Aldri sex lenger.. Jeg blir sinnsykt oppgitt!

[miSs.]

Snu rompa til han du også. Ikke vis at du er keen på sex og heller ikke snakk om det. Begynn å onanere mens han ligger ved siden av. Bare for moro skyld, se glad og fornøyd ut, hver gang han ser care ut. 

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg vært deg neste gang han slenger dritt kommentarer så si:

" viss du er så sinnsykt jævla lei av meg og vil ha andre damer så få fingeren ut av ræva og gjør det slutt med meg! Om du ikke klarer være en kjæreste, men bare prater dritt for du er lei så avslutt dette forholdet. Ikke klarer du gjøre slutt med meg, men prate sammen om hva som er galt geier du heler ikke"

Anonymkode: db5c8...aa7

Var som jeg skrev til en annen her, hvis jeg tar tilbake med samme mynt, så blir han 10x verre. Og det er så sinnsykt tung og kjipt og stå i. Men noe må skje, det forstår jeg også. Dette er ikke noe liv og leve. 

 

Anonymkode: e1cd6...376

[AnonymBruker]

Nå har han ignorert meg i hele dag, bokstavelig talt i hele dag... Jeg har prøvd og prate, men får null respons.. 

Anonymkode: e1cd6...376

[AnonymBruker]

Det ble dessverre fysisk vold ikveld. Jeg prøvde og føre en samtale som, ja, hva skal man si. To oppegående personer, det klikket for han. Han slo meg i tinningen, dro meg etter håret og slang meg i bakken. Jeg prøvde bare og ta opp tema med hvordan han er mot meg. Også fikk jeg til slutt så nok når jeg ikke fikk svar at jeg nevnte navnet på vedkommende han har sendt meldinger med og mottatt bilder av, da svartnet det for han. 

Jeg sa egentlig bare "da får du kose deg med (navn), så lenge du ikke kan føre en samtale med meg og kun han dritt og si om meg". Da svartnet det for han. Det var ingen spørsmål om hvordan jeg visste om det eller noe. 

Litt etter det, satt han seg på mobilen og skrev, mulig til henne da? Men det bryr meg egentlig ikke så mye nå. Han har som sagt ignorert meg i hele kveld og jeg fikk til slutt nok og måtte nevne det. Jeg trykket tydeligvis på en nerve da han reagerte som han gjorde. Noe annet kan ikke jeg se ut ifra dette. 

Anonymkode: e1cd6...376

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ble dessverre fysisk vold ikveld. Jeg prøvde og føre en samtale som, ja, hva skal man si. To oppegående personer, det klikket for han. Han slo meg i tinningen, dro meg etter håret og slang meg i bakken. Jeg prøvde bare og ta opp tema med hvordan han er mot meg. Også fikk jeg til slutt så nok når jeg ikke fikk svar at jeg nevnte navnet på vedkommende han har sendt meldinger med og mottatt bilder av, da svartnet det for han. 

Jeg sa egentlig bare "da får du kose deg med (navn), så lenge du ikke kan føre en samtale med meg og kun han dritt og si om meg". Da svartnet det for han. Det var ingen spørsmål om hvordan jeg visste om det eller noe. 

Litt etter det, satt han seg på mobilen og skrev, mulig til henne da? Men det bryr meg egentlig ikke så mye nå. Han har som sagt ignorert meg i hele kveld og jeg fikk til slutt nok og måtte nevne det. Jeg trykket tydeligvis på en nerve da han reagerte som han gjorde. Noe annet kan ikke jeg se ut ifra dette. 

Anonymkode: e1cd6...376

Gå fra ham. Ta de rådene du har fått tidligere i tråden her. Dra nå. 

Anonymkode: ecc1d...feb

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ble dessverre fysisk vold ikveld. Jeg prøvde og føre en samtale som, ja, hva skal man si. To oppegående personer, det klikket for han. Han slo meg i tinningen, dro meg etter håret og slang meg i bakken. Jeg prøvde bare og ta opp tema med hvordan han er mot meg. Også fikk jeg til slutt så nok når jeg ikke fikk svar at jeg nevnte navnet på vedkommende han har sendt meldinger med og mottatt bilder av, da svartnet det for han. 

