Det er ikke nødvendigvis lett for oss slanke å holde vekten heller.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller så gjør du som meg 😅 Jeg er for lat til å smøre meg så mange måltider, så det blir lunsj, (stor) middag og noen ganger kvelds. Det er ikke farlig å være sulten. 

Jobber ikke for kroppen annet enn at jeg ikke tillater meg å gå i frysen og hente den kroneisen når jeg ikke gidder å lage meg mat pga sult. 

Er ikke lat på andre ting og har ingen mangler når det kommer til mineraler og vitaminer i kroppen. Eller, må begynne å ta D-vit sammen med ungene nå. 

Anonymkode: 4097c...397

Haha. Kjenner meg igjen. Det var slik jeg holdt på da jeg var slankere. Det er slik jeg holder på nå, men nå er det med vilje. Altså, jeg skal spise som før. Så nå hopper jeg over måltider, greier ikke å bestemme meg for hva jeg skal spise osv. Så nå spiser jeg det jeg vil når jeg er sulten, for man havner lettere i balanse eller underskudd på den måten. Spiste potetgull i går kveld, men spiste så lite og magert hele dagen at det går helt fint. For i går hadde jeg bare lyst på salat til middag, ikke fordi jeg måtte (fordi jeg vil ned et par kg) men fordi det var dette jeg var sugen på. Skikkelig herlig å få tilbake min gamle likegyldige holdning til mat. 😁

Anonymkode: 8515a...80f

[AnonymBruker]

På 20.8.2020 den 13.00, AnonymBruker skrev:

Jeg tror også at slanke og normalvektige tar både bevisste og ubevisst valg hele tiden. I tillegg selvregulerer bedre, som å ta seg sammen om de har fått et par kg ekstra. Jeg tror også at mange overvektige gjør det motsatte.

Eks mine overvektige venninner (inkludert en som har tatt operasjon for overvekt). De sier de nesten ikke spiser, og jeg har sett og blitt fortalt hva de spiser. Som oftest spiser de usunne eller næringstette matvarer og drikker mye alkohol, klart det oppleves at jeg spiser mye til sammenligning. Jeg lager magert og hopper over måltid når jeg må justere. Hverdagsmat hos de betyr mange flere kalorier enn hos meg, selv om størrelsen på måltid er fysisk mindre. Så de tror jeg kan spise det jeg vil, og jeg gjør jo det av og til, men ikke for ofte. 

Jeg tror også hva som grensen for hvor man følger seg tykk er ulikt. Jeg følte meg feit med bmi på 26 (sykdom) og jobber hardt med å gå ned. De føler seg passelig og slanker seg ikke før det er for dem ille (beskjed fra legen). Klart det er vanskelig å gå ned i vekt eller holde vekten når de spiser helgemat i ukene gjennom hele livet. Det er stor omlegging å spise grønnsaksuppe når man er vant til fete pastaretter. Jeg tror rett og slett at for enkelte er vanene tunge å vende og vanlig kosthold føles som diett.

Anonymkode: 8515a...80f

Hun jeg delte leilighet med da jeg var student syntes det var så urettferdig at jeg kunne spise så mye mer enn henne, enda jeg trente mindre, og likevel var både tynnere og hadde mer muskelmasse. Hun hadde både rett og tok feil. F.eks. kunne hun spise en liten hamburger, en liten pommes frittes med ketchup og en liten cola, og sitte der sulten, mens jeg laget meg en enorm bolle salat med rent kjøtt, uten dressing eller brød til. Jeg ble stappmett, og mengden mat var mye større. Jeg liker ikke burger, pomme frittes, ketchup, dressing, cola og er ikke særlig glad i brød med mindre det er rykende nybakt. Så jeg spiste jo det jeg ville, det var ikke et offer. (når det er sagt liker jeg godt øl, vin, potetgull, og velger jo aktivt å ikke spise og drikke det særlig ofte.)

Hun trente hver dag, gjerne to timer, på en step- eller pump-time det hun drev og tråkket. Hun ble ikke svett engang, i følge seg selv fordi hun var i så god form. Jeg løftet tungt, max 30 minutter to ganger i uka, pluss ashtangayoga to-tre ganger i uka, så svetten rant. 

