mange utvikler alvorlig angst etter et ran, mens andre går videre... hadde dps bare fått ei liste med opplevelsene til folk hadde alle kommet inn.. men det handler om hvor stort lidelsestrykk pasienten har i livet og hverdagen sin. Uavhengig av årsak. 
årsakene til plagene er ofte det en finner ut av i terapi. 
mange har det fryktelig vanskelig uten å vite årsak, i terapi kan det komme opp mye fra barndommen. Det er det terapi handler om. Finne årsaker, bearbeide, forstå seg selv og andre, og få det bedre med seg selv. Lære strategier på å håndtere vanskelige følelser og tanker, og få verktøy til å hjelpe seg k hverdagen 
 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Haha... det stemmer ikke. Mine foreldre er begge psykologer, så akkurat dette vet jeg veldig godt! 

Anonymkode: 2ab0d...33c

De kan ikke ha lært deg riktig da. For det er riktig som AB sier. En livskrise betyr ikke automatisk at man verken må eller får komme inn hos en psykolog. Livskriser er normalt. Det er når det er kronisk, blir et så stort problem at man ikke blir bekvitt det osv at man går til psykolog. Sorg er ingen sykdom. Det er skadelig å sykeliggjør normale følelser og reaksjoner.  

Anonymkode: 025e3...d2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De kan ikke ha lært deg riktig da. For det er riktig som AB sier. En livskrise betyr ikke automatisk at man verken må eller får komme inn hos en psykolog. Livskriser er normalt. Det er når det er kronisk, blir et så stort problem at man ikke blir bekvitt det osv at man går til psykolog. Sorg er ingen sykdom. Det er skadelig å sykeliggjør normale følelser og reaksjoner.  

Anonymkode: 025e3...d2e

Sorg i seg selv er ingen sykdom. Men sorg kombinert med andre traumer, angst og underliggende depresjoner kan sette folk ut av spill og gjøre de syke. Det kommer helt an på hva du sliter med fra før. Det er normale reaksjoner i de ulike sorgfasene, men det er når sorgen setter seg og du blir syk av sorgen at en trenger hjelp. 
Om noen har en tidligere ubearbeidet sorg som er fortrengt, kan en få et slag i trynet om den kommer fram ved et senere dødsfall. 
psyken er komplisert, så det er ekstremt individuelt 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De kan ikke ha lært deg riktig da. For det er riktig som AB sier. En livskrise betyr ikke automatisk at man verken må eller får komme inn hos en psykolog. Livskriser er normalt. Det er når det er kronisk, blir et så stort problem at man ikke blir bekvitt det osv at man går til psykolog. Sorg er ingen sykdom. Det er skadelig å sykeliggjør normale følelser og reaksjoner.  

Anonymkode: 025e3...d2e

Å sykeliggjøre normale følelser er ikke bra. Det er jeg helt enig i! 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Sorg i seg selv er ingen sykdom. Men sorg kombinert med andre traumer, angst og underliggende depresjoner kan sette folk ut av spill og gjøre de syke. Det kommer helt an på hva du sliter med fra før. Det er normale reaksjoner i de ulike sorgfasene, men det er når sorgen setter seg og du blir syk av sorgen at en trenger hjelp. 
Om noen har en tidligere ubearbeidet sorg som er fortrengt, kan en få et slag i trynet om den kommer fram ved et senere dødsfall. 
psyken er komplisert, så det er ekstremt individuelt 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Stemmer. Man kan bli syk av dødsfall, og om man har psykiske lidelser fra før så øker sårbarheten ved ulike livskriser. Da kan veien til depresjoner, angst og retraumatiseringer bli veldig kort.

 

[AnonymBruker]

Nei det var ikke dumt og du var ikke dum som skrev den mailen, jeg hadde nok gjort det samme selv om jeg følte meg så urettferdig behandlet. Ja jeg skrev urettferdig for jeg syns psykologen faktisk er det mot deg i den vanskelige situasjon du er i nå. Jeg hadde ikke villet fortsette hos h*n om det var slik og heller funnet en annen som faktisk hadde litt mer medfølelse og forståelse for det du står oppi! 