Jeg sa egentlig bare "da får du kose deg med (navn), så lenge du ikke kan føre en samtale med meg og kun han dritt og si om meg". Da svartnet det for han. Det var ingen spørsmål om hvordan jeg visste om det eller noe. 

Litt etter det, satt han seg på mobilen og skrev, mulig til henne da? Men det bryr meg egentlig ikke så mye nå. Han har som sagt ignorert meg i hele kveld og jeg fikk til slutt nok og måtte nevne det. Jeg trykket tydeligvis på en nerve da han reagerte som han gjorde. Noe annet kan ikke jeg se ut ifra dette. 

Anonymkode: e1cd6...376

Nå må du gå. Du trykket garantert på en nerve. Eier dere sammen? 

Anonymkode: 006b5...d68

[AnonymBruker]

On 7/14/2020 at 11:54 PM, Lønneberget said:

Herregud for en fyr. Det høres ut som en god plan! 

 

Hans oppførsel er definitivt på hans kappe! Det kan jo være at du får svar etterhvert, men det viktigste er nok at du kommer deg vekk. Håper du drar i morgen og at du tar god vare på deg selv  

Nei, det kommer desverre ikke til å skje. Hun kommer til å være like tafatt hele veien. Det som har dukket opp i tråden her er hinsides, og tross for over 100 råd om å komme seg vekk, så sitter hun som et avløp som bare sluker ned dritt.

Hva sitter du der etter??? KOM DEG UT. Du sier du har kontaktet krisesenter, det tror jeg ikke på. Du har kanskje slått opp nummeret deres. Kutt ut det der "klarer ikke å gå" greiene og finn selvrespekten din!

Anonymkode: f5e05...64b

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig ts, når du gjør det stikk motsatte av det du får råd om her. 

To råd har gått igjen: bare reis, og pleie deg selv og overse han. 

Istedet for å reise eller overse velger du å prøve og få til en samtale, og når ikke responderer (som forventet ) trykker du rett på triggerne hans og provoserer, og det helt uten en exitplan. 
 

Ærlig talt! Skjønner du ikke at mannen er farlig? Hvor langt må det egentlig gå? 
 

Hva stopper deg fra å gå? Er det det økonomien? Ja det blir kanskje trangt en stund, men det kommer man seg ut av. Er det reaksjoner fra familie og venner? Ja de blir nok sjokkerte, men tenk hvor lykkelige de kommer til å bli når de finner ut at du har kommet deg unna svinet? Er det følelser for mannen? Stapp de i en sekk! 
 

Nå har han vært fysisk voldelig. Ja du provoserte han, men det gir han ingen rett til å oppføre seg slik. Kom deg på et krisesenter asap med en liten bag og ta resten av tingene dine etterhvert.

hva er egentlig verst? Et par uker nå i unntakstilstand etterfulgt av en frihetsfølelse? Eller lengre tid i et seigt helvete som suger mer og mer evergi fra deg?

 

Av en eller annen grunn virker det som om du skammer deg over situasjonen, men tenk over dette: hadde din venninne kommet til deg og fortalt om en samboer som var som din, og hun avsluttet med å si at hun kom seg unna, så ville du vel syntes at hun var sterk? Det er jo nettopp sånn andre kommer til å se på deg også! 

Anonymkode: 688a6...f28

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sextørke som er det største problemet her. Måten du beskriver og gjenforteller samtalene dere i mellom tilsier jo at dere ikke en gang liker hverandre. Dra i dag. Forholdet er uansett over selv om det skulle bli sex igjen, det mener nå jeg. Ingen kaller kjæresten sin: «forpulte hore». Da er man ikke kjærester lenger...

