Det er ikke nødvendigvis lett for oss slanke å holde vekten heller.

[AnonymBruker]

Nei ikke vanskelig å holde bmi 21/22 når man er der!

Anonymkode: 17d00...0ab

[AnonymBruker]

Jeg tror også at slanke og normalvektige tar både bevisste og ubevisst valg hele tiden. I tillegg selvregulerer bedre, som å ta seg sammen om de har fått et par kg ekstra. Jeg tror også at mange overvektige gjør det motsatte.

Eks mine overvektige venninner (inkludert en som har tatt operasjon for overvekt). De sier de nesten ikke spiser, og jeg har sett og blitt fortalt hva de spiser. Som oftest spiser de usunne eller næringstette matvarer og drikker mye alkohol, klart det oppleves at jeg spiser mye til sammenligning. Jeg lager magert og hopper over måltid når jeg må justere. Hverdagsmat hos de betyr mange flere kalorier enn hos meg, selv om størrelsen på måltid er fysisk mindre. Så de tror jeg kan spise det jeg vil, og jeg gjør jo det av og til, men ikke for ofte. 

Jeg tror også hva som grensen for hvor man følger seg tykk er ulikt. Jeg følte meg feit med bmi på 26 (sykdom) og jobber hardt med å gå ned. De føler seg passelig og slanker seg ikke før det er for dem ille (beskjed fra legen). Klart det er vanskelig å gå ned i vekt eller holde vekten når de spiser helgemat i ukene gjennom hele livet. Det er stor omlegging å spise grønnsaksuppe når man er vant til fete pastaretter. Jeg tror rett og slett at for enkelte er vanene tunge å vende og vanlig kosthold føles som diett.

Anonymkode: 8515a...80f

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror også at slanke og normalvektige tar både bevisste og ubevisst valg hele tiden. I tillegg selvregulerer bedre, som å ta seg sammen om de har fått et par kg ekstra. Jeg tror også at mange overvektige gjør det motsatte.

Eks mine overvektige venninner (inkludert en som har tatt operasjon for overvekt). De sier de nesten ikke spiser, og jeg har sett og blitt fortalt hva de spiser. Som oftest spiser de usunne eller næringstette matvarer og drikker mye alkohol, klart det oppleves at jeg spiser mye til sammenligning. Jeg lager magert og hopper over måltid når jeg må justere. Hverdagsmat hos de betyr mange flere kalorier enn hos meg, selv om størrelsen på måltid er fysisk mindre. Så de tror jeg kan spise det jeg vil, og jeg gjør jo det av og til, men ikke for ofte. 

Jeg tror også hva som grensen for hvor man følger seg tykk er ulikt. Jeg følte meg feit med bmi på 26 (sykdom) og jobber hardt med å gå ned. De føler seg passelig og slanker seg ikke før det er for dem ille (beskjed fra legen). Klart det er vanskelig å gå ned i vekt eller holde vekten når de spiser helgemat i ukene gjennom hele livet. Det er stor omlegging å spise grønnsaksuppe når man er vant til fete pastaretter. Jeg tror rett og slett at for enkelte er vanene tunge å vende og vanlig kosthold føles som diett.

Anonymkode: 8515a...80f

Spot on. Hva som føles som et "normalt" kosthold for den enkelte er et resultat av langvarige vaner, kostholdet man er oppvokst med, og vanene til de man omgås. En person som har vært tynn hele livet har ikke en magisk forbrenning, men gjør stadig enkelte bevisste eller ubevisst grep som holder vekten stabil. Hun kan føle at hun spiser det hun vil siden hun unner seg alt hun har lyst på, men hun hopper gjerne over måltider i travle perioder, eller fordi hun er mett en halv dag etter et større måltid. Noen ganger så er hun mer bevisst på å regulere maten ved mindre vektoppgang, men det vil aldri føles som et stort offer. 

Den selvreguleringen kan rett og slett ikke ha vært til stede hos en person som er kraftig overvektig. Normalen har blitt å spise mer enn man forbrenner uansett om det gjelder overspisingslidelser eller bare et høyere daglig inntak over tid.

Anonymkode: d4f95...82e

[AnonymBruker]

Som overvektig vil jeg bare si tusen takk til TS og dere andre slanke som har delt erfaringer med å holde dere slanke. 

Jeg framstår sikkert som dum, men jeg forstod faktisk ikke hvor bevisste slanke mennesker er på energiinntaket, og at de kompenserer for store hotellfrokoster eller kakespising ved å spise mindre før eller etter (eller trene ekstra). Det har jeg lært nå (eller da jeg leste tråden i august). Jeg trodde faktisk på alle de slanke som påstår at de spiser det de vil.

