Din verste/dummeste fastlege opplevelse?

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tre år senere. Du er kanskje ikke klar over at det kan komme kreft i ikke-mistenksomme føflekker, som da senere utvikler mistenksomme karakteristikker? Dessuten er utseendet til en føflekk alltid en subjektiv vurdering uten garanti. Det er ingen fasit for dette. De fleste bruker ABCDE-kriteriene, og hvis den ikke har atypi, slenger man selvfølgelig ikke løst rundt seg med kreftmistanker. Har du en føflekk du er bekymret for, er det bare å be om å få den fjernet.

Anonymkode: 5cfb5...71f

Nå var det ikke meg du svarte, men i tilfelle med min far som døde av et lignende forløp så kikket de på de gamle prøvene og konkluderte med at  utviklingen av kreft var startet allerede første gang han tok prøve av føflekken. Om de kikket på gamle resultater og tolket de på nytt, eller om de kikket på gamle vevsprøver skal jeg dog ikke si for sikkert.

Anonymkode: f7de8...533

[AnonymBruker]

4 uker etter fødsel hadde jeg så vondt i underlivet at jeg ikke klarte å gå. Fikk beskjed fra legen om at "det var normalt å være øm etter fødsel". Måtte krangle meg inn til time hos legen. Viste seg at alle stingene hadde gått opp og jeg hadde sikkelig infeksjon + soppinfeksjon og urinveisinfeksjon.

Anonymkode: 9adaa...fcc

[netpuppy]

Da jeg var tenåring begynte jeg å få sterk hodepine i perioder. Ensidig, pulserende jeg var lyd- og lyssky. Mamma hadde også samme symptomer når hun hadde migrene. Det tok rundt halvannet år før legen gikk med på å skrive ut migrene medisin og skulle prøve alt mulig annet først. Jeg skulle ha MR, fysioterapi, trene mer, se det an osv. Måtte mase meg til å endelig få migrene medisin og det fungerte som bare det.

Jeg var også til samme lege fordi jeg hadde perioder der jeg fikk veldig vondt i brystkassen og slet med å puste. Var som at alle musklene rundt lungene spente seg så jeg bare måtte ligge på rygg og ta bittesmå pust til det gikk over. Det var fordi jeg var kvinne og det var typisk kvinner å ikke puste skikkelig mente legen. Så det måtte jeg lære meg. Det var sannsynligvis angst fant jeg ut noen år senere. 

Så var det gynekologen jeg var til for kontroll etter abort som la ut om hvor synd det var at hun satte spiral fordi jeg damer i dag ventet for lenge før de fikk barn, jeg kom til å få så pene barn, jeg burde tenke på å få barn osv. Jeg var veldig langt nede akkurat da så jeg hverken sa noe til henne eller klaget det videre, men det angrer jeg på i dag. 

Sist, men ikke minst var det psykologen jeg gikk til pga depresjon. Jeg sa til han at jeg alltid har hatt veldig lav selvtillit og liten tro på meg selv og egne evner. "Syns du ikke du er pen da?" Spurte han. Joda, jeg syns jeg ser grei ut, jeg, så da hadde jeg ikke dårlig selvtillit ifølge ham. 🤔 

Må legge til at jeg også har møtt mange flinke leger som har tatt meg på alvor. Deriblant min nåværende fastlege som tar meg på alvor, undersøker om det er noe han er usikker på og generelt gjør en grundig og god jobb de gangene jeg er der. 

[AnonymBruker]

På 11.9.2020 den 1.51, AnonymBruker skrev:

Det finnes beroligende, men det kan man bli avhengig av. Legen vil ikke gjøre deg til narkoman.

Anonymkode: 9e5d4...c62

Det finnes antidepressiva? 

Anonymkode: ffda1...9e1

[AnonymBruker]

På 11.9.2020 den 1.57, AnonymBruker skrev:

Herregud, og si det ikke finnes blir for dumt ja! Greit det kan være avhengighetsskapende men da burde han nå i det minste si at han ikke ønsker gi deg det, og henvise til dps/psykolog som kan finne ut av hva dom er best for deg. 

