Det er ikke nødvendigvis lett for oss slanke å holde vekten heller.

[Gjest Kritt]

På 8.8.2020 den 16.56, AnonymBruker skrev:

Og jeg som er/har vært overvektig kan ikke spise det du spiser. Jeg spiser en skive til frokost, to knekkebrød til lunsj, og middag (som kan bestå av f.eks en laksefilet, wokede grønnsaker og nudler, eller en karbonade, to egg og en brødskive og salat, eller to tortillas med kylling og salat). Ikke kveldsmat.

Godteri holdes til helger.

Mer enn dette kan jeg ikke spise for å ikke gå opp i vekt. Noe sier meg at du har det litt lettere enn meg.

Og kostholdet du beskriver over, har jeg aldri fulgt, selv ikke da jeg veide 95 kilo.

Anonymkode: 7b50a...5de

Da må du vel ha et lavt aktivitetsnivå/kaloriforbruk? Det er forskjeller i forbrenning, men ikke så dramatiske, tror jeg.

[Pia Sofia]

Leste ikke alle sidene, men er helt enig med TS!

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt det, og faktisk har jeg jattet med også, fordi jeg syntes det virket så selvsentrert å passe sånn på kroppen sin før i tiden. Nå er jeg voksen nok til å fortelle venninnene mine sannheten. Det er jo bare å se forskjell på hva vi spiser og hvor mye vi rører på oss.

Men at det ER forskjell på folk er hevet over enhver tvil! Noen har fettdepoer de ikke blir kvitt med trening/kosthold og noen er naturlig litt kraftigere enn andre. Men skikkelig overvekt kan ikke forklares med det, med mindre det er noe galt med stoffskiftet el.l.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Kritt skrev:

Da må du vel ha et lavt aktivitetsnivå/kaloriforbruk? Det er forskjeller i forbrenning, men ikke så dramatiske, tror jeg.

Mnja, ikke veldig lavt, tror jeg? Jeg trener ikke fast, og mange er mer aktive enn meg, men jeg går jevnlige (altså noen ganger i uken) turer på +/- en mil, toppturer på fjellet osv. F.eks. i sommerferien nå, så har jeg logget ca 170 km. på Endomondo. 

Har også syklet litt aktivt tidligere, men akkurat nå er sykkelen i ustand (men er på reparasjon nå  )

Skal ikke skryte på meg å være superaktiv, men ganske normalt hverdagsaktiv.

Anonymkode: 7b50a...5de

[Silva Pluvialis]

.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Silva Pluvialis]

På 4.8.2020 den 12.41, AnonymBruker skrev:

Jeg ser i ulike tråder at det blir antydet at slanke eller normalvektige mennesker ikke forstår hvor vanskelig vektnedgang er for noen som er overvektig, men jeg ønsker å kontre det med å si at det faktisk ikke nødvendigvis er enkelt å holde seg slank heller.

Jeg er slank fordi jeg er aktiv, spiser sunt, ikke spiser sukker og ikke stapper meg (som regel). Dette betyr i praksis at jeg kan være sulten, at jeg enkelte dager ikke ønsker å trene, men gjør det allikevel og at jeg sier nei-takk til kaker og godteri i sosiale settinger (ikke alltid, men kan ikke alltid si ja føler jeg). Det betyr også at enkelte dager er jeg dødssliten og kunne tenke meg noe veldig enkelt, men tar meg allikevel tid til å lage et skikkelig måltid som metter riktig.

Jeg legger lett på meg om jeg er inaktiv og spiser kun det jeg har lyst på.

Noen mennesker er naturlig slanke og holder seg slik uten særlig innsats, men for de fleste krever det faktisk en innsats. Glem myten om at slanke mennesker er velsignet og bare kan gjøre akkurat hva de vil.

Det eneste jeg kan si er at det er enklere å holde seg slank enn å bli slank, men jeg har gjort begge deler og har selv vært overvektig. 

I sommerferien sklidde det ut med mye sukker og fråtsing. Jeg har et elsk/hat forhold til søtsaker og merker at jeg godt kunne tenke meg å fortsette med å daglig spise 2-4 iskrem, men når ferien var over kunne jeg ikke fortsette slik. Tungt i starten, men etter en uke uten går det som regel av seg selv.

