Gå til innhold

Aldri sex lenger.. Jeg blir sinnsykt oppgitt!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det gikk greit å dra. Har vært hos en venninne nå siden Torsdag. Jeg titter på nettet etter leilighet jeg kan leie. Har ikke hørt noe ifra han, og jeg har heller ikke gitt lyd ifra meg. Det har vært noen utrolig tunge dager, jeg blir tiltaksløs, orker ikke/gidder ikke gjøre noe. 

Jeg tok kun med meg det mest nødvendige+litt til. Jeg har noen møbler jeg må hente og andre diverse ting osv, men jeg orker ikke avtale dette med han enda. 

Det hele er så surrealistisk. Kverner hodet mitt fra jeg står opp til jeg legger meg. Hans ords, hans handlinger og alt bare overtar hele hodet og kjører det i ett sett. Jeg vet jeg vil sitte med uendelig mange ubesvarte spørsmål. Og jeg må bare klare og finne "roa" med det. Jeg vet at ting blir bedre, men jeg er livredd for at det vil ta meg mange mnd og bygge meg selv opp, være glad og positiv for meg selv og alt det. Jeg er virkelig langt nede nå. 

Anonymkode: e1cd6...376

Jeg er utrolig stolt av deg ❤️ Du klarte å gjøre det du fryktet aller mest, tenk på det! Det er klart det blir tøft framover, men du kommer til å få hjelp. Jeg vil at du forteller alt til moren din når du er klar for det, du vil trenge folk rundt deg som kan hjelpe deg. Men nå har du tatt det første skrittet, og det skal du være veldig stolt av du også. Dette er veldig bra jobba ❤️ 

Jeg tenker kanskje det er lurt at du bestiller deg en time hos legen også, så kan han henvise deg til en psykolog som kan hjelpe deg og støtte deg nå i den vanskelige tiden. Du kan også snakke med fastlegen om hva du har gått igjennom nå :)

Endret av Candiru
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så utrolig bra at du har dratt fra ham! 👏🏻👏🏻
Var det samtalen med krisesenteret som hjalp deg å ha steget? 
 

Jeg tror det kan være lurt å få tømme hodet litt, feks ved å skrive ned de tingene han har gjort mot deg i løpet av disse årene. Da kan du lese over det som står der hver gang du får lyst til å kontakte ham. 
 

Det kan også være en idé få time hos en psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Å få bearbeide det du har opplevd, og få råd til hvordan du skal gå videre. Og husk at du alltids kan lese igjennom denne tråden igjen, om du får lyst til å ringe ham. Da kan du lese/huske de tingene han har gjort mot deg de siste månedene. 
 

Lykke til!

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vel fortsatt nøkkel? Kan du hente tingene dine mens han er på jobb eller når du vet han er ute av huset? Uansett, ta med deg noen! Helst foreldrene dine,  eller andre han har respekt for.  

Du har det tungt nå,  men du vil snart være glad du kom deg vekk.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det gikk greit å dra. Har vært hos en venninne nå siden Torsdag. Jeg titter på nettet etter leilighet jeg kan leie. Har ikke hørt noe ifra han, og jeg har heller ikke gitt lyd ifra meg. Det har vært noen utrolig tunge dager, jeg blir tiltaksløs, orker ikke/gidder ikke gjøre noe. 

Jeg tok kun med meg det mest nødvendige+litt til. Jeg har noen møbler jeg må hente og andre diverse ting osv, men jeg orker ikke avtale dette med han enda. 

Det hele er så surrealistisk. Kverner hodet mitt fra jeg står opp til jeg legger meg. Hans ords, hans handlinger og alt bare overtar hele hodet og kjører det i ett sett. Jeg vet jeg vil sitte med uendelig mange ubesvarte spørsmål. Og jeg må bare klare og finne "roa" med det. Jeg vet at ting blir bedre, men jeg er livredd for at det vil ta meg mange mnd og bygge meg selv opp, være glad og positiv for meg selv og alt det. Jeg er virkelig langt nede nå. 