På 2.10.2020 den 16.14, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Det handler om valg man gjør hver dag. Til og med på julaften velger jeg f.eks. å drikke vann til maten (litt vin om kvelden da..). Jeg spiser kun 1 liten potet, evt  1/2 stor potet. Spiser kun en liten frokost og middag den dagen siden jeg vet middagen blir et fråtselag. Kaker og sjokolade orker jeg ikke den kvelden. Jeg har inntrykk av at mange unner seg litt for mye litt for ofte, f.eks. ser jeg fol lesse opp masse usunn drittmat til frokost på hotell. Jeg spiser ikke mer enn vanlig når jeg bor på hotell, velger heller ikke loff, pannekaker eller bacon til eksempel.

Anonymkode: 589e2...2dd

Jeg er slank, men jeg spiser faktisk nøyaktig hva jeg vil, også om det innebærer mye kalorier, på julaften og de kanskje tre gangene i året jeg er på hotellfrokost. Det er faktisk null stress å spise 4000 kcal på julaften eller i et bryllup. Å sitte og sulte seg med å spise en halv potet på julaften høres ut som en spiseforstyrrelse.

På 2.10.2020 den 23.29, AnonymBruker skrev:

Folk skriver som om alle har den samme størrelsen på magesekken, men det tror jeg ikke vi har - selv om man er like høy, vil man ha ulike størrelse på munn, nede, hender, tarmer.

Jeg tror endel tynne (inkludert meg selv og den ene datteren min) har mindre magesekk, enn feks min mann, min søster og min andre datter som er normalvektige. Vi blir fortere mett. Spiser hyppigere, men i sum mindre. Har venninner som er større og skulle jeg spist som dem til frokost ville jeg blitt stuffed. Bruker litt viljestyrke på å spise sunt da, vil jo ikke være såkalt «tynnfeit» med høyt kolesterol. Men det er nok lettere for oss med magesekk som er liten i fht kroppen, enn en med magesekk som de dimensjonert litt større i fht kroppen. Skulle forøvrig likt å høre en gastrolege uttale seg om denne hypotesen.

Anonymkode: 2321a...967

Uenig - både jeg og bestevenninnen min har sånne mager som kan spise utrolig mye, men ikke særlig ofte. I sum spiser vi ofte mindre per dag eller per uke, enn de som spiser lite og ofte, men det ser jo veldig voldsomt ut på det ene måltider vi haier nedpå med mat.

 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men er det altså sånn, at de overvektige ikke pleier å gå rundt sultne? Da burde de øve seg på det, mener jeg.

Jeg er normalvektig, og for meg er det å være sulten helt normalt. Så det er rart å forestille seg at andre ikke er det. Det er ikke sånn at jeg ofte eller regelmessig er det, men det hender jo. For eksempel i kveld, hvor jeg kunne tenke meg et lite måltid, men heller tenker at det er bedre å la være. Eller om jeg er på veien, og hvor det som fins på bensinstasjonene ikke er verdt å spise fordi det som tilbys ikke er noe kroppen trenger.

Jeg sparer heller måltidene mine til jeg har mulighet for å få i meg ordentlig mat, som frukt/grønt, meieriprodukter, kjøtt, fisk, egg, og ellers alt som er hele råvarer. Det er virkelig ikke verd det å spise frossenpizza, potetgull, smågodt, og lignende greier. Man føler seg jo uggen i lang tid etterpå. Da går jeg heller sulten og venter på rent kjøtt, fløte og smør (helst) fra gårdsmeierier, fisk fra havet, bær fra skogen, og alt det andre det gir mening å spise.

Anonymkode: 73dcd...2ac

Enig i dette. Jeg går heller sulten enn å spise noe frityrstekt junk...

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men vi leser jo stadig vekk om slanke mennesker som kan spise så mye de vil uten å legge på seg!

Anonymkode: 17d00...0ab

Ja, fordi det kommer an på hva og hvor mye de har lyst på. I perioder i livet har jeg hatt lite matlyst, og måttet jobbe hardt for å få i meg nok kalorier. I andre perioder har jeg måttet begrense meg. Stort sett balanserer det seg greit.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spiser i så fall et lte stykke og dropper en del av den "sunne" lunsjen. Hilsen slank.