Anonymkode: 76ff2...ca6

[AnonymBruker]

Tenk om det bare hadde vært så enkelt som å "bare gå"... Tror ikke man forstår hvor vanskelig det er å gå fra slike mennesker om man ikke har levd med de selv. Jeg anser meg selv som en sterk og oppegående kvinne men de siste 4 årene er jeg to forskjellige utgaver av meg selv. En utad sterk og bestemt kvinne på jobb og ute blandt andre, og en svak ynkelig kvinne i mitt eget hjem. 
 

der går jeg på nåler. Jeg veier alt jeg sier. Grunnen? Jo rett og slett fordi jeg lever med et menneske som har psyket meg fullstendig ned. Som er så manipulerende at jeg til tider lurer på om det er jeg som er psyk her. 
 

hadde det vært så enkelt å "bare gå" hadde jeg gjort det. Men det er ikke alle som er så sterke, som har et nettverk rundt seg som støtter deg. Dessverre...

Anonymkode: cbb88...476

[~ m a u d e ~]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tatt kontakt med de og skal ha første samtale over tlf, da jeg ønsket det i første om gang, så får jeg heller klare og snakke med noen der ansikt til ansikt ved senere anledning. 

Anonymkode: e1cd6...376

Veldig bra!

Hold fokuset der!

Bare drit i alle de som kjefter på deg i denne tråden, det er ingenting som tilsier at voldsoffer klarer å lage profil her inne, mens voldsutøvere ikke klarer det. Det vil hele tiden være noen som er på din side og hele tiden være noen som er på han sin side. Ikke bare her inne, men også stemmene i hodet ditt, de indre stemmene som roper «Ja, men han var jo slik for bare litt siden!» eller Ja, men hvis jeg prøver litt til, så kanskje...?» eller «Det kan jo hende at det er jeg som tenker feil, føler feil, gjør feil!» osv osv osv. 

Derfor er det så vanskelig!

Når du snakker med de på krisesenteret, derimot, da kan du være trygg på at de er på DIN side - også de gangene du selv ikke er det - og det er derfor jeg er så opptatt av at du skal ha fokuset DER!  

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk om det bare hadde vært så enkelt som å "bare gå"... Tror ikke man forstår hvor vanskelig det er å gå fra slike mennesker om man ikke har levd med de selv. Jeg anser meg selv som en sterk og oppegående kvinne men de siste 4 årene er jeg to forskjellige utgaver av meg selv. En utad sterk og bestemt kvinne på jobb og ute blandt andre, og en svak ynkelig kvinne i mitt eget hjem. 
 

der går jeg på nåler. Jeg veier alt jeg sier. Grunnen? Jo rett og slett fordi jeg lever med et menneske som har psyket meg fullstendig ned. Som er så manipulerende at jeg til tider lurer på om det er jeg som er psyk her. 
 

hadde det vært så enkelt å "bare gå" hadde jeg gjort det. Men det er ikke alle som er så sterke, som har et nettverk rundt seg som støtter deg. Dessverre...

Anonymkode: cbb88...476

Takk, noen som forstår det. Hadde det bare vært å gå, så hadde jeg gjort det, men jeg klarer ikke. 

Jeg tok kontakt med krisesenteret for noen uker siden også, da avtalte jeg time hos de, men turte ikke møte opp, derfor ba jeg om time over tlf denne gangen.

Og det er som du sier, at man blir 2 forskjellige utgaver av seg selv. Det gjør jeg også, jeg er ikke den samme på jobb, familie og med venninner, av de få jeg har igjen etter alle disse årene. 

Jeg tenker meg også om før jeg sier noe til han, fordi for han kan en simpel settningen eller et ord, skape den kampen. Og det er alltid meg det går utover, jeg blir lei meg, fortviler og lurer på hva man gjør feil-selv om den samme settningen ikke ville gitt negativ respons med et annet menneske jeg snakker med. Det kan være en dag, eller flere dager med trykket stemming hjemme, før han plutselig snur og alt er bra, for han sin del. Mens jeg sitter og dveler på de vonde dagene som har vært. At han tar så lett på det, han virker ikke berørt av det en gang. Dagene går bare videre for han og prøver jeg og snakke om det, så får jeg bare ifra han at jeg tenker for mye, og han har glemt det nå, så da går vi videre. 

Jeg vet selv at jeg innerst inne er en dame med sterk vilje og alltid har stått opp for meg selv. Men med han så er det umulig, han styrer hele showet. 