Anonymkode: e1cd6...376

Så bra at du kom deg ut, nå må du holde ekstremt hardt på at du skal fortsette å holde deg unna han. Skal du hente noe - ta noen med deg. IKKE dra alene. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hyggelig og høre😊.

Skal ha med meg noen når jeg henter ut tingene mine, jeg drar ikke alene. 

Jeg håper jeg klarer og la være og ta noe kontakt med han. Jeg har selvfølgelig masse jeg kunne sagt, men ville ikke "tjent" noe på og sende han er melding eller ringt uansett. Jeg hadde nok ikke fått en respons på melding en gang, har det på følelsen, og da er det bortkasta og gi lyd ifra seg. Uansett så må jeg også tenke at jeg har det bedre uten han. Jeg ønsker ikke og bli kaldt alt mulig dritt, ikke oppleve mer fysisk vold heller. 

Anonymkode: e1cd6...376

Fortsett sånn. Og du får neppe noe igjen for det du ønsker å si, annet enn å fortelle at det har vært jævlig. Skriv det ev i et brev slik at du slipper at han svarer elns som du må forholde deg til. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden er ryddet for brukerdebatt, avpsoringer og svar til dette.

Kragebein, adm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 6.8.2020 den 7.33, Baker Harepus skrev:

Håper du har klart å holde deg vekk fra drittsekken, TS. 

Jeg har driti meg ut sikkerlig, jeg holdt meg dessverre ikke unna. Vi snakket litt sammen på tlf, ikke om noe spesielt. Men jeg klarte og spørre om få komme en tur, og det var greit det. Jeg ble hos han til igår kveld. Det var helt normalt hyggelig de 2 første dagene, så begynte han og bli litt irritert virker det som. Og jeg endte opp med og få så mye dritt ifra han. Han ramset opp alt feil jeg gjør, alle feil jeg har gjort og alt er min skyld. Forteller meg at han har sikret seg flere damer, om det stemmer eller ikke blir jeg litt sånn likegyldig til, for det sier meg bare hva slags råtten person han er. 

Jeg tror jeg også har funnet ut hvorfor jeg sliter med og komme meg vekk, og jeg er faen meg rett og slett redd for og miste han, det er bare helt utrolig. Her sitter jeg og er redd for og miste en fyr som har behandlet meg så utrolig dårlig, både fysisk og psykisk. Og jeg har ingenting positivt og si om han lenger, og enda så er det en av mine størsts frykter og miste han til en annen. Jeg tror jeg redd han vil behandle den neste bedre? Og på en måte håper jeg selvfølgelig det, for hennes skyld for ingen fortjener det jeg har gått igjennom. Vi har kjent hverandre i over et 10 år, snart 2, til sammen. Og jeg vet at han har vært en fantastisk fyr. Så jeg kjører jo hodet mitt på høygir nesten 24/7. Og analyserer hele forholdet fra start til slutt. Og han snakker om tilitt, ja mulig jeg har brutt den noen ganger fordi jeg er litt sladrehank og glipper fort ut ting som egentlig ikke skulle bli nevnt, det er ikke hemmeligheter i den forstand, for det er ting som andre hadde fått vite til slutt. Så han bruker det mot meg da, at jeg har brutt tilitten ved og snakke. Og jeg har selvfølgelig beklaget meg for det, også når det gjaldt for mange år siden. 

Så det gjorde han igår kveld, han ramset opp alt. Jeg er hore, kommer til og ende opp alene, kommer aldri til og få en ny mann, han har sikret seg flere damer, så han er sikker på at han får barn en dag, damene han har funnet er morsomme ift meg, jeg er jo bare kjedelig, livet med meg er ikke annet enn og vente på døden. Ja altså han sa så utrolig mye og jeg knakk bare sammen når jeg våknet på morgenen idag. Jeg har vært på leit etter leilighet og vært på 2 visninger, har ikke hørt noe, ellers har jeg vært hos venninnen min. Jeg har fåtall med venner også, så det gjør det ikke noe lettere og bryte ut. De vennene jeg har, har kommet seg et sted i livet, de er forlovet, gifte, har barn og har veldig hektiske dager, og det er forståelig. Så jeg blir sittende en del alene og det tærer virkelig på meg. 