Anonymkode: c0f99...8e0

Vel, han tar ikke helt feil. Det er ingenting som heter angstmedisin

Anonymkode: e4095...f6a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes antidepressiva? 

Anonymkode: ffda1...9e1

Antidepressiva er antidepressiva. Ikke angstmedisin

Anonymkode: e4095...f6a

[AnonymBruker]

Jeg er bosatt i rurale strøk med skog på alle kanter og turer i skog og mark er en del av dagliglivet for veldig mange her. I tillegg regnes jo dette som den beste medisinen nesten uansett hva man lider av enten det fysisk eller psykisk. Så en dag hadde det kommet en ny fastlege som ikke er født og oppvokst i Norge og som nok har hatt tilhold i Oslo før han havnet her. Siden jeg er kronisk syk så er jeg avhengig av å gå til legen for kontroll ganske ofte og av og til tar jeg meg en skogstur enten før eller etter. Følgelig er bekledningen gjerne preget av dette. Slik er det også for ganske mange andre som besøker dette legekontoret hvis man skal dømme ut fra antrekket til de som sitter på venterommet. 

Etter å ha nevnt tur i skogen (Eller "skævven" som de fleste sier her) på flere legebesøk, bl.a. fordi fysisk aktivitet er relevant i forhold til mine plager, så ser plutselig legen meg i øynene og spør om han kan få stille meg et spørsmål. Ja, selvfølgelig sier jeg. Når han da sier at "Jeg har så mange pasienter som nevner denne "skævven" så nå lurer jeg veldig på hva og hvor denne "skævven" er?" så må jeg si at jeg slet veldig med å holde meg alvorlig og så helt sikkert ut som en fuglekasse i ansiktet  

Anonymkode: fa5e2...73c

[AnonymBruker]

Min var vikar. Da jeg kom til legen med det jeg mente var alopecia areata hos min sønn så sa han at det hadde han aldri sett hos så små barn, og at da kom han til å miste alt håret. Da jeg prøvde å motsi ham på det så bare sa han sånn "næææh". Og sa ga han oss resept på soppkrem. Og da jeg spurte ham om bivirkninger av soppkremen så var han sånn "også paracet har bivirkninger". Heldigvis fikk jeg en second opinion og droppet den unødvendige behandlingen. Han gjorde både meg og min sønn unødvendig redd (bare en av ti som har alopecia areata mister alt håret) og var for rask og arrogant. Han burde ha tatt seg tid til å undersøke ordentlig og lest seg opp på det han åpenbart ikke kunne nok om (selv om han påstod det motsatte). Jeg gikk aldri tilbake til ham (håret i flekken har også begynt å gro tilbake).

Anonymkode: fdeb0...fad

[AnonymBruker]

Gikk til lege, jordmor og legevakt med alvorlig svangerskapsforgiftning og hadde alle symptomer mens de ikke sjekka blodtrykket engang og mente jeg bare klagde på bagateller.  En vikar sendte meg rett på sykehuset hvor jeg ble innlagt og fødte noen dager etter med hastekeisersnitt da jeg fikk hellp syndrom og organene begynte å svikte. De sa etterpå at hadde det gått noen minutter til, eller ikke vært innlagt der, så hadde jeg dødd.  

Anonymkode: 0e6e8...077

[Gjest Peanut]

Jeg kjenner jeg undrer meg over hvordan type mennesker det er som blir lege ol  

(Hadde jeg vært hadde jeg jo hatt interesse av å få gode skussmål, ikke at jeg ble sett som en arrogant fjott eller noe <_<  )

Fastlegen min er mer oppegående enn mange av de andre på legesenteret der jeg går, og kan si han ikke vet noe, om han ikke vet noe. Creds! Verre med de som ikke vet et pøkk, men later som de vet. Jeg var til en av de andre der en gang jeg hadde nevropatisk smerte etter å ha sitter for lenge i en bestemt stilling. Han sa svært så nonchalant at jeg kunne jo bare gå en tur, så ville det bli så bra så!
Jeg ville ta røntgen og spurte resepsjonisten på samme legesenter om når jeg kunne få time. Resepsjonist sa, svært overlegent, at de var best i byen og hadde ikke time før om tre måneder! Meeen hun kunne ringe og spørre om det var mulig å få tidligere. Blablabla i telefonen, og etterpå til meg «Nå burde du være takknemlig, du får time om to måneder»...  
Da er man ikke best i byen. Jeg gikk privat og fikk time dagen etter. Gikk også til kiropraktor og ble fikset opp. Snodig det der  <_< 