Han har enda ikke stått opp idag, og jeg har en klump i magen, fordi jeg er så sikker på at dagen i dagen og dagene fremover blir dårlige. Og det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Jeg kan ta meg en tur ut, drive med mitt, men jeg vet uansett at hans humør er sinne eller hva man kan si. Og jeg vil også si at jeg tror ikke det er normalt og ignorere den man bor med en hel dag. Jeg føler han legger opp til de fleste kamper. Som igår, jeg prøver og spørre på en vanlig måte om vi kan prate sammen, når jeg da sitter hele dagen og blir ignorert, ja da fikk jeg til slutt nok og slang ut at jeg visste om hun dama, og da klikket han. Etter de fysiske hendelsene igår, snakket han om at han skulle ødlegge livet mitt, og han hadde allerede begynt, så nå kunne jeg bare vente og se. Om det er sant eller om det er en trussel, det vet jeg ikke. 

Anonymkode: e1cd6...376

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gå fra ham. Ta de rådene du har fått tidligere i tråden her. Dra nå. 

Anonymkode: ecc1d...feb

Hadde det vært så enkelt for meg, så hadde jeg gjort det. For lengst. 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå må du gå. Du trykket garantert på en nerve. Eier dere sammen? 

Anonymkode: 006b5...d68

Klarer ikke. Ja det gjorde jeg, så han har vel noe å skjule når det eksploderte da jeg nevnte henne. Nei det gjør vi ikke.

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det kommer desverre ikke til å skje. Hun kommer til å være like tafatt hele veien. Det som har dukket opp i tråden her er hinsides, og tross for over 100 råd om å komme seg vekk, så sitter hun som et avløp som bare sluker ned dritt.

Hva sitter du der etter??? KOM DEG UT. Du sier du har kontaktet krisesenter, det tror jeg ikke på. Du har kanskje slått opp nummeret deres. Kutt ut det der "klarer ikke å gå" greiene og finn selvrespekten din!

Anonymkode: f5e05...64b

Da er jeg vel tafatt som ikke går. Jeg vet at å gå er til det beste, men jeg klarer det dessverre ikke. Vet du hvor vondt det gjør meg, at jeg ikke bare kan snu ryggen til å gå? Og jeg forstår godt alle som sier gå, dump han, avslutt det, bare gå i stillhet. Men nå har jeg sikkert blir psyket ned i så mange år, at jeg klarer ikke. Jeg klarer ikke stå opp for meg selv ovenfor han. Det gjør meg utrolig vondt. Jeg lar meg selv bli behandlet som søppel av han og jeg er fullstendig klar over det. Jeg kan heller ikke forstår hvorfor jeg lar meg selv bli. Og jeg har kontakt de, jeg har gjort det en gang tidligere, da avtalte jeg time hos de, men møtte ikke opp, nå ba jeg om samtale på tlf, da kan jeg hvertfall snakke med de og etterhvert forhåpentligvis klare og møte opp der for og snakke med de. De har jo best råd ift slike forhold. Jeg har prøvd andre ting, men de forstår ikke situasjonen. Krisesenteret er opprettet nettopp pga sånt som dette. Jeg vil ut av forholdet, selvfølgelig. Jeg kommer til og bli helt ødelagt til slutt, av han. 

Anonymkode: e1cd6...376

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt vanskelig ts, når du gjør det stikk motsatte av det du får råd om her. 

To råd har gått igjen: bare reis, og pleie deg selv og overse han. 

Istedet for å reise eller overse velger du å prøve og få til en samtale, og når ikke responderer (som forventet ) trykker du rett på triggerne hans og provoserer, og det helt uten en exitplan. 
 

Ærlig talt! Skjønner du ikke at mannen er farlig? Hvor langt må det egentlig gå? 
 

Hva stopper deg fra å gå? Er det det økonomien? Ja det blir kanskje trangt en stund, men det kommer man seg ut av. Er det reaksjoner fra familie og venner? Ja de blir nok sjokkerte, men tenk hvor lykkelige de kommer til å bli når de finner ut at du har kommet deg unna svinet? Er det følelser for mannen? Stapp de i en sekk! 
 

