Mail til psykologen.. var det dumt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Sorg i seg selv er ingen sykdom. Men sorg kombinert med andre traumer, angst og underliggende depresjoner kan sette folk ut av spill og gjøre de syke. Det kommer helt an på hva du sliter med fra før. Det er normale reaksjoner i de ulike sorgfasene, men det er når sorgen setter seg og du blir syk av sorgen at en trenger hjelp. 
Om noen har en tidligere ubearbeidet sorg som er fortrengt, kan en få et slag i trynet om den kommer fram ved et senere dødsfall. 
psyken er komplisert, så det er ekstremt individuelt 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Det var det jeg skrev når du kom med kommentaren «haha... Det stemmer ikke». Du motsier deg selv. 

Anonymkode: fd4d9...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det var det jeg skrev når du kom med kommentaren «haha... Det stemmer ikke». Du motsier deg selv. 

Anonymkode: fd4d9...56c

Nå handler denne tråden om meg. Og du skriver at jeg ikke har rett på hjelp pga det med pappa.. men har du lest tråden og hva jeg har skrevet så kommer det på toppen av alt annet. 
sorg er ingen sykdom, men en kan trenger profesjonell hjelp fordi. 
graviditet er ingen sykdom, men de fleste blir sykemeldte pga plager under svangerskapet. 
det handler ikke om de konkrete tingene som skjer, men om hvordan man har det inni seg. 
menyen har du liten erfaring og er ung, ellers så er du svært trangsynt.. 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I denne tråden beskylder du meg for barnslige personangrep, du bruker hersketeknikker og snakker som at alle i tråden er enig med deg. Det er mange som er enig med meg, og støtter meg i denne tråden her. Virker ikke som du har lest innleggene mine. Det er ikke pga pappa jeg trenger psykolog. Du stiller spm om tidsperspektiv 🤦‍♀️ Hvem vet hvordan jeg reagerer? Hvor lang tid det tar? Om jeg reagerer? Du skriver at jeg har lite kontakt med følelsene mine.. hva vet du om det? Hva vet du om hvilke kontakt jeg har med følelsene mine? Og hva vet vel du om hva jeg har snakket med psykologen om? 
vet du i det hele tatt hvorfor jeg går til psykolog? 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Jeg beskylder deg ikke for barnslige personangrep, jeg påpeker at det er noe du driver med. Les sitatene jeg la med en gang til og spør deg selv om noen har snakket slik til deg siden ungdomsskolen.

Og det er du som gjentatte ganger har skrevet at du ikke vil avslutte behandlingen fordi faren din ligger for døden.

Jeg aner ikke hva du har snakket med psykologen din om, derav spørsmålstegnet i enden av setningen min. Du trenger ikke å svare på det her i tråden, jeg stilte spørsmålet for å kanskje få DEG til å reflektere litt.

I utgangspunktet syntes jeg ikke det var noen dum ide å skrive Mail til psykologen. Mange uttrykker seg lettere skriftlig enn ansikt til ansikt, særlig om ting som opprører dem. Jeg reagerte litt på tonen, at det er barnslig å «true» med ny psykolog osv, men ellers er det ingen dum ide. Jeg er sikker på at psykologer setter pris på tilbakemeldinger også, man kan ikke forbedre seg hvis man ikke vet at man gjør noe feil. Men når du utover i tråden kommer med påstander om at du ikke bryr deg (etter å ha skrevet Mail OG opprettet en tråd på KG), sier at du vet best fordi begge foreldrene dine er psykologer (litt sånn «faren min er sterkere enn faren din»), så er det ikke så rart at jeg stiller spørsmålstegn ved modenheten din. 
 

Jeg synes det er synd at du nekter å fullføre behandlingen på en skikkelig måte. Det tror jeg både du og psykologen kunne hatt utbytte av. Er du ikke interessert i å høre hennes begrunnelse for at hun vil avslutte behandlingen? Er det fordi hun synes du ikke har mer utbytte? Er det fordi det offentlige ikke betaler for flere timer? Er det fordi du er behandlingsresistent? Er det på grunn av usunn tilknytning? Hadde du hatt nytte av en annen behandlingsform?

Et svar på disse spørsmålene hadde kunnet gitt deg litt sjelero, eller gitt deg et tips om hva du burde jobbe med hos ny behandler. Vil du ikke gi det en sjanse, dere skal jo ikke  engang møtes ansikt til ansikt. Du kan avslutte timen når du vil, hvis det ikke gir deg noe. Jeg håper du gjør det, lykke til!

