Det er ikke nødvendigvis lett for oss slanke å holde vekten heller.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid vært normalvektig og foretar valg. Elsker mat, elsker sukker, elsker sjokolade, elsker vin. Hater å trene, vil bare ligge på sofaen og se serie. Ikke sitte, men ligge. 

Aller helst skulle jeg spist pannekaker til frokost, 2-3 stk. Og en stor baguett (fin) med kyllingcurrysalat til lunsj, med påfølgende 100 g sjokolade. Og en kosesjokolade på slutten av arbeidsdagen. Selvfølgelig kakao too go 2 ganger om dagen. Lasagne til middag eller burger og fries. Og 100 g sjokolade på kvelden pluss potetgull og 1-2 is. 

Jeg velger bort det aller meste av dette og spiser 2 skiver til frokost, 2 skiver til lunsj, en porsjon middag og enten 1-2 skiver kveldsmat eløer litt godteri. De dagene jeg spiser mer godteri spiser jeg mindre mat.

Anonymkode: 8ccbc...dc2

Og jeg som er/har vært overvektig kan ikke spise det du spiser. Jeg spiser en skive til frokost, to knekkebrød til lunsj, og middag (som kan bestå av f.eks en laksefilet, wokede grønnsaker og nudler, eller en karbonade, to egg og en brødskive og salat, eller to tortillas med kylling og salat). Ikke kveldsmat.

Godteri holdes til helger.

Mer enn dette kan jeg ikke spise for å ikke gå opp i vekt. Noe sier meg at du har det litt lettere enn meg.

Og kostholdet du beskriver over, har jeg aldri fulgt, selv ikke da jeg veide 95 kilo.

Anonymkode: 7b50a...5de

[Chuck]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid vært normalvektig og foretar valg. Elsker mat, elsker sukker, elsker sjokolade, elsker vin. Hater å trene, vil bare ligge på sofaen og se serie. Ikke sitte, men ligge. 

Aller helst skulle jeg spist pannekaker til frokost, 2-3 stk. Og en stor baguett (fin) med kyllingcurrysalat til lunsj, med påfølgende 100 g sjokolade. Og en kosesjokolade på slutten av arbeidsdagen. Selvfølgelig kakao too go 2 ganger om dagen. Lasagne til middag eller burger og fries. Og 100 g sjokolade på kvelden pluss potetgull og 1-2 is. 

Jeg velger bort det aller meste av dette og spiser 2 skiver til frokost, 2 skiver til lunsj, en porsjon middag og enten 1-2 skiver kveldsmat eløer litt godteri. De dagene jeg spiser mer godteri spiser jeg mindre mat.

Anonymkode: 8ccbc...dc2

Ok. Flott for deg.

Jeg personlig går aldri rundt og foretar disse valgene og tror det er normaltilværelsen for de fleste av oss med en BMI innenfor normalvektig.

[AnonymBruker]

På 5.8.2020 den 12.09, AnonymBruker skrev:

Jeg syns slike tråder blir så unyanserte, og konklusjonene er ofte litt enkle, uten tanke for at mennesker er ulike - også psykisk.

For noen er det en kamp, en virkelig kamp. Bakgrunnen for at det er en kamp er forskjellig. Noen har et avhengighetsforhold til mat, og bruker mat for et substitutt for noe annet de sliter med, noen har ikke kontroll på selvdisiplinen, noen er syke og spiser medisiner som kødder med systemet osv.

For noen er det nok å være bevisst på inntak/aktivitet. For dem er det ikke en kamp på samme måte. Selv om de kanskje kjenner at de har litt lyst på soft-is, så er det ikke slik at hjernen kortslutter av tanken på denne soft-isen, de klarer å styre unna og velge havregrøt i stedet. De føler kanskje at de legger en stor innsats i det, men jeg tror ikke de føler det på samme måten som en som har virkelige problemer med mat/overvekt.

Og så har man de som "har mark i ræva", altså at de aldri klarer å sitte rolig, de er rastløse og urolige, og dette igjen fører til at de forbrenner noe mer, og i tillegg kanskje ikke får tiden til å spise de samme mengdene som en som sitter inne og er deprimert.

Poenget: ingen er like, heller ikke mentalt, og "kamper" kan oppleves veldig forskjellig.

