Prøver på nr 2 og den siste, så familien blir komplett❤️

[Love90]

Igår hadde jeg jo litt brunt utflod, bare på papiret ved tørk, idag var det ingen spor så jeg kom ved godt mot til ultralyden og tenkte at dette var helt uskyldig. Kom på ultralyd idag, først tok hun den på magen, men så ingen hjerteaktivitet, og ingen liten bamsemums som rørte på seg, den lå bare helt stille, med så fint hode, kropp, armer og ben, allerede da ble jeg helt hysterisk og fikk et slags panikkanfall. Så tok hun innvendig og heller ikke da var det noe hjerte å se, og ble målt til uke 9+2, så den døde for en uke siden.

Ble så henvist til sykehuset med en gang fra denne private ultralyden. Fikk komme inn dit og heller ikke da var det noe hjerte å se. Så var det rett på forklaring om MA og veien videre for å få dette ut. fikk tablett som jeg svelget også må jeg vente til fredag for å komme å få vaginaltablett for å starte rier å få dette ut. Ska være på sykehuset på fredag mens dette skjer. 

jeg er helt helt ferdig nå. Dette har vært den verste dagen i mitt liv hittil. Mannen er like lei seg. Vi hadde begynt å sett for oss ting fremover. Og gledet oss veldig. Jeg er bare så langt nede som jeg aldri før har vært nå. Kjenner at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal få dagene til å bli gode igjen akkurat nå😭😭😭 har ikke ord.

Endret 22. september 2021 av Love90

[Neutral90]

Dette er utrolig tøft, kjempeleit at du må gjennom dette:(  stor klem og ta godt vare på hverandre ❤

[Lykkee]

Sender deg tusen klemmer ❤️

[Amatariel]

Åå kjære deg, hjertet mitt blør nå 💔 Dette var utrolig trist å høre! Dette er virkelig noen ingen gravide burde oppleve, helt hjerteskjærende. Historien din tok meg rett tilbake til min egen for et drøyt år siden da jeg opplevde akkurat det samme. Totalt uforberedt på at det ikke skulle være liv da, og på samme tidspunkt Uff... kjenner følelsene dine helt inn i meg selv nå.

Ønsker deg så mye lykke til i morgen som det er mulig, at alt går naturlig for seg og at det ikke blir noe ekstra styr. Og håper du og mannen tar godt vare på hverandre ♥️

[Love90]

Setter veldig pris på fine ord fra dere i en tung tid❤️😢 

jeg har ligget på sofaen i hele dag, har ikke klart annet da jeg bare er veldig tung og lei meg. Gruver meg veldig til imorgen, også har jeg tenkt veldig mye på hva som har skjedd og årsaken til dette.

En oppsumering av denne graviditeten og min konklusjon. 

Ble kvalm i uke 6, veldig kvalm noe som er veldig positivt. I uke 7+3 var jeg på ultralyd der alt var perfekt! Hun mente ut ifra utviklingen i prosessen og lengden at jeg var litt lengre på vei også. Men jeg vet jo når eggløsning var så jeg visste jo med sikkerhet at jeg var akkurat 7+3 men tok det som et godt tegn at utviklingen lå litt foran for da vaks den og trivdes den. Da hadde den jo  plommesekken og hun kunne se at morkaken hadde begynt å danne seg med navlesnoren på. 
så fikk jeg litt brunt utflod 8+4, fikk komme inn på ultralyd 8+5 og da målte de først at jeg var rundt 7+5 en hel uke bak, men jeg var veldig bestemt på at de måtte måle flere ganger for målene stemte ikke med ultralyden sist. Så da kom de fram til 8+0 tilslutt, jeg trodde det var 8+2 de kom fra til men fikk høre igår på sykehuset at det sto 8+0!! Så det vil si hele 5 dager mindre i utviklingen, men hjerte slo enda. Så jeg tenkte da at noen dager fra eller til er vel vanskelig så tidlig å regne. Så forsvant kvalmen akkurat på 9+1, så hadde jeg litt brunt utflod igjen 10+2, og hadde da heldigvis ultralyd time dagen etter som da altså var igår 10+3 da fant de ingen hjerte og den målte til 9+2.