Det jeg har lest, har jeg tatt med meg inn i livsstilsendringen jeg har gjort/er midt oppi, og dere har bidratt til at jeg har gått ned over 20 kg siden juni. Jeg tenker nå annerledes rundt mat, og har en helt annen ro. Tusen takk!

Anonymkode: 06703...eb3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som overvektig vil jeg bare si tusen takk til TS og dere andre slanke som har delt erfaringer med å holde dere slanke. 

Jeg framstår sikkert som dum, men jeg forstod faktisk ikke hvor bevisste slanke mennesker er på energiinntaket, og at de kompenserer for store hotellfrokoster eller kakespising ved å spise mindre før eller etter (eller trene ekstra). Det har jeg lært nå (eller da jeg leste tråden i august). Jeg trodde faktisk på alle de slanke som påstår at de spiser det de vil.

Det jeg har lest, har jeg tatt med meg inn i livsstilsendringen jeg har gjort/er midt oppi, og dere har bidratt til at jeg har gått ned over 20 kg siden juni. Jeg tenker nå annerledes rundt mat, og har en helt annen ro. Tusen takk!

Anonymkode: 06703...eb3

Men det er ikke nødvendigvis løgn, det er faktisk en av de tingene som gjør at noen slanke holder seg slanke. De tenker annerledes enn de fleste tjukke, og andre slanke. Jeg var tjukk fordi jeg nektet meg selv det jeg ville ha, helt til jeg - tada - ikke klarte å stå imot lenger. Nå er jeg slank, eller ihvertfall normalvektig (BMI 21-22), og jeg spiser alt jeg vil ha, men ikke alt på en gang, og ikke hele tiden. Det er nøkkelen til min suksess.

Når man føler at det er i orden å spise det man vil, vil man ikke spise hva som helst, når som helst, og ikke noenting i ubegrensede mengder. Man føler aldri at det er siste sjanse. Man har mentalt rom til å kjenne hvordan det faktisk smaker og hvordan virkningen er i kroppen, eventuelt å huske fra forrige gang hvordan det smakte og hvordan virkningen var, så man kan ta et bedre valg nå. Man forventer ikke at det skal smake kjempegodt bare fordi det er "forbudt", og dermed glefse det i seg, i tilfelle noen ser det og skjønner hvor "svak" man er, eller om ingen andre ser det, "samvittigheten", som alltid følger med.

Anonymkode: ff48b...ac0

[AnonymBruker]

Som sagt over, og kort oppsummert; det at slanke mennesker "spiser hva de vil" er ikke nødvendigvis en løgn, men det er en sannhet med modifikasjoner.

For "hva man vil" kan jo være alt fra en enkel salat til ti burgere. Og ja, de gangene litt kraftigere venninner ser meg spise kake eller en diger burger når vi treffes og kommenterer at det er utrolig at "lille du kan spise SÅ MYE", så ser de jo ikke at det kanskje er ukesvis siden jeg spiste noe lignende (ikke fordi jeg legger så voldsomt bånd på meg, men fordi det ikke er mat jeg foretrekker i det daglige). 

Men - og kan bare snakke for meg selv - det er klart man har potensiale for å legge på seg. Jeg har hatt noen hedonistiske sommere med mye alkohol og late dager hvor jeg har kjent at bukser sitter merkbart strammere mot slutten av sommeren. Men da stanser jeg det der - jeg lar det aldri skli ut dithen at jeg kjøper større klær og lar det fortsette. Så det er vel snakk om å skape små og nesten ubevisste regler for seg selv, selv om jeg sjelden eller aldri føler at jeg går rundt og tenker over at jeg må "passe på" noe. Det har blitt vane og en del av måten jeg lever på.

Men nå gjentar jeg vel hovedpoengene bare, de fleste er jo tilsynelatende enige her.

Anonymkode: 6617d...023

[AnonymBruker]

Jeg er visst en av de heldige da, for jeg spiser akkurat hva jeg vil, har alltid vært veldig slank (bmi på 18) og skjønner ikke at folk kan bli så store, for i midt hodet må de spise ekstreme mengder med mat for å klare å bli overvektige. Men så må det nevnes at jeg går til/fra universitet og jobb, velger trapper foran heis, osv. Føler jeg at jeg begynner å legge på meg kutter jeg søtsaker et par dager. 

