Det er ikke nødvendigvis lett for oss slanke å holde vekten heller.

[AnonymBruker]

På 9.10.2020 den 19.00, AnonymBruker skrev:

I en ellers reflektert tråd syns jeg dette blir altfor forenklet.

Mange blir overvektige gjennom et liv hvor overspising, bevisst eller ubevisst har vært normen. Mange, som jeg, er oppvokst i et hjem hvor takeaway og godteri var dagligdags, hvor mat ble brukt som belønning, trøst, hovedfokus i all sosial samling, hvor det ikke var noen begrensing. Og aktivitet ikke var noe vi drev med som familie. Disse vanene (uvanene) har vi tatt med oss videre i livet og dermed blir det normen å spise for mye, for ofte.

Jeg tror ikke at de slanke vennene mine er "heldige"/"har flaks" eller har en raskere forbrenning enn meg som er overvektig. Men at de regulerer mer ubevisst, eller at det ikke koster dem like mye å avstå fra å overspise mye og ofte. Fordi det å holde vekten rett og slett er normalen for de.

Anonymkode: d4f95...82e

Jeg ble overforet av strenge men velmenende foreldre, og moren min har diabetes - som tvinger henne til å være veldig omhyggelig med mat, jeg antar at hun selv har samlet mye bagasje siden hun fikk det som sjuåring - og det gjorde henne ekstremt påpasselig med å begrense hva slags og hvor mye godterier vi barna skulle få. Mat var gjerne høydepunktet i enhver anledning, men nåde den som forsøkte å spise mellom måltidene. Da jeg ble i stand til det, ble det nærmest min livsoppgave å kompensere for denne oppdragelsen, i form av å få inn så mye snacks og godteri jeg klarte, og uten å innse at mengdene mat jeg anså som normale, var altfor mye for meg, ble jeg etterhvert overvektig, og det skulle ikke mye "innsats" til for å nå kategorien "fedme". 

Så skulle dette av igjen, og jeg overkompenserte den andre veien. Og opp igjen. Og ned igjen. Jeg følte virkelig at det var noe galt med meg, og med mat. 

Men så begynte jeg å stille kritiske spørsmål (eller jeg hadde nok gjort det hele tiden, men nå klarte jeg ikke å unngå å høre svarene). 99% av det jeg trodde var riktig, var feil. Jeg måtte ta tak selv, og jeg kunne ta tak selv, og det var bare jeg som kunne ta tak i dette. 

Så jeg har i godt voksen alder endelig lært meg - selv - å spise som en ansvarlig voksen. Og jeg føler ikke at jeg "avstår fra å overspise", å overspise med vilje virker nå helt fremmed.

Anonymkode: ff48b...ac0

[AnonymBruker]

Morsomt å se at tråden fortsatt ruller og går ettersom jeg tenkte på den selv i forrige uke!  

Jeg er nå inne i en krevende livsperiode (mye jobbing og lite søvn og mindre tid til trening) og merker at det er utfordrende å ikke trøste seg selv med mat og godsaker når man er sliten.

Intensjonen med tråden var aldri å være nedlatende eller ta noe fra overvektige mennesker, men ønsket heller at det skulle være oppmuntrende å vite at vektnedgang eller bare å holde vekten er krevende for de fleste mennesker som er eldre enn 20. 

Anonymkode: 155e6...e2a

[AnonymBruker]

Ts! Tråden er fantastisk! Jeg har lært utrolig mye. Skulle egentlig ønske at noen snakket så ærlig og direkte, slik at man forsto «tankegangen» som barn.

Mine foreldre var strenge med å lage sunn mat, norsk tradisjonsmat. Men de sa også at vi måtte spise opp maten på tallerken. Det var vel feil nr 1. For dette har vedvart hele livet. Godteri fikk vi bare på lørdager, og bort i selskap skulle vi ikke forsyne oss for mye osv. 
 

Som noen har skrevet over her, så ble det til at jeg kjøpte for mye og fråtset mat som tenåring når jeg kunne handle selv. Det ble småspising, mye godteri. Store yoghurter osv. Og til og med sunn mat, ble det alt for store mengder av. Ikke rart jeg la på meg. Også fikk jeg kjæreste og vi lagde mye god mat, fet mat, mye brus, snacks og godteri. Alkohol og takeaway i helgene i tillegg. Uansett hvor aktive vi var i fjellet, på jakt osv, så var vi å ble overvektig. Eller, jeg følte det med en bmi på 24,5-25,5. 
 