Anonymkode: e4967...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg beskylder deg ikke for barnslige personangrep, jeg påpeker at det er noe du driver med. Les sitatene jeg la med en gang til og spør deg selv om noen har snakket slik til deg siden ungdomsskolen.

Og det er du som gjentatte ganger har skrevet at du ikke vil avslutte behandlingen fordi faren din ligger for døden.

Jeg aner ikke hva du har snakket med psykologen din om, derav spørsmålstegnet i enden av setningen min. Du trenger ikke å svare på det her i tråden, jeg stilte spørsmålet for å kanskje få DEG til å reflektere litt.

I utgangspunktet syntes jeg ikke det var noen dum ide å skrive Mail til psykologen. Mange uttrykker seg lettere skriftlig enn ansikt til ansikt, særlig om ting som opprører dem. Jeg reagerte litt på tonen, at det er barnslig å «true» med ny psykolog osv, men ellers er det ingen dum ide. Jeg er sikker på at psykologer setter pris på tilbakemeldinger også, man kan ikke forbedre seg hvis man ikke vet at man gjør noe feil. Men når du utover i tråden kommer med påstander om at du ikke bryr deg (etter å ha skrevet Mail OG opprettet en tråd på KG), sier at du vet best fordi begge foreldrene dine er psykologer (litt sånn «faren min er sterkere enn faren din»), så er det ikke så rart at jeg stiller spørsmålstegn ved modenheten din. 
 

Jeg synes det er synd at du nekter å fullføre behandlingen på en skikkelig måte. Det tror jeg både du og psykologen kunne hatt utbytte av. Er du ikke interessert i å høre hennes begrunnelse for at hun vil avslutte behandlingen? Er det fordi hun synes du ikke har mer utbytte? Er det fordi det offentlige ikke betaler for flere timer? Er det fordi du er behandlingsresistent? Er det på grunn av usunn tilknytning? Hadde du hatt nytte av en annen behandlingsform?

Et svar på disse spørsmålene hadde kunnet gitt deg litt sjelero, eller gitt deg et tips om hva du burde jobbe med hos ny behandler. Vil du ikke gi det en sjanse, dere skal jo ikke  engang møtes ansikt til ansikt. Du kan avslutte timen når du vil, hvis det ikke gir deg noe. Jeg håper du gjør det, lykke til!

Anonymkode: e4967...122

Når du har mye fra før, så blir det ikke lettere når en har en far som er så syk som han er. 
hun har sagt terapi ikke funker på meg, på neste time når jeg stilte spørsmål ved dette sa hun at hun hadde formulert seg litt klønete, og at hun ser at jeg har nyttiggjort med terapi.. 

Det hun begrunner med er: hva av dette vi har snakket om kommer vi videre med?? Noen sårbarheter må en leve med, og en kan ikke gå i terapi for alltid.. det er svarene jeg har fått.. 

mJeg er helt enig om at noen sårbarheter må en leve med.. men ikke lidelser. 
da min angst oppsto var jeg på ferie. En mann kom imot meg å siktet på meg med pistol. Vil ikke skrive om hendelsen her inne. Jeg var et barn. Samme kveld fikk jeg totalt sammenbrudd og hadde ekstremt angst. Denne episoden har jeg aldri snakket med psykologen om. Jeg har nevnt det, men det har kokt bort. 
hun graver heller i skilsmissen mellom foreldrene mine og andre ting.. 

kanskje grunnen til at jeg ikke har kommet videre er fordi vi ikke har nådd inn til kjernen av problemet? 
 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Når du har mye fra før, så blir det ikke lettere når en har en far som er så syk som han er. 
hun har sagt terapi ikke funker på meg, på neste time når jeg stilte spørsmål ved dette sa hun at hun hadde formulert seg litt klønete, og at hun ser at jeg har nyttiggjort med terapi.. 