Anonymkode: 64d75...030

[AnonymBruker]

På 4.8.2020 den 14.36, AnonymBruker skrev:

TS har faktisk et poeng her. Jeg har flere overvektige venninner, og felles er at de ofte utbasunerer at det er urettferdig at de må tenke over hva de spiser. Ei venninne har gått ned mye, og har vært flink og lagt om kostholdet. Hun mener også at det er urettferdig at hun må passe på hva hun spiser resten av livet, for å ikke gå opp igjen. Vel, jeg har alltid passet på hva jeg har spist, og gjør det fortsatt. Fordi jeg vil være slank og frisk, og kunne bevege meg og trene. 

Det er ikke noe mer eller mindre synd på hverken overvektige eller slanke, men tanken om at slanke mennesker kan spise hva de vil, og at det er "urettferdig", den må bort.

Anonymkode: df947...63d

Fikk lyst til å kommentere her. For den venninnen din som har gått ned i vekt har jo hatt spisevaner som har ført til overvekt og er nå en tørrlagt, og selv om hun er «tørrlagt» så må hun kjempe hele livet mot avhengigheten sin. Jeg er slank og er ikke ungdom lenger og kan spise det meste uten å legge på meg, men det hadde vært krevende å endre en livsstil som jeg har hatt hele livet.

Anonymkode: 64d75...030

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fikk lyst til å kommentere her. For den venninnen din som har gått ned i vekt har jo hatt spisevaner som har ført til overvekt og er nå en tørrlagt, og selv om hun er «tørrlagt» så må hun kjempe hele livet mot avhengigheten sin. Jeg er slank og er ikke ungdom lenger og kan spise det meste uten å legge på meg, men det hadde vært krevende å endre en livsstil som jeg har hatt hele livet.

Anonymkode: 64d75...030

Det trenger ikke være en kamp å holde vekta. Men selvfølgelig, hvis du gjør det til en kamp, så blir det jo det, og da taper du. Kall spisevanene "avhengighet", så fraskriver du deg effektivt både kontroll og ansvar over matinntaket ditt. At noe er krevende, er ikke nødvendigvis det samme som at det er umulig, eller noe vi skal la være å gjøre.

Man er ikke “redd for å falle tilbake til gamle vaner”, man ønsker seg tilbake til den gamle livsstilen. De som lykkes med "den nye normalen", har foretatt en livsstilsendring de faktisk trives med.

Anonymkode: ff48b...ac0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er visst en av de heldige da, for jeg spiser akkurat hva jeg vil, har alltid vært veldig slank (bmi på 18) og skjønner ikke at folk kan bli så store, for i midt hodet må de spise ekstreme mengder med mat for å klare å bli overvektige. Men så må det nevnes at jeg går til/fra universitet og jobb, velger trapper foran heis, osv. Føler jeg at jeg begynner å legge på meg kutter jeg søtsaker et par dager. 

Anonymkode: 64d75...030

Det er ikke så vanskelig å bli tjukk. Man trenger ikke spise enorme mengder mat, det holder å spise litt for mye, men over tid.

Akkurat som det ikke er så vanskelig å gå ned i vekt, man trenger bare å spise litt mindre, men over tid.

Anonymkode: ff48b...ac0

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er visst en av de heldige da, for jeg spiser akkurat hva jeg vil, har alltid vært veldig slank (bmi på 18) og skjønner ikke at folk kan bli så store, for i midt hodet må de spise ekstreme mengder med mat for å klare å bli overvektige. Men så må det nevnes at jeg går til/fra universitet og jobb, velger trapper foran heis, osv. Føler jeg at jeg begynner å legge på meg kutter jeg søtsaker et par dager. 

Anonymkode: 64d75...030

Nei, du er ikke "en av de heldige", du bekrefter poenget med denne tråden, og gjør det eksplisitt selv i de to siste setningene dine.

Poenget er at slanke mennesker er slanke fordi de gjør ting som holder de slanke (beveger seg mer, utøver porsjonskontroll automatisk og selvregulerer ved behov). - I motsetning til en misoppfatning (blant noen) om at det at slanke mennesker "spiser akkurat det de vil" (som jo subjektivt sett stemmer - jeg spiser det jeg vil, jeg) betyr at de spiser akkurat det vedkommende selv foretrekker å spise, og i store mengder.

Ergo, at det ikke er noen magisk og mystisk grunn til at folk er slanke, de er slanke fordi de bevisst eller ubevisst tar valg som gjør at de er slanke og holder seg slik. Kjedelig, men sant.