Så jeg må bare si jeg er svært glad for å høre ærlige meninger om hvordan slanke holder seg slank og hvilken innsats de legger ned. Også kom dette på et svært gunstig tidspunkt, da jeg like før denne tråden la om livsstilen. Har nå en bmi på 22 og føler meg slank. Og kjenner at jeg ikke ofrer, men prioriterer å spise rett mengde osv, prioriterer trening og nok søvn, for å unngå å ha lyst på alt det jeg legger på meg av. Det er et helt nytt liv. Men veldig deilig. 
Dere skulle hørt hva jeg sa til meg mens jeg plukket smågodt til barna på lørdag «nothing taste as good as skinny feels» (Kate Moss), om og om igjen. Bare for å fortelle meg selv at jeg vet jeg ikke har godt av å spise noe av dette, da jeg vil holde meg slank☺️

Anonymkode: c5d44...7dd

[AnonymBruker]

Men er det altså sånn, at de overvektige ikke pleier å gå rundt sultne? Da burde de øve seg på det, mener jeg.

Jeg er normalvektig, og for meg er det å være sulten helt normalt. Så det er rart å forestille seg at andre ikke er det. Det er ikke sånn at jeg ofte eller regelmessig er det, men det hender jo. For eksempel i kveld, hvor jeg kunne tenke meg et lite måltid, men heller tenker at det er bedre å la være. Eller om jeg er på veien, og hvor det som fins på bensinstasjonene ikke er verdt å spise fordi det som tilbys ikke er noe kroppen trenger.

Jeg sparer heller måltidene mine til jeg har mulighet for å få i meg ordentlig mat, som frukt/grønt, meieriprodukter, kjøtt, fisk, egg, og ellers alt som er hele råvarer. Det er virkelig ikke verd det å spise frossenpizza, potetgull, smågodt, og lignende greier. Man føler seg jo uggen i lang tid etterpå. Da går jeg heller sulten og venter på rent kjøtt, fløte og smør (helst) fra gårdsmeierier, fisk fra havet, bær fra skogen, og alt det andre det gir mening å spise.

Anonymkode: 73dcd...2ac

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er det altså sånn, at de overvektige ikke pleier å gå rundt sultne? Da burde de øve seg på det, mener jeg.

Jeg er normalvektig, og for meg er det å være sulten helt normalt. Så det er rart å forestille seg at andre ikke er det. Det er ikke sånn at jeg ofte eller regelmessig er det, men det hender jo. For eksempel i kveld, hvor jeg kunne tenke meg et lite måltid, men heller tenker at det er bedre å la være. Eller om jeg er på veien, og hvor det som fins på bensinstasjonene ikke er verdt å spise fordi det som tilbys ikke er noe kroppen trenger.

Jeg sparer heller måltidene mine til jeg har mulighet for å få i meg ordentlig mat, som frukt/grønt, meieriprodukter, kjøtt, fisk, egg, og ellers alt som er hele råvarer. Det er virkelig ikke verd det å spise frossenpizza, potetgull, smågodt, og lignende greier. Man føler seg jo uggen i lang tid etterpå. Da går jeg heller sulten og venter på rent kjøtt, fløte og smør (helst) fra gårdsmeierier, fisk fra havet, bær fra skogen, og alt det andre det gir mening å spise.

Anonymkode: 73dcd...2ac

Spiser ofte akkurat det jeg vil. Problemet er at jeg har så vanskelig med å bestemme meg. Jeg kan gå i timesvis sulten uten å finne ut hva jeg har lyst på, og kan lese alle menyene i byen her før jeg endelig setter meg ned. Da spiller det liten rolle om det er litt pizza eller en suppe, jeg har jo kanskje gått 10000 skritt etter jeg ble sulten 😂. Så for meg blir det ikke så viktig om det er sunt, for det blir det som regel uansett. Ett og annet måltid får være hva som helst, bare jeg har lyst på det.

Anonymkode: 8515a...80f

[AnonymBruker]

På 6.10.2020 den 21.26, AnonymBruker skrev:

Veldig irriterende når overvektige sutrer over hvor lett de legger på seg, de "spiser jo ingenting". Vi som er slanke er "heldige", det handler tydeligvis om ren flaks og ikke bevissthet om kosthold og det å ta kloke valg og ikke gi etter for fristelser.

