Din verste/dummeste fastlege opplevelse?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2020 den 11.12):

Jeg kom inn til fastlegen etter å ha fått mange diffuse symptomer. Svimmelhet, hodepine, smerter i rygg og var trett og sliten. Tok blodprøver, og kom tilbake 14 dager senere. Da hadde legen diagnosert meg med "angstlidelse", og sendte en henvisning til DPS pga angst og hypokonderi. 

Trodde man måtte ha psykiske plager for å få en angstlidelse, men det ser det ikke ut til. Var komplett uenig i vurderingen til legen, takket nei til DPS, og fjernet han som fastlege. Problemet er at diagnosen "angstlidelse" blir stående i journalen i en evighet, og har gitt meg store problemer siden hvis jeg møter leger eller behandlere. "Åja, du har angst, ja men da er det sikkert det som feiler deg nå også".... NEI JEG HAR IKKE ANGST!

Anonymkode: f7676...e9d

Typisk....Derfor er jeg skeptisk til sånne som Wilhelmsen som mener at man er «hypokonder» uansett hva slags symptomer man har 

Anonymkode: bbfe2...ae3

[AnonymBruker]

I bortimot et år, fra jeg var 16 til jeg ble 17, var jeg kjempedårlig. Jeg hadde null energi, sov konstant, klarte knapt løfte en melkekartong uten å bli sliten, besvimte ofte, reagerte på lys. De få gangene jeg kom meg på skolen dro jeg rett hjem og la meg i senga igjen. Jeg skjønte at jeg var syk og at det ikke var psykisk, men fordi jeg var så syk og utslitt ble jeg dårligere og dårligere mentalt. Jeg har glemt mye av det året nå, men husker at jeg lå og ventet på at jeg ble så dårlig at jeg med god samvittighet kunne ringe etter ambulanse. Jeg hadde virkelig ikke energi til å gjøre noe som helst annet enn å ligge i den senga, jeg var så sliten at jeg ofte måtte snu og dra hjem igjen de få gangene jeg måtte handle mat selv fordi det var vanskelig å stå oppreist. Til slutt fikk jeg tåkete syn og alvorlige problemer med å konsentrere øynene. 

Var hos legen omtrent en gang i måneden for å finne ut av hva pokker som var galt med meg. Fikk beskjed om å trene, at jeg hadde urinveisinfeksjon, at jeg var forkjøla... Den nest siste gangen jeg var der tvang bestemoren min legen til å ta ordentlige blodtester og sjekke vitaminnivåer osv. Fikk ikke noe svar, dro tilbake etter noen uker. Da presterte legen å si "Du har alvorlig B12-mangel, du skulle få B12-sprøyte sist. Fikk du det?". Nei, svarte jeg. Også sendte han meg hjem igjen, UTEN resept på B12, uten oppfordring til å kjøpe B12 og uten den jævla sprøyta jeg tydeligvis skulle hatt for en måned siden. 

Kjøpte B12 selv og ble raskt bedre. Det er helt latterlig at noe som kunne vært avdekket så fort, fikk utvikle seg så lenge. Bytta lege på dagen. 

Anonymkode: 960da...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

I bortimot et år, fra jeg var 16 til jeg ble 17, var jeg kjempedårlig. Jeg hadde null energi, sov konstant, klarte knapt løfte en melkekartong uten å bli sliten, besvimte ofte, reagerte på lys. De få gangene jeg kom meg på skolen dro jeg rett hjem og la meg i senga igjen. Jeg skjønte at jeg var syk og at det ikke var psykisk, men fordi jeg var så syk og utslitt ble jeg dårligere og dårligere mentalt. Jeg har glemt mye av det året nå, men husker at jeg lå og ventet på at jeg ble så dårlig at jeg med god samvittighet kunne ringe etter ambulanse. Jeg hadde virkelig ikke energi til å gjøre noe som helst annet enn å ligge i den senga, jeg var så sliten at jeg ofte måtte snu og dra hjem igjen de få gangene jeg måtte handle mat selv fordi det var vanskelig å stå oppreist. Til slutt fikk jeg tåkete syn og alvorlige problemer med å konsentrere øynene. 