(Og ellers, bruker man Tigerbalsam til noe så har Normal en RØD Tigerbalsam som er mye bedre og sterkere enn den som vanligvis selges. Jeg hadde litt vondt i nakken pga sitte mye med mobil. Helt bra etter bruk med den der ❤️) 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Bebz skrev:

Sånn sett bort fra opptrening, styrking av kjernemuskaltur og sånn? Jo, man skal gjøre noe med det poenget er at de bare antok at det var noe som ikke stemte, uten å sende meg til MR. Såklart kan man gjøre noe med prolaps. Om det er en fæl prolaps, så må det opereres. Du virker noe uviten om prolaps. Min far har blitt operert for prolaps og er ufør pga det. Så at man ikke skal gjøre noe med prolaps er jo bare tull :)... Prolaps kan oppleves i forskjellige former. Ikke alle kjenner at de har det. 

Operasjon av prolaps gjør man sjelden. Før ble det operert hyppig, men varierende utfall. Mange ble verre. De fleste prolaps absorberes av kroppen. De opereres stort sett kun ved nevrologiske utfall. Eller ved store plager over lang tid. Trening greier du vel selv? Man gjør jo ikke noe mer eller annet selv om man har det påvist ved MR. Det er ikke vanlig å ta akutt MR ved ryggsmerter ( annet enn ved fall eller andre ulykker), det er vanlig å se det an. 

Anonymkode: 8f2a3...df4

[AnonymBruker]

3 timer siden, Bebz skrev:

Jeg datt om av smerter, etter et feilløft av noe veldig tungt. Ambulansen måtte tvinges ned dit jeg lå, og de mente jeg bare hadde strekt noe i ryggen. Jeg sa bastant at det kjennes ut som en prolaps nederst i korsryggen. De satte morfin i meg etter mye om og men, når jeg da kom til legevakta så sa de det samme. Senere til kontroll hos min fastlege (som jeg nå ikke har), så presterer de å si at det er nok bare en strekk igjen. 

Jeg nekter og gråter mens jeg halter ut av legekontoret. Noen få uker senere fikk jeg tatt MR av ryggen på en privat klinikk, og den viste....*trommevirvel*.... PROLAPS!!! i l4/l5 området i ryggen!! Dette bestilte jeg legetime for å tok med skriv fra MRen og viste legen. Han sa verkene beklager eller noe.. Ga meg bare tramadol å knaske på. Jeg var da 18 år, er nå 25 og sliter fortsatt med ryggen Noe så uprofesjonelt å bare anta at det er en strekk etter en skade har oppstått. Man SKAL sjekke grundig uansett. Jeg har høy smerteterskel. I tillegg så har samme lege påstått at jeg bare har hodepine pga psyken min. Har vært til utredning på migrene i 6 mnd nå, og har fått konstantert migrene..

J 25

Ser ikke helt bommerten her. Prolaps er ikke en akutt problemstilling, bortsett fra hvis man utvikler cauda equina-syndrom. Prolapser skal sjeldent opereres. Operasjon har ofte sjeldent fullgod effekt, og de fleste prolapser trekker seg tilbake innen noen år. 

Det er også en myte at prolaps oppstår etter et tungt løft eller annen fysisk belastning. Det skjer gradvis, og ville ha skjedd uansett om du hadde løftet den tunge tingen eller ikke. 

Anonymkode: d9daf...477

[AnonymBruker]

Fastlegen min har spesialisering i psykiatri og det er jo vel og bra, men han har ikke vært fastlege så lenge slik at manglende erfaringen på andre områder av og til gir seg noen småkomiske utslag. (Jeg går til forskjellige spesialister, så strengt tatt skal jeg bare innom fastlegen for å få fornyet resepter, ta blodprøver etc.). 