Nå har han vært fysisk voldelig. Ja du provoserte han, men det gir han ingen rett til å oppføre seg slik. Kom deg på et krisesenter asap med en liten bag og ta resten av tingene dine etterhvert.

hva er egentlig verst? Et par uker nå i unntakstilstand etterfulgt av en frihetsfølelse? Eller lengre tid i et seigt helvete som suger mer og mer evergi fra deg?

 

Av en eller annen grunn virker det som om du skammer deg over situasjonen, men tenk over dette: hadde din venninne kommet til deg og fortalt om en samboer som var som din, og hun avsluttet med å si at hun kom seg unna, så ville du vel syntes at hun var sterk? Det er jo nettopp sånn andre kommer til å se på deg også! 

Anonymkode: 688a6...f28

Jeg vet ikke hva som stopper meg i fra å gå. Økonomisk blir det ikke noe problem. Og ja, familien ville nok blitt glade for at jeg forlater et slikt menneske. Jeg hadde ikke ønsket mine nærmeste den samme behandlingen, heller ingen andre. Og ja, jeg skammer meg nok litt over situasjonen. Det er flaut og sitte i det, flaut og skamfult og dele at man har valgt og bli i et sånt forhold og bli behandlet som dritt. Jeg har en venninne som forlot en slik mann, jeg har snakket med henne masse og sagt hun er sterk, men som hun selv sier, hun hadde aldri klart det hadde det ikke vært for at hun hadde et så stort nettverk rundt seg. 

Anonymkode: e1cd6...376

[Sessan_]

Her kommer et forslag til deg TS: hva om du drar til krisesenteret idag bare for å se stedet. Du trenger ikke bli der. Du kan bestemme deg for at du bare skal ta turen bort, titte innenfor døra, også kan du dra hjem igjen. Eventuelt bare sitte i bilen eller være utenfor noen minutter. Da vet du hvor det er, du vet hvordan det ser ut der, og du kan mentalt forberede deg på den dagen du skal dra dit «på ordentlig». Kanskje vil det senke terskelen litt for deg. 

Hvis du tenker at krisesenteret er synonymt med samlivsbrudd og flytting og «hele pakka», alt som hører med, så kan det jo oppleves som noe litt voldsomt, som er vanskelig for deg å gjennomføre nå. Men å bare dra dit og sitte utenfor en kort stund, det kan kanskje være mer overkommelig for deg nå. Kanskje du til og med vil oppleve litt mestring.

Endret 22. juli 2020 av Sessan_

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk, noen som forstår det. Hadde det bare vært å gå, så hadde jeg gjort det, men jeg klarer ikke. 

Jeg tok kontakt med krisesenteret for noen uker siden også, da avtalte jeg time hos de, men turte ikke møte opp, derfor ba jeg om time over tlf denne gangen.

Og det er som du sier, at man blir 2 forskjellige utgaver av seg selv. Det gjør jeg også, jeg er ikke den samme på jobb, familie og med venninner, av de få jeg har igjen etter alle disse årene. 

Jeg tenker meg også om før jeg sier noe til han, fordi for han kan en simpel settningen eller et ord, skape den kampen. Og det er alltid meg det går utover, jeg blir lei meg, fortviler og lurer på hva man gjør feil-selv om den samme settningen ikke ville gitt negativ respons med et annet menneske jeg snakker med. Det kan være en dag, eller flere dager med trykket stemming hjemme, før han plutselig snur og alt er bra, for han sin del. Mens jeg sitter og dveler på de vonde dagene som har vært. At han tar så lett på det, han virker ikke berørt av det en gang. Dagene går bare videre for han og prøver jeg og snakke om det, så får jeg bare ifra han at jeg tenker for mye, og han har glemt det nå, så da går vi videre. 

Jeg vet selv at jeg innerst inne er en dame med sterk vilje og alltid har stått opp for meg selv. Men med han så er det umulig, han styrer hele showet. 