Var hos legen omtrent en gang i måneden for å finne ut av hva pokker som var galt med meg. Fikk beskjed om å trene, at jeg hadde urinveisinfeksjon, at jeg var forkjøla... Den nest siste gangen jeg var der tvang bestemoren min legen til å ta ordentlige blodtester og sjekke vitaminnivåer osv. Fikk ikke noe svar, dro tilbake etter noen uker. Da presterte legen å si "Du har alvorlig B12-mangel, du skulle få B12-sprøyte sist. Fikk du det?". Nei, svarte jeg. Også sendte han meg hjem igjen, UTEN resept på B12, uten oppfordring til å kjøpe B12 og uten den jævla sprøyta jeg tydeligvis skulle hatt for en måned siden. 

Kjøpte B12 selv og ble raskt bedre. Det er helt latterlig at noe som kunne vært avdekket så fort, fikk utvikle seg så lenge. Bytta lege på dagen. 

Anonymkode: 960da...c77

😨

Anonymkode: bbfe2...ae3

[AnonymBruker]

Gravid i uke 22, og hadde hatt alvorlig angst med panikkanfall etc. i et par uker, og sov veldig dårlig. Ble henvist fra jordmor til fastlegen for å komme inn til voksenpsykiatrisk poliklinikk. Kom til fastlegen tydelig desperat og ble totalt avvist. Hun sa bare at "vi pleier ikke å henvise til VOP sånn uten videre. Og du kan i hvert fall ikke få noe beroligende fordi du er gravid. Du må nok bare komme deg igjennom det. Prøv å ikke tenk så mye på det.." I tillegg presterte hun i å nærmest kjefte på meg for å ha drukket litt kaffe tidligere i svangerskapet. Jeg dro gråtende og like desperat derifra. 

Kom inn til jordmor igjen som fikk en gynekolog til å skrive ut beroligende som gravide kunne ta, og hun ble like oppgitt som meg over at de avviste en desperat gravid på den måten. Dette påvirker jo barnet negativt også! Har nå skiftet fastlege.

Anonymkode: abe06...b60

[AnonymBruker]

Jeg hadde en fastlege som var faglig kompetent, men nokså på jordet når det gjaldt forståelse og empati og bedside manners. Jeg kom til henne med mens-/blødningsplager da jeg var 29, og da jeg avviste spørsmålet om hva slags prevensjon jeg brukte med at det ikke var en aktuell problemstilling var hennes umiddelbare reaksjon - Men du er vel ikke jomfru? Jeg svarte litt irritert at jo, jeg er faktisk det, og hun fikk haka omtrent i fanget - Oi! Ja, det er jo ikke så vanlig i din alder... Takk, nå følte jeg meg jo virkelig lur - og ikke minst trygg på at jeg kan ta opp potensielt sårbare og vanskelige ting med deg en annen gang... Hun henviste meg til gynekolog under tvil - jeg vet ikke hvor mye hun egentlig kan gjøre for deg, men jeg skriver på henvisningen at du er jomfru, så får hun se... Gynekologen anså det åpenbart som en ikke-sak - hennes eneste kommentar var Du har kanskje ikke hatt GU før heller? Jeg skal være litt forsiktig, og så var hun ferdig med det "problemet".

Jeg har alltid levd greit med å være gammel jomfru, men jeg ser for meg at den reaksjonen fra legen kunne være ganske knusende for mange som ikke synes det er så uproblematisk. I ettertid har jeg diskutert med venninner hvor ekstremt det måtte være i motsatt retning for å få fram en tilsvarende respons...

Anonymkode: 2e680...c7e

[AnonymBruker]

Hver gang jeg har blitt sydd etter selvskading av fastlegen

å bli kjørt bevisstløs  av mannen  til lege etter overdose  og bli kledt av for å bli undersøkt før ambulanse har kjørt meg videre til sykehuset. 

å bryte sammen hos fastlegen...

å bli tvangsinnlagt...

 

 

Anonymkode: b3158...eb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2020 den 1.39):

Det er vell ikke ikke og legge på skjul på at det finnes dårlige fastleger, akuratt som i alle andre yrker. 
 