Anonymkode: 589e2...2dd

Men om man ikke er særlig glad i kake, så er det meningsløst å trykke i seg et lite stykke bare for å være høflig, og så måtte droppe noe av den gode sunne næringsrike maten. Hvis du derimot elsker kake, så er det selvsagt verdt det!

 

Anonymkode: e6bad...904

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller så gjør du som meg 😅 Jeg er for lat til å smøre meg så mange måltider, så det blir lunsj, (stor) middag og noen ganger kvelds. Det er ikke farlig å være sulten. 

Jobber ikke for kroppen annet enn at jeg ikke tillater meg å gå i frysen og hente den kroneisen når jeg ikke gidder å lage meg mat pga sult. 

Er ikke lat på andre ting og har ingen mangler når det kommer til mineraler og vitaminer i kroppen. Eller, må begynne å ta D-vit sammen med ungene nå. 

Anonymkode: 4097c...397

Hos mange med stor overvekt så er sulthormonene ute og kjører slik at man opplever en voldsom hunger. Sultfølelsen står overgodet ikke i stil til matinntaket, og den kan ta knekken på de fleste da det ikke fungere å bruke viljestyrken siden hungeren er så sterk. 

Har man ikke opplevd det så forstår jeg at det kan komme så flåsete svar som dette.

Anonymkode: af359...231

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hos mange med stor overvekt så er sulthormonene ute og kjører slik at man opplever en voldsom hunger. Sultfølelsen står overgodet ikke i stil til matinntaket, og den kan ta knekken på de fleste da det ikke fungere å bruke viljestyrken siden hungeren er så sterk. 

Har man ikke opplevd det så forstår jeg at det kan komme så flåsete svar som dette.

Anonymkode: af359...231

Jeg lurer på om det finnes noen forskning på at overvektige har mer sult enn slankere. For alle mennesker blir jo sulten, men toleransen ser ut til å være forskjellig. F.eks sulten gir kvalme, sulten går over om man bare venter litt. Osv. 

Anonymkode: 8515a...80f

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg lurer på om det finnes noen forskning på at overvektige har mer sult enn slankere. For alle mennesker blir jo sulten, men toleransen ser ut til å være forskjellig. F.eks sulten gir kvalme, sulten går over om man bare venter litt. Osv. 

Anonymkode: 8515a...80f

Jeg er slank og tenker på mat mesteparten av dagen, har lyst å spise, liker best usunn kaloririk mat. Men jeg drikker en kopp kaffe eller te istedet. Hadde jeg spist som jeg ville ville jeg blitt tjukk som resten av familien min. Jeg kjøper lite usunn mat, fordi jeg overspiser av det og kan ikke ha det i hus. 

Anonymkode: af56c...bfd

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror de fleste skjønner at en sterk sunn kropp ikke kommer av seg selv. Likevel er forutsetningen for å oppnå dette ulik og det må faktisk folk forstå. Ikke alle har samme forutsetning for å oppnå det samme, sånn er det.
 

Men mange ser ut til å tro at de som ikke har en «sterk frisk slank kropp» har det ikke grunnet manglende vilje eller selvdisiplin.

Det er her konflikten oppstår. Uansett hvor mye selvdisiplin og vilje jeg legger ned i å for eksempel ha en kropp som din, så er oddsen særdeles lav for at jeg vil klare det, spesielt å opprettholde en slik kropp over mange år. Dermed handler det om en god dose realisme her. For min del er målet å nå moderat overvekt fremfor «ekstrem fedme». Ettersom det er noe jeg langt mer sannsynlig kan holde vedlike for resten av livet. 
 

Vi har en stor respekt for at mennesker har ulike kognitive ferdigheter. Eksempelvis forstår de fleste at en dyslektiker trenger mer tid under en skriftlig eksamen, enn noen uten denne utfordringen. Vi har en forståelse for at vi er ulike. Når det kommer til kropp ser denne forståelsen og aksepten ut til å være svinnende.
 