Det hun begrunner med er: hva av dette vi har snakket om kommer vi videre med?? Noen sårbarheter må en leve med, og en kan ikke gå i terapi for alltid.. det er svarene jeg har fått.. 

mJeg er helt enig om at noen sårbarheter må en leve med.. men ikke lidelser. 
da min angst oppsto var jeg på ferie. En mann kom imot meg å siktet på meg med pistol. Vil ikke skrive om hendelsen her inne. Jeg var et barn. Samme kveld fikk jeg totalt sammenbrudd og hadde ekstremt angst. Denne episoden har jeg aldri snakket med psykologen om. Jeg har nevnt det, men det har kokt bort. 
hun graver heller i skilsmissen mellom foreldrene mine og andre ting.. 

kanskje grunnen til at jeg ikke har kommet videre er fordi vi ikke har nådd inn til kjernen av problemet? 
 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Her tror jeg du er inne på noe. Det er klart man preges av noe sånt. Jeg synes det er rart at foreldrene dine, som jobber med slikt, ikke tok tak i dette da du var barn, men når det ikke er gjort så er det ikke rart det har fått utviklet og festet seg. Hvorfor har dere ikke snakket om dette hos psykologen? Du sier det har kokt bort, har hun ikke fulgt opp eller har du underkommunisert? 
 

Du har gått der i 4 år uten å komme til kjernen av problemet, da skjønner jeg at hun avslutter. Det høres for meg ut som hun ikke er rett person, selv om du sier hun har hjulpet deg mye. Jeg håper du har bedre med kjemi med den neste. Men jeg holder fast ved at du bør fullføre behandlingen. Hun kan også ha nytte av tilbakemeldinger, det kommer pasienter etter deg...

Anonymkode: e4967...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her tror jeg du er inne på noe. Det er klart man preges av noe sånt. Jeg synes det er rart at foreldrene dine, som jobber med slikt, ikke tok tak i dette da du var barn, men når det ikke er gjort så er det ikke rart det har fått utviklet og festet seg. Hvorfor har dere ikke snakket om dette hos psykologen? Du sier det har kokt bort, har hun ikke fulgt opp eller har du underkommunisert? 
 

Du har gått der i 4 år uten å komme til kjernen av problemet, da skjønner jeg at hun avslutter. Det høres for meg ut som hun ikke er rett person, selv om du sier hun har hjulpet deg mye. Jeg håper du har bedre med kjemi med den neste. Men jeg holder fast ved at du bør fullføre behandlingen. Hun kan også ha nytte av tilbakemeldinger, det kommer pasienter etter deg...

Anonymkode: e4967...122

Jeg har fortalt litt om hendelsen, på det nivået at det er nevnt.. men hun har aldri tatt tak i det. Jeg opplevde et seksuelt overgrep.. og det er det hun har tatt tak i.. alt annet har bare vært i skyggen, fordi hun mener alt kommer av det overgrepet. Dette har jeg fått bearbeidet, og jeg vil si jeg er så godt som ferdig med hendelsen. 
problemet nå er at jeg tør ikke reise på ferie, og hver gang jeg skal reise får jeg angstanfall. Jeg vet ikke om det kommer av episoden jeg fortalte om, men etter den episoden klarte jeg aldri å reise igjen uten angst.. slik har det vært hele livet. Men jeg har presset meg og gjennomført med store og små ubehag.. 

foreldrene mine tok tak i det og fikk snakke med ei dame på bup året etter.. men episoden ble aldri tatt tak i 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå handler denne tråden om meg. Og du skriver at jeg ikke har rett på hjelp pga det med pappa.. men har du lest tråden og hva jeg har skrevet så kommer det på toppen av alt annet. 
sorg er ingen sykdom, men en kan trenger profesjonell hjelp fordi. 
graviditet er ingen sykdom, men de fleste blir sykemeldte pga plager under svangerskapet. 
det handler ikke om de konkrete tingene som skjer, men om hvordan man har det inni seg. 
menyen har du liten erfaring og er ung, ellers så er du svært trangsynt.. 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Nok en gang skriver du det jeg mener. Jeg skriver at vanskelige livssituasjoner i seg selv ikke gir rett på helsehjelp. Psykiske plager som følge av situasjonen kan gi rett på helsehjelp. Du trenger ikke å gjenta det for meg, når det er nøyaktig det jeg skriver. At faren din er dødssyk gir i seg selv ikke rett på helsehjelp. Har du store psykiske vansker som følge av at faren din er dødssyk så har du rett på hjelp, men ikke fordi han er dødssyk. Har situasjonen ført til at din(e) psykiske lidelse(r) har forverret seg så kan du nok ha rett på hjelp. 
 