Anonymkode: f6d76...090

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei det var ikke dumt og du var ikke dum som skrev den mailen, jeg hadde nok gjort det samme selv om jeg følte meg så urettferdig behandlet. Ja jeg skrev urettferdig for jeg syns psykologen faktisk er det mot deg i den vanskelige situasjon du er i nå. Jeg hadde ikke villet fortsette hos h*n om det var slik og heller funnet en annen som faktisk hadde litt mer medfølelse og forståelse for det du står oppi! 

Anonymkode: f6d76...090

Takk ❤️ Det er nettopp det det handler om. En psykolog skal vise empati og forståelse. Når de ikke gjør det er tilliten brutt. Det er jobben deres å ivareta pasientens 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Venninne? Hvem sier jeg ser på henne som venninne? Dummeste jeg har hørt.. 

men behandler kan kaste en person under bussen når en avslutter midt i ei livskrise.. så ja, det er å kaste noen under bussen.. det betyr ikke at jeg ser på henne som en venn 🤦‍♀️ 
 

Anonymkode: 2ab0d...33c

...Men du bryr deg jo ikke, så det gjør vel ingenting?🙄

Anonymkode: bd491...bfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

jeg har ingen usunn relasjon til henne.. selv om du så inderlig håper du har rett.. så må jeg skuffe deg. 

 

Anonymkode: 2ab0d...33c

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Åpenbart for de aller fleste? Snakker du om deg selv eller? Ble du avhengig av din psykolog og fikk kjærlighetssorg når du sluttet? Som man kjenner seg selv kjenner man andre? 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Kan jeg spørre hvor gammel du er? Grunnen til at jeg spør er at dette er en reaksjon som er mer vanlig hos helt unge mennesker. Når man er voksen er slike barnslige personangrep uvanlig. Er dette noe av det du har jobbet med hos psykologen? Hvis ikke, så anbefaler jeg at du ser litt på dette hos den nye psykologen. Jeg sier ikke dette for å være slem, men det har vært nevnt av flere her i tråden at du har lite kontakt med følelsene dine. Du går i angrep så fort noen påpeker dette, i stedet for å gå  litt i deg selv. Etter 4 år hos psykolog burde dette ikke lenger være et tema. 
 

Du sier du trenger støtte nå fordi faren din ligger for døden. Dette er jo en lite målbar prosess, noen bruker dager på å dø, andre bruker måneder. Har du et tidsperspektiv?  Og hva med etterpå? Trenger du støtte gjennom sorgprosessen også? I så fall kan det også ta lang tid. Psykologen må jo sette ned foten en gang. 
 

 

Anonymkode: e4967...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Kan jeg spørre hvor gammel du er? Grunnen til at jeg spør er at dette er en reaksjon som er mer vanlig hos helt unge mennesker. Når man er voksen er slike barnslige personangrep uvanlig. Er dette noe av det du har jobbet med hos psykologen? Hvis ikke, så anbefaler jeg at du ser litt på dette hos den nye psykologen. Jeg sier ikke dette for å være slem, men det har vært nevnt av flere her i tråden at du har lite kontakt med følelsene dine. Du går i angrep så fort noen påpeker dette, i stedet for å gå  litt i deg selv. Etter 4 år hos psykolog burde dette ikke lenger være et tema. 
 

Du sier du trenger støtte nå fordi faren din ligger for døden. Dette er jo en lite målbar prosess, noen bruker dager på å dø, andre bruker måneder. Har du et tidsperspektiv?  Og hva med etterpå? Trenger du støtte gjennom sorgprosessen også? I så fall kan det også ta lang tid. Psykologen må jo sette ned foten en gang. 
 

 

Anonymkode: e4967...122

I denne tråden beskylder du meg for barnslige personangrep, du bruker hersketeknikker og snakker som at alle i tråden er enig med deg. Det er mange som er enig med meg, og støtter meg i denne tråden her. Virker ikke som du har lest innleggene mine. Det er ikke pga pappa jeg trenger psykolog. Du stiller spm om tidsperspektiv 🤦‍♀️ Hvem vet hvordan jeg reagerer? Hvor lang tid det tar? Om jeg reagerer? Du skriver at jeg har lite kontakt med følelsene mine.. hva vet du om det? Hva vet du om hvilke kontakt jeg har med følelsene mine? Og hva vet vel du om hva jeg har snakket med psykologen om? 
vet du i det hele tatt hvorfor jeg går til psykolog? 

Anonymkode: 2ab0d...33c