De som ikke evner å opprettholde en slank kropp mangler vilje eller innsats. Faktum er dog at de har ikke nødvendigvis samme forutsetning som andre til å nå dette. Det skulle jeg ønske flere forsto. Jeg er lei av å høre andre fortelle at «det er jo bare å ditt eller bare å datt». Jeg har lett for å sette meg inn i akademiske tekster, og forstår teori fort. Det her gjort at jeg har tatt høyere utdannelse som har sikret meg en godt betalt jobb. Men jeg går da ikke rundt å antar at absolutt alle som har lavere utdannelse bare må jobbe litt hardere så ville de oppnådd det samme som meg. Jeg har da full forståelse for at hva jeg har oppnådd skyldes en kombinasjon av min innsatsvilje, og min forutsetning. Forutsetningen er en kombinasjon av både arv og miljø; hva slags egenskaper/interesser jeg er født med, og hva jeg har fått av stimuli/støtte under oppvekst. Derfor kan ikke jeg belære de som har lav utdannelse med at «det er jo bare å [sett inn ditt og datt] - fordi det funket for meg».

Akkurat som at en slank person ikke kan belære meg om hvordan jeg skal leve med min lidelse og ha den under kontroll. 

Anonymkode: b5c35...0e4

Jeg er helt enig med deg 😊

Mitt innlegg var kun mine erfaringer med å være slank/trent, og hvilke «fordommer» jeg støter på. Folk vil mene noe om hvordan du ser ut uansett, og har nok lettere for å uttale seg om man er i endene av skalaen, altså enten tykk eller tynn. Jeg kan bli kjempeprovosert av kommentarer som «nå må du spise mer, du lever bare en gang». Som om noen har rett til å ta valg for min kropp. 

Anonymkode: aef3a...86a

[Gjest Albbas]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg lurer på om det finnes noen forskning på at overvektige har mer sult enn slankere. For alle mennesker blir jo sulten, men toleransen ser ut til å være forskjellig. F.eks sulten gir kvalme, sulten går over om man bare venter litt. Osv. 

Anonymkode: 8515a...80f

Det finnes forskning som viser at noen overvektige opplever større sult enn andre, ja. De har et gen som gjør at de produserer mer av sulthormonet, hvis jeg husker rett. 

Det er det som gjør behandling av overvekt så vanskelig, fordi årsaken til at A, B og C er overvektige kan være vidt forskjellige! Det finnes ulike genetiske årsaker til overvekt, i tillegg til at vaner, kultur, oppvekst også spiller inn. Behandling av overvekt hos A, B og C må derfor ta forskjellig utgangspunkt. Det er ikke bare å skjerpe seg, for det å greie å skjerpe seg resten av livet kan være tilnærmet umulig for noen hvis de kjemper mot vanskelige forutsetninger. Derfor er ulike kosthold effektive for ulike mennesker. 

Dette omtales blant annet, veldig overfladisk, i en dokumentar på NRK, "hvorfor er jeg tjukk". 

[AnonymBruker]

Synes det er synd at tråden har sklidd helt ut og handler om krangling og hvorfor noen er overvektige. Den skulle jo handle om hvordan det er å være slank. Kan dere ikke lage en egen tråd i stedet for å ødelegge denne?

Anonymkode: 06703...eb3

[Forever22]

Ryddet for avsporing, krenkende, brukerdebatt, brukerangrep og svar til dette.

Forever22, mod

[AnonymBruker]

På 13.10.2020 den 10.18, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på om det finnes noen forskning på at overvektige har mer sult enn slankere. For alle mennesker blir jo sulten, men toleransen ser ut til å være forskjellig. F.eks sulten gir kvalme, sulten går over om man bare venter litt. Osv. 

Anonymkode: 8515a...80f

Ja det fins, men har ikke tid å lete etter den nå. Men fant dette: https://forskning.no/mat-og-helse-overvekt/derfor-er-det-sa-vanskelig-a-holde-vekta/569317

Anonymkode: 9017d...804

[Forever22]

Ryddet for kommentar til moderering.

Forever22, mod

[AnonymBruker]

Forstår TS godt. 