Det er for øvrig du som påstår at du vet bedre enn helsepersonell. 

Anonymkode: fd4d9...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nok en gang skriver du det jeg mener. Jeg skriver at vanskelige livssituasjoner i seg selv ikke gir rett på helsehjelp. Psykiske plager som følge av situasjonen kan gi rett på helsehjelp. Du trenger ikke å gjenta det for meg, når det er nøyaktig det jeg skriver. At faren din er dødssyk gir i seg selv ikke rett på helsehjelp. Har du store psykiske vansker som følge av at faren din er dødssyk så har du rett på hjelp, men ikke fordi han er dødssyk. Har situasjonen ført til at din(e) psykiske lidelse(r) har forverret seg så kan du nok ha rett på hjelp. 
 

Det er for øvrig du som påstår at du vet bedre enn helsepersonell. 

Anonymkode: fd4d9...56c

Det er jo nettopp det jeg sier.. 

det er ikke situasjon som avgjør om du får hjelp eller ei, men hvordan du har det.. men nå er ikke jeg en søker i den forstand, da jeg går til psykolog 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg har fortalt litt om hendelsen, på det nivået at det er nevnt.. men hun har aldri tatt tak i det. Jeg opplevde et seksuelt overgrep.. og det er det hun har tatt tak i.. alt annet har bare vært i skyggen, fordi hun mener alt kommer av det overgrepet. Dette har jeg fått bearbeidet, og jeg vil si jeg er så godt som ferdig med hendelsen. 
problemet nå er at jeg tør ikke reise på ferie, og hver gang jeg skal reise får jeg angstanfall. Jeg vet ikke om det kommer av episoden jeg fortalte om, men etter den episoden klarte jeg aldri å reise igjen uten angst.. slik har det vært hele livet. Men jeg har presset meg og gjennomført med store og små ubehag.. 

foreldrene mine tok tak i det og fikk snakke med ei dame på bup året etter.. men episoden ble aldri tatt tak i 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Så etter 4 år har du fremdeles ikke klart å kommunisere hva som plager deg til psykologen? Hva har du ventet på, at psykologen skal gjette det? De er jo ikke tankelesere, du har selv ansvar for din egen helse. Igjen stiller jeg meg spørsmålet hvor gammel du er (du trenger ikke svare), for du utviser svært lite modenhet.

Nå har du klart å sette ord på det etter kun noen få dager på KG. Ta med deg den erfaringen når du begynner hos neste psykolog. Du må nok bli langt mer proaktiv i behandlingen din.

Anonymkode: e4967...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så etter 4 år har du fremdeles ikke klart å kommunisere hva som plager deg til psykologen? Hva har du ventet på, at psykologen skal gjette det? De er jo ikke tankelesere, du har selv ansvar for din egen helse. Igjen stiller jeg meg spørsmålet hvor gammel du er (du trenger ikke svare), for du utviser svært lite modenhet.

Nå har du klart å sette ord på det etter kun noen få dager på KG. Ta med deg den erfaringen når du begynner hos neste psykolog. Du må nok bli langt mer proaktiv i behandlingen din.

Anonymkode: e4967...122

Som skrevet har jeg gjentatte ganger tatt opp dette med psykologen, men hun tenker ikke at det er et problem, og vil heller fokusere på andre ting. Tankelesere er de ikke, for jeg klarer å fortelle selv.. problemet er bare at det ikke blir tatt i mot. I forrige innlegg skrev du at psykooogen min ikke er rette person som ikke tar tak, og du skjønner Je hvil avslutte.. i denne posten skriver du at det er jeg som er problemet som ikke klarer å formidle.. du vingler 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Som skrevet har jeg gjentatte ganger tatt opp dette med psykologen, men hun tenker ikke at det er et problem, og vil heller fokusere på andre ting. Tankelesere er de ikke, for jeg klarer å fortelle selv.. problemet er bare at det ikke blir tatt i mot. I forrige innlegg skrev du at psykooogen min ikke er rette person som ikke tar tak, og du skjønner Je hvil avslutte.. i denne posten skriver du at det er jeg som er problemet som ikke klarer å formidle.. du vingler 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Og så angriper du igjen... Nei, jeg vingler ikke, psykologen er ikke riktig for deg. Av flere grunner skjønner jeg. Denne umodenheten burde også vært plukket av i løpet 4 år. Du har flere problemer enn angst, det er veldig tydelig.