 

Anonymkode: 589e2...2dd

Men vi leser jo stadig vekk om slanke mennesker som kan spise så mye de vil uten å legge på seg!

Anonymkode: 17d00...0ab

[AnonymBruker]

På 4.8.2020 den 15.06, AnonymBruker skrev:

Enig i det du skriver, Ts. Jeg er normalvektig og får ofte inntrykk i samtaler med overvektige at de bare tror jeg er heldige eller bare "er sånn". Noen slanke foretrekker sunn mat, men jeg er ikke én av dem, jeg elsker søtsaker, så for meg er det ekstra hardt å holde vekta. Jeg velger ikke knekkebrød over sjokolade fordi jeg faktisk liker knekkebrød bedre, jeg gjør det første og fremst fordi det er viktig med et godt og balansert kosthold, og dernest fordi jeg ønsker å være slank. Det virker som om enkelte tror at man ALDRI kan spise noe usunt, så hvis de ser deg ta et kakestykke, så mener de du er heldig som kan spise hva du vil. De skjønner ikke at det kakestykket kanskje er det eneste usunne du spiste den uka.

Anonymkode: 24018...efa

Grunnen til at jeg får det inntrykket er kakepress fra slanke. De skjønner ikke hvorfor jeg sier nei (er ikke overvektig selv, men må være ekstremt forsiktig). Vil ikke sløse dyrebare kalorier på kake på jobben. 

Anonymkode: fcef2...b3c

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men vi leser jo stadig vekk om slanke mennesker som kan spise så mye de vil uten å legge på seg!

Anonymkode: 17d00...0ab

Jeg kan gi et godt eksempel. Mannen min kan spise hva han vil, og har fortsatt six-pack. Han spiser det han vil, men stopper når han har fått nok. Så hans oppleve er at han spiser det han vil og hva han vil, uten å legge på seg. Han spiser ikke litt til fordi det er godt, for han har fått det han vil og er glad og fornøyd 😊

Anonymkode: 8515a...80f

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at jeg får det inntrykket er kakepress fra slanke. De skjønner ikke hvorfor jeg sier nei (er ikke overvektig selv, men må være ekstremt forsiktig). Vil ikke sløse dyrebare kalorier på kake på jobben. 

Anonymkode: fcef2...b3c

Jeg spiser i så fall et lte stykke og dropper en del av den "sunne" lunsjen. Hilsen slank.

Anonymkode: 589e2...2dd

[AnonymBruker]

Jeg er også en av dem som må jobbe knallhardt for å holde meg slank. Jeg legger svært fort på meg hvis jeg ikke passer på hver dag. Jeg kan aldri spise meg mett, fordi kroppen min er sulten til langt over mitt kaloribehov. Sukker, potetgull, hvitt mel, alkohol o.l. er det bare å glemme utenom litt i høytider. Er også ute og løper nesten hver dag uansett vær. Får jeg ikke gjort dette så kryper vekta raskt på.

Anonymkode: 413cf...4e7

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Morsomt å se at tråden fortsatt ruller og går ettersom jeg tenkte på den selv i forrige uke!  

Jeg er nå inne i en krevende livsperiode (mye jobbing og lite søvn og mindre tid til trening) og merker at det er utfordrende å ikke trøste seg selv med mat og godsaker når man er sliten.

Intensjonen med tråden var aldri å være nedlatende eller ta noe fra overvektige mennesker, men ønsket heller at det skulle være oppmuntrende å vite at vektnedgang eller bare å holde vekten er krevende for de fleste mennesker som er eldre enn 20. 

Anonymkode: 155e6...e2a

Vel, den leses ikke nødvendigvis slik. Jeg har slitt med overvekt siden barnehagealder, slanket meg og foretatt «livsstilsendring» men legger på meg i faser i livet spesielt når det er stress eller utfordringer. Diagnostisert med en overspisingslidelse etter å endelig få hjelp av spesialisthelsetjenesten. 
 

Når du sier det er vanskelig for normalvektige å holde vekta føles det som om du forteller en alkoholiker at det er da slitsomt for alle voksne å være avholds i perioder og moderere alkoholinntaket sitt.

Jeg sliter med avhengighet. Jeg kunne like gjerne sniffet kokain eller tatt andre rusmidler, men det ble altså mat som jeg skulle slite med. For å gå ned og normalisere vekta etter «dårlige perioder» bruker jeg enormt med energi og ressurser, absolutt alt av fokus går til mat. 
 