min konklusjon av det som har skjedd, noe som er viktig for meg å prøve å finne ut av så jeg slipper en sånn runde til om vi skulle bestemme oss for å prøve igjen. Jeg tror at ettersom ultralyden i uke 7 var så fin og den vaks som den skulle mens den da hadde plommesekken, og over i uke 8 så har morkaken tatt mer over og da var veksten for liten men hjerte slo jo, og hvis dette er snakk om dårlig blodgjennomstrømming i morkaken så begynner det med at den er kortere enn den skal være men at hjerte slår og den lever en stund men vokser mye saktere, til den da dør fordi blodgjennomstrømmingen gjør til at det blir for dårlig ernæring. Så jeg er ganske sikker på at dette er snakk om dårlig blodgjennomstrømming i morkaken.  Noe jeg leser av erfaringer at ofte dukker opp igjen og igjen hver svangerskap, så da må man ofte ha blodfortynnende om det skal gå bra! Og jeg klarer ikke å makter ikke en lang prøveperiode der jeg skal igjennom det samme! Så jeg har tenkt å stå på for å få blodfortynnende, noe jeg skal vite at jeg får før jeg blir gravid igjen! Håper ikke det blir vanskelig. Fordi vet jo reglene om å må miste 3!!! Ganger før de gjør noe!

Noe jeg synes er veldig veldig kjipt om jeg har rett er at den lille bønna mi mest sannsynlig ellers var helt frisk! For jeg er så sikker etter å ha lest at dette er grunnen! Alt tyder egentlig på det. 

nå vil jeg bare ha dagen imorgen overstått også er det lov å kommer garantert til å deppe i 2-3 uker, før jeg må komme meg opp igjen å få til å glede meg over ting igjen, men akkurat nå er det veldig mørkt hos meg. Ble et langt innlegg, men håper kanskje på om noen leser om noen har noe synspunkter i hva jeg mener her har skjedd. Vet det ikke er nå fasit på SA og MA men er mest for å slippe dette igjen. 

[Amatariel]

Syns du har mange fine tanker og refleksjoner  Eneste jeg kan si (som jeg har blitt fortalt av mange forskjellige ekspertgynekologer maaange ganger) er at de aller fleste SA og MA skjer helt tilfeldig - ren uflaks. Jeg har hatt 4 aborter og alle har sagt dette. Ingenting genetisk feil med oss, og dette er bare kroppens måte og fortelle at det lille livet dessverre ikke var liv laga  Nå har (får snart i alle fall) vi 4 friske fine barn også, så jeg er nok et tydelig eksempel på at en graviditet virkelig kan gå begge veier. Ingenting man kan gjøre fra eller til sånn sett.

[Love90]

Amatariel skrev (18 minutter siden):

Syns du har mange fine tanker og refleksjoner  Eneste jeg kan si (som jeg har blitt fortalt av mange forskjellige ekspertgynekologer maaange ganger) er at de aller fleste SA og MA skjer helt tilfeldig - ren uflaks. Jeg har hatt 4 aborter og alle har sagt dette. Ingenting genetisk feil med oss, og dette er bare kroppens måte og fortelle at det lille livet dessverre ikke var liv laga  Nå har (får snart i alle fall) vi 4 friske fine barn også, så jeg er nok et tydelig eksempel på at en graviditet virkelig kan gå begge veier. Ingenting man kan gjøre fra eller til sånn sett.