Liten digresjon:  jeg har alltid hatt problemer med vekten, og har "hele tiden" gått rundt sulten, og har hele tiden måttet kjempe for ikke å bli kraftig overvektig. Men så fikk jeg en tarminfeksjon i fjor, og en hestekur med antibiotika, og etter dette har matlysten min forandret seg totalt. Jeg kan til tider glemme å spise, jeg har ingen slike voldsomme cravings som jeg hadde tidligere, og tankene om mat har endret seg. Det eneste jeg kjenner jeg kan crave på er faktisk brokkoli og grønnsaker, og det er jo bra. Jeg veier mindre nå enn jeg noen gang har gjort som voksen  Så jeg tror at tarmflora og sammensetning av bakterier i tarmene også har mye mer å si enn vi hittil har trodd.

Anonymkode: 7b50a...5de

Ikke sant. Nyere forskning indikerer at tarmfloraen spiller svært stor rolle når det kommer til forbrenning. Hormoner kan også påvirke vekten. Jeg personlig tror hele "overvektsproblematikken" er langt mer komplisert enn bare kalorier inn og ut som mange tveholder på. 

Anonymkode: 516cb...4fb

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg som er/har vært overvektig kan ikke spise det du spiser. Jeg spiser en skive til frokost, to knekkebrød til lunsj, og middag (som kan bestå av f.eks en laksefilet, wokede grønnsaker og nudler, eller en karbonade, to egg og en brødskive og salat, eller to tortillas med kylling og salat). Ikke kveldsmat.

Godteri holdes til helger.

Mer enn dette kan jeg ikke spise for å ikke gå opp i vekt. Noe sier meg at du har det litt lettere enn meg.

Og kostholdet du beskriver over, har jeg aldri fulgt, selv ikke da jeg veide 95 kilo.

Anonymkode: 7b50a...5de

Hvilken vekt (og høyde)  har du nå med dette kostholdet?

Anonymkode: 17d00...0ab

[AnonymBruker]

17 timer siden, Sisselini skrev:

I så tilfelle: Funker 1000kal om dagen for deg? Tenker det er en årsak til at man ikke råder noen å ligge så lavt, og det er nok ikke at man blir -for- slank.

Ikke rakk med på ernæringsfysiologer som gruppe, ekstremt mange har master og åresvis erfaring. 

Vi forsøker å hjelpe deg med tips om å bytte lege osv. Jeg ville definitivt spurt fagpersoner i ditt tilfelle. Lag kostholdsplan over tid som du er helthelt ærlig med og gi den til legen etter tre uker feks.

Nå rakket jeg ikke ned på ernæringsfysiologer, skrev at jeg har gått til de. Er PT jeg ikke så poenget med. Jeg har levd på 1500 kalorier, gikk opp i vekt sakte men sikkert. Så 1300 kalorier, da gikk jeg hverken opp eller ned. Så 1000 kalorier, da gikk jeg ned i starten. Så stoppet det opp. Og hvorfor skal jeg bytte lege? Jeg har en svært dyktig lege, som har sendt meg til alle mulige spesialister. Hva annet skal han gjøre. Og alle felles, mener jo at det er spiseforstyrrelsen over så mange år, som gjør dette vanskelig for meg. Og nå har både lege, og ernæringsfyssiolog, sett min kostholdsplan over en måned. 

Anonymkode: 736ca...687

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken vekt (og høyde)  har du nå med dette kostholdet?

Anonymkode: 17d00...0ab

79 kg og 1,75 høy. Går langsomt ned (det var jeg med tarminfeksjon i fjor), dvs 4 kilo på ett år.

Anonymkode: 7b50a...5de

[AnonymBruker]

På 5.8.2020 den 12.09, AnonymBruker skrev:

Jeg syns slike tråder blir så unyanserte, og konklusjonene er ofte litt enkle, uten tanke for at mennesker er ulike - også psykisk.

For noen er det en kamp, en virkelig kamp. Bakgrunnen for at det er en kamp er forskjellig. Noen har et avhengighetsforhold til mat, og bruker mat for et substitutt for noe annet de sliter med, noen har ikke kontroll på selvdisiplinen, noen er syke og spiser medisiner som kødder med systemet osv.

For noen er det nok å være bevisst på inntak/aktivitet. For dem er det ikke en kamp på samme måte. Selv om de kanskje kjenner at de har litt lyst på soft-is, så er det ikke slik at hjernen kortslutter av tanken på denne soft-isen, de klarer å styre unna og velge havregrøt i stedet. De føler kanskje at de legger en stor innsats i det, men jeg tror ikke de føler det på samme måten som en som har virkelige problemer med mat/overvekt.