Hvis psykologen avfeier en såpass alvorlig hendelse, så er det DIN jobb å kommunisere dette på en måte hun forstår. Du burde skrevet Mail langt tidligere, hvor du forklarte at du følte at hun ikke tok deg på alvor. Hvorfor i all verden har du ikke satt ned foten? I stedet har du latt henne gnage videre på  skilsmissen til foreldrene dine (!) og et overgrep du er ferdig med. 
 

Jeg begynner å tro at dette ikke er hovedproblemet ditt. Måten du svarer på er så umoden at jeg tipper det ikke har vært lett å komme noen vei. Angrep er beste forsvar og alt er alle andres feil osv. Voks opp, ta ansvar og ta en god titt på eget reaksjonsmønster!

Anonymkode: e4967...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og så angriper du igjen... Nei, jeg vingler ikke, psykologen er ikke riktig for deg. Av flere grunner skjønner jeg. Denne umodenheten burde også vært plukket av i løpet 4 år. Du har flere problemer enn angst, det er veldig tydelig.

Hvis psykologen avfeier en såpass alvorlig hendelse, så er det DIN jobb å kommunisere dette på en måte hun forstår. Du burde skrevet Mail langt tidligere, hvor du forklarte at du følte at hun ikke tok deg på alvor. Hvorfor i all verden har du ikke satt ned foten? I stedet har du latt henne gnage videre på  skilsmissen til foreldrene dine (!) og et overgrep du er ferdig med. 
 

Jeg begynner å tro at dette ikke er hovedproblemet ditt. Måten du svarer på er så umoden at jeg tipper det ikke har vært lett å komme noen vei. Angrep er beste forsvar og alt er alle andres feil osv. Voks opp, ta ansvar og ta en god titt på eget reaksjonsmønster!

Anonymkode: e4967...122

Har ingen problemer med å kommunisere. Har sagt gjentatte ganger at jeg ønsker å snakke om hendelsen. Vi satt av en time til det for 3 mnd siden, men på denne timen fikk jeg ikke komme pga korona oppblomstring, og da ble det tlf. Hun ville ikke ta opp dette i tlf samtale da det ikke går an å bruke emdr på tlf. Etter dette har hun ikke tatt det opp, men heller fokusert på avslutning. Ikke vits å gå inn i dette traumet på en avslutnings time.. så da vet jeg ikke hva hun tenker 🤷🏼‍♀️ 
du kaller meg umoden og er aggressiv i svarene sine.. hva forventer du tilbake? Du kjenner ikke meg eller mine problemer, så dette kan du ikke uttale deg noe om. Jo, du virker vinglete.. og bare det å engasjere deg i en tråd over flere dager som ikke omhandler deg selv en gang sier litt om livet ditt 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har ingen problemer med å kommunisere. Har sagt gjentatte ganger at jeg ønsker å snakke om hendelsen. Vi satt av en time til det for 3 mnd siden, men på denne timen fikk jeg ikke komme pga korona oppblomstring, og da ble det tlf. Hun ville ikke ta opp dette i tlf samtale da det ikke går an å bruke emdr på tlf. Etter dette har hun ikke tatt det opp, men heller fokusert på avslutning. Ikke vits å gå inn i dette traumet på en avslutnings time.. så da vet jeg ikke hva hun tenker 🤷🏼‍♀️ 
du kaller meg umoden og er aggressiv i svarene sine.. hva forventer du tilbake? Du kjenner ikke meg eller mine problemer, så dette kan du ikke uttale deg noe om. Jo, du virker vinglete.. og bare det å engasjere deg i en tråd over flere dager som ikke omhandler deg selv en gang sier litt om livet ditt 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Hilsen hun som bryr seg så lite at hun starten en tråd på KG og holdt liv i den i 4 dager... Jeg skrev mitt første innlegg i går, btw.

Jeg begynner å få et klart bilde av hvordan samtalene med psykologen har gått. Jeg skal slutte å svare deg nå, siden jeg tydeligvis stryker deg såpass mot hårene at det får frem din mindre sjarmerende side. Lykke til videre.

Anonymkode: e4967...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hilsen hun som bryr seg så lite at hun starten en tråd på KG og holdt liv i den i 4 dager... Jeg skrev mitt første innlegg i går, btw.