Anonymkode: e1cd6...376

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 27.7.2020 den 23.03, AnonymBruker skrev:

Hyggelig og høre😊.

Skal ha med meg noen når jeg henter ut tingene mine, jeg drar ikke alene. 

Jeg håper jeg klarer og la være og ta noe kontakt med han. Jeg har selvfølgelig masse jeg kunne sagt, men ville ikke "tjent" noe på og sende han er melding eller ringt uansett. Jeg hadde nok ikke fått en respons på melding en gang, har det på følelsen, og da er det bortkasta og gi lyd ifra seg. Uansett så må jeg også tenke at jeg har det bedre uten han. Jeg ønsker ikke og bli kaldt alt mulig dritt, ikke oppleve mer fysisk vold heller. 

Anonymkode: e1cd6...376

Stå på!

tok meg noen år å gå fra voldelig og utro eks. Den dagen jeg pakket tingene mine å reiste til min mor, gikk jeg etter til sentrum der jeg satt på en benk i 7 timer å bare stirret. Jeg var helt ødelagt.

det tok flere måneder før den vanskelige følelsen gikk bort og det tok alle krefter jeg hadde for å ikke gå tilbake til ham. Jeg traff en annen person som jeg hadde ett «forhold» til med vennskap og ..sex for å føle noe omsorg og nærhet ,for meg var dette bra. Jeg ble terrorisert av min eks i 6 mnd etter bruddet, 13 mnd etter bruddet traff jeg mannen i mitt liv å vi venter nå vårt første barn. 
 

nå i ettertid har jeg tatt mye lærdom av det og er lykkeligere enn noen gang! Stoler 100% på at det vil være sånn med deg også!

Anonymkode: c982f...a49

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har driti meg ut sikkerlig, jeg holdt meg dessverre ikke unna. Vi snakket litt sammen på tlf, ikke om noe spesielt. Men jeg klarte og spørre om få komme en tur, og det var greit det. Jeg ble hos han til igår kveld. Det var helt normalt hyggelig de 2 første dagene, så begynte han og bli litt irritert virker det som. Og jeg endte opp med og få så mye dritt ifra han. Han ramset opp alt feil jeg gjør, alle feil jeg har gjort og alt er min skyld. Forteller meg at han har sikret seg flere damer, om det stemmer eller ikke blir jeg litt sånn likegyldig til, for det sier meg bare hva slags råtten person han er. 

Jeg tror jeg også har funnet ut hvorfor jeg sliter med og komme meg vekk, og jeg er faen meg rett og slett redd for og miste han, det er bare helt utrolig. Her sitter jeg og er redd for og miste en fyr som har behandlet meg så utrolig dårlig, både fysisk og psykisk. Og jeg har ingenting positivt og si om han lenger, og enda så er det en av mine størsts frykter og miste han til en annen. Jeg tror jeg redd han vil behandle den neste bedre? Og på en måte håper jeg selvfølgelig det, for hennes skyld for ingen fortjener det jeg har gått igjennom. Vi har kjent hverandre i over et 10 år, snart 2, til sammen. Og jeg vet at han har vært en fantastisk fyr. Så jeg kjører jo hodet mitt på høygir nesten 24/7. Og analyserer hele forholdet fra start til slutt. Og han snakker om tilitt, ja mulig jeg har brutt den noen ganger fordi jeg er litt sladrehank og glipper fort ut ting som egentlig ikke skulle bli nevnt, det er ikke hemmeligheter i den forstand, for det er ting som andre hadde fått vite til slutt. Så han bruker det mot meg da, at jeg har brutt tilitten ved og snakke. Og jeg har selvfølgelig beklaget meg for det, også når det gjaldt for mange år siden. 