Jeg er normanvelktig, men har i det siste krøpet opp mot grensen til overvekt. Og da må jeg stoppe opp og starte tiltak. Da får jeg alltid høre at jeg ikke trenger å gå ned i vekt "fordi du har jo så mye å gå på". Nei, jeg har jo ikke det! Jeg må ta tak NÅ, og ikke etter enda flere kilo. 

Mannen min er også ganske tynn og var undervektig en periode. Han får også høre hvor heldig han er. Men de vet ikke at han tok grep og gikk ned 20kg og hopper over måltider. At han ble undervektig skyldtes en stressperiode og vi måtte da få han opp igjen. Og da fulgte min vekt med 😂

Anonymkode: 18362...930

[AnonymBruker]

Jeg må gi avkall på mye jeg har lyst på, være bevisst på hva jeg putter i meg,  tørre å si nei takk til muffins på jobb,   tørre å kjenne på sulten og da kan jeg til gjengjeld  skeie ut skikkelig en skjelden gang når jeg har veldig lyst f.eks buffet på hotell  uten at det merkes på vekten. 

Anonymkode: 8f1c1...312

[AnonymBruker]

Interessant tråd! Jeg er slank og har alltid vært slank, og min umiddelbare respons var at jo det er relativt "lett" for meg å holde vekten. Men ved nærmere ettertanke så avstår jeg jo hele tiden fra mat jeg der og da har lyst å spise, eller at smaksløkene har lyst på en porsjon til, eller at jeg har lyst å gjøre et større innhugg i sjokoladen jeg spiser på lørdag.

Hvorfor jeg velger at 'nok er nok' er ikke rett-frem. Det handler om at jeg vet jeg vil føle meg overmett og uvel dersom jeg spiser mer, at jeg ikke orker å ta hensyn til en eventuell vektoppgang, at den øyeblikksgelden (vi snakker om minutter) jeg får av å spise for mye ikke er verdt det i det lange løp. Men det er en relativt ubevisst prosess.

Leser innleggene fra overvektige her som sliter med overspisingslidelser, og jeg skjønner at det ikke handler om bevisst fråtsing og mangel på viljestyrke. Her er det noen dype psykologiske mekanismer til stede som jeg ikke kan sette meg inn i.

De fleste av oss slanke gjør nok en del innsats for å holde vekten, men det koster gjerne ikke like mye som en som sliter med overvekt. Greit å være litt ydmyk her.

Anonymkode: 1bb3b...da8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Interessant tråd! Jeg er slank og har alltid vært slank, og min umiddelbare respons var at jo det er relativt "lett" for meg å holde vekten. Men ved nærmere ettertanke så avstår jeg jo hele tiden fra mat jeg der og da har lyst å spise, eller at smaksløkene har lyst på en porsjon til, eller at jeg har lyst å gjøre et større innhugg i sjokoladen jeg spiser på lørdag.

Hvorfor jeg velger at 'nok er nok' er ikke rett-frem. Det handler om at jeg vet jeg vil føle meg overmett og uvel dersom jeg spiser mer, at jeg ikke orker å ta hensyn til en eventuell vektoppgang, at den øyeblikksgelden (vi snakker om minutter) jeg får av å spise for mye ikke er verdt det i det lange løp. Men det er en relativt ubevisst prosess.

Leser innleggene fra overvektige her som sliter med overspisingslidelser, og jeg skjønner at det ikke handler om bevisst fråtsing og mangel på viljestyrke. Her er det noen dype psykologiske mekanismer til stede som jeg ikke kan sette meg inn i.

De fleste av oss slanke gjør nok en del innsats for å holde vekten, men det koster gjerne ikke like mye som en som sliter med overvekt. Greit å være litt ydmyk her.

Anonymkode: 1bb3b...da8

Hvilke dype psykologiske mekanismer ligger til grunn? Innstilling, som gjør det lett eller vanskelig å holde vekten. Din innstilling gjør det "lett". Mens en overvektig kan feks klage over mangel på selvdisiplin i nærheten av ferskt bakverk, for så å insistere på å bake boller.

Anonymkode: ff48b...ac0

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke dype psykologiske mekanismer ligger til grunn? Innstilling, som gjør det lett eller vanskelig å holde vekten. Din innstilling gjør det "lett". Mens en overvektig kan feks klage over mangel på selvdisiplin i nærheten av ferskt bakverk, for så å insistere på å bake boller.