Jeg begynner å få et klart bilde av hvordan samtalene med psykologen har gått. Jeg skal slutte å svare deg nå, siden jeg tydeligvis stryker deg såpass mot hårene at det får frem din mindre sjarmerende side. Lykke til videre.

Anonymkode: e4967...122

Du tåler ikke kritikk ser jeg.. uten å miste besinnelsen.. kanskje du har problemer med kommunikasjon, relasjoner, motgang, få motsvar ?? Du burde absolutt gå inn i deg selv, og søke hjelp!! 
å nei... slik var det ja.. bare alvorlige syke kan få hjelp.. hmmm... 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du tåler ikke kritikk ser jeg.. uten å miste besinnelsen.. kanskje du har problemer med kommunikasjon, relasjoner, motgang, få motsvar ?? Du burde absolutt gå inn i deg selv, og søke hjelp!! 
å nei... slik var det ja.. bare alvorlige syke kan få hjelp.. hmmm... 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Det virker mer som om du ikke tåler kritikk. Du reagerer aggressivt på all form for konstruktiv kritikk. Det virker umodent, og det er kanskje noe du kan jobbe med hos din nye psykolog. Dette svaret er ikke særlig modent, og det er totalt unødvendig å gå til angrep. AB ... 122 virker til å tale kritikk greit, og svarer ikke aggressivt. Ingenting vedkommende trenger å søke hjelp for. Kanskje du projiserer dine egne følelser/reaksjoner over på AB ...122? 

Anonymkode: fd4d9...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det virker mer som om du ikke tåler kritikk. Du reagerer aggressivt på all form for konstruktiv kritikk. Det virker umodent, og det er kanskje noe du kan jobbe med hos din nye psykolog. Dette svaret er ikke særlig modent, og det er totalt unødvendig å gå til angrep. AB ... 122 virker til å tale kritikk greit, og svarer ikke aggressivt. Ingenting vedkommende trenger å søke hjelp for. Kanskje du projiserer dine egne følelser/reaksjoner over på AB ...122? 

Anonymkode: fd4d9...56c

Nei det gjør jeg ikke. Jeg sier fra at slik og slik er det ikke når jeg får spørsmål om det er slik eller slik.. eller får påstander om at slik og slik er det. 
det blir ikke godt mottatt.. da er jeg både umoden, ustabil og blir beskyldt for både det ene og det andre. 
hun som svarte har ingen klart bilde av våre psykolog samtaler, da hun ikke vet noen ting om hverken meg eller prosessen. 
så spar deg for dine psyko analyser.. 

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Nei det gjør jeg ikke. Jeg sier fra at slik og slik er det ikke når jeg får spørsmål om det er slik eller slik.. eller får påstander om at slik og slik er det. 
det blir ikke godt mottatt.. da er jeg både umoden, ustabil og blir beskyldt for både det ene og det andre. 
hun som svarte har ingen klart bilde av våre psykolog samtaler, da hun ikke vet noen ting om hverken meg eller prosessen. 
så spar deg for dine psyko analyser.. 

Anonymkode: 2ab0d...33c

Det er du som kom hit og stilte oss et spørsmål og når du ikke får det svaret du ønsker, ja da blir du sinna og krass. 
Det er jo tydelig her at du ikke er flink til å kommunisere. I terapi så må du være voksen og sette ord på ting. Det er ingen som forventer at man skal snakke om traumer fra dag 1, men terapeuten burde få vite at det er traumer å snakke om ganske tidlig. Slik at man har noe å jobbe mot. Der har du jo tydeligvis feilet totalt, når du kommer hit og nevner det ene traumet du trenger hjelp for, men som du ikke har nevnt. 

Du får ikke gå til psykolog til det uendelige om du ikke tar til deg behandling. Du får heller ikke gå dit for helt normale følelser og reaksjoner på helt normale livskriser. Sykdom og dødsfall er normalt og DPS og andre psykolog-tilbud hadde blitt sprengt om alle dro dit for hver en lille motgang man opplever i livet. Det hjelper lite at du er mindre rustet mot motgang og livskriser på grunn av gamle traumer "i bunnen" når du ikke engang vil jobbe med de traumene. 