Håper og tror det er ren uflaks, det hadde jo vært det beste. Men samtidig så leser jeg om flere og vet om et tilfelle, der hun mistet irundt uke 8-9, 3 ganger, så fikk hun blodfortynnende og da holdt spiren seg der på 4. graviditeten. Og har ikke mistet siden, 3 friske barn på rappen der. 
er bare at jeg ikke skjønner at det kan ta skade av å gå på blodfortynnende for sikkerhetsskyld istedet for å risikere dette igjen, føler det er en slags trygghet som ikke skadet hvert fall ❤️ Vi hadde jo egentlig tenkt å legge det på hylla om det skulle gå galt nå fordi vi har så lange prøveperioder som også tar skikkelig på, og jeg kjenner at det motiverer så lite med en lang prøveperiode hvis det skulle vise seg at dette er grunnen til at jeg mistet og det da kan skje igjen. Og en 3. gang vet jeg at jeg ikke orker. Så føler neste gang er siste gangen vi orker og da vil jeg ha dette som en trygghet og det skader jo ikke tenker jeg.  Men fint å høre om dine erfaringer❤️ Men ettersom jeg fikk så mange ultralyder nå så føler jeg at jeg kan speile ut litt mer grundig hva som skjedde iforhold til veksten osv.  

[Love90]

Hele dagen igår ble på sykehuset, hadde med meg mannen. Spydde på tur dit pga alt psykiske tror jeg, så sier litt om hvor tøft dette er.

Går igjennom dagen her så får de som vil lese og ikke vil bare bla seg bort. 

først så fikk jeg smertestillende og 4 tabletter opp i skjeden, ligge i ro i 1.5 time med dem i, for å så svelge to sånne tabletter som skal ha samme effekt med å åpne livmorhalsen og drive alt ut. Ble så vonde smerter at jeg spøy av smertene, vil sammenligne dette med rie smerter, absolutt! Bare at du går igjennom de smertene her uten en eneste gevinst, og helt ufrivillig! Måtte få intravenøst med noe sterkere smertelindring. Så kom det ut masse blod osv, og de ville ha meg på en dopotte hver gang jeg skulle på do for at de skal kunne se at alt kommer ut. Så etter en god stund med store blødninger så ville de ha meg på ultralyd for å se om ting har kommet ut selv om de enda ikke har sett noe komme, annet enn blod og slim. Gynekologen var meget stresset og litt ufin synes jeg, gjorde ikke situasjonen noe bedre når jeg blødde gulve fult og det rant over alt og skulle se om det som skulle være mitt fremtidige barn har kommet ut!!  Veldig grusom situasjon😩Var mye i livmorhalsen så hun trakk ut det som var å se, og ut kom det morkake og noe som lignet på et foster, var bare noen dager til at det skulle være et foster så de kalte det for foster. Jeg fikk se fordi jeg valgte selv. Morkaken var mye større enn jeg hadde sett for meg at det skulle være på dette stadiet. Og fosteret synes ikke jeg lignet på noe foster, men de mente da altså at det var det.

Så var det tilbake på rommet, etter et par timer kommer sykepleieren og sier at dette da altså dessverre ikke var fosteret! Så da var det nye tabletter om igjen, men heller ikke da så de noe av et foster på potten når jeg gikk på do flere ganger. Så var det flere timers venting på ultralyden igjen, og da kunne hun se mere rester i livmorhalsen, men ville ikke dra det ut, så hun mente at dette kom til å komme av seg selv, så jeg fikk dra hjem. Da var klokken 23.00 og vi har da holdt på siden 08.00. Dro hjem og har fulgt med når jeg er på do men ser ingenting av noe foster så jeg frykter at det enda ligger i livmorhalsen. Ikke kjent noe mere smerter heller. Håper det kommer ut snart så jeg slipper å tenke på at den ligger der enda. 

kjenner at jeg er helt ferdig psykisk etter igår, og tanken på at jeg skulle vært i uke 11 imorgen er bare helt forferdelig😭 jeg har det ganske mørkt enda og det er vanskelig og omstille seg fra å begynne å tro at det virkelig kommer en baby i april ettersom jeg først hadde kommet så langt til å ikke skal det. Alle fremtidige planene og alt jeg og mannen har pratet om og kost oss med som nå bare er helt i grus😩 

jeg spurte litt om hvorfor dette skjedde og de har jo aldri forklaring på det, og ville jeg undersøke nærmere så måtte jeg ordne time gjennom fastlegen om det så han henviser videre. Tenker mye. Tenker på strålingen jeg hadde i januar. Der de lovte å ikke treffe livmoren og eggstokkene. Men begynner å tenke at de kunne jo ha truffet livmoren så ting ikke blir som det skal ved gravditet, med morkaken osv. så har tenkt å tatt det videre så jeg får en skikkelig full sjekk ettersom jeg har den for historikken som jeg har. 

så sier alle gynekologene jeg møtte på igår at vi må vente etter neste mens med å prøve igjen😣 det er jo sykt lenge til, hadde ønsket å prøve så fort blødningene er ferdige. Noen som har erfaringer med det her? 