Du kunne skrive et innlegg til anorektikere om at det er da bare å spise litt mere. Eller kanskje skjønner du at det er en lidelse, ikke et personlig valg. Sånn er det for oss med overspisingslidelse også. Jeg er inne i en god periode nå, men innlegg som dine gjør meg helt matt. Du forsøker å fremheve deg selv via å tråkke andre ned. Ingen sier det et lett for de som er slanke å holde vekta, men det er da overhodet ikke sammenlignbart med noen som har slanket seg ned 50-60 kilo kanskje 4-5 ganger tidligere i livet, vært tykk dra de gikk i bleier og er diagnostisert med en lidelse.

Så slutt å sammenlign for helvette! Det er ikke en jævla konkurranse. Alt du oppnår er å fyre oppunder mer stigma om hvor doven, lat og tiltaksløs overvektige er, siden du, tross alt, som slank også «ikke har det enkelt men tross alt klarer det som de andre tykke ikke klarer». 

Anonymkode: b5c35...0e4

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, den leses ikke nødvendigvis slik. Jeg har slitt med overvekt siden barnehagealder, slanket meg og foretatt «livsstilsendring» men legger på meg i faser i livet spesielt når det er stress eller utfordringer. Diagnostisert med en overspisingslidelse etter å endelig få hjelp av spesialisthelsetjenesten. 
 

Når du sier det er vanskelig for normalvektige å holde vekta føles det som om du forteller en alkoholiker at det er da slitsomt for alle voksne å være avholds i perioder og moderere alkoholinntaket sitt.

Jeg sliter med avhengighet. Jeg kunne like gjerne sniffet kokain eller tatt andre rusmidler, men det ble altså mat som jeg skulle slite med. For å gå ned og normalisere vekta etter «dårlige perioder» bruker jeg enormt med energi og ressurser, absolutt alt av fokus går til mat. 
 

Du kunne skrive et innlegg til anorektikere om at det er da bare å spise litt mere. Eller kanskje skjønner du at det er en lidelse, ikke et personlig valg. Sånn er det for oss med overspisingslidelse også. Jeg er inne i en god periode nå, men innlegg som dine gjør meg helt matt. Du forsøker å fremheve deg selv via å tråkke andre ned. Ingen sier det et lett for de som er slanke å holde vekta, men det er da overhodet ikke sammenlignbart med noen som har slanket seg ned 50-60 kilo kanskje 4-5 ganger tidligere i livet, vært tykk dra de gikk i bleier og er diagnostisert med en lidelse.

Så slutt å sammenlign for helvette! Det er ikke en jævla konkurranse. Alt du oppnår er å fyre oppunder mer stigma om hvor doven, lat og tiltaksløs overvektige er, siden du, tross alt, som slank også «ikke har det enkelt men tross alt klarer det som de andre tykke ikke klarer». 

Anonymkode: b5c35...0e4

Veldig mye sant her! 👏👏

Anonymkode: 09740...298

[AnonymBruker]

Godt mulig TS har et poeng. Men jeg vet ikke, for jeg er en av de som er naturlig tynn. Tror nok at noen overvektige sliter veldig, men jeg vet ikke om det kan sammenlignes med slanke som sliter med å holde vekten eller ikke. 

Anonymkode: d7ace...131

[AnonymBruker]

På 4.8.2020 den 20.47, AnonymBruker skrev:

Da må du gjøre noe for å få i gang forbrenningen. Trener du? Trening øker forbrenningen. Et sunnere kosthold vil også øke forbrenningen. Så får du heller spise mer i en periode og se om det hjelper. 

Er ikke slik at du spiser så lite at forbrenningen stopper opp da? Kanskje du trenger medisinsk hjelp også? 

Lag gjerne en egen tråd om dette!

Må bare til slutt presisere at jeg ikke henvender meg til mennesker i din situasjon eller som ellers er syke, har psykiske problemer eller andre årsaker for sine vektproblemer. 

Var selv kronisk syk i en periode og da var ikke vektnedgang målet, men å rehabilitere kroppen. Spiste fortsatt sunt, men sultet meg aldri.