Anonymkode: 6617d...023

[AnonymBruker]

Nettopp. Det handler om valg man gjør hver dag. Til og med på julaften velger jeg f.eks. å drikke vann til maten (litt vin om kvelden da..). Jeg spiser kun 1 liten potet, evt  1/2 stor potet. Spiser kun en liten frokost og middag den dagen siden jeg vet middagen blir et fråtselag. Kaker og sjokolade orker jeg ikke den kvelden. Jeg har inntrykk av at mange unner seg litt for mye litt for ofte, f.eks. ser jeg fol lesse opp masse usunn drittmat til frokost på hotell. Jeg spiser ikke mer enn vanlig når jeg bor på hotell, velger heller ikke loff, pannekaker eller bacon til eksempel.

Anonymkode: 589e2...2dd

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det trenger ikke være en kamp å holde vekta. Men selvfølgelig, hvis du gjør det til en kamp, så blir det jo det, og da taper du. Kall spisevanene "avhengighet", så fraskriver du deg effektivt både kontroll og ansvar over matinntaket ditt. At noe er krevende, er ikke nødvendigvis det samme som at det er umulig, eller noe vi skal la være å gjøre.

Man er ikke “redd for å falle tilbake til gamle vaner”, man ønsker seg tilbake til den gamle livsstilen. De som lykkes med "den nye normalen", har foretatt en livsstilsendring de faktisk trives med.

Anonymkode: ff48b...ac0

Så sant så sant 👏🏻👏🏻👏🏻 kunne ikke blitt mer enig. 
Jeg er en av de som virkelig følte jeg hadde denne «avhengigheten» og trodde aldri jeg ville kunne bli slank/tynn. Ei trodde jeg et liv uten søtsaker og det jeg var «avhengig» av var mulig. Har mange ganger i livet prøvd å gå ned i vekt. Men jeg skjønte det virkelig ikke. Selv med vektklubben var det umulig. Først nå når jeg endelig forsto alvoret, var det som det «gikk opp for meg». Og jeg virkelig forsto hva det innebar og hva jeg måtte gjøre. Helt uten trening, men med virkelig rett mengde mat og det å kutte ut alt det søte, så har jeg fått det til. Jeg er mer motivert enn noen gang og tror virkelig ikke jeg vil falle tilbake på «galt spor» fordi jeg nå vet hva jeg må gjøre, hvordan og ikke minst hvorfor. Må innrømme jeg før ga litt F. Nå kan jeg nyte sjokolade i sosiale lag. Det er noe annet enn å spise en plate alene. Eller nyte et kakestykke og kjenne hvor godt det er og føle meg heldig. Enn at det skal være en selvfølge at man skal ta store stykker av hver kake, i tillegg til snacks og brus og annet mat som blir servert. Dette i tillegg til vanlig stor frokost, lunch og middag. 
 

Vekt og det å ta vare på kroppen sin er faktisk en jobb man må gå inn for, det kommer ikke av seg selv. Man kan ikke gi fullstendig F å spise alt man har lyst på og i store mengder. Man må velge når og hvor mye. 
 

Synes selv jeg fortjener ros fra å ha spist søtsaker og snacks 5-7 dager i uken, store måltid osv. Til å nå ha det fint med meg selv, tenke lite på mat og matinntak. Kose meg med sjokolade en gang i blant, dvs helst bare lørdager. Ellers er det null sukker på meg forutenom sosiale lag som bursdag og lignende, og det er slik jeg trives best. 

Også må jeg si en ting til. Aldri før i voksen alder har jeg vært så fornøyd med kroppen min og følt meg finere. Det har vært en boost for selvtilliten. Beste valget jeg noen gang har tatt!

Anonymkode: c5d44...7dd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Det handler om valg man gjør hver dag. Til og med på julaften velger jeg f.eks. å drikke vann til maten (litt vin om kvelden da..). Jeg spiser kun 1 liten potet, evt  1/2 stor potet. Spiser kun en liten frokost og middag den dagen siden jeg vet middagen blir et fråtselag. Kaker og sjokolade orker jeg ikke den kvelden. Jeg har inntrykk av at mange unner seg litt for mye litt for ofte, f.eks. ser jeg fol lesse opp masse usunn drittmat til frokost på hotell. Jeg spiser ikke mer enn vanlig når jeg bor på hotell, velger heller ikke loff, pannekaker eller bacon til eksempel.

Anonymkode: 589e2...2dd

Må nesten kommentere dette. For det er stor forskjell på det du velger å gjøre der, kontra hva jeg har gjort i mange år.

Jula har som regel startet med advent. Som betyr flere pepperkaker og annet julegodt nærmest hver eneste dag. Gjerne sjokolade også for dæm som har julekalender i hus. 
lille julaften med stort måltid med familien.

Julaften har sett ca slik ut: julestrømper med godteri. Julefrokost med julebrød og mye godt pålegg (fet mat). 
Nissegrøt midt på dagen, en stor porsjon risengrynsgrøt av h-melk, smør, sukker og kanel. 
Alt for stor porsjon pinnekjøtt, kålrabistappe og poteter til middag. Dessert etterpå.

