Det er ikke nødvendigvis lett for oss slanke å holde vekten heller.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trener ikke, matstellet mitt er enkelt, og BMI'en min er på 21. 

Hva mener du med selvdisiplin og ta seg sammen? 

Anonymkode: ff48b...ac0

Jeg svarte HI som åpenbart gjør litt for å holde vekten. 

Anonymkode: 849c1...f46

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk skriver som om alle har den samme størrelsen på magesekken, men det tror jeg ikke vi har - selv om man er like høy, vil man ha ulike størrelse på munn, nede, hender, tarmer.

Jeg tror endel tynne (inkludert meg selv og den ene datteren min) har mindre magesekk, enn feks min mann, min søster og min andre datter som er normalvektige. Vi blir fortere mett. Spiser hyppigere, men i sum mindre. Har venninner som er større og skulle jeg spist som dem til frokost ville jeg blitt stuffed. Bruker litt viljestyrke på å spise sunt da, vil jo ikke være såkalt «tynnfeit» med høyt kolesterol. Men det er nok lettere for oss med magesekk som er liten i fht kroppen, enn en med magesekk som de dimensjonert litt større i fht kroppen. Skulle forøvrig likt å høre en gastrolege uttale seg om denne hypotesen.

Anonymkode: 2321a...967

Det kan ikke være så enkelt som at den "sunne" maten fyller mer i magesekken?

Anonymkode: ff48b...ac0

[AnonymBruker]

Enig med TS. 

Jeg er slank, men det er pga bevisste valg i hverdagen. Jeg trener 3- 4 ganger i uka, men kosthold har 90 % å si. Du skal være unormalt aktiv for å klare og trene deg ned i vekt. Jeg føler ikke jeg forårsaker noe, det er mer en livsstil. Jeg kan fint proppe i meg godteri, men ikke hver dag. Vet jeg det blir mye mat eller drikke trener jeg først, føler jeg da har litt å gå på 😅

Anonymkode: 5b378...db1

[AnonymBruker]

Magesekken er elastisk og tilpasser seg. 
 

En venninne av meg som har gått ned i vekt de siste årene (fra midtre/øvre del på normalen innen BMI til nedre del av normalen) har fortalt at hun tidligere spiste to-tre ganger mer enn hun gjør nå. For eksempel klarte hun å spise en hel Grandiosa alene. Det hadde vært umulig for henne nå uten ekstremt ubehag og nærmest smerter. 
 

Om det så er at større mennesker (altså en mann på 2 meter) har en større magesekk enn en mindre personer (for eksempel en dame på 1.50) og dermed trenger mer mat og spiser mer mat, så jevner jo det seg uansett ut ved energibehovet generelt er større for en større kropp og. 
 

Anonymkode: 6617d...023

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må nesten kommentere dette. For det er stor forskjell på det du velger å gjøre der, kontra hva jeg har gjort i mange år.

Jula har som regel startet med advent. Som betyr flere pepperkaker og annet julegodt nærmest hver eneste dag. Gjerne sjokolade også for dæm som har julekalender i hus. 
lille julaften med stort måltid med familien.

Julaften har sett ca slik ut: julestrømper med godteri. Julefrokost med julebrød og mye godt pålegg (fet mat). 
Nissegrøt midt på dagen, en stor porsjon risengrynsgrøt av h-melk, smør, sukker og kanel. 
Alt for stor porsjon pinnekjøtt, kålrabistappe og poteter til middag. Dessert etterpå.

Om kvelden blir det servert bløtekake, småkaker, nøtter og sjokoladekonfekt.

Det er jo sikkert snakk om 2500-4000kcal på en dag, No Kidding. Og helt vanvittig å tenke på, når jeg nå ligger på 1500 kcal Max. 
 

Slik var det før, men det vil ikke skje igjen. 

Anonymkode: c5d44...7dd

Nettopp. Det virker som om mange fråtser og pepper seg hver gang "det er lov", f.eks. i julen. I stedet for å beherske seg i matveien og ikke hive innpå alt som er tilgjengelig av drittmat. Vi som er slanke tenker gjerne på dette hver dag, året rundt, ferie, høytid eller ei. Og personlig forsaker jeg ingenting, jeg vil heller hoppe over lunsjen og føle meg sulten før et godt måltid enn å "unne" meg alt og ikke bli sulten(da smaker ikke maten like godt og jeg blir feit).

