Han ble kjempesinna fordi han var far i seks timer uten å vite det

[NewInTown]

Han forstår vel bare ikke hvorfor han ikke ble informert før så lenge etter fødselen, når det var mulig for han å få melding fra familiemedlemmer tidligere. Og jeg er enig i det. Har forståelse for at ting skal gå litt kjapt når det er en fødsel på gang, og at telefoner ikke er førsteprioriteten, men så tar det bare 2 minutter å plukke opp telefonen og ringe faren som er på ferie med kompisene. Jeg tror han er skuffa. Og jeg tror at en kvinne i samme situasjon (dersom det var mulig), ville vært like skuffa.

[AnonymBruker]

Jeg tenker du ts var støtten for den fødende kvinnen. Bra. 

Mor ville kontakte far selv, hun ville bare hente seg inn. Hvordan skulle ts holde kontroll på om moren kontaktet far? Jeg antar ts måtte dra fra sykehuset. 

Dersom mor sovnet, så går timene fort. Har hørt flere fortelle at dei var mer utslitt etter styetfødsel enn en 2 døgns fødsel.. Så det kan være tilfellet her. 

Nei, jeg forstår han er skuffet. Men hadde han vært hjemme ville han ha kjørt henne til sykehuset. 

Anonymkode: 67276...79d

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg tenker det er lov å være irritert/frustrert over at man ikke får beskjed. De fleste mener det er naturlig at han får vite så fort som mulig.

Det virker som om hans familie eskalerer dette veldig. Det er for meg uforståelig. Det å boikotte barnedåp går jo på ingen måte ut over den "skyldige" her, din mor. Det går ut over barnet!

Men det er nok noe i dette at dere ikke var sammen, og at de er redd for (og føler de har fått bekreftet at) du ikke ønsker å inkludere han i dette.
Da er de nok heller ikke villige til å se at dette var din mors dårlige avgjørelse, og ikke din.

Anonymkode: a9cb8...e63

Sant i det du sier, jeg skjønner dem, og klandrer dem ikke for den første tiden, men jeg kommer aldri til å tilgi dem. De har straffet barnet ved å straffe meg lenge. 

Jeg har nok møtt de verste mtp. At ting har aldri blitt bra, så håper TS har hellet med seg og at det roer seg. Jeg ble deprimert og hvis dama ikke gjorde det vondt ment, men veldig korttenkt i avgjørelsene sine den dagen, så er det en forferdelig grusom følelse å bære på. 

Anonymkode: 0f8ee...b25

[Gjest Warrior]

Skjønner han, men jeg hadde ikke blitt kjempesinna, mer kjempeskuffa. Han er faren og lei seg for han ikke fikk være med på fødselen. Teit gjort å gi beskjed seks timer etterpå..

[Guppy88]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og de 5 ukene trenger man til å forberede seg mentalt. Når man plutselig føder ut av det blå, som jeg og ts gjorde, tar det tid før man får samlet seg og evner å tenke ut over den konkrete situasjonen man er i. Det vil si fødingen, og deretter, å ta inn over seg barnet. Man er fullstendig overveldet.

Anonymkode: 16546...7d3

Premissene i det du skriver er feil. TS har ikke født et prematurt barn, som du skriver. TS burde ha tenkt klart nok til å forstå at far burde hatt beskjed umiddelbart, hvis det var slik at mor gikk i sjokktilstand og ikke klarte å tenke klart.

Det virker som at far er sint på og skuffet over TS, og ikke mor. Med rette, synes jeg.

[Frostrose]

2 timer siden, Guppy88 skrev:

Premissene i det du skriver er feil. TS har ikke født et prematurt barn, som du skriver. TS burde ha tenkt klart nok til å forstå at far burde hatt beskjed umiddelbart, hvis det var slik at mor gikk i sjokktilstand og ikke klarte å tenke klart.

Det virker som at far er sint på og skuffet over TS, og ikke mor. Med rette, synes jeg.