Så det gjorde han igår kveld, han ramset opp alt. Jeg er hore, kommer til og ende opp alene, kommer aldri til og få en ny mann, han har sikret seg flere damer, så han er sikker på at han får barn en dag, damene han har funnet er morsomme ift meg, jeg er jo bare kjedelig, livet med meg er ikke annet enn og vente på døden. Ja altså han sa så utrolig mye og jeg knakk bare sammen når jeg våknet på morgenen idag. Jeg har vært på leit etter leilighet og vært på 2 visninger, har ikke hørt noe, ellers har jeg vært hos venninnen min. Jeg har fåtall med venner også, så det gjør det ikke noe lettere og bryte ut. De vennene jeg har, har kommet seg et sted i livet, de er forlovet, gifte, har barn og har veldig hektiske dager, og det er forståelig. Så jeg blir sittende en del alene og det tærer virkelig på meg. 

Anonymkode: e1cd6...376

Kom deg vekk, kjære deg. Den mannen ødelegger livet ditt fra ende til annen. Ikke noe av deg han sier stemmer, det er kun for å kontrollere og ødelegge deg. Han er syk og farlig, og du kan IKKE hjelpe eller redde han. Den eneste du kan redde er deg selv. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stå på!

tok meg noen år å gå fra voldelig og utro eks. Den dagen jeg pakket tingene mine å reiste til min mor, gikk jeg etter til sentrum der jeg satt på en benk i 7 timer å bare stirret. Jeg var helt ødelagt.

det tok flere måneder før den vanskelige følelsen gikk bort og det tok alle krefter jeg hadde for å ikke gå tilbake til ham. Jeg traff en annen person som jeg hadde ett «forhold» til med vennskap og ..sex for å føle noe omsorg og nærhet ,for meg var dette bra. Jeg ble terrorisert av min eks i 6 mnd etter bruddet, 13 mnd etter bruddet traff jeg mannen i mitt liv å vi venter nå vårt første barn. 
 

nå i ettertid har jeg tatt mye lærdom av det og er lykkeligere enn noen gang! Stoler 100% på at det vil være sånn med deg også!

Anonymkode: c982f...a49

Ja jeg tror også at når jeg klarer og bryte 100%, så vil jeg nok slite i lang tid, før jeg klarer og bygge meg selv opp igjen. 

Han sa også at det tar han 5 min og ordne ny dame, jeg sa bare at hvis det er så viktig for deg og ordne ny dame fortest mulig så ok, det sier bare veldig mye om deg. Ja han skulle ordne seg ny dame så fort jeg gikk og oppdatere profilbilde sitt på FB med han og at hun kysser han på kinnet. Det er sånn, hvem faen sier sånt? Han gjør alt han kan for og tråkke meg så langt og hardt ned som han bare kan. Det er følelsen jeg sitter igjen med. 

Hvordan klarte du deg etter bruddet? Spesielt de første ukene? Jeg syns synd på deg som ble terrorisert av han i ettertid, kan ikke tenke meg at det gjør det noe lettere. Jeg tror at når jeg først går, og har tatt med alt jeg eier fra hans leilighet, tror jeg ikke jeg hører noe fra han egentlig. Og han kommer aldri til og stå for det han har gjort mot meg. Det også gjør meg så utrolig vondt. Og vite at den dagen jeg går derfra for siste gang, ses vi nok aldri og vil aldri snakke sammen igjen. Og jeg må klare og leve med at han aldri vil forstå hva han gjort meg. Han mener jeg gjør ting for og fortjene måten han behandler meg på og det er ikke sant. Igår tok det virkelig av. Han truet med alt mulig så jeg fikk jo stukket til slutt. 

Også blir det sånn at for hver gang dette skjer, eller hver gang man snakker sammen, så begynner man på steg 1 igjen. Jeg kan bare ikke fatte at det er så vanskelig og forlate han. Jeg har så liten selvrespekt som ikke kan snu og bare gå. 