Så hva er din verste/dummeste fastlege historie? 
 

Min må vell være etter første fødte, ikke lenge etter fødsel dro jeg til lege med mye smerter i mage område. Klarte ikke spise ect. Dette var helt normalt mente han, og barsel tiden er smertefull siden alt skal på plass. Reiste til han en del ganger fordi det var så smertefullt.  Han mente det var helseangst, med hodet mitt som trodde på han fikk jeg jo det plutselig. Egentlig var smertene gallesteinsanfall, som til slutt endte med sykehusinnleggelse. Helt utrolig at han mente sånne smerter var barseltid og normalt.. 
 

 

Anonymkode: c0f99...8e0

Har vi hatt samme lege? Jeg hadde alle symptomer på gallestein, men legen min diagnoserte meg med 'stressutløst smertesyndrom', ga meg beskjed om å ta paracet og stresse ned. 

Samme lege diagnoserte L'hermittes tegn som 'trange nervekanaler'. Jeg angrer sånn på at jeg stolte på han, for jeg slo meg til ro med det i flere år før jeg fikk flere symptom og til slutt ble diagnosert med MS. 

Jeg er veldig fornøyd med at han pensjonerte seg, legen jeg har nå er helt utmerket.

Anonymkode: 14a33...fe2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Har vi hatt samme lege? Jeg hadde alle symptomer på gallestein, men legen min diagnoserte meg med 'stressutløst smertesyndrom', ga meg beskjed om å ta paracet og stresse ned. 

Samme lege diagnoserte L'hermittes tegn som 'trange nervekanaler'. Jeg angrer sånn på at jeg stolte på han, for jeg slo meg til ro med det i flere år før jeg fikk flere symptom og til slutt ble diagnosert med MS. 

Jeg er veldig fornøyd med at han pensjonerte seg, legen jeg har nå er helt utmerket.

Anonymkode: 14a33...fe2

Typisk lege....Paracet mot alt.

Bortkastet tid. 

Anonymkode: bbfe2...ae3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2020 den 18.40):

Nå mange år senere så vet jeg mer enn de aller fleste om epilepsi, men dengang var det første gang jeg så et anfall og visste ingenting rundt det. Og heller ikke at legevakten ikke kunne vite det. Legen sendte oss hjem, og tok så feil som man kunne ta. En halvtime senere var vi tilbake og der og da begynte et tre måneder langt sykehusopphold. 

Anonymkode: 2fa0e...590

3 måneder? For epilepsi? 

 

Anonymkode: 163ab...d1a

[Gjest Trynefaktor]

Den første fastlegen min som mente jeg skulle ta abort fordi jeg hadde all verdens tid til å få barn senere. Jeg måtte bli ferdig med studiene først osv. 

Ga seg ikke, jeg måtte insistere på at jeg skulle beholde barnet. 

Hun lurte også på om hun skulle ringe moren min og si jeg var gravid.

Jeg var 20 år. 
 

Hadde med barnet på min 6- ukers kontroll,da presterte legen å si det var utrolig merkelig at barnet hadde lyst hår siden jeg var så mørk. 😂

Legen er ikke norsk da, kanskje ikke helt kjent med at mange nordmenn er blonde som små. 
 

Jeg byttet fastlege litt etter dette, burde gjort det før. 

Endret 12. februar 2021 av Trynefaktor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg hadde en fastlege som var faglig kompetent, men nokså på jordet når det gjaldt forståelse og empati og bedside manners. Jeg kom til henne med mens-/blødningsplager da jeg var 29, og da jeg avviste spørsmålet om hva slags prevensjon jeg brukte med at det ikke var en aktuell problemstilling var hennes umiddelbare reaksjon - Men du er vel ikke jomfru? Jeg svarte litt irritert at jo, jeg er faktisk det, og hun fikk haka omtrent i fanget - Oi! Ja, det er jo ikke så vanlig i din alder... Takk, nå følte jeg meg jo virkelig lur - og ikke minst trygg på at jeg kan ta opp potensielt sårbare og vanskelige ting med deg en annen gang... Hun henviste meg til gynekolog under tvil - jeg vet ikke hvor mye hun egentlig kan gjøre for deg, men jeg skriver på henvisningen at du er jomfru, så får hun se... Gynekologen anså det åpenbart som en ikke-sak - hennes eneste kommentar var Du har kanskje ikke hatt GU før heller? Jeg skal være litt forsiktig, og så var hun ferdig med det "problemet".