Anonymkode: 155e6...e2a

Jeg har det på samme måte, selv om jeg trener... har aldri vært overvektig men har veid kanskje 8 kg for mye på det meste. Altså over den vekta jeg vil ha, som er bmi ned mot undervekt. Har også med kroppsfasong å gjøre, har kort overkropp og lange bein så ‘alt’ legger seg fort på magen. Må virkelig jobbe for å holde meg nede og skal jeg slanke meg litt må jeg ligge på ca 700 kcal selv om jeg trener. Denne tråden var kjekk å lese, det er altså ikke bare jeg som har det slik 😀 Pga skade har jeg ikke fått trent så mye i koronatiden men nå er jeg igang igjen og skal gå ned de 2-3 kg jeg har for mye!

Kan godt være at jeg har jojo slanket meg til dette helt siden jeg var ungdom (er nå 50) men ser ikke noe alternativ dersom jeg VIL holde meg tynn. For meg er det ikke sant at jeg kan spise mer, har tross alt erfaring..

Anonymkode: e20e8...bd9

[AnonymBruker]

Jeg tror mange er av den oppfatning at dersom du er slank kan du spise hva du vil. Det er i hvert fall min erfaring, jeg får ofte høre «du er så liten og nett, du er heldig som har så høy forbrenning». Det er langt fra sannheten. Jeg jogger eller trener styrke nesten hver dag, kjempe streng med kostholdet og veier maten min. Og ja, jeg har oppnådd en fysikk jeg trives med, men fy søren jeg må jobbe for det. Jeg elsker junk og sjokolade, men kan svært sjelden unne meg det. Men det er et valg, jeg er på ingen måte «heldig», og har ikke fått noe gratis.

Anonymkode: aef3a...86a

[AnonymBruker]

Dere normalvektige som sier det ikke kommer av seg selv å være slank, tenk så mye vanskeligere det er for de som allerede har blitt overvektige. Det er mye vanskeligere! Ikke bare er det en mye, mye tøffere jobb, men de må også leve på færre kalorier enn de som alltid har vært slanke resten av livet, for å holde vekta. 

Anonymkode: 09740...298

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mange er av den oppfatning at dersom du er slank kan du spise hva du vil. Det er i hvert fall min erfaring, jeg får ofte høre «du er så liten og nett, du er heldig som har så høy forbrenning». Det er langt fra sannheten. Jeg jogger eller trener styrke nesten hver dag, kjempe streng med kostholdet og veier maten min. Og ja, jeg har oppnådd en fysikk jeg trives med, men fy søren jeg må jobbe for det. Jeg elsker junk og sjokolade, men kan svært sjelden unne meg det. Men det er et valg, jeg er på ingen måte «heldig», og har ikke fått noe gratis.

Anonymkode: aef3a...86a

Jeg tror de fleste skjønner at en sterk sunn kropp ikke kommer av seg selv. Likevel er forutsetningen for å oppnå dette ulik og det må faktisk folk forstå. Ikke alle har samme forutsetning for å oppnå det samme, sånn er det.
 

Men mange ser ut til å tro at de som ikke har en «sterk frisk slank kropp» har det ikke grunnet manglende vilje eller selvdisiplin.

Det er her konflikten oppstår. Uansett hvor mye selvdisiplin og vilje jeg legger ned i å for eksempel ha en kropp som din, så er oddsen særdeles lav for at jeg vil klare det, spesielt å opprettholde en slik kropp over mange år. Dermed handler det om en god dose realisme her. For min del er målet å nå moderat overvekt fremfor «ekstrem fedme». Ettersom det er noe jeg langt mer sannsynlig kan holde vedlike for resten av livet. 
 

Vi har en stor respekt for at mennesker har ulike kognitive ferdigheter. Eksempelvis forstår de fleste at en dyslektiker trenger mer tid under en skriftlig eksamen, enn noen uten denne utfordringen. Vi har en forståelse for at vi er ulike. Når det kommer til kropp ser denne forståelsen og aksepten ut til å være svinnende.
 

De som ikke evner å opprettholde en slank kropp mangler vilje eller innsats. Faktum er dog at de har ikke nødvendigvis samme forutsetning som andre til å nå dette. Det skulle jeg ønske flere forsto. Jeg er lei av å høre andre fortelle at «det er jo bare å ditt eller bare å datt». Jeg har lett for å sette meg inn i akademiske tekster, og forstår teori fort. Det her gjort at jeg har tatt høyere utdannelse som har sikret meg en godt betalt jobb. Men jeg går da ikke rundt å antar at absolutt alle som har lavere utdannelse bare må jobbe litt hardere så ville de oppnådd det samme som meg. Jeg har da full forståelse for at hva jeg har oppnådd skyldes en kombinasjon av min innsatsvilje, og min forutsetning. Forutsetningen er en kombinasjon av både arv og miljø; hva slags egenskaper/interesser jeg er født med, og hva jeg har fått av stimuli/støtte under oppvekst. Derfor kan ikke jeg belære de som har lav utdannelse med at «det er jo bare å [sett inn ditt og datt] - fordi det funket for meg».