Du har blitt kastet ut, med god grunn. Du har sendt en barnslig mail hvor du må poengtere at du har en annen psykolog i bakhånd, som er en barnslig trussel. Hvor du sier "om du ikke vil ha meg, så går jeg et annet sted men jeg kan ikke gå fordi det er bare en trussel. For hvis det var ekte så hadde jeg gått"- greie og det er barnslig oppførsel. Barn holder på sånn, ikke voksne. Dette tåler du ikke å høre og vi er flere som mener det samme. Men du blir bare krass og frekk i motsvarene dine. "Du vet ingenting om meg, du legger ting på meg som du ikke vet noe om", vell vi baserer våre svar på hvordan du oppfører deg i denne tråden. Vi kan ikke sitte å si "Men du er sikkert en person med topp selvinnsikt og gode kommunikasjonsferdigheter utenfor KG men er bare litt uheldig i dag". Vi kan ikke spekulere utenfor de rammene vi har her på KG, og det vi kan spekulere uti fra er det du selv gir oss. og det er ikke positive grunnlag og du har selv gitt oss det. 

Tåler du ikke å få høre det motsatte av det du ønsker, så må du ikke lage en tråde om det her da. For vi er ikke dine nikkedukker som støtter din side slavisk for å passe på dine følelser. Det er ikke slik ting fungerer i livet. 

Anonymkode: 025e3...d2e

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Det er ingen som forventer at man skal snakke om traumer fra dag 1, men terapeuten burde få vite at det er traumer å snakke om ganske tidlig. Slik at man har noe å jobbe mot. Der har du jo tydeligvis feilet totalt, når du kommer hit og nevner det ene traumet du trenger hjelp for, men som du ikke har nevnt. 

 

Anonymkode: 025e3...d2e

TS har jo skrevet at hun har tatt det opp med psykologen, men at psykologen ikke har tatt det videre? Urettferdig å legge skyld på TS for dette. I en terapisammenheng er det faktisk behandler som har hovedansvaret, og når TS har fortalt om et traume hun trenger hjelp til, og psykologen ikke tar seg tid til å gå inn i det, så blir det galt å skylde på pasient.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er du som kom hit og stilte oss et spørsmål og når du ikke får det svaret du ønsker, ja da blir du sinna og krass. 
Det er jo tydelig her at du ikke er flink til å kommunisere. I terapi så må du være voksen og sette ord på ting. Det er ingen som forventer at man skal snakke om traumer fra dag 1, men terapeuten burde få vite at det er traumer å snakke om ganske tidlig. Slik at man har noe å jobbe mot. Der har du jo tydeligvis feilet totalt, når du kommer hit og nevner det ene traumet du trenger hjelp for, men som du ikke har nevnt. 

Du får ikke gå til psykolog til det uendelige om du ikke tar til deg behandling. Du får heller ikke gå dit for helt normale følelser og reaksjoner på helt normale livskriser. Sykdom og dødsfall er normalt og DPS og andre psykolog-tilbud hadde blitt sprengt om alle dro dit for hver en lille motgang man opplever i livet. Det hjelper lite at du er mindre rustet mot motgang og livskriser på grunn av gamle traumer "i bunnen" når du ikke engang vil jobbe med de traumene. 

Du har blitt kastet ut, med god grunn. Du har sendt en barnslig mail hvor du må poengtere at du har en annen psykolog i bakhånd, som er en barnslig trussel. Hvor du sier "om du ikke vil ha meg, så går jeg et annet sted men jeg kan ikke gå fordi det er bare en trussel. For hvis det var ekte så hadde jeg gått"- greie og det er barnslig oppførsel. Barn holder på sånn, ikke voksne. Dette tåler du ikke å høre og vi er flere som mener det samme. Men du blir bare krass og frekk i motsvarene dine. "Du vet ingenting om meg, du legger ting på meg som du ikke vet noe om", vell vi baserer våre svar på hvordan du oppfører deg i denne tråden. Vi kan ikke sitte å si "Men du er sikkert en person med topp selvinnsikt og gode kommunikasjonsferdigheter utenfor KG men er bare litt uheldig i dag". Vi kan ikke spekulere utenfor de rammene vi har her på KG, og det vi kan spekulere uti fra er det du selv gir oss. og det er ikke positive grunnlag og du har selv gitt oss det. 

Tåler du ikke å få høre det motsatte av det du ønsker, så må du ikke lage en tråde om det her da. For vi er ikke dine nikkedukker som støtter din side slavisk for å passe på dine følelser. Det er ikke slik ting fungerer i livet. 