Og så har man de som "har mark i ræva", altså at de aldri klarer å sitte rolig, de er rastløse og urolige, og dette igjen fører til at de forbrenner noe mer, og i tillegg kanskje ikke får tiden til å spise de samme mengdene som en som sitter inne og er deprimert.

Poenget: ingen er like, heller ikke mentalt, og "kamper" kan oppleves veldig forskjellig.

Liten digresjon:  jeg har alltid hatt problemer med vekten, og har "hele tiden" gått rundt sulten, og har hele tiden måttet kjempe for ikke å bli kraftig overvektig. Men så fikk jeg en tarminfeksjon i fjor, og en hestekur med antibiotika, og etter dette har matlysten min forandret seg totalt. Jeg kan til tider glemme å spise, jeg har ingen slike voldsomme cravings som jeg hadde tidligere, og tankene om mat har endret seg. Det eneste jeg kjenner jeg kan crave på er faktisk brokkoli og grønnsaker, og det er jo bra. Jeg veier mindre nå enn jeg noen gang har gjort som voksen  Så jeg tror at tarmflora og sammensetning av bakterier i tarmene også har mye mer å si enn vi hittil har trodd.

Anonymkode: 7b50a...5de

Du skriver mye fornuftig. Folk glemmer at folk har forskjellig utgangspunkt. Ingen hadde vært overvektige hvis det var så lett. Det som oppleves lett for meg, kan være ett helvete for andre. Andre faktorer som tarmbakterier er det nye store på forskningsfronten. Det viser seg at mangler man /har mindre av visse typer bakterier, legger man fortere på seg/vanskeligere å ta av seg. Så lurer jeg på hva den antibiotika kuren het for noe😅

Anonymkode: 9cef0...ee8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver mye fornuftig. Folk glemmer at folk har forskjellig utgangspunkt. Ingen hadde vært overvektige hvis det var så lett. Det som oppleves lett for meg, kan være ett helvete for andre. Andre faktorer som tarmbakterier er det nye store på forskningsfronten. Det viser seg at mangler man /har mindre av visse typer bakterier, legger man fortere på seg/vanskeligere å ta av seg. Så lurer jeg på hva den antibiotika kuren het for noe😅

Anonymkode: 9cef0...ee8

Takk😊

Tror den kuren her noe sånt som "hestekur"😂

Men ja, det har vært helt merkelig hvordan matlysten har endret seg etter den runden. Jeg har ingen annen forklaring selv enn at bakteriefloraen har endret seg.

Anonymkode: 7b50a...5de

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke sant. Nyere forskning indikerer at tarmfloraen spiller svært stor rolle når det kommer til forbrenning. Hormoner kan også påvirke vekten. Jeg personlig tror hele "overvektsproblematikken" er langt mer komplisert enn bare kalorier inn og ut som mange tveholder på. 

Anonymkode: 516cb...4fb

Det er som du sier mange faktorer som spiller inn på overvekt, er veldig frustrerende å lese de kunnskapsløse dømmende innleggene fra mange her.

Anonymkode: 9e6a8...6de

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver mye fornuftig. Folk glemmer at folk har forskjellig utgangspunkt. Ingen hadde vært overvektige hvis det var så lett. Det som oppleves lett for meg, kan være ett helvete for andre. Andre faktorer som tarmbakterier er det nye store på forskningsfronten. Det viser seg at mangler man /har mindre av visse typer bakterier, legger man fortere på seg/vanskeligere å ta av seg. Så lurer jeg på hva den antibiotika kuren het for noe😅

Anonymkode: 9cef0...ee8

Mener du probiotika? 

Anonymkode: 8ccbc...dc2

[Nokia]

Jeg tror mye av dette har med hvordan vi er oppdratt å gjøre også. Har selv to sønner, begge med hver sin overvektige kamerat. Hos meg serveres det stort sett sunn mat, bortsett fra om lørdager. Ikke voldsomt avanserte middager, men mye kylling og lite prossesert mat. Hos kameratene er det ofte Grandiosaer, hot doger og ferdigmat. (for all del - vi har også grandiosa, men det er unntaket fremfor regelen) Når kameratene kommer på besøk, har de gjerne med seg en Urge. Eller en go-morgen-yoghurt. Eller en pose boller. Dette er jo noe de har fordi det er greit hjemmefra, tenker jeg. Og etterhvert er dette valgene de tar som voksne. Det å alltid måtte ha noe å gomle på, er blitt så vanlig, og noe de har gjort fra de var små at de tenker at dette er normalen. Er man opplært til at det er ok å spise en bollepose om man er sulten, så er det veldig vanskelig å ty til et eple plutselig.