Jeg er utrolig glad på dine vegne som har funnet en ny mann og venter barn ♥, gratulerer så mye ♥ 

Anonymkode: e1cd6...376

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Baker Harepus skrev:

Kom deg vekk, kjære deg. Den mannen ødelegger livet ditt fra ende til annen. Ikke noe av deg han sier stemmer, det er kun for å kontrollere og ødelegge deg. Han er syk og farlig, og du kan IKKE hjelpe eller redde han. Den eneste du kan redde er deg selv. 

Ja tankene var litt sånn igår, derfor jeg dro. For jeg tenkte "hvorfor sitter jeg her og finner meg i at han tråkker meg ned, han sier jo alt mulig for og såre meg". 

Når jeg prøvde og konfrontere han, så tar han det jeg sier og vrir det til noe annet og avslutter med "bye", og peker mot døra. Jeg får ikke sagt ferdig en settning før han drar ting helt ut av kontekst. 

Jeg har avtalt og hente alle eiendelene mine imorgen. 

Så blir så irritert på meg slev fordi jeg blir så utrolig knust av dette. Jeg burde jo være forbanna for alt og ikke lei meg over og miste han. Det er så fucka hele greia. 

Anonymkode: e1cd6...376

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg tror også at når jeg klarer og bryte 100%, så vil jeg nok slite i lang tid, før jeg klarer og bygge meg selv opp igjen. 

Han sa også at det tar han 5 min og ordne ny dame, jeg sa bare at hvis det er så viktig for deg og ordne ny dame fortest mulig så ok, det sier bare veldig mye om deg. Ja han skulle ordne seg ny dame så fort jeg gikk og oppdatere profilbilde sitt på FB med han og at hun kysser han på kinnet. Det er sånn, hvem faen sier sånt? Han gjør alt han kan for og tråkke meg så langt og hardt ned som han bare kan. Det er følelsen jeg sitter igjen med. 

Hvordan klarte du deg etter bruddet? Spesielt de første ukene? Jeg syns synd på deg som ble terrorisert av han i ettertid, kan ikke tenke meg at det gjør det noe lettere. Jeg tror at når jeg først går, og har tatt med alt jeg eier fra hans leilighet, tror jeg ikke jeg hører noe fra han egentlig. Og han kommer aldri til og stå for det han har gjort mot meg. Det også gjør meg så utrolig vondt. Og vite at den dagen jeg går derfra for siste gang, ses vi nok aldri og vil aldri snakke sammen igjen. Og jeg må klare og leve med at han aldri vil forstå hva han gjort meg. Han mener jeg gjør ting for og fortjene måten han behandler meg på og det er ikke sant. Igår tok det virkelig av. Han truet med alt mulig så jeg fikk jo stukket til slutt. 

Også blir det sånn at for hver gang dette skjer, eller hver gang man snakker sammen, så begynner man på steg 1 igjen. Jeg kan bare ikke fatte at det er så vanskelig og forlate han. Jeg har så liten selvrespekt som ikke kan snu og bare gå. 

Jeg er utrolig glad på dine vegne som har funnet en ny mann og venter barn ♥, gratulerer så mye ♥ 

Anonymkode: e1cd6...376

De første ukene var noe av det verste jeg har opplevd. Var en kombinasjon av å ha enn AnneN hverdag enn de siste 6 årene, et savn etter ham(selv om jeg ikke forstår hvorfor) , redsel for noe nytt, alt var ukjent. Jeg hadde akkurat da masse gjeld og lav lønn.

men det viktigste for meg var bare å gå på jobb, å være med bestekompisen min(som jeg også hadde sex med 😅)

jeg hadde ingen veninner igjen, eller ei som bodde i en annen by.

så jeg følte meg på helt bar bakke. 
 

at han kan finne seg ei dame på 5 min høres tåpelig ut, han ønsker jo å provosere deg...jeg vet ikke jeg, men de fleste damer har ikke akkurat problemer med å få seg noe om de ønsker. 
 