Akkurat som at en slank person ikke kan belære meg om hvordan jeg skal leve med min lidelse og ha den under kontroll. 

Anonymkode: b5c35...0e4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror de fleste skjønner at en sterk sunn kropp ikke kommer av seg selv. Likevel er forutsetningen for å oppnå dette ulik og det må faktisk folk forstå. Ikke alle har samme forutsetning for å oppnå det samme, sånn er det.
 

Men mange ser ut til å tro at de som ikke har en «sterk frisk slank kropp» har det ikke grunnet manglende vilje eller selvdisiplin.

Det er her konflikten oppstår. Uansett hvor mye selvdisiplin og vilje jeg legger ned i å for eksempel ha en kropp som din, så er oddsen særdeles lav for at jeg vil klare det, spesielt å opprettholde en slik kropp over mange år. Dermed handler det om en god dose realisme her. For min del er målet å nå moderat overvekt fremfor «ekstrem fedme». Ettersom det er noe jeg langt mer sannsynlig kan holde vedlike for resten av livet. 
 

Vi har en stor respekt for at mennesker har ulike kognitive ferdigheter. Eksempelvis forstår de fleste at en dyslektiker trenger mer tid under en skriftlig eksamen, enn noen uten denne utfordringen. Vi har en forståelse for at vi er ulike. Når det kommer til kropp ser denne forståelsen og aksepten ut til å være svinnende.
 

De som ikke evner å opprettholde en slank kropp mangler vilje eller innsats. Faktum er dog at de har ikke nødvendigvis samme forutsetning som andre til å nå dette. Det skulle jeg ønske flere forsto. Jeg er lei av å høre andre fortelle at «det er jo bare å ditt eller bare å datt». Jeg har lett for å sette meg inn i akademiske tekster, og forstår teori fort. Det her gjort at jeg har tatt høyere utdannelse som har sikret meg en godt betalt jobb. Men jeg går da ikke rundt å antar at absolutt alle som har lavere utdannelse bare må jobbe litt hardere så ville de oppnådd det samme som meg. Jeg har da full forståelse for at hva jeg har oppnådd skyldes en kombinasjon av min innsatsvilje, og min forutsetning. Forutsetningen er en kombinasjon av både arv og miljø; hva slags egenskaper/interesser jeg er født med, og hva jeg har fått av stimuli/støtte under oppvekst. Derfor kan ikke jeg belære de som har lav utdannelse med at «det er jo bare å [sett inn ditt og datt] - fordi det funket for meg».

Akkurat som at en slank person ikke kan belære meg om hvordan jeg skal leve med min lidelse og ha den under kontroll. 

Anonymkode: b5c35...0e4

Joda. men tråden handler om at det ikke er lett for slanke heller å holde vekten.

Anonymkode: 589e2...2dd

[AnonymBruker]

Eller så gjør du som meg 😅 Jeg er for lat til å smøre meg så mange måltider, så det blir lunsj, (stor) middag og noen ganger kvelds. Det er ikke farlig å være sulten. 

Jobber ikke for kroppen annet enn at jeg ikke tillater meg å gå i frysen og hente den kroneisen når jeg ikke gidder å lage meg mat pga sult. 

Er ikke lat på andre ting og har ingen mangler når det kommer til mineraler og vitaminer i kroppen. Eller, må begynne å ta D-vit sammen med ungene nå. 

Anonymkode: 4097c...397

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda. men tråden handler om at det ikke er lett for slanke heller å holde vekten.

Anonymkode: 589e2...2dd

Jeg skjønner det, de færreste tror vel det.

Og som du selv påpeker: « ikke lett for slanke heller» Altså sammenlignet med oss «ikke slanke».
 

Og skal vi ta en «sammenligning» så er poenget mitt at det er fullstendig meningsløst, ettersom alle har ulike forutsetninger. 

Anonymkode: b5c35...0e4