Anonymkode: 025e3...d2e

Oii, det var et voldsomt krass svar du kom med.. psykologen har visst hele tiden om det traumet, men har ikke villet fokusert på det. Det er hennes ansvar å ha en plan i terapien. Mitt ansvar er å formidle det jeg har på hjertet og bærer på. Du tolker at jeg er frekk fordi jeg skriver at du vet ingenting om meg? Er du så sårbar? 
har fått mange støtte meldinger på denne mailen, men de scroller du glatt forbi. Noen har til og med opprettet en egen tråd her, fordi de reagerer på måten du har skrevet på i denne tråden.. ka skje du skal ta til deg det? Gå litt inn under selv og tenke litt? 
i høst kontaktet jeg en annen psykolog, han kan ta meg inn. Det er et faktum. At min nåværende psykolog får vite det- tåler hun. Hun gråter ikke og blir lei seg over det. Men om hun ønsker å avslutte står hun fritt til det. Da kan jeg kontakte han andre når jeg får behov for det. 
dette er en privat med avtale og utifra hva jeg forklarte til han var det bare å få legen til å sende en henvisning, så skulle han sette opp time. Så ja, jeg er kvalifisert til hjelp. 
hehe.. nei, støtte og forståelse for andre som sliter er ikke din sterkeste side

Anonymkode: 2ab0d...33c

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (41 minutter siden):

TS har jo skrevet at hun har tatt det opp med psykologen, men at psykologen ikke har tatt det videre? Urettferdig å legge skyld på TS for dette. I en terapisammenheng er det faktisk behandler som har hovedansvaret, og når TS har fortalt om et traume hun trenger hjelp til, og psykologen ikke tar seg tid til å gå inn i det, så blir det galt å skylde på pasient.

 

Nå var det bare ett eksempel, men jo, ansvaret ligger hos pasienten også. Man må si ifra om det er noe spesifikt man ønsker å jobbe med. 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Oii, det var et voldsomt krass svar du kom med.. psykologen har visst hele tiden om det traumet, men har ikke villet fokusert på det. Det er hennes ansvar å ha en plan i terapien. Mitt ansvar er å formidle det jeg har på hjertet og bærer på. Du tolker at jeg er frekk fordi jeg skriver at du vet ingenting om meg? Er du så sårbar? 
har fått mange støtte meldinger på denne mailen, men de scroller du glatt forbi. Noen har til og med opprettet en egen tråd her, fordi de reagerer på måten du har skrevet på i denne tråden.. ka skje du skal ta til deg det? Gå litt inn under selv og tenke litt? 
i høst kontaktet jeg en annen psykolog, han kan ta meg inn. Det er et faktum. At min nåværende psykolog får vite det- tåler hun. Hun gråter ikke og blir lei seg over det. Men om hun ønsker å avslutte står hun fritt til det. Da kan jeg kontakte han andre når jeg får behov for det. 
dette er en privat med avtale og utifra hva jeg forklarte til han var det bare å få legen til å sende en henvisning, så skulle han sette opp time. Så ja, jeg er kvalifisert til hjelp. 
hehe.. nei, støtte og forståelse for andre som sliter er ikke din sterkeste side

Anonymkode: 2ab0d...33c

Ja, jeg er krass fordi du trenger å få høre. Konstruktiv kritikk klarer du ikke å ta til deg. Jeg, sårbar? Enda et eksempel på hvor ufin du kan være mot oss som svarer deg. Det er ikke psykologens ansvar å legge opp en plan, det er begge sitt ansvar. Du har gått til vedkommende i 4 år. Du har hatt lang tid på å finne deg noen andre eller stilt krav til behandling. men det er først nå når du blir avsluttet at du begynner å krangle på behandlingen du har fått. Det er litt rart vil jeg si. 
Nei jeg hopper ikke over de svarene, ikke diskuterer jeg med dem heller. For de har rett på sin mening. 
Det handler ikke om at hun begynner å gråte eller ei, det er allikevel barnslig gjort. Du sier du har tilbud fra en annen psykolog, hvorfor sier du ikke da takk og farvel og bytter?! Hvorfor sender du da denne mailen og lager en tråd om det for å få beholde psykologen din? 
Har mye støtte og forståelse, men når folk bare tar til seg den ene siden av en diskusjon, da gir jeg opp. 

Anonymkode: 025e3...d2e