[Annabel]

Så fælt å lese kjære @Love90😭 Forstår at du må ha det forferdelig mørkt og tungt nå😢  Det er så urettferdig at noe slikt plutselig bare kan skje, og det uten at man aner hva som ligger bak… Den uvitenheten må være vanskelig å bære, spesielt når man går inn i en ny (eventuell) graviditet💔 Som Amatariel skriver er det som oftes ren og skjær uflaks, men man vil jo likevel så gjerne vite hvorfor 😕 

Ta godt vare på deg selv og hverandre❤️❤️❤️

 

[Neutral90]

Uff, det er ikke noe lett å gjennomføre en abort og jeg synes helt ærlig at det ikke virker som en noe god prosess fra sylehsuets side. Lite smidig. 

Ble du satt opp til etterkontroll? Viktig det altså, selv om det ikke er standard. De sier ta test etter 4 uker og igjen ta kontakt om den er positiv, men det er lenge å vente dersom det faktisk er rester igjen. Jeg personlig er litt skeptisk at de sendte deg hjem med beskjed om at det mest trolig kommer til å komme ut, uten å gi deg time til kontroll.

Fastlegen kan henvise og be om kontroll om to uker, dersom du føler det er nødvendig. 

Edit: dere trenger ikke vente en syklus, det er utdatert råd. Grunnen til at de sa det før, var at det gjør det lettere å regne ut termin siden du da kan følge en normal blødning og ikke en MA blødning indusert av medikament. Altså du får neppe eggløsning om 14 dager, men det er ingenting i veien for å prøve denne syklusen. 

Stor klem ❤

Endret 25. september 2021 av Neutral90

[Amatariel]

Uff dette syns jeg var tyngre for deg enn det kunne vært! De virket virkelig ufine på sykehuset, og fremgangsmåten på alt... ja huff, ikke bra. Jeg hadde min MA 9+5 hjemme (fikk aldri noe valg om å være på sykehuset heller da), og jeg så heller aldri noe foster. Enda jeg sjekket nøye i toalettet hver gang jeg var på do. Var bare "rent blod". Så da jeg skulle på sjekk to dager etterpå var jeg 100% sikker på fosteret ikke var ute, men livmoren var tom så fikk beskjed om at det faktisk var det. Så veldig rart at det kan gå an - bare forsvinne sånn liksom.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg sett an blødningen fremover. Den skal jo avta, og også tatt strimmeltester som skal synke i styrke. Skjer ikke dette så ta kontakt med legen for oppfølgingskontroll. Og når man kommer dit at blødningen stopper så skal man absolutt kunne begynne å ha sex igjen. EL kan være litt vanskelig å finne (spesielt om testene fortsatt slår ut på hcg (men ikke umulig)).

[Love90]

Annabel skrev (17 timer siden):

Så fælt å lese kjære @Love90😭 Forstår at du må ha det forferdelig mørkt og tungt nå😢  Det er så urettferdig at noe slikt plutselig bare kan skje, og det uten at man aner hva som ligger bak… Den uvitenheten må være vanskelig å bære, spesielt når man går inn i en ny (eventuell) graviditet💔 Som Amatariel skriver er det som oftes ren og skjær uflaks, men man vil jo likevel så gjerne vite hvorfor 😕 

Ta godt vare på deg selv og hverandre❤️❤️❤️

 

Ja, er fryktelig tungt😢 jeg håper så inderlig dette er uflaks mot neste graviditet. Men tenker alt for mye om dagen og leser for mye på hva årsakene kan være, og planlegger hva jeg kan gjøre annerledes til neste gang. Og evt ta prøver på diverse som jeg er usikker på at kan være årsaken. Håper tiden vil bli bedre snart, ble litt bedre i går ettermiddag men idag er jeg så tung igjen, vil bare ligge her jeg ligger hele dagen og har gjort det hittil. 