Jeg har alltid levd greit med å være gammel jomfru, men jeg ser for meg at den reaksjonen fra legen kunne være ganske knusende for mange som ikke synes det er så uproblematisk. I ettertid har jeg diskutert med venninner hvor ekstremt det måtte være i motsatt retning for å få fram en tilsvarende respons...

Anonymkode: 2e680...c7e

Bortsett fra at jeg var 21, hadde jeg nøyaktig samme opplevelse.  Jeg fikk da virkelig se til og debutere før jeg kunne forvente meg en gu...  Nå debuterte jeg få uker seinere, men gikk ikke tilbake til henne for den gu'en, nei.

Ellers:

* Lege som tydeligvis var ekstremt overarbeidet og ute etter sympati.  Hun viste meg likegodt dagens pasientliste, der jeg helt greit kunne se fullt navn, fødselsdato og på en av pasientene lyste det rødt i et kommentarfelt ved siden av noe med trygdesnylting og misbruk av preparater...

* Lege som overhodet ikke var villig til å kommunisere inne på legekontoret.  Så gikk han sammen med meg ut i en full resepsjon der det var helt innafor og si med høy og klar stemme at hostesaften jeg hadde fått resept på, faktisk var narkotika, altså.

* Jeg hadde BMI 23 og hadde hovnet sånn opp i munnområdet at jeg ikke klarte og åpne munnen.  Det var så vidt jeg fikk inn et sugerør.  Legen sa bare at dette ville være en flott slankekur og at jeg kunne håpe på at dette ville vare lenge.  Jeg hadde også 41 i feber. Samme dag ble jeg av legevakta lagt inn på intensivavdelingen.

Anonymkode: e5bf6...3d2

[AnonymBruker]

Var hos lege for oppfølging av depresjon, sykemelding og medisin. Plutselig ser han på meg og påpeker hvor kvisete ansiktet mitt er, og spør om jeg ikke vasker godt nok. Deretter skrev han ut resept på en salve. 
Han mente det nok godt, men med selvfølelsen på bånn, kunne han godt spart seg for det i den settingen. Huden min var ikke SÅ ille😅

Anonymkode: 23d42...2cf

[Solstrålen.]

AnonymBruker skrev (På 11.2.2021 den 20.36):

Typisk....Derfor er jeg skeptisk til sånne som Wilhelmsen som mener at man er «hypokonder» uansett hva slags symptomer man har 

Anonymkode: bbfe2...ae3

Da har du misforstått Wilhelmsen, for dette stemmer ikke. Han er spesialist på hypokondri, hvis du føler deg støtt eller truffet av det han sier så er det nok en god grunn for det. 

[AnonymBruker]

Datteren min hadde fått cøliaki og jeg hadde lest meg opp. Så presterer fastlegen å si at det ikke gjorde noe om datteren min spiste glutenholdige julekaker, jeg trengte jo ikke å stresse med å lage egne kaker til henne.

Anonymkode: fc2b3...ade

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2020 den 1.52):

Jeg gikk med ubehandlet lavt stoffskifte i nesten ti år. Da jeg byttet fastlege i fjor, ble jeg fortalt at jeg har hatt lavt stoffskifte siden 2009. Det kunne han se på prøvesvarene mine. I løpet av de ti årene har jeg hatt 4 fastleger hvor ingen har brydd seg. Jeg stoler ikke på leger. 

Anonymkode: c1535...c2b

Hvilke verdier hadde du? Jeg har anti-tpo på over 1300, samt ca 5-6 i TSH. Men T4 er fin (17). Har tidligere hatt betennelse i skjoldbrukskjertelen med forbigående høyt stoffskifte. Det er 5 år siden og nå virker det som om blodprøvene går mot lavt. Vet ikke om jeg bør prøve medisiner. Er ikke HELT i form og har treg mage og legger på meg av ingenting. Lav hvilepuls, lavt blodtrykk. Fryser masse. Men har hørt at man må ha TSH på 10 før de begynner med medisiner. Ønsker det egentlig ikke heller, vil heller prøve å bli frisk på en eller annen måte.