5 uker før er prematur, jo. Les mer om det her https://www.babyverden.no/fodsel/prematur-fodsel/for-tidlig-fodsel/

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at noen kan glemme fedrene, det er helt utrolig. Dere som sier at han har seg selv å takke nå lese HI på nytt om at den nybakte moren ville at han skulle dra. Det er ikke vanlig å føde fem uker før tiden. Uansett burde faren få beskjed  Moren kunne virkelig gitt ham beskjed før seks timer var gått. Noe så egoistisk og hensynsløst, og enda du tilbød deg å gi beskjed, så ventet hun så lenge? Forstår faren utrolig godt her. Han må føle seg betydningsløs. Fy så dårlig gjort mot ham. En halv dag før han fikk beskjed  😞

Anonymkode: 80981...2b7

[Gjest WhisperingWind]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og de 5 ukene trenger man til å forberede seg mentalt. Når man plutselig føder ut av det blå, som jeg og ts gjorde, tar det tid før man får samlet seg og evner å tenke ut over den konkrete situasjonen man er i. Det vil si fødingen, og deretter, å ta inn over seg barnet. Man er fullstendig overveldet.

Anonymkode: 16546...7d3

Men det var ikke Ts. Ts skulle tatt en sjefsavgjørelse for søsteren som følte på alt dette. I ettertid ville hun innsett at far selvsagt hadde rett å vite at hun fødte deres barn.

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke riktig tidspunkt for at mannen skal ha "rett til å ha følelser" i form av sinne rettet mot den nybakte moren til hans barn. Dama har nettopp hatt en prematurfødsel. Vet du hvor satt ut man blir av å plutselig føde uten forvarsel? Hvorfor skal den nybakte moren jobbe med å emosjonsregulere en voksen mann, når hun har mer enn nok med å ta inn over seg fødselen og barnet som mest sannsynlig trenger litt ekstrahjelp nå i starten. Mannen bør kjenne sin plass i denne situasjonen og svelge tårene. Dette er en ekstremsituasjon for dama, og han klager. Sissyboy. 

Anonymkode: 16546...7d3

Igjen så var Ts mer enn i stand til å sende en SMS til far. At moren ble overveldet osv er helt innafor. Men hun burde ikke få bestemme at far ikke skulle få vite at han var i ferd med å bli far.

[Bringebærjenta]

Men vil det si at far ikke ville fått beskjed hvis han var fem minutter unna heller? At han fremdeles ville gått glipp av fødsel og de første seks timene etterpå? Eller hadde dere plutselig hatt tid til å si ifra da? 

Jeg synes det er merkelig å vente så lenge med å si ifra til far. Han er jo mor og babyens nærmeste. Stilte du ikke spørsmålstegn ved at din søster ønsket å vente så lenge? For hvis det var min søster som lå der ville jeg stusset veldig over at hun orket å kommunisere at hun ville si ifra selv, men at hun likevel ventet så lenge. Klart han er skuffet og sint. Men jeg håper det roer seg raskt. Man får ikke gjort noe med situasjonen, men jeg håper han blir møtt med forståelse og en unnskyldning for at dere ikke tok mer hensyn til ham.

[AnonymBruker]

Kanskje hun er en sånn passiv aggressiv kjerring som bare: ja, dra du kjære, jeg klaaaarer meg. For så å hevne faren når ungen kom mens han var borte. 

Anonymkode: 2ccd1...c06

[minister-mio]

Det kan da ikke komme som et sjokk at en som er gravid i sjuende måned føder. Å gi den kommende faren beskjed burde vært en selvfølge, helt sykt at dere ventet til seks timer etter baby var født 

[Guppy88]

3 timer siden, Frostrose skrev:

5 uker før er prematur, jo. Les mer om det her https://www.babyverden.no/fodsel/prematur-fodsel/for-tidlig-fodsel/

Det er ikke det jeg kommenterte. Poenget er at den jeg siterte sa at TS har født et prematurt barn. Det stemmer ikke. TS er søsteren, altså barnets tante. Ikke fødende mor.

Søsteren burde ha sagt ifra til faren, hvis mor ikke kunne tenke klart.

Endret 14. august 2019 av Guppy88

[AnonymBruker]

Hva tenker du Ts etter alle desse svarene? Har dere beklaget for faren og funnet ut av det nå? 

Anonymkode: 080b0...7df

[Bokdamen]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke riktig tidspunkt for at mannen skal ha "rett til å ha følelser" i form av sinne rettet mot den nybakte moren til hans barn. Dama har nettopp hatt en prematurfødsel. Vet du hvor satt ut man blir av å plutselig føde uten forvarsel? Hvorfor skal den nybakte moren jobbe med å emosjonsregulere en voksen mann, når hun har mer enn nok med å ta inn over seg fødselen og barnet som mest sannsynlig trenger litt ekstrahjelp nå i starten. Mannen bør kjenne sin plass i denne situasjonen og svelge tårene. Dette er en ekstremsituasjon for dama, og han klager. Sissyboy. 