Neutral90 skrev (16 timer siden):

Uff, det er ikke noe lett å gjennomføre en abort og jeg synes helt ærlig at det ikke virker som en noe god prosess fra sylehsuets side. Lite smidig. 

Ble du satt opp til etterkontroll? Viktig det altså, selv om det ikke er standard. De sier ta test etter 4 uker og igjen ta kontakt om den er positiv, men det er lenge å vente dersom det faktisk er rester igjen. Jeg personlig er litt skeptisk at de sendte deg hjem med beskjed om at det mest trolig kommer til å komme ut, uten å gi deg time til kontroll.

Fastlegen kan henvise og be om kontroll om to uker, dersom du føler det er nødvendig. 

Edit: dere trenger ikke vente en syklus, det er utdatert råd. Grunnen til at de sa det før, var at det gjør det lettere å regne ut termin siden du da kan følge en normal blødning og ikke en MA blødning indusert av medikament. Altså du får neppe eggløsning om 14 dager, men det er ingenting i veien for å prøve denne syklusen. 

Stor klem ❤

Nei, en sånn prosess er virkelig ikke noe jeg unner min verste fiende en gang så det er veldig tungt😢

sykepleierne synes jeg var veldig flinke og omsorgsfulle mens jeg var der, men hun første gyn jeg var inne hos var virkelig ikke noe bra! Situasjonen ble 100 gang verre med hun som gyn og måten hun oppførte seg på i en sånn situasjon. 

 Jeg har tenkt å ringe de på mandag, for fikk med tlf nr rett dit hvis det skulle være noe, kommer til å kreve å få komme inn for sjekk om at alt har kommet ut, for det siste jeg orker nå er en infeksjon og at det skal gjøre det vanskeligere å bli gravid igjen. Det er det siste jeg trenger nå! 

jeg også trodde det var sånn at man kunne begynne prøvingen så fort blødningen har stoppen og alt er ute. Først så var sykepleieren så streng på at vi måtte vente en syklus til. Også begge gyn også, så blir jo så usikker. Så er jeg redd hvis at dette skjer igjen med at jeg ble gravid uten å vente, så kommer jeg til å gå å tenke at det kunne være dette skjer igjen nå fordi vi ikke ventet. 🤷‍♀️ Så dette gjør jo til at jeg må pine meg selv med ventingen nettopp pga de tankene😣

Amatariel skrev (15 timer siden):

Uff dette syns jeg var tyngre for deg enn det kunne vært! De virket virkelig ufine på sykehuset, og fremgangsmåten på alt... ja huff, ikke bra. Jeg hadde min MA 9+5 hjemme (fikk aldri noe valg om å være på sykehuset heller da), og jeg så heller aldri noe foster. Enda jeg sjekket nøye i toalettet hver gang jeg var på do. Var bare "rent blod". Så da jeg skulle på sjekk to dager etterpå var jeg 100% sikker på fosteret ikke var ute, men livmoren var tom så fikk beskjed om at det faktisk var det. Så veldig rart at det kan gå an - bare forsvinne sånn liksom.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg sett an blødningen fremover. Den skal jo avta, og også tatt strimmeltester som skal synke i styrke. Skjer ikke dette så ta kontakt med legen for oppfølgingskontroll. Og når man kommer dit at blødningen stopper så skal man absolutt kunne begynne å ha sex igjen. EL kan være litt vanskelig å finne (spesielt om testene fortsatt slår ut på hcg (men ikke umulig)).