Anonymkode: 589e2...2dd

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk skriver som om alle har den samme størrelsen på magesekken, men det tror jeg ikke vi har - selv om man er like høy, vil man ha ulike størrelse på munn, nede, hender, tarmer.

Jeg tror endel tynne (inkludert meg selv og den ene datteren min) har mindre magesekk, enn feks min mann, min søster og min andre datter som er normalvektige. Vi blir fortere mett. Spiser hyppigere, men i sum mindre. Har venninner som er større og skulle jeg spist som dem til frokost ville jeg blitt stuffed. Bruker litt viljestyrke på å spise sunt da, vil jo ikke være såkalt «tynnfeit» med høyt kolesterol. Men det er nok lettere for oss med magesekk som er liten i fht kroppen, enn en med magesekk som de dimensjonert litt større i fht kroppen. Skulle forøvrig likt å høre en gastrolege uttale seg om denne hypotesen.

Anonymkode: 2321a...967

Magesekken regulerer seg og krymper ved lite matinntak og blir større ved høyt inntak. Jeg har jo-jo vekt og merker dette ekstreeemt godt. Når jeg går ned i vekt føler jeg meg sulten i begynnelsen, fordi jeg er vant til å spise store måltider. Etter noen måneder med lavt inntak (i volum) blir jeg mett av én skyr og føler meg stappet etter en middag med 100 g karbonadedeig og et par spiseskeier ris. Klarer kanskje ikke å spise opp alt det engang fordi jeg kjenner at magen er full. I starten av en slankeperiode eller i en periode med fri flyt av mat, så kan jeg lett spise tre skyr og fortsatt føle meg sulten. 

Anonymkode: 0f769...6f1

[AnonymBruker]

Får slike kommentarer hele tiden, og det er kanskje ikke så rart da jeg spiser ganske mye når jeg først spiser. Men jeg spiser sjeldent, og jeg velger heller middag over søtsaker utenom en dag utskeielse i blant. Jeg har erfart å gå opp mye og raskt i vekt grunnet høydose prednisolon som ga ulvehunger. Nå er jeg veldig slank, men det tok tid å komme tilbake igjen og når jeg ser på hva jeg spiser daglig er det i en helt annen kategori enn overvektige som sier at jeg "kan spise hva jeg vil uten å legge på meg". Ja, jeg kan jo ofte det, men hvis jeg gjør det så vil jeg automatisk stramme inn andre steder eller jevnt over de påfølgende dagene. Dette ser ikke de overvektige som klager over at de har det så vanskelig og sier at jeg kan putte i meg hva jeg vil. Da er det ikke rart at de får et feilaktig bilde. Men jeg har selv erfart å gå opp i vekt av å spise veldig store mengder, så jeg vet godt at jeg ikke kan spise det jeg vil hver dag over lengre tid. 

Anonymkode: 11a01...247

[exictence]

På 4.8.2020 den 14.28, AnonymBruker skrev:

Det er jo veldig mange overvektige som mener sine slanke venninner kan spise hva de vil. At det er urettferdig osv. Ser det jo her på forumet også. «Jeg går ikke ned uansett hva jeg gjør, noe må være medisinsk galt med kroppen min». Jeg er en tynn person som absolutt ikke kan spise det jeg vil. Men for meg er det viktigere å være slank enn å spise mye godt. Så jeg veier meg ofte, og dersom jeg går litt opp, er det strengere en periode til jeg går ned igjen. Handler ikke om skryt, men å dele at dette er ikke noe bare overvektige trenger å tenke på. 

Anonymkode: 20a4b...bf8

Har det også sånn

[AnonymBruker]

Jeg er slank, men er VELDIG lett for meg å gå opp i vekt også

Anonymkode: 4bafb...63d

[AnonymBruker]

Veldig irriterende når overvektige sutrer over hvor lett de legger på seg, de "spiser jo ingenting". Vi som er slanke er "heldige", det handler tydeligvis om ren flaks og ikke bevissthet om kosthold og det å ta kloke valg og ikke gi etter for fristelser.

 

Anonymkode: 589e2...2dd

[Forever22]

Ryddet for lite matinntak.

forever22,mod

[AnonymBruker]

På 6.10.2020 den 21.26, AnonymBruker skrev:

Veldig irriterende når overvektige sutrer over hvor lett de legger på seg, de "spiser jo ingenting". Vi som er slanke er "heldige", det handler tydeligvis om ren flaks og ikke bevissthet om kosthold og det å ta kloke valg og ikke gi etter for fristelser.