Derfor handler det mye om valgene man tar. Om man hele tiden velger seg det sunne, så får man i seg mindre kalorier enn enn de som hele tiden velger det usunne. Men man må ta de valgene, hver dag. Selv har jeg bare valgt de gale tingene i hele sommer, og det har jeg fått svi på vekten for. Så nå må jeg begynne å velge rett igjen, faktisk tilogmed være ekstra observant på hva jeg putter i meg. Synd for meg, men kan ikke klage siden det var mine valg!

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

19 timer siden, Sisselini skrev:

Tror du, i fullt alvor, at normalvektige IKKE tenker på kosthold stort sett «hele tiden»? Er jo en grunn til at vi er slanke 😅  Typ i dag tenkte jeg at jeg hadde lyst på brødskiver med rekesalat til frokost, jeg elsker det. Men har gått opp 3kg fra en hyttetur nå, så da må enda mer drastiske valg enn normalt tas for å gå ned.

Valg 1 ble cottage cheese med sukkerfritt syltetøy til frokost i stedet.  Valg 2 å ikke ta den yoghurten før lunsj. Valg 3 gå for laks med salat uten noe dressing, i stedet for pizza som de jeg var ute med spiste osvosv. ALLE måltider er valg. Og hvis jeg, som i kveld, spiser is, så spiser jeg lett-is. Og det er et bevisst valg fordi jeg har vært god på underskuddet denne dagen, som må være der for å gå ned. Hva vennene mine ser? En Snap med en isboks foran tv-en. Da blir det ikke helt rett å dekode det til «Ååh, hun er heldig som kan spise is på kvelden i hverdagen, skulle ønske jeg kunne det.»

Jeg tror vel egentlig ingen stapper i seg hva som helst, uten å tenke. Om de er slik, tar og liker de naturlig sunn mat. Og med -det- er de kanskje heldig, men inn- og uttaket er nok for oss som de fleste andre gitt. Vi er ingen sorte hull 🤷🏼‍♀️

Hvorfor går du automatisk ut fra at overvektige ikke tenker og gjør nøyaktig de samme valgene, hver dag? Så nedlatende du er🙊 Enig med en tidligere i tråden, mange nyfrelste her som skal belære med enkle, selvsagte løsninger. Akkurat som alle hverdagsøkonomi-influencerne som oversvømmer insta med sånn slitsomt nyfrelst-holdning. 

Anonymkode: 71fbe...a75

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor går du automatisk ut fra at overvektige ikke tenker og gjør nøyaktig de samme valgene, hver dag? Så nedlatende du er🙊 Enig med en tidligere i tråden, mange nyfrelste her som skal belære med enkle, selvsagte løsninger. Akkurat som alle hverdagsøkonomi-influencerne som oversvømmer insta med sånn slitsomt nyfrelst-holdning. 

Anonymkode: 71fbe...a75

Fordi de overvektige får i seg for mange kalorier vel....

Anonymkode: 17d00...0ab

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor går du automatisk ut fra at overvektige ikke tenker og gjør nøyaktig de samme valgene, hver dag? Så nedlatende du er🙊 Enig med en tidligere i tråden, mange nyfrelste her som skal belære med enkle, selvsagte løsninger. Akkurat som alle hverdagsøkonomi-influencerne som oversvømmer insta med sånn slitsomt nyfrelst-holdning. 

Anonymkode: 71fbe...a75

Kanskje de som alltid har vært slanke kan skjønne det hvis man gir dem et annet eksempel.

Person A tjener 200.000 kr i året. Person A sliter med å få økonomien til å gå rundt for familien. Person A må være flink til å kjøpe inn på tilbud og kan sjelden gjøre impulskjøp.

Person B tjener 1 million i året. Person B har alltid penger til overs. Person B klager over at folk som person A må bare være mer økonomiske. Det er jo ikke som at person B kjøper akkurat det person B ønsker til enhver tid. Person B på også gjøre noen valg i hverdagen som påvirker økonomien. Ergo mener person B at det er like vanskelig for person B å få økonomien til å gå rundt som person A. 