Ja, er bare tykk blod som henger når jeg er på do her også, var mye koaguler og vev av morkake på sykehuset da, og de gransket jo alt som kom ut, og jeg lyser med lommelykt når jeg er på do når ting kommer ut fordi jeg egentlig vil vite at det har kommet ut liksom, men har ikke sett noe foster altså. De på sykehuset sa det er lett å se når fosteret kommer. For det første så kjenner man at det er noe mer enn blod som kommer ut også er den lys. Altså hudfarget klump, så skal være enkelt sånn sett å se det, også skal den ikke komme i deler, men hele den i et. Så rart at du ikke så den om du gransket😳 kunne være den gjemte seg inni et tykt koagulert blodlag? Hadde flere cm med koagulert blod på sykehuset, sånn typ en hel tennisball om gangen med dette, men de så jo skikkelig igjennom alt og da var det ikke noe å finne i dem heller. Kan jo være det gjemte seg i noe sånt hos deg? 
 

[Love90]

Idag skulle jeg vært i uke 11, en uke til uke 12 😢 jeg har det veldig tungt igjen idag, kjentes litt bedre ut sånn rent psykisk igår ettermiddag, klarte å lyse opp litt. Og jeg må jo sette på meg en maske litt gjennom hele dagen for jenta mi, så jeg ikke ser ut som en død zombie gjennom hele dagen for henne. Men mannen tar seg heldigvis av henne i de dagene her. Jeg hadde ikke klart det, er for langt nede til det. Så de finner jo på ting så jeg kan være hjemme nå og prøve å komme meg igjen.

For dette har vært en stor påkjenning og ikke er jeg i noe særlig form heller! Er helt utslitt og utladet oppå det psykiske.

Er så glad for å ha den gode jenta vi har som klarer å lyse opp dagene uansett hvor langt nede jeg er. Trøster meg med det at vi har et friskt og fantastisk barn oppå det her må bare prøve å finne livsgleden igjen og bli glad igjen og finne meg selv som før jeg ble gravid, ettersom jeg har vært i ganske dårlig form og oppslukt i graviditeten og tankene på det i mange uker nå. Tar tid å omstille seg men det kommer. 
Vi er ellers veldig usikre på om vi blir å vente en syklus til med å begynne prøvingen, syns det er veldig kjipt å vente, men samtidig så kommer jeg til å tenke at hvis det går galt om vi blir gravide med en gang så havner alltid da tanken på at vi kanskje skulle gjort som gyn sa, å vente en syklus. Så det blir sikkert til at vi venter. Så da er vel ikke neste eggløsningen før ut i november en gang😔 blir en lang høst som egentlig snart skulle være en fin TUL strax og bare glede! 😔

jeg blir å tar pause her nå, jeg unner alle dere jeg har fulgt den graviditeten dere har❤️ Ingen andre jeg kunne ville at dette skal skje hvert fall. Men akkurat nå så klarer jeg ikke å følge andre gravid dagbøker, er veldig tungt også for har en venninne som var gravid 3 uker bak meg som jeg unner mer enn noe annet den graviditet da det er hennes første, men gruver meg veldig til å må forholde meg til henne fremover og stadig bli påmint når hun får mage osv at jeg skulle vært rett forran henne. Er vanskelig selv om man er glad på andres vegne.

Jeg kommer kanskje tilbake når jeg er blitt gravid igjen, som jeg håper ikke skal ta lang tid igjen nå da 😩❤️

[Amatariel]

Love90 skrev (22 minutter siden):

Så rart at du ikke så den om du gransket😳 kunne være den gjemte seg inni et tykt koagulert blodlag? Hadde flere cm med koagulert blod på sykehuset, sånn typ en hel tennisball om gangen med dette, men de så jo skikkelig igjennom alt og da var det ikke noe å finne i dem heller. Kan jo være det gjemte seg i noe sånt hos deg? 
 

Nei jeg sjekket alt nøye både i doskåla og på papiret. Var jo litt klumper her og der, men veldig lite og sånn helt sort blod. Syns nesten ikke det var verre enn en heftig mensen sånn sett. Så ikke rart jeg ble sjokka da jeg på UL to dager etterpå fikk beskjed om at livmoren var tom. Men legene der mente det var helt normalt. At fosteret "løser seg opp", blir absorbert og slike ting, at det kommer ut kun som blod. Helt snodig altså - så jo et embryo med bein og armer på UL før tablettene ble tatt, og etterpå borte.