Anonymkode: ff48b...ac0

Kan dere ikke bare slutte med å snakke om overvektige og grunnene til overvekt, og heller skrive om hvordan man holder seg slank. 

Anonymkode: 06703...eb3

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan dere ikke bare slutte med å snakke om overvektige og grunnene til overvekt, og heller skrive om hvordan man holder seg slank. 

Anonymkode: 06703...eb3

Helt enig med deg, det blir feil fokus å dvele ved overvektiges mer eller mindre legitime grunner til overvekt - men samtidig: å forstå hvordan overvektige tenker, hjelper en å skjønne hvordan man trenger å tenke for å holde seg slank.

Anonymkode: ff48b...ac0

[AnonymBruker]

Jeg er slank og opplever ikke at det ligger noe innsats bak det. Både moren, mormoren og tantene mine er slanke. Vi er lave også, og har lite kroppsmasse, så vi har nok ikke særlig høy forbrenning. Jeg syns ikke jeg spiser lite, men hvis jeg faktisk legger merke til hva samboeren (som er litt overvektig) og jeg spiser i løpet av en dag, spiser vi ganske ulikt.

Hvis jeg spiser mye, f.eks. om vi er ute på indisk restaurant (det syns jeg er så godt at det hender jeg spiser så mye at det gjør vondt etterpå), er jeg mindre sulten dagen etter. Samboeren kan spise en pose godteri på kvelden etter restaurantbesøket og sin vanlige mengde frokost dagen etter, mens jeg ikke orker noe annet den kvelden og det eneste som frister morgenen etter er en banan i bilen på vei til jobb. 

Jeg er ikke så veldig flink til å spise sunt, jeg prøver å skjerpe meg for helsas del, ikke vekta. Men sult- og metthetsfølelsen regulerer matinntaket slik at vekta har vært omtrent den samme i 20 år. Det er godt mulig det er noen arvelige faktorer inne i bildet med tanke på hvor nøyaktig dette regulerer seg selv, og kanskje hvor påvirket det blir av andre faktorer. Jeg kan gå litt ned i vekt hvis jeg er svært stresset (og opp til utgangspunktet igjen når ting roer seg), mens samboeren har lett for å "trøstespise" og gå opp. 

Anonymkode: 1c890...c1d

[AnonymBruker]

På 17.10.2020 den 23.58, AnonymBruker skrev:

De fleste av oss slanke gjør nok en del innsats for å holde vekten, men det koster gjerne ikke like mye som en som sliter med overvekt. Greit å være litt ydmyk her.

Dette! Denne oppsummeringen sier alt som trengs å sies. 

Anonymkode: 09740...298

[AnonymBruker]

On 10/17/2020 at 11:58 PM, AnonymBruker said:

De fleste av oss slanke gjør nok en del innsats for å holde vekten, men det koster gjerne ikke like mye som en som sliter med overvekt. Greit å være litt ydmyk her.

Anonymkode: 1bb3b...da8

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dette! Denne oppsummeringen sier alt som trengs å sies. 

Anonymkode: 09740...298

Er enig i den oppsummeringen, men tror også det er en del variasjoner innad hos hver "leir".

Noen overvektige kan om de vil, men er ikke så interessert i vektnedgang (trives med noen ekstra kilo og kos), noen vil kanskje gjerne, men sliter med å gjennomføring av større livsstilsendringer (som de fleste av oss).

Og noen av "oss slanke" tenker mye på mat, men gjør aktive valg som å velge bort eller velge sunnere for å holde seg slank (meg), mens andre slanke "spiser aboslutt akkurat hva de vil", men er samtidig ikke så fryktelig interesserte i usunn/store mengder mat eller ganske uinteressert i mat generelt (kompisen min). 

Jeg kjenner folk som oppriktig synes at det å spise er det kjedeligste i verden, og skulle ønske de kunne leve på produkter som Soylent e.l. for å slippe å forholde seg til matlaging og -spising. De er veldig slanke, og jobber ikke særlig hardt for å holde seg slanke (tvert i mot forsøker de tidvis å gå OPP i vekt). 

Anonymkode: 6617d...023