For eksempel da han fikk for seg at han skulle ta en EKG og fikk helt panikk da han så at det var noe galt med en av kurvene. Kardiologen på sykehuset har tidligere fortalt meg at for mitt hjerte så er dette normalt og ingenting å bekymre seg over og det står også i epikrisen min. Som da altså fastlegen ikke fant fordi han var så stresset. Heldigvis fikk han tak i nevnte kardiolog på telefon slik at jeg slapp å bli sendt av gårde i ambulanse. 

På grunn av hjerteproblemene har jeg fått streng beskjed om å ikke ta noen form for NSAIDs, men fastlegen har utallige ganger prøvd å skrive ut diverse i denne kategorien for muskel- og skjelettplagene mine. Jeg har nektet like mange ganger, men har fått et litt misfornøyd oppsyn i retur. Nå sist ba jeg kardiologen skrive dette spesifikt og svært tydelig i epikrisen min og ved neste besøk hos fastlegen var det ikke måte på hvor fornøyd han var med seg selv over å ikke ha skrevet ut slike medikamenter til meg  

Så er det det at jeg ikke tåler statiner (Som brukes for å senke kolesterolet) og spurte derfor fastlegen om det var mulig å søke Helfo om å få andre medisiner. Det fikk jeg da beskjed om at ikke fantes. Siden jeg skulle til kardiologen et par dager senere så jeg ingen grunn til å diskutere det med fastlegen og kardiologen sa seg umiddelbart enig i at jeg helt klart var i kategorien som burde få andre kolesterolmedisiner og sa seg villig til å søke. Fastlegen på sin side hadde tydeligvis lest seg opp og holdt et lengre innlegg om alternative kolesterolmedisiner ved første anledning. 

Jeg trenger vel ikke å si at når jeg nå hadde behov for en GU/celleprøve så valgte jeg å oppsøke en privat gynekolog for gudene vet hva fastlegen kunne ha funnet der!  

Anonymkode: fa5e2...73c

[AnonymBruker]

Ikke fastlege, men legevakt. Der kan jeg forøvrig liste opp ganske mange spesielle opplevelser.. 

1. Hadde i en årrekke mye problemer med magen og ble undersøkt for «alt.» De fant ikke grunnen, men en revmatolog hadde en mistanke om at det kunne være en spesiell sykdom. Husker ikke hva det var, sjansen var veldig liten for at jeg hadde den, men han ville utelukke. Jeg måtte hvertfall ta blodprøve mens jeg hadde anfall og jeg fikk med meg rekvisisjon på blodprøver og beskjed om å dra rett på legevakt dersom neste anfall kom på kveld/natt. Det gjorde det og for det første måtte jeg krangle med hun på tlf i en halv evighet før jeg fikk lov til å komme. Da jeg endelig kom inn så legen på rekvisisjonen, sa at den sykdommen hadde jeg ikke så prøvene nekta han å ta. Kasta rekvisisjonen i søpla og sendte meg hjem med Gaviscon. (Akkurat som det ikke var prøvd tidligere..) 

Fikk tatt prøvene dagen etter hos fastlegen, da anfallet ikke gikk over, og han hadde rett. Jeg hadde ikke den sykdommen, men allikevel.

2. Ikke lege, men sykepleier på legevakt. En annen gang fikk jeg betennelse på øyet. Hovna litt opp og klødde, men ikke nok til å dra til legen i løpet av uka. På lørdag våknet jeg og hadde hovnet opp i halve ansiktet og nedover i halsen. Hadde helt vanvittige smerter. Ringte legevakta og rakk ikke si mer enn at jeg hadde hatt betennelse på øyet noen dager før hun på tlf avbrøt meg og ga meg en tirade om at man ikke kontaktet legevakt for øyekatarr. Fikk stotret frem at «nei, men er bare det at nå har jeg hovnet opp i halve ansiktet og nedover i halsen også..» Da ble det stille i andre enden i 5-10 sekunder og så «Du kommer ned med en gang.» 