Han har enda ikke stått opp idag, og jeg har en klump i magen, fordi jeg er så sikker på at dagen i dagen og dagene fremover blir dårlige. Og det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Jeg kan ta meg en tur ut, drive med mitt, men jeg vet uansett at hans humør er sinne eller hva man kan si. Og jeg vil også si at jeg tror ikke det er normalt og ignorere den man bor med en hel dag. Jeg føler han legger opp til de fleste kamper. Som igår, jeg prøver og spørre på en vanlig måte om vi kan prate sammen, når jeg da sitter hele dagen og blir ignorert, ja da fikk jeg til slutt nok og slang ut at jeg visste om hun dama, og da klikket han. Etter de fysiske hendelsene igår, snakket han om at han skulle ødlegge livet mitt, og han hadde allerede begynt, så nå kunne jeg bare vente og se. Om det er sant eller om det er en trussel, det vet jeg ikke. 

Anonymkode: e1cd6...376

Jeg vet SÅ godt hvordan du har det! Her kan vi gå hjemme en hel dag hvor han ignorerer meg... Han lar vær å snakke til meg... Veldig slitsomt. 
 

Er som du sier her å, han forventer at alt skal være glemt med en gang han er ferdig med det. Jeg får aldri være lei meg eller få nedlidenhet for at jeg er trist. Handler kun om han. 

Anonymkode: cbb88...476

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet SÅ godt hvordan du har det! Her kan vi gå hjemme en hel dag hvor han ignorerer meg... Han lar vær å snakke til meg... Veldig slitsomt. 
 

Er som du sier her å, han forventer at alt skal være glemt med en gang han er ferdig med det. Jeg får aldri være lei meg eller få nedlidenhet for at jeg er trist. Handler kun om han. 

Anonymkode: cbb88...476

Ja, og nå ble jeg ignorert i hele går også idag. Jeg har spilt og prøvd mitt beste for og være hyggelig. Han gliser innimellom, men holder masken godt. Jeg får heller aldri medlidenhet for og være lei meg, det er da bare tull. Og han kan si rett ut, du får ikke noe trøst her. Og jeg kan være lei meg av andre årsaker og fortsatt null emptai. Så det handler vel mest om han her også. Jeg har ikke gjort så mye innsats for å snakke med han idag, jeg har prøvd litt, hvor jeg veldig hyggelig. Og han smiler, også kommer det dødens seriøse blikket og da er stille, for da er det like før det eksploderer. Jeg kan tippe han er blid imorgen eller Fredag, satser mest på Fredag. Imorgen får vi besøk, så da er han nok mer falsk hyggelig mot meg, for alt er jo så fint og flott mellom oss, utad. 

Anonymkode: e1cd6...376

[Gjest Kaiminator]

On 7/14/2020 at 6:13 PM, AnonymBruker said:

Tenker nok dette har med alder å gjøre. Libidoen til menn faller kraftig når de begynner å nærme seg 40-årene.

Anonymkode: 36172...e9f

pffft jeg nærmer meg 40 og min har bare blitt mer og mer opp gjennom årene.

[Mallard]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, og nå ble jeg ignorert i hele går også idag. Jeg har spilt og prøvd mitt beste for og være hyggelig. Han gliser innimellom, men holder masken godt. Jeg får heller aldri medlidenhet for og være lei meg, det er da bare tull. Og han kan si rett ut, du får ikke noe trøst her. Og jeg kan være lei meg av andre årsaker og fortsatt null emptai. Så det handler vel mest om han her også. Jeg har ikke gjort så mye innsats for å snakke med han idag, jeg har prøvd litt, hvor jeg veldig hyggelig. Og han smiler, også kommer det dødens seriøse blikket og da er stille, for da er det like før det eksploderer. Jeg kan tippe han er blid imorgen eller Fredag, satser mest på Fredag. Imorgen får vi besøk, så da er han nok mer falsk hyggelig mot meg, for alt er jo så fint og flott mellom oss, utad. 

Anonymkode: e1cd6...376

Ring. Til. Krisesenteret. Nå. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Mallard skrev:

Ring. Til. Krisesenteret. Nå. 

Jeg har samtale med de imorgen rundt 13-14, ønsker ikke si eksakt tidspunkt. Men over tlf så virket det som de forstod meg og det er forståelig, så avtalte jeg møte over tlf, da jeg ikke klarte og møte opp personlig sist 😏😟

Anonymkode: e1cd6...376