min els sluttet å terrorisere meg når han fant ei ny dame, de ble forlovet , de brøyt , han ble sammen me ei annen dame med barn.det ble slutt, de ble sammen igjenn, så ble det slutt , de ble sammen igjen og nå er det slutt. Han går enda på sosial penger , klarer ikke å holde på ei dame, steril så blir vanskelig for han å få barn, ikke jobbet på flere år, ikke lappen , eier ikke nåla i veggen.

jeg lo sist, da jeg har en fantastisk partner, grei inntekt, kjøpt hus og barn på vei. Den beste «hevnen» er å lykkes uten dem!

jeg misunner deg som har venner å støtte deg på, jeg har klart å fått 3 nye venner, men de har jo andre venner igjen som de har kjent siden de var små... så noen ting får jeg kok aldri tilbake helt.

 

dette ble langt, men jeg håper de gir deg litt trøst med at det kommer til å gå bra!

Anonymkode: c982f...a49

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor gammel du er men jeg er 32, å tenker at jeg har mange år igjen av livet til å bare være den beste versjonen av meg! Og mange år på å skape enda mer minner ☺️

Anonymkode: c982f...a49

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kan være en trøst så har han absolutt ingen kvaliteter som andre damer er ute etter. 
Han må gjerne påstå at han virkelig har draget, men er damene littegrann oppegående så bruker de også kanskje 5 min på å avsløre han. 
Han var sikkert en mere tiltalende mann for en tid tilbake. men nå er han en utstabil og usympatisk. 
 

Håper dette var siste dråpen TS.. bruk styrken din som du har 

Anonymkode: e6e21...887

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Kan du ikke flytte inn til foreldrene dine enn så lenge? Så får det å få seg en ny leilighet komme i andre rekke når du har ork og mulighet til det. 

Du er avhengig av fyren, noen blir det etter så lang tid og hvis han har behandlet deg slik i flere år så er du blitt vant til å bli behandlet slik og kjenner ikke til annet nå. Derfor er det skremmende å forlate han.

Du er nok glad i han ja, men du lever på "tapte minner" - du lever på ideen av slik han var på sitte beste. Han er ikke slik lenger og kommer ikke bli å bli slik igjen, fordi han er ferdig med deg.

Når man er ferdig med noen så orker man ikke ha de boende, tåler ikke trynet på dem og vil bare ha fred fra dem, jeg vet - har vært både den som hadde vanskelig for å gå, og den som var ferdig og ikke orket å se personen daglig, bare synet av personen irriterte meg. Ting som irriterte før, men som man godtok fordi man var glad i personen, ble ting som var så vanvittig plagsomt at jeg bare måtte slenge kommentarer om det osv. Han vil ikke mer, derfor behandler han deg slik.

Og tro meg, det er INGENTING du kan si eller oppføre deg som gjør at han vil bli mildere stemt mot deg, ingenting, for det eneste han ønsker er å ha deg vekk. Og drar du ikke, nei da vil han oppføre seg så dårlig han bare kan mot deg til du drar.

Anonymkode: f69df...f7a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De første ukene var noe av det verste jeg har opplevd. Var en kombinasjon av å ha enn AnneN hverdag enn de siste 6 årene, et savn etter ham(selv om jeg ikke forstår hvorfor) , redsel for noe nytt, alt var ukjent. Jeg hadde akkurat da masse gjeld og lav lønn.

men det viktigste for meg var bare å gå på jobb, å være med bestekompisen min(som jeg også hadde sex med 😅)

jeg hadde ingen veninner igjen, eller ei som bodde i en annen by.

så jeg følte meg på helt bar bakke. 
 

at han kan finne seg ei dame på 5 min høres tåpelig ut, han ønsker jo å provosere deg...jeg vet ikke jeg, men de fleste damer har ikke akkurat problemer med å få seg noe om de ønsker. 
 