[Love90]

Amatariel skrev (1 minutt siden):

Nei jeg sjekket alt nøye både i doskåla og på papiret. Var jo litt klumper her og der, men veldig lite og sånn helt sort blod. Syns nesten ikke det var verre enn en heftig mensen sånn sett. Så ikke rart jeg ble sjokka da jeg på UL to dager etterpå fikk beskjed om at livmoren var tom. Men legene der mente det var helt normalt. At fosteret "løser seg opp", blir absorbert og slike ting, at det kommer ut kun som blod. Helt snodig altså - så jo et embryo med bein og armer på UL før tablettene ble tatt, og etterpå borte.

Så rart😳 da sier de forskjellige. For jeg spurte om det ikke kan ha kommet som blod eller løst seg opp på et vis. Men da sa hun at det kommer ut helt og synes godt. Men du er jo et bevis på at det faktisk kan løses seg opp. Så må være gynen jeg var inne hos som tar feil her. Så kanskje det er det som har skjedd hos meg og

[Love90]

Lenge siden sist her, og nå som jeg står med en knall positiv eggløsnings test så tenkte jeg å oppdatere det i dagboken. 

Hadde første mensen etter MAen for 2 uker siden, den kom akkurat 4 uker etter medisinsk aborten, jeg blødde helt til mensen kom, men merket godt forskjellen på blødning etter MAen og mensen, da den tok seg opp noe voldsomt. Eneste som er veldig frustrerende nå er at etter mensen så har jeg aldri sluttet å blø😪 er to uker siden mensstart nå, blødde i 8 dager for å så ha spottet blod siden😪 ikke noe tegn til eggløsningsslim, testet siden CD 12 alikevel fordi jeg ikke ville gå glipp av den, og idag kjente jeg stikk i brystene som jeg pleier på eggløsningsdagen og i ettermiddag ble eggløsningstesten positiv! Har lengtet etter den siden jeg mistet, men nå som jeg fortsatt spotter blod så føler jeg sjansene er så å si 0! Ikke har jeg noe slim som jeg pleier å ha i fruktbare dagene heller!😞

Jeg er gør lei nå! Har sett blod i snart 7 uker i strekk nå! 😩 skal hvertfall ikke la sjansene gå ifra oss så vi legger nå inn aksjer både ikveld og imorgen uansett, men tviler på at et egg vil la seg feste seg når jeg spotter blod hver dag! Har ikke tro på noe optimale livmorslimhinne 😣 sånn ellers så har psyken min vært veldig dårlig siden MAen, jeg har dager som er bedre også har jeg dager innimellom der jeg fortsatt kan tenke mye på det å gråte en del. Har vært en veldig tung høst! Og tanken på hvordan ting kunne ha vært nå, som gravid å gå mot jul å være halvveis er bare helt sykt. Så hadde jeg sett mot denne eggløsningen her så jeg hadde en ny mulighet, men da skal jo så klart kroppen være så dum å fortsatt spotte blod! Er jo så typisk!! 

[Amatariel]

Så utrolig frustrerende å blø så lenge! Det blir man drittlei av rett og slett  Men så utrolig bra at du på tross av det har orket å kartlegge eggløsningen. For når du nå faktisk har fått positiv EL-test så er EL på vei, selv om du spotter enda. Og det egget tror jeg er minst like bra som alle andre egg. Mener i alle fall at en gynekolog sa det til meg en gang. Får du EL så kan du bli gravid!