Om kvelden blir det servert bløtekake, småkaker, nøtter og sjokoladekonfekt.

Det er jo sikkert snakk om 2500-4000kcal på en dag, No Kidding. Og helt vanvittig å tenke på, når jeg nå ligger på 1500 kcal Max. 
 

Slik var det før, men det vil ikke skje igjen. 

Anonymkode: c5d44...7dd

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Det handler om valg man gjør hver dag. Til og med på julaften velger jeg f.eks. å drikke vann til maten (litt vin om kvelden da..). Jeg spiser kun 1 liten potet, evt  1/2 stor potet. Spiser kun en liten frokost og middag den dagen siden jeg vet middagen blir et fråtselag. Kaker og sjokolade orker jeg ikke den kvelden. Jeg har inntrykk av at mange unner seg litt for mye litt for ofte, f.eks. ser jeg fol lesse opp masse usunn drittmat til frokost på hotell. Jeg spiser ikke mer enn vanlig når jeg bor på hotell, velger heller ikke loff, pannekaker eller bacon til eksempel.

Anonymkode: 589e2...2dd

Hotellfrokost er sunn sålenge du velger bort brødet...!:

Anonymkode: 17d00...0ab

[AnonymBruker]

 

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hotellfrokost er sunn sålenge du velger bort brødet...!:

Anonymkode: 17d00...0ab

Haha. Den kan da fint være sunn om du spiser brød og. Men det var kanskje en tullekommentar...

Anonymkode: 6617d...023

[AnonymBruker]

På 20.8.2020 den 12.23, AnonymBruker skrev:

Nei ikke vanskelig å holde bmi 21/22 når man er der!

Anonymkode: 17d00...0ab

Hvis man holder seg på BMI 21-22, er det åpenbart at det ihvertfall ikke er for vanskelig!

Men hvis man bare slanker seg ned til BMI 21-22, uten å gjøre noe som helst med årsakene til at man ble tjukk - da skal det godt gjøres å forbli på den vekta. 

Anonymkode: ff48b...ac0

[AnonymBruker]

Du har så absolutt rett. Når jeg ser slanke mennesker tenker jeg ofte at jeg skulle ønske jeg var like selvdisiplinert som dem. Men det er jeg ikke, og det er bare min egen feil. Jeg er ikke kjempe tjukk, men kunne nok vært en del mindre om jeg bare gadd å ta meg sammen. Når jeg er sliten drar jeg ikke på trening, og om jeg er kjempe sulten tar jeg en lettvint løsning. Det straffer seg selvfølgelig. Selv om du ikke er ute etter skryt syns jeg du skal få det for den jobben du legger ned i å holde deg på stabil vekt. 

Anonymkode: 849c1...f46

[AnonymBruker]

Folk skriver som om alle har den samme størrelsen på magesekken, men det tror jeg ikke vi har - selv om man er like høy, vil man ha ulike størrelse på munn, nede, hender, tarmer.

Jeg tror endel tynne (inkludert meg selv og den ene datteren min) har mindre magesekk, enn feks min mann, min søster og min andre datter som er normalvektige. Vi blir fortere mett. Spiser hyppigere, men i sum mindre. Har venninner som er større og skulle jeg spist som dem til frokost ville jeg blitt stuffed. Bruker litt viljestyrke på å spise sunt da, vil jo ikke være såkalt «tynnfeit» med høyt kolesterol. Men det er nok lettere for oss med magesekk som er liten i fht kroppen, enn en med magesekk som de dimensjonert litt større i fht kroppen. Skulle forøvrig likt å høre en gastrolege uttale seg om denne hypotesen.

Anonymkode: 2321a...967

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du har så absolutt rett. Når jeg ser slanke mennesker tenker jeg ofte at jeg skulle ønske jeg var like selvdisiplinert som dem. Men det er jeg ikke, og det er bare min egen feil. Jeg er ikke kjempe tjukk, men kunne nok vært en del mindre om jeg bare gadd å ta meg sammen. Når jeg er sliten drar jeg ikke på trening, og om jeg er kjempe sulten tar jeg en lettvint løsning. Det straffer seg selvfølgelig. Selv om du ikke er ute etter skryt syns jeg du skal få det for den jobben du legger ned i å holde deg på stabil vekt. 

Anonymkode: 849c1...f46

Jeg trener ikke, matstellet mitt er enkelt, og BMI'en min er på 21. 

Hva mener du med selvdisiplin og ta seg sammen? 

Anonymkode: ff48b...ac0