min els sluttet å terrorisere meg når han fant ei ny dame, de ble forlovet , de brøyt , han ble sammen me ei annen dame med barn.det ble slutt, de ble sammen igjenn, så ble det slutt , de ble sammen igjen og nå er det slutt. Han går enda på sosial penger , klarer ikke å holde på ei dame, steril så blir vanskelig for han å få barn, ikke jobbet på flere år, ikke lappen , eier ikke nåla i veggen.

jeg lo sist, da jeg har en fantastisk partner, grei inntekt, kjøpt hus og barn på vei. Den beste «hevnen» er å lykkes uten dem!

jeg misunner deg som har venner å støtte deg på, jeg har klart å fått 3 nye venner, men de har jo andre venner igjen som de har kjent siden de var små... så noen ting får jeg kok aldri tilbake helt.

 

dette ble langt, men jeg håper de gir deg litt trøst med at det kommer til å gå bra!

Anonymkode: c982f...a49

Det er de følelsene jeg også sittet med etter så mange år sammen. Selvfølgelig savner jeg han, selv om jeg syns det er helt på tryne, hverdagen er veldig ensom, det går i jobb og sove, de fleste dagene, jeg har ingen energi til og gjøre noe. De to vennene jeg har er som sagt opptatt så og si hver dag. Det er et under at jeg i det hele tatt har 2 venner. 

Sikkert greit med han bestekompisen du kunne henge med da😊. Jeg føler det hadde hjulpet og hat litt mannlige kompiser, men alle er dessverre ute av mitt liv etter alle disse årene med han. Jeg har prøvd og ta opp kontakten med folk, men blir rett og slett avvist. 

Ja, han ønsker selvfølgelig og provosere og såre meg når han snakker om alle damene han har på lur, siden vi ikke har barn og jeg ikke er egnet som mor ifølge hans ord, så må han jo nesten ha noen i bakhånd så han kan få seg barn. Som jeg har svart han på sånt, så har jeg sagt at, hvis livet med meg er så ille og jeg bare ødlegger alt så forstår jeg ikke hvorfor du har valgt og være i et forhold med meg så lenge, du kunne gått for lengst. Da har ingenting og si tilbake. Det er så spesielt. 

Eksen din hørtes ikke helt god ut da, så mye frem og tilbake med damer og deres forhold holdt i 6 år. Har du snoket siden du er så oppdatert på livet hans, eller bare sånt du har fått vite av venner og bekjente feks? 

Jeg kan si meg enig i at den beste "hevnen" er og lykkes uten de. Jeg har ikke gjort som han og sagt jeg kan finne meg en ny mann på 5 min, eller i det hele tatt slengt så mye dritt som han gjør. Han gjorde alt han kunne igår for og tråkke meg ned. Og avtalen om og hente tingene blir ikke noe av. Nå prøver jeg og avtale på nytt, men han kommer bare med svada. Jeg føler han ikke kan avtale fordi da er det noe som gjør at vi på en måte enda må ha kontakt🤷🏼‍♀️, jeg skjønner ikke. 

Jeg tror og håper det ordner seg til slutt, men jeg er veldig sikker på at jeg kommer til og slite med dette i lang tid. 

Anonymkode: e1cd6...376

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvor gammel du er men jeg er 32, å tenker at jeg har mange år igjen av livet til å bare være den beste versjonen av meg! Og mange år på å skape enda mer minner ☺️

Anonymkode: c982f...a49

Jeg er straks 30. Og føler akuratt nå at livet går til helvette. For ingen av de målene jeg ønsket har skjedd med han. Det føles så bortkastet ut. Jeg håper jeg kan klare og ordne meg større nettverk, men føler også dette blir vanskeligere med årene. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det kan være en trøst så har han absolutt ingen kvaliteter som andre damer er ute etter. 
Han må gjerne påstå at han virkelig har draget, men er damene littegrann oppegående så bruker de også kanskje 5 min på å avsløre han. 
Han var sikkert en mere tiltalende mann for en tid tilbake. men nå er han en utstabil og usympatisk. 
 