Anonymkode: 155e6...e2a

Det finnes de som forblir slanke uansett hvor mye eller hva de spiser også. En del sliter faktisk med å gå opp i vekt. Det er ikke nødvendigvis lett å legge på seg heller.

[Gjest Albbas]

40 minutter siden, Uatskillelig said:

Jeg kunne spise akkurat hva jeg ville når jeg ville uten å legge på meg helt frem til jeg var 20 år. Det var først etter å ha flyttet hjemmenfra at jeg begynte å legge på meg, men selv nå veier jeg bare et par kilo mer. 

Jeg er nok en person som kan spise hva jeg vil uten å tenke på vekt, og likevel ikke bli overvektig. Jeg har alltid vært enten undervektig eller normalvektig uten særlig innsats den ene eller den andre veien. Jeg har flere venninner som har det på samme måte, og som heller ønsker å gå opp i vekt, men som ikke får til å legge på seg. 
 

Grunnene til at du kan spise hva du vil er jo at hva du vil spise ikke utgjør unormalt mye kalorier. Det er ikke noe unikt i det, du har bare ikke en tendens til å overspise til vanlig. 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Det finnes de som forblir slanke uansett hvor mye eller hva de spiser også. En del sliter faktisk med å gå opp i vekt. Det er ikke nødvendigvis lett å legge på seg heller.

Men sålenge tynnhetsidealet råder er de naturlig tynne heldige!

Anonymkode: 17d00...0ab

[AnonymBruker]

Amen!

har ikke lest hele tråden men er så enig i det TS skriver.

har alltid fått tyn av et par venniner som sliter med fedme; «du kan spise hva du vil du, det er så enkelt for deg» osv

NEI, det er det faktisk ikke! Jeg trener og er Veldig aktiv, spiser veldig sunt og unner meg Sjelden søtsaker. Drikker ikke brus osv.  Sånn har jeg vokst opp hjemme og dette har jeg tatt med meg inn i voksenlivet. Har jeg dårligere perioder hvor jeg skeier ut så legger jeg faktisk på meg jeg også.
 

Anonymkode: abfde...609

[AnonymBruker]

Jeg ser at du skriver "nødvendigvis" i overskriften, derfor skjønner jeg at du ikke mener alle slanke. 

Jeg kan skrive fra mitt perspektiv. Er 34 år og har hatt samme vekt siden jeg var femten, pluss/minus to kilo. Som regel veier jeg 49 kilo. Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i det å daglig foreta valg når det kommer til mat. 

Jeg spiser til jeg ikke er sulten mer, har sjeldent lyst på godteri, spiser aldri hurtigmat, er ikke ofte jeg får en følelse av å må ha noe godt å spise. Mitt forholdt til mat i hverdagen, er at det er noe jeg må ha for å leve, men dette betyr ikke at jeg aldri koser meg med gode retter. Tenker aldri over om jeg kjøper lettprodukter eller ikke. 

Jeg kan gå sulten en stund før jeg spiser, må aldri ha noe med en gang. 

Av aktiviteter så klatrer jeg omtrent 4-5 ganger i uka (er ganske god), sykler eller går siden jeg ikke har bil, og er på mange toppturer. Alle disse aktivitetene er lystbetont for meg, altså er det ikke noe jeg må tvinge meg til. 

Med årene har jeg tenkt litt på disse tingene, og jeg tror oppveksten min har hatt stor betydning. Tror også at jeg har en liten magesekk.

Jeg ser venninner av meg som sliter med maten og overvekt, og jeg skjønner faktisk hvordan de har det. Selv kunne jeg lett henfalt til alkohol, men det kan jeg velge å ikke ha i huset, så akkurat der foretar jeg et aktivt valg. Man kan ikke velge bort mat. Personlig synes jeg det virker som mange av oss har noe vi "medisinerer" oss med, omså det er alkohol, mat, nakroktika eller tabletter. 

Det jeg vil frem til, er at det finnes oss det er lekende lett for å være normalvektige, men at jeg virkelig skjønner at andre kan ha det på en annen måte. Tror også oppvekst har svært mye å si i noen tilfeller. 

 

Anonymkode: b498e...490

[AnonymBruker]

På 8.8.2020 den 23.24, AnonymBruker skrev:

Kanskje de som alltid har vært slanke kan skjønne det hvis man gir dem et annet eksempel.