Anonymkode: fc2b3...ade

[AnonymBruker]

Solstrålen. skrev (13 minutter siden):

Da har du misforstått Wilhelmsen, for dette stemmer ikke. Han er spesialist på hypokondri, hvis du føler deg støtt eller truffet av det han sier så er det nok en god grunn for det. 

Hvilken «god» grunn? 

Anonymkode: bbfe2...ae3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.2.2021 den 19.49):

Har du klaget? 

Anonymkode: bbfe2...ae3

Nei jeg har ikke gjort det, men tenkte ikke på at jeg kunne gjøre det heller. Skulle selvfølgelig anmeldt pervoen.

Han var leder av en menighet i Bergen så den tiden.

Han tok på klitten min når jeg var 20 og nesten 12 år senere da jeg var gravid fortalte min venninne om hva som er vanlig ved gu og svangerskapskontroller.

Jeg kuttet han ut etter et par svangerskaps kontroller, fordi han likte ikke at jeg begynte å gå til jordmor.

Jordmoren fortalte også at han ikke var helt god.

Anonymkode: 80314...2d5

[loppekasse]

Fikk sterke magesmerter en søndag kveld som ble verre gjennom natten. Ringte venninner hysterisk fordi det var så vondt og ringte legevakten så snart de åpnet. Fikk beskjed om at det nok var en matforgiftning, og at det ville gå over. Har vært matforgiftet noen ganger og dette var helt klart IKKE det samme, da det ikke var noe som kom den ene eller den andre veien. Ringte legevakten igjen to-tre ganger, men fikk til svar at jeg skulle ta smertestillende. En venninne måtte komme bort til meg på kvelden for jeg var så dårlig at jeg turte ikke være alene, hadde skyhøy feber og hadde så vondt at jeg klarte ikke holde meg i ro. Hun ringte en annen legevakt to ganger før vi fikk komme til, hvor jeg fikk beskjed om at det ville gå over. Dro hjem igjen, kroppen vekslet mellom en følelse av å koke over til å fryse meg ihjel. Venninnen min ringte legevakten igjen og på tredje forsøk sa de endelig ja til å ta meg inn. De skjønte heller ikke hva det kunne være, men ga meg morfin og sendte meg i ambulanse til sykehuset.

Da jeg kom til sykehuset var det rukket å bli natt til tirsdag og her visste de heller ikke hva det kunne være. I 14-tiden på tirsdag gjorde de noen undersøkelser og rundt kl 16 sa de at det var blindtarmbetennelse og at jeg snart ville bli operert. Kjempeflott tenkte jeg og gren meg gjennom de neste timene, for operasjonen skjedde ikke før i 21-tiden. Da hadde blindtarmen rukket å sprekke. Kanskje ikke så rart da smertene begynte søndag kveld og jeg ble operert tirsdag kveld  

Har aldri opplevd noe så smertefult som det der. 

[AnonymBruker]

23 hours ago, Solstrålen. said:

Da har du misforstått Wilhelmsen, for dette stemmer ikke. Han er spesialist på hypokondri, hvis du føler deg støtt eller truffet av det han sier så er det nok en god grunn for det. 

Han drev å snakket om hvordan det at en dame tok på håndsprit fordi hun tenkte at andre kunne merke det om hun ikke gjorde det for angst. Angst er ikke å være litt obs på hva andre tenker/ føler eller tenke at du kan gjøre det for deres skyld. Det er å sykeliggjøre de friske. Så er enig med den andre ab

Anonymkode: 2eb39...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2020 den 1.51):

Det finnes beroligende, men det kan man bli avhengig av. Legen vil ikke gjøre deg til narkoman.

Anonymkode: 9e5d4...c62

Så du blir narkoman av cipralex? Slutt a uttale deg om ting du ikke vet noe om.

Anonymkode: 71810...b32