Og hvordan psyken sin er kan jeg levende forestille meg. Var vel på akkurat samme sted i fjor som du er nå... så vet så godt hvordan det føles. Spesielt dette med å dvele på alt som kunne vært, hvordan julen skulle bli, når vi skulle fortelle folk osv. Alt sammen blir så nedtur når det blir revet bort. Men ha håpet oppe om at det blir din tur igjen en dag, og at den spiren vil holde! Plutselig er det du som sitter i tredje trimester og snart skal ha baby. Så mye som kan skje innen relativt kort tid

[Love90]

Amatariel skrev (35 minutter siden):

Så utrolig frustrerende å blø så lenge! Det blir man drittlei av rett og slett  Men så utrolig bra at du på tross av det har orket å kartlegge eggløsningen. For når du nå faktisk har fått positiv EL-test så er EL på vei, selv om du spotter enda. Og det egget tror jeg er minst like bra som alle andre egg. Mener i alle fall at en gynekolog sa det til meg en gang. Får du EL så kan du bli gravid!

Og hvordan psyken sin er kan jeg levende forestille meg. Var vel på akkurat samme sted i fjor som du er nå... så vet så godt hvordan det føles. Spesielt dette med å dvele på alt som kunne vært, hvordan julen skulle bli, når vi skulle fortelle folk osv. Alt sammen blir så nedtur når det blir revet bort. Men ha håpet oppe om at det blir din tur igjen en dag, og at den spiren vil holde! Plutselig er det du som sitter i tredje trimester og snart skal ha baby. Så mye som kan skje innen relativt kort tid

Ja, jeg ville ikke gå glipp av den tross for blodig spotting ☺️ Ja jeg også tror egget kan befruktes og at den ikke trenger å være noe dårligere selv om jeg spotter, men er mer redd for og forholdene i livmoren er dårligere når jeg spotter og at et befruktet egg ikke vil la seg feste 😪 også tenker jeg også at jeg ikke har noe el slim som jeg pleier å ha, og når det er litt blod oppi der så er det heller kanskje ikke noe bra forhold til sædcellene? 🤔 ikke vet jeg, man begynner å tenke da på om vi har noe sjanse og håper håper at det kan bli klaff tross spottingen, men som jeg ser det så er vel kanskje ikke dette den beste syklusen, og jeg som ikke akkurat blir så lett gravid, har vel kanskje hvertfall ikke en sjanse denne syklusen🙄

ja, er virkelig ikke noe godt å tenke på ting som kunne vært, og det er også helt umulig å ikke tenke over også. Jeg hadde jo et mål og et håp om å sitte med en positiv test før julaften er her, tenkte det hadde vært et stort plaster på såret, men veldig redd for å bli skuffet også når jeg legger sånn i det håpet.
Håper du har rett! At det ikke er lenge til! ❤️

[Love90]

1 dpo 

denne syklusen har jeg gitt opp… har jo skrevet at jeg har spottet blod siden mensen selv med eggløsning men idag har det tatt helt av. Styrt blør av å på, med klumper som er like store som tennisballer som kommer ut, i det det kommer ut en sånn blodball så blør jeg kjempe mye, og etter den har kommet ut så roer det seg, for å så etter et par timer kommer der ut en sånn ball igjen, er sykt, kjenner når den kommer for må presse det ut!! Ringte gyn tidligere idag, men fikk beskjed om at det er normalt med kluss i syklusen en stund etter MAen, men å plutselig begynne å blø så mye nå og ikke minst de store koagulerte ballene som kommer, er helt sykt! Kjenner jeg er sykt deppa idag. Er lei av å aldri bli ferdig med å blø å kan legge MAen bak meg for å begynne på nytt, får aldri begynt på nytt så lenge dette pågår, så regner jeg med mensen kommer om to uker ettersom jeg mest sannsylig hadde eggløsning igår, hvis jeg ikke slutter å blø snart så tror jeg faktisk at jeg blir gal. Har nok mistet MYE blod bare idag…….😩 skulle vært i uke 17 idag å egentlig hatt OUL til uka som allerede var bestilt men som det står avlyst på, på helsenorge😞 er så trist å tenke på. Hadde aldri trodd at jeg skulle blø i 7!!! Uker

Endret 7. november 2021 av Love90

[Neutral90]

Ja jo, normalt med kluss, men ikke normalt å blø av og på i 7 uker. Spesielt ikke med koagler. Når fikk du negativ graviditetstest? Jeg stemmer for en tur til legen og henvisning til gynekologisk poliklinikk...