Person A tjener 200.000 kr i året. Person A sliter med å få økonomien til å gå rundt for familien. Person A må være flink til å kjøpe inn på tilbud og kan sjelden gjøre impulskjøp.

Person B tjener 1 million i året. Person B har alltid penger til overs. Person B klager over at folk som person A må bare være mer økonomiske. Det er jo ikke som at person B kjøper akkurat det person B ønsker til enhver tid. Person B på også gjøre noen valg i hverdagen som påvirker økonomien. Ergo mener person B at det er like vanskelig for person B å få økonomien til å gå rundt som person A. 

Anonymkode: fa615...f55

Huff er dette en slik ny påstand? Mange ber inne har jo skrevet at de ikke har råd til å være tynne fordi de med dårlig råd ofte må kjøpe drittmat. Bestem dere!!

Anonymkode: ec590...d35

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser at du skriver "nødvendigvis" i overskriften, derfor skjønner jeg at du ikke mener alle slanke. 

Jeg kan skrive fra mitt perspektiv. Er 34 år og har hatt samme vekt siden jeg var femten, pluss/minus to kilo. Som regel veier jeg 49 kilo. Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i det å daglig foreta valg når det kommer til mat. 

Jeg spiser til jeg ikke er sulten mer, har sjeldent lyst på godteri, spiser aldri hurtigmat, er ikke ofte jeg får en følelse av å må ha noe godt å spise. Mitt forholdt til mat i hverdagen, er at det er noe jeg må ha for å leve, men dette betyr ikke at jeg aldri koser meg med gode retter. Tenker aldri over om jeg kjøper lettprodukter eller ikke. 

Jeg kan gå sulten en stund før jeg spiser, må aldri ha noe med en gang. 

Av aktiviteter så klatrer jeg omtrent 4-5 ganger i uka (er ganske god), sykler eller går siden jeg ikke har bil, og er på mange toppturer. Alle disse aktivitetene er lystbetont for meg, altså er det ikke noe jeg må tvinge meg til. 

Med årene har jeg tenkt litt på disse tingene, og jeg tror oppveksten min har hatt stor betydning. Tror også at jeg har en liten magesekk.

Jeg ser venninner av meg som sliter med maten og overvekt, og jeg skjønner faktisk hvordan de har det. Selv kunne jeg lett henfalt til alkohol, men det kan jeg velge å ikke ha i huset, så akkurat der foretar jeg et aktivt valg. Man kan ikke velge bort mat. Personlig synes jeg det virker som mange av oss har noe vi "medisinerer" oss med, omså det er alkohol, mat, nakroktika eller tabletter. 

Det jeg vil frem til, er at det finnes oss det er lekende lett for å være normalvektige, men at jeg virkelig skjønner at andre kan ha det på en annen måte. Tror også oppvekst har svært mye å si i noen tilfeller. 

 

Anonymkode: b498e...490

Jeg glemte en viktig ting. Hvis jeg har perioder med inaktivitet, går også matinntaket ned fordi jeg rett og slett ikke blir like sulten. 

Anonymkode: b498e...490

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff er dette en slik ny påstand? Mange ber inne har jo skrevet at de ikke har råd til å være tynne fordi de med dårlig råd ofte må kjøpe drittmat. Bestem dere!!

Anonymkode: ec590...d35

 

På 8.8.2020 den 16.27, AnonymBruker skrev:

Er fornøyd med å være ett eller annet sted på 50-tallet jeg!

Anonymkode: 17d00...0ab

ja, både øvre del av 40-tallet og 50-tlet er helt normalt om man er 160.

På 8.8.2020 den 17.00, Chuck skrev:

Ok. Flott for deg.

Jeg personlig går aldri rundt og foretar disse valgene og tror det er normaltilværelsen for de fleste av oss med en BMI innenfor normalvektig.

Ja, men i ts står det slank, ikke normalvektig. Å holde en BMI på 23-24,8, uten å ha lav fettprosent, er det selvsagt mange som kan uten å tenke på hva man spiser. Men man er ikke slank med høynormal BMI med mindre man har uvanlig lav fettprosent. For å holde seg faktisk slank og stram må de fleste, ikke alle, tenke litt over hva de spiser, og forsake litt. Det betyr ikke at man tenker på mat hele tiden, men at man aksepterer at det ikke er farlig å være sulten innimellom, at salat uten dressing faktisk ikke er smakløst men gjør at man kjenner smaken på alle grønnsakene, etc. Og man må trene, og ikke innbille seg at det at man gikk 20 000 skritt på jobb i dag betyr at man har «trent» og derfor kan unne seg en sjokoladeplate, eller tre ekstra brødskiver til kvelds.