Anonymkode: 589e2...2dd

I en ellers reflektert tråd syns jeg dette blir altfor forenklet.

Mange blir overvektige gjennom et liv hvor overspising, bevisst eller ubevisst har vært normen. Mange, som jeg, er oppvokst i et hjem hvor takeaway og godteri var dagligdags, hvor mat ble brukt som belønning, trøst, hovedfokus i all sosial samling, hvor det ikke var noen begrensing. Og aktivitet ikke var noe vi drev med som familie. Disse vanene (uvanene) har vi tatt med oss videre i livet og dermed blir det normen å spise for mye, for ofte.

Jeg tror ikke at de slanke vennene mine er "heldige"/"har flaks" eller har en raskere forbrenning enn meg som er overvektig. Men at de regulerer mer ubevisst, eller at det ikke koster dem like mye å avstå fra å overspise mye og ofte. Fordi det å holde vekten rett og slett er normalen for de.

Anonymkode: d4f95...82e

[AnonymBruker]

Den tynneste venninna mi er ikke opptatt av måtehold og har aldri telt en kalori i sitt liv. Hun synes bare mat er uinteressant og spiser for å leve. Kan glemme å spise, ikke glad i frokost, tar gjerne et kakestykke og da er hun så lenge mett at hun dropper middag eller kvelds. Når vi spiser ute, spiser hun nesten aldri opp maten. Hun er mett lenge før. Hun kjøper en liten take away pizza og har middag i to-tre dager. Hun trener aldri og drikker brus med sukker hver dag. Hvis det til tider er masse stress i livet, må hun minne seg selv på og spise nok. Det er rett og slett null stress for henne å holde seg tynn. 

Anonymkode: 09740...298

[-jk-]

På 2.10.2020 den 23.38, AnonymBruker skrev:

Enig med TS. 

Jeg er slank, men det er pga bevisste valg i hverdagen. Jeg trener 3- 4 ganger i uka, men kosthold har 90 % å si. Du skal være unormalt aktiv for å klare og trene deg ned i vekt. Jeg føler ikke jeg forårsaker noe, det er mer en livsstil. Jeg kan fint proppe i meg godteri, men ikke hver dag. Vet jeg det blir mye mat eller drikke trener jeg først, føler jeg da har litt å gå på 😅

Anonymkode: 5b378...db1

Nja, jeg fikk ikke fart på vektnedgangen før jeg begynte med mer målrettet trening (løping med gåturer innimellom løpeøktene). I forrige uke logget jeg 5784kcal forbrent på trening alene, hittil denne uka er jeg på 3893kcal (fordelt på 2 økter). Det er fort trekvart kilo på trening alene i uka. Mulig jeg er unormalt aktiv da, men jeg føler egentlig ikke det? Bruker ikke mange timene på det pr. uke, står aldri opp og løper før frokost osv. 

En fordel med å trene mye er at jo mer man trener jo mer trening tåler kroppen. Dermed kan man øke treningsmengden samtidig som vekten går ned, slik at man ikke stagnerer. Om man går ned kun ved å spise mindre må man spise mindre og mindre etter hvert som vekta synker. Det er det mange som sliter med. Å trene mer når man blir i bedre form er derimot enkelt. 

[Krakilsk]

6 timer siden, -jk- skrev:

Nja, jeg fikk ikke fart på vektnedgangen før jeg begynte med mer målrettet trening (løping med gåturer innimellom løpeøktene). I forrige uke logget jeg 5784kcal forbrent på trening alene, hittil denne uka er jeg på 3893kcal (fordelt på 2 økter). Det er fort trekvart kilo på trening alene i uka. Mulig jeg er unormalt aktiv da, men jeg føler egentlig ikke det? Bruker ikke mange timene på det pr. uke, står aldri opp og løper før frokost osv. 
 

Wow! Hvor lange er disse øktene? 👏

[Gjest Albbas]

14 hours ago, -jk- said:

Nja, jeg fikk ikke fart på vektnedgangen før jeg begynte med mer målrettet trening (løping med gåturer innimellom løpeøktene). I forrige uke logget jeg 5784kcal forbrent på trening alene, hittil denne uka er jeg på 3893kcal (fordelt på 2 økter). Det er fort trekvart kilo på trening alene i uka. Mulig jeg er unormalt aktiv da, men jeg føler egentlig ikke det? Bruker ikke mange timene på det pr. uke, står aldri opp og løper før frokost osv. 