 

Anonymkode: 49199...207

[Tesss]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Antidepressiva er antidepressiva. Ikke angstmedisin

Anonymkode: e4095...f6a

Zoloft, cipralex o.l brukes mot angst også

[AnonymBruker]

Var på legevakten med et barn med noe som var feberkramper eller epileptiske anfall. Så tok legen en blodprøve og sa at det var for å sjekke at det ikke var epilepsi...   Men epilepsi vises ikke på blodprøver. Det visste ikke jeg dengang. Han ville sikkert bli kvitt oss. 

Anonymkode: 2fa0e...590

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Var på legevakten med et barn med noe som var feberkramper eller epileptiske anfall. Så tok legen en blodprøve og sa at det var for å sjekke at det ikke var epilepsi...   Men epilepsi vises ikke på blodprøver. Det visste ikke jeg dengang. Han ville sikkert bli kvitt oss. 

Anonymkode: 2fa0e...590

Utreder ikke epilepsi på legevakten...

Anonymkode: 90a19...696

[AnonymBruker]

Jeg måtte til legevakten sent en lørdagskveld i mai i fjor pga sinnsyke smerter i magen. Det føltes som en kniv ble stukket inn i høyresiden på magen.
Jeg ble undersøkt av en hyggelig lege, og en ikke fullt så hyggelig sykepleier. Flere ganger mens jeg var der, huffet og sukket denne sykepleieren over at jeg kom på legevakten med noe som «sikkert var luft i magen». Jeg følte meg liten og dum. 

Jeg ble så sendt til sykehuset, og etter mange ulidelige timer der, fikk jeg morfin. Legene klarte ikke å finne ut hva det var, men sendte meg hjem i taxi kl 05 søndagsmorgenen. Da tenkte jeg på det sykepleieren sa, og følte meg skamfull. 

Jeg fikk tilbake de samme smertene i september, og fikk komme inn til en annen lege enn min egen fastlege, dagen etter. Jeg fikk bare beskjed om å ta kontakt på nytt om smertene ble verre. 
Da jeg fikk de samme sinnsyke smertene en kveld i desember, så gadd jeg ikke å gjøre noe. Tenkte det ikke var hjelp å få. 

Jeg begynte så å kjenne antydninger/svakere versjoner av samme smerten gjennom hele januar, og gikk til fastlegen i februar. Han henviste meg til CT av magen, og jeg fikk time hos Aleris i mars.

Den timen rakk jeg aldri å benytte meg av. I starten av mars kom smerene tilbake for fullt, kanskje mer grusomme enn noen gang. Jeg holdt ut både søndagskveld og mandagskveld, men da jeg våknet tirsdagsmorgen, så tisset jeg oransje, og da jeg så meg i speilet var jeg blitt gul. Det ble rett til legen, og så videre til sykehuset. 

Mens Norge stengte ned pga Corona, så lå jeg fire dager på sykehuset med det som viste seg å være enorme mengder gallestein, galleblærebetennelse og gulsott. Det ble også 14 dager på antibiotika. 

Jeg gråt av glede fordi jeg fikk en forklaring på alle smertene jeg hadde hatt (det var visst ikke bare «luft i magen»), og jeg gråt enda mer av glede i juni, da jeg fikk operert ut galleblæren. Nå har det gått tre måneder, og jeg har ikke hatt NOEN smerter siden operasjonen. 
 

Anonymkode: f3ce4...7f9

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Var på legevakten med et barn med noe som var feberkramper eller epileptiske anfall. Så tok legen en blodprøve og sa at det var for å sjekke at det ikke var epilepsi...   Men epilepsi vises ikke på blodprøver. Det visste ikke jeg dengang. Han ville sikkert bli kvitt oss. 

Anonymkode: 2fa0e...590

Man kan sjekke noen verdier med blodprøver som gir indikasjon på epilepsi. Her testes blodet jevnlig for å se om medisinene fungerer 

Anonymkode: be099...777

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Utreder ikke epilepsi på legevakten...

Anonymkode: 90a19...696

Nå mange år senere så vet jeg mer enn de aller fleste om epilepsi, men dengang var det første gang jeg så et anfall og visste ingenting rundt det. Og heller ikke at legevakten ikke kunne vite det. Legen sendte oss hjem, og tok så feil som man kunne ta. En halvtime senere var vi tilbake og der og da begynte et tre måneder langt sykehusopphold. 

Anonymkode: 2fa0e...590