Anonymkode: e6bad...904

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ser at du skriver "nødvendigvis" i overskriften, derfor skjønner jeg at du ikke mener alle slanke. 

Jeg kan skrive fra mitt perspektiv. Er 34 år og har hatt samme vekt siden jeg var femten, pluss/minus to kilo. Som regel veier jeg 49 kilo. Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i det å daglig foreta valg når det kommer til mat. 

Jeg spiser til jeg ikke er sulten mer, har sjeldent lyst på godteri, spiser aldri hurtigmat, er ikke ofte jeg får en følelse av å må ha noe godt å spise. Mitt forholdt til mat i hverdagen, er at det er noe jeg må ha for å leve, men dette betyr ikke at jeg aldri koser meg med gode retter. Tenker aldri over om jeg kjøper lettprodukter eller ikke. 

Jeg kan gå sulten en stund før jeg spiser, må aldri ha noe med en gang. 

Av aktiviteter så klatrer jeg omtrent 4-5 ganger i uka (er ganske god), sykler eller går siden jeg ikke har bil, og er på mange toppturer. Alle disse aktivitetene er lystbetont for meg, altså er det ikke noe jeg må tvinge meg til. 

Med årene har jeg tenkt litt på disse tingene, og jeg tror oppveksten min har hatt stor betydning. Tror også at jeg har en liten magesekk.

Jeg ser venninner av meg som sliter med maten og overvekt, og jeg skjønner faktisk hvordan de har det. Selv kunne jeg lett henfalt til alkohol, men det kan jeg velge å ikke ha i huset, så akkurat der foretar jeg et aktivt valg. Man kan ikke velge bort mat. Personlig synes jeg det virker som mange av oss har noe vi "medisinerer" oss med, omså det er alkohol, mat, nakroktika eller tabletter. 

Det jeg vil frem til, er at det finnes oss det er lekende lett for å være normalvektige, men at jeg virkelig skjønner at andre kan ha det på en annen måte. Tror også oppvekst har svært mye å si i noen tilfeller. 

 

Anonymkode: b498e...490

Det er ganske interessant å lese. Du gjør jo naturlig det mange synes er veldig vanskelig. 

Anonymkode: 6c608...411

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Huff er dette en slik ny påstand? Mange ber inne har jo skrevet at de ikke har råd til å være tynne fordi de med dårlig råd ofte må kjøpe drittmat. Bestem dere!!

Anonymkode: ec590...d35

Hva har det med saken å gjøre? Det ene utelukker ikke den andre.

Anonymkode: ec367...959

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ganske interessant å lese. Du gjør jo naturlig det mange synes er veldig vanskelig. 

Anonymkode: 6c608...411

Det kan være det endrer seg med årene, men foreløpig er det helt uproblematisk for meg. Har forstått at jeg er heldig som har en kropp som på mange måter regulerer dette selv. Det artige her er det at jeg ikke eier viljestyrke, så hvis jeg hadde hatt et annet forhold til mat, ville jeg sikkert slitt. 

Anonymkode: b498e...490

[AnonymBruker]

Tilbake i min tid som ung voksen var jeg aktiv, gikk mye tur, opptatt av hva jeg spiste og behandlet kroppen min bra. Jeg var normalvektig, og hadde en sunn kropp. 
 

Så flyttet jeg til en annen by, kjente ingen, ble mer passiv og spiste sjokolademousse til kvelds mens jeg så på serier. På et halvt år la jeg på meg 15 kilo, og var nesten i kategori fedme. Ettersom jeg er lav er det ikke mange kiloene som skiller normalvekt fra overvekt. 
 

Så tok jeg tak, la om kostholdet, tok vare på meg selv og ble normalvektig igjen. Trener daglig den dag i dag. Har født to barn, men kommet meg i form igjen etter svangerskapene. Etter en sommerferie med junkfood og godis går jeg gjerne opp et par kilo, og jobber for å få dem av. 
 