Håper dette var siste dråpen TS.. bruk styrken din som du har 

Anonymkode: e6e21...887

Han er veldig sjarmerende, dessverre. Han er sykt godt likt av alle. Det er veldig rart. Av en eller annen grunn er han som en lort som tiltrekker seg alle. 🤷🏼‍♀️

Om han i det hele tatt har damer på lager blir for dumt og si, jeg forstår jo at han sier det for og såre meg og provosere. 

Nå er avtalen brutt også, hvorfor kan man ikke bare holde den og bli ferdig? Hva er det han tjener på og ikke holde avtalen eller lage en ny. Det er kjempe irriterende. Det er det eneste som gjør at man trenger og ha kontakt. 🤦🏼‍♀️

Anonymkode: e1cd6...376

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er de følelsene jeg også sittet med etter så mange år sammen. Selvfølgelig savner jeg han, selv om jeg syns det er helt på tryne, hverdagen er veldig ensom, det går i jobb og sove, de fleste dagene, jeg har ingen energi til og gjøre noe. De to vennene jeg har er som sagt opptatt så og si hver dag. Det er et under at jeg i det hele tatt har 2 venner. 

Sikkert greit med han bestekompisen du kunne henge med da😊. Jeg føler det hadde hjulpet og hat litt mannlige kompiser, men alle er dessverre ute av mitt liv etter alle disse årene med han. Jeg har prøvd og ta opp kontakten med folk, men blir rett og slett avvist. 

Ja, han ønsker selvfølgelig og provosere og såre meg når han snakker om alle damene han har på lur, siden vi ikke har barn og jeg ikke er egnet som mor ifølge hans ord, så må han jo nesten ha noen i bakhånd så han kan få seg barn. Som jeg har svart han på sånt, så har jeg sagt at, hvis livet med meg er så ille og jeg bare ødlegger alt så forstår jeg ikke hvorfor du har valgt og være i et forhold med meg så lenge, du kunne gått for lengst. Da har ingenting og si tilbake. Det er så spesielt. 

Eksen din hørtes ikke helt god ut da, så mye frem og tilbake med damer og deres forhold holdt i 6 år. Har du snoket siden du er så oppdatert på livet hans, eller bare sånt du har fått vite av venner og bekjente feks? 

Jeg kan si meg enig i at den beste "hevnen" er og lykkes uten de. Jeg har ikke gjort som han og sagt jeg kan finne meg en ny mann på 5 min, eller i det hele tatt slengt så mye dritt som han gjør. Han gjorde alt han kunne igår for og tråkke meg ned. Og avtalen om og hente tingene blir ikke noe av. Nå prøver jeg og avtale på nytt, men han kommer bare med svada. Jeg føler han ikke kan avtale fordi da er det noe som gjør at vi på en måte enda må ha kontakt🤷🏼‍♀️, jeg skjønner ikke. 

Jeg tror og håper det ordner seg til slutt, men jeg er veldig sikker på at jeg kommer til og slite med dette i lang tid. 

Anonymkode: e1cd6...376

Vi har felles venner, og Har av og til truffet familiemedlemmer av han rundt om... så jeg får ofte med meg hva som skjer 😂 t.o.m hans familie rister på hode når de snakker om han.

 

får håpe du får tingene dine snart, virker som om han kanskje bruker det som en type makt? Og om du ikke spør om dem noe særlig slik at han innser at han ikke har noe kontroll at han par deg hente dem etterlever.

 

angående å bygge opp nettverk så er jeg enig Ar det er vanskelig, har jo egentlig aldri klart det skikkelig etter jeg gikk fra min eks, derfor har jeg lite venner..har bekjente men ikke noen jeg kan treffes ofte med osv.

men prøver egentlig bare å fokusere på de andre gode tingene i livet, selv om jeg skammer meg litt for at jeg har lite venner. Når jeg var yngre var vennegjengen min på 20 jenter, men da min eks var svært kontrollerende mistet jeg kontakten med dem og de har ingen interesse av meg lenger.

men men det går bra det også!

Anonymkode: c982f...a49

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...