En fordel med å trene mye er at jo mer man trener jo mer trening tåler kroppen. Dermed kan man øke treningsmengden samtidig som vekten går ned, slik at man ikke stagnerer. Om man går ned kun ved å spise mindre må man spise mindre og mindre etter hvert som vekta synker. Det er det mange som sliter med. Å trene mer når man blir i bedre form er derimot enkelt. 

Nesten 4000 kcal på to økter? Det er jo overhodet ikke normalt eller overkommelig for vanlige folk i hverdagen, det må jo være økter som varer i mange timer. 

[-jk-]

10 minutter siden, Albbas skrev:

Nesten 4000 kcal på to økter? Det er jo overhodet ikke normalt eller overkommelig for vanlige folk i hverdagen, det må jo være økter som varer i mange timer. 

En økt på to timer og en på tre timer. Med litt prioritering av hva man bruker tiden på vil jeg tro ganske mange kan sette av såpass med tid på en uke. Småbarnsforeldre unntatt, antageligvis

[Gjest Albbas]

1 minutt siden, -jk- said:

En økt på to timer og en på tre timer. Med litt prioritering av hva man bruker tiden på vil jeg tro ganske mange kan sette av såpass med tid på en uke. Småbarnsforeldre unntatt, antageligvis

En forbrenning på nesten 800 kcal/time er også veldig høyt og ikke noe "folk flest" oppnår. Disse klokkene og kalkulatorene overestimerer jo en del. 

[-jk-]

15 minutter siden, Albbas skrev:

En forbrenning på nesten 800 kcal/time er også veldig høyt og ikke noe "folk flest" oppnår. Disse klokkene og kalkulatorene overestimerer jo en del. 

Det spørs vel på vekt og intensitet? 3 timer med snittpuls på 75% av maks og med perioder opp på 90% forbrenner mye når man veier 88kg. 

Jeg bruker en Polar M400 med H7 pulsbelte, tror den regner ganske korrekt da det stemmer helt overens med vektnedgang om jeg ser på kalorisnitt pr. dag målt opp mot matinntaket. På gåturer har det vel vært en tommelfingerregel om at man forbrenner sin egen kroppsvekt i kalorier pr. kilometer man går, dvs. at jeg skulle forbrent 88kcal per kilometer. Polar-klokka mi beregner dog kun ca. 60kcal per kilometer jeg går (1116kcal på siste gåtur som var 18,46km lang). Det er under 70% av tommelfingerregelen, så jeg nekter å tro at den overestimerer. 

Trener man uten pulsmåling er det selvsagt nesten umulig å få noe som ligner på et korrekt resultat.

Forøvrig ligger jeg ikke så høyt som 800kcal/time, typisk blir det 700-750. Den økten på 3 timer var på nærmere 3,5 ser jeg i statistikken. Sjekket en del andre økter også, og de ligger fra 680 til 750.

Endret 10. oktober 2020 av -jk-

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

I en ellers reflektert tråd syns jeg dette blir altfor forenklet.

Mange blir overvektige gjennom et liv hvor overspising, bevisst eller ubevisst har vært normen. Mange, som jeg, er oppvokst i et hjem hvor takeaway og godteri var dagligdags, hvor mat ble brukt som belønning, trøst, hovedfokus i all sosial samling, hvor det ikke var noen begrensing. Og aktivitet ikke var noe vi drev med som familie. Disse vanene (uvanene) har vi tatt med oss videre i livet og dermed blir det normen å spise for mye, for ofte.

Jeg tror ikke at de slanke vennene mine er "heldige"/"har flaks" eller har en raskere forbrenning enn meg som er overvektig. Men at de regulerer mer ubevisst, eller at det ikke koster dem like mye å avstå fra å overspise mye og ofte. Fordi det å holde vekten rett og slett er normalen for de.

Anonymkode: d4f95...82e

Det er nettopp det jeg mener, vi er ikke "heldige" nei. Det koster mye for en hver som ønsker å holde en litt lav vekt. Hvordan vet du hva det koster for f.eks. meg å holde meg slank? Dette blir subjektivt, men jeg mener det koster MYE. Hele tiden skal man avstå fra å spise enkelte ting, ikke småspise, ikke spise det man liker best fordi man da gjerne overspiser, ikke "kose" seg med "noe godt" om kvelden osv. osv. Gå på trening når man egentlig ikke orker osv. 

Anonymkode: 589e2...2dd