Å holde vekta når man er normalvektig handler stort sett om bevisste og ubevisste valg som gjør at man holder vekta der. Jeg spiser ikke sjokolademousse hver kveld, selv om det er forbanna godt, men jeg velger å la vær for kroppens skyld. Jeg står ofte imot fristelser, som gjør at jeg fortsatt holder meg normalvektig. 
 

 

Anonymkode: cde77...d3a

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tilbake i min tid som ung voksen var jeg aktiv, gikk mye tur, opptatt av hva jeg spiste og behandlet kroppen min bra. Jeg var normalvektig, og hadde en sunn kropp. 
 

Så flyttet jeg til en annen by, kjente ingen, ble mer passiv og spiste sjokolademousse til kvelds mens jeg så på serier. På et halvt år la jeg på meg 15 kilo, og var nesten i kategori fedme. Ettersom jeg er lav er det ikke mange kiloene som skiller normalvekt fra overvekt. 
 

Så tok jeg tak, la om kostholdet, tok vare på meg selv og ble normalvektig igjen. Trener daglig den dag i dag. Har født to barn, men kommet meg i form igjen etter svangerskapene. Etter en sommerferie med junkfood og godis går jeg gjerne opp et par kilo, og jobber for å få dem av. 
 

Å holde vekta når man er normalvektig handler stort sett om bevisste og ubevisste valg som gjør at man holder vekta der. Jeg spiser ikke sjokolademousse hver kveld, selv om det er forbanna godt, men jeg velger å la vær for kroppens skyld. Jeg står ofte imot fristelser, som gjør at jeg fortsatt holder meg normalvektig. 
 

 

Anonymkode: cde77...d3a

Men å kutte ut sjokolademoussen er ikke det samme som å måtte gå kronisk sulten, slik mange overvektige må hvis de skal gå ned.

Anonymkode: 7b50a...5de

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men å kutte ut sjokolademoussen er ikke det samme som å måtte gå kronisk sulten, slik mange overvektige må hvis de skal gå ned.

Anonymkode: 7b50a...5de

Leste du innlegget mitt veldig firkantet? Jeg la ikke på meg 15 kilo på å spise sjokolademousse, og gikk heller ikke ned 15 kilo på å slutte med det heller. Sjokolademoussen var bare et eksempel på et av mine dårlige valg, som fikk meg opp i vekt. Å holde seg slank, selv for den som er slank, handler for mange om nettopp dette; velge bort sjokolademousse, si nei takk, spise en porsjon istedenfor to, velg sunnere alternativer der det går, ikke unne seg noe ved enhver passende anledning. 

Med et fornuftig kosthold, basert på matvarer som metter lengre, og gjerne en halvtimes spasertur, kan man spise seg behagelig mett og samtidig gå ned i vekt. Skal man «bruke opp» alle sine kalorier på å drikke juice, ha bernaisesaus på maten, majones OG smør på skiva etc., så har man allerede «sløst bort» mange kalorier på mat som egentlig ikke metter, og disse kaloriene kunne man heller brukt på ei brødskive. 
 

Jeg har vært overvektig, og gått ned i vekt. Ikke en eneste gang følte jeg meg kronisk sulten. Gjør man det, så må man få veiledning i forhold til næringsinnholdet i maten. 

Anonymkode: cde77...d3a

[AnonymBruker]

Slanke folk greier å holde vekten nede, dermed står de på mer.

Anonymkode: a1fdf...9d3

[AnonymBruker]

For meg har det med innstilling å gjøre, og jeg har endret min radikalt. Jeg tenker ikke at det er synd på meg som må begrense meg for å holde vekta (BMI 21-22), jeg tenker som så at hvis "for mye mat" er det største problemet jeg står overfor, har jeg det jammen bra. Jeg spiser så mye av alt det jeg vil ha, men det jeg vil ha, er akkurat så mye at jeg holder meg frisk og normalvektig. "Trening" har jeg forlengst sluttet med, men jeg er mer aktiv fordi aktiviteten er lystbetont og utvunget.

Kontrasten til livet som jojoslanker fordi jeg prøvde å gjøre alt det man "burde", og trodde at det var noe galt med meg fordi jeg likte god mat, og syntes synd på meg selv fordi jeg var "dømt til et liv som overvektig", kunne ikke vært skarpere.

Anonymkode: ff48b...ac0