Anonymkode: 16546...7d3

Det eneste vi vet fra TS er at han har rettet sinne mot henne, og jeg tenker det kan være en naturlig reaksjon (heller enn å bli sint på barnets mor).

Helt enig i at fokus bør være på barnet; men frustrasjonen og sinnet hans er noe som han må få utløp for og bearbeide så det ikke blir sittende i. Ja, mor har vært gjennom en ekstrem påkjenning, men valgte selv at mannen ikke skulle være en del av det (og da mener jeg ikke fysisk tilstede). Å skubbe dette under teppet, tror jeg på sikt vil legge en demper på barseltiden for hele familien. Dette skal være en tid der de tre knyttes sammen, men far føler seg utenfor fra starten.

Håper du ikke har en sønn hvis «sissyboy» virkelig en del av ditt vokabular. 

[AnonymBruker]

Synes det er barnslig av mannen å sutre over et såret ego med bakgrunn i noe som har null å si i praksis, han var jo uansett bortreist og valgte det selv.

Kjæresten og barnet hans har vært gjennom noe enormt traumatisk, og han sutrer om sine følelser over bagateller? Snakk om å ha null perspektiv på hva som er viktig! Han er egoistisk. Glad jeg ikke har en slik en som far til mine barn.

Anonymkode: 5fed8...9d1

[AnonymBruker]

Tenker at han føler seg veldig ekskludert. I løpet av 7 timer er det mange sjanser til å ringe. Allerede på vei til sykehuset hadde nok jeg tatt telefonen mellom smertene. Fin tanke at mor vil ringe selv, men når det ikke er mulig før 7 timer, så er ikke det et alternativ. Da ber man noen andre kontakte far.

Anonymkode: 0f38d...004

[AnonymBruker]

Begge tar feil.

TS/mor burde sagt fra så fort de skjønte fødsel var på gang. Det var vel litt av tanken bak at far reiste et sted "bare" to timer unna? Så han ville ha mulighet til å komme hjem ganske raskt om det ble action.

Far tok samtidig en bevisst sjanse ved å reise bort så tett på termin. Mulig han er skuffet og lei seg, sint på seg selv og damene. Men da må man likevel heve blikket og være takknemlig for at mor og barn har det bra og alt gikk godt. Komme seg hjem og være en støtte. Så heller ta opp litt senere når ting roer seg at hadde ønsket beskjed med en gang. Være litt storsinnet, heller enn liten og piggete.

Anonymkode: ebd51...a27

[AnonymBruker]

Det mannen i denne historien bør tenke på er hvorfor moren ikke ønsket å informere ham tidligere. Er han er byrde for henne? 

Anonymkode: 4af63...c57

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener at man er i sjokktilstand i flere timer?🙄🙄

Anonymkode: bb608...1a6

Faktisk så er enkelte i slik tilstand i dagesvis etterpå. 

Anonymkode: 3455f...6a0

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har han grunn til det egentlig? Jeg synes han overreagerer!

Søsteren min ble nettopp mamma for første gang men 5 uker før termin. Siden det var første gang så er jo sjansen litt høyere for å føde etter termin og sjelden å føde så mye før. Mannen hennes var på ferie i tre dager sammen med venner(den var planlagt før hun ble gravid så hun ville han skulle dra) og dessuten tok det han bare to timer hjem. Men så fødte hun helt plutselig akkurat da han var borte og jeg måtte kjøre yil sykehuset. Det gikk kjempefort, jeg tror babyen var ute på en time. Et stort sjokk så klart siden ingen var forberedt på det så tidlig så søsteren min måtte ha litt tid på å komme til hektene etterpå og ville ikke jeg skulle ringe pappaen for hun ville gjøre det selv. 

Så hun ringte til han seks timer etter babyen var ute. Og nå er han kjempesint og såret(han kjeftet og gråt på telefonen med meg) fordi jeg burde ha ringte uansett hva søsteren min sa og han gjorde en stor sak ut av at han har vært pappa i seks timer uten å vite det??

Det er jo seks timer og ikke seks dager. Og skulle jeg ha bare ignorert søsteren min sin beskjed da?

Anonymkode: 83273...d8c

Greia er at han BLE ikke far når barnet ble født, han har vært far siden hun var gravid. Han er jo en dust som reiser vekk. Det er hans egen feil, ikke deres. Men han tar det utover dere uten å se at han selv har gjort noe feil. Han er selv ansvarlig for hvor han oppholder seg, det er ingen andre som styrer hans ben. 

Anonymkode: 9e0c3...3e1