Anonymkode: fa615...f55

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje de som alltid har vært slanke kan skjønne det hvis man gir dem et annet eksempel.

Person A tjener 200.000 kr i året. Person A sliter med å få økonomien til å gå rundt for familien. Person A må være flink til å kjøpe inn på tilbud og kan sjelden gjøre impulskjøp.

Person B tjener 1 million i året. Person B har alltid penger til overs. Person B klager over at folk som person A må bare være mer økonomiske. Det er jo ikke som at person B kjøper akkurat det person B ønsker til enhver tid. Person B på også gjøre noen valg i hverdagen som påvirker økonomien. Ergo mener person B at det er like vanskelig for person B å få økonomien til å gå rundt som person A. 

Anonymkode: fa615...f55

😂

Anonymkode: a094c...76b

[Nokia]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor går du automatisk ut fra at overvektige ikke tenker og gjør nøyaktig de samme valgene, hver dag? Så nedlatende du er🙊 Enig med en tidligere i tråden, mange nyfrelste her som skal belære med enkle, selvsagte løsninger. Akkurat som alle hverdagsøkonomi-influencerne som oversvømmer insta med sånn slitsomt nyfrelst-holdning. 

Anonymkode: 71fbe...a75

Jeg har tidligere hjulpet andre med vektnedgang. FØR de går ned i vekt, er historien stort sett alltid den samme: de kan ikke forstå hvorfor de er så store, de spiser jo helt normalt? Og teorien deres er at de har lavt stoffskifte. Og de tror at de ikke spiser annerledes enn de fleste andre. Når de har gått ned mange kilo, kommer historiene: de spiste gjerne en 200 grams sjokolade i bilen på vei hjem. Eller de måtte lære seg å forsyne seg av middag bare en gang, ikke to. Eller de trodde salami med majones var et sunt matalternativ. De lærte at 500 kalorier ekstra hver dag er nok til å gå opp ett nytt kilo annenhver uke. 

Så min erfaring er at det handler mye om uvitenhet, men også om at man ikke alltid innrømmer for verken seg selv eller andre hvor dårlig kostholdet egentlig er. 

[AnonymBruker]

På 8.8.2020 den 0.40, AnonymBruker skrev:

Som overvektig som jobber med å gå ned i vekt så forstår jeg TS godt og må si meg enig. For min del er det motiverende å lese denne tråden, at de som er såkalt normalvektige/slanke også må jobbe med dette daglig. Det kommer ikke "rekende på ei fjøl". 

Uansett om overvekten kommer av at man spiser for mye, beveger seg for lite, tar medisiner, er syk osv osv, så koker det likevel ned til det samme - forbrenne mer kalorier enn man spiser. Ens omstendigheter, uansett hvor mye man kan forstå og støtte dem, endrer ikke på mengden kalorier som finnes i den maten man spiser.

Anonymkode: a4e1a...895

Bra!  

Det var håpet mitt, faktisk! At det kunne motivere. 

Håpte det kunne være enklere for de som sliter med dette å skjønne at det er noe de fleste sliter med uavhengig av hvor man er

Anonymkode: 155e6...e2a

[AnonymBruker]

På 8.8.2020 den 1.11, AnonymBruker skrev:

Men hvordan kan du snakke på vegne av de som har vært slanke hele livet og bare vedlikeholdt sin slanke kropp, når du er en av de som har vært overvektig (20 kg overvekt) og så gått ned i vekt?

Jeg snakker jo ikke på vegne av alle, men deler jo mine erfaringer og det er jo mange i tråden som støtter opp om de?

Jeg var naturlig slank, men la på meg en del over tid av ulike årsaker.

På 8.8.2020 den 16.33, AnonymBruker skrev:

Jeg er slik naturlig slank, men trener for å holde meg sterk og i form. Jeg klarer knapt å legge på meg men kan kanskje klare om jeg spiser skikkelig mye og er totalt inaktiv over tid, men disse kg raser vekk igjen med en gang.

Ikke for å være spydig, men jeg tenker det må være irriterende å nesten bare kunne spise et salatblad hver dag for å holde dere slanke? Er forbreninnga til folk flest som ei snegle? 

Anonymkode: ec590...d35

LOL. 

Normalt er jeg veldig aktiv (en times løpetur før frokost i dag for eksempel) og spiser forholdsvis sunt. Da holder jeg vekten lett samtidig som jeg spiser veldig godt. Men jeg unngår sukker og godteri - stort sett.

Problemet for min del oppstår i perioder hvor aktivitetsnivået går ned og det blir dårligere matvalg/matvaner eller at kostholdet sklir litt ut. Da kommer kiloene snikende. Om det ikke sklir veldig ut, trenger jeg som regel bare 2-3 uker før jeg er tilbake til en trivselsvekt. 

Anonymkode: 155e6...e2a

[AnonymBruker]

På 4.8.2020 den 18.34, AnonymBruker skrev:

Vel ts, du har i alle fall noen voldsomme fordommer om hvordan alle overvektige er. Skikkelig ufordragelig besserwisserholdning som gjennomsyrer innleggene dine. Jeg var en av disse som var tynn fra naturens side. Spiste hva jeg ville, gikk på fjelltur fordi det var gøy, satt aldri mine bein i et treningsstudio, brukte str 36 i klær, bmi på 21. Så i slutten av 20 årene ble jeg syk, en kronisk sykdom som betyr medisiner resten av livet. Og med medisiner og sykdom gikk vekten sakte oppover, noe som 15 år senere betyr str 46-50 i klær, og bmi på 35. Gøy? Nei. Jeg hverken "stapper meg" for å sitere deg eller har kake til kaffen hver dag, spiser ikke chips til kvelds og fyrer innpå med junk ved enhver anledning slik du tror. Jeg spiser sunt, variert og teller kalorier i perioder så jeg har oversikt, men jeg kommer aldri til å bli slank nok til at du og dine like ikke kommer med "se på meg - jeg gjør alt rett og nå er jeg så slank og lekker atte". Jeg går fremdeles på fjellturer flere ganger i uken, men pga medisiner kommer pulsen knapt over 100, sånn er det bare. Når folk da hører jeg er andpusten, så tror det det er fordi jeg er en utrent blubbe. Så feil kan man ta.

Jeg kommenterer aldri folks utseende annet enn "så flott du ser ut", "den kjolen kledde du godt", "så stilig du er i dress" o.l., har aldri sagt at noen er heldig som er naturlig slank. Men det er forskjell på folk, for jeg var en av de naturlig slanke selv. Og flere i familien min er det, og jeg ser jo hva de spiser når vi er sammen i lange perioder. For å understreke at det ikke bare handler om å spise mindre junk, så kan jeg jo komme med et eksempel. Jeg fikk kyssesyken og var svært dårlig med høy feber, og hadde store problemer med å svelge. Tii slutt droppet jeg å spise, drakk kun vann eller farris med litt eplemost i 6 uker, samt en halv banan for dagen. Da visste jeg at minimumet av salter i kroppen holdt seg, og tenkte det sikkert var greit å miste litt vekt samtidig. Gikk ned litt under 1 kg på de 6 ukene. Du tror sikkert det er fordi jeg hadde eplemost i farrisen, men det kan jeg love deg ikke stemmer. Du som tror du vet alt vet egentlig svært lite. 

Nei, men jeg var altså en av de som kunne spise hva som helst frem til jeg ble syk. Og det du ikke skjønner er at overvektige flest faktisk ikke spiser chips til kvelds eller hyler innpå med sjokkis i butikken. Pakk sammen fordommene dine.

 

Anonymkode: 03537...2b8

Hvilken sykdom er det du har som kødder så mye med forbrenningen din, det skjønner jeg ikke? Å leve på farris og eplemos i ukesvis og gå ned 1kg? Er det medisiner du tar som øker vekten din? 
 

At man blir forhindret i å være fysisk aktiv av sykdom det er jo helt forståelig, og man kan også gå opp i vekt av medisiner. Men at man ikke går ned av kaloriunderskudd over tid har jeg aldri hørt om før. 

Anonymkode: e4939...bf2

[AnonymBruker]

På 8.8.2020 den 17.14, AnonymBruker skrev:

Ikke sant. Nyere forskning indikerer at tarmfloraen spiller svært stor rolle når det kommer til forbrenning. Hormoner kan også påvirke vekten. Jeg personlig tror hele "overvektsproblematikken" er langt mer komplisert enn bare kalorier inn og ut som mange tveholder på. 

Anonymkode: 516cb...4fb

Er du overvektig? Undervektig?

Anonymkode: e4939...bf2