Han ble kjempesinna fordi han var far i seks timer uten å vite det

[Rosa Sitron]

20 minutter siden, Maleficenta said:

Han hadde gjerne ikke rukket det likevel? Men forsåvidt de burde jo ringt. 

Det går vel ikke på at han skulle rekke fødselen, men at han skulle bli informert. Vil tro han har forståelse for at fødselen gikk fort, er vel de 6 timene etter som er problemet.

[Gjest Warrior]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hjelpes - det er ingen her som vet hva som skjedde i de 6 timene.

Anonymkode: c132a...df5

Tror ikke det skjedde så mye fælt at det ikke var mulig å kontakte faren til barnet.. 

[AnonymBruker]

Her blir barnefar pisset i trynet og trykket ned. Ingen tvil om hvor lite han betyr. Minner meg om mine opplevelser med ekskona.

Anonymkode: 6795b...79f

[AnonymBruker]

9 hours ago, Albbas said:

 

Både den fødende og søsteren rakk å komme seg på sykehus, så de har nå vært i stand til å kommunisere med hverandre - da burde søsteren klart å inkludere far. Hvertfall i etterkant! 

Hva skal TS sin søster gjøre neste gang hun skal føde? De kommer jo ikke til å klare å ringe barnevakt en gang, siden det er så vanskelig. 

Jeg har hatt styrtfødsler selv altså, og vet det er krevende, men det er ikke en unnskyldning til å vente 6 TIMER etter fødsel! Og siden denne fødselen foregikk på sykehus har det jo faktisk ikke vært helt ute av kontroll, hvertfall ikke for ts. 

Mannen bør ikke bære nag over dette i lang tid, spesielt den fødende kan unnskyldes litt. Men likevel. Det er DRØYT. Skjønner godt han er såret. Han hadde sikkert ikke fått vært med på fødselen hvis han ikke var bortreist heller men på jobb, siden det var så umulig å ringe. Den følelsen av å ha blitt holdt utenfor med vitende og vilje må være veldig vond. Så de bør absolutt snakke ut om denne opplevelsen. 

Og folk sier at far fortjener det siden han reiste bort? Hvis man spør på KG når det er greit å reise vekk er de fleste enige om at tre uker før termindato er innafor. Man er jo ikke idiot av den grunn. Ja, man tar en risk, men det betyr ikke at man fortjener å bli behandlet som søppel av den grunn. 

Det er jo ikke sikkert de visste at fødselen var igang da de dro til sykehuset.

Anonymkode: c132a...df5

[AnonymBruker]

22 hours ago, _Pixiedust_ said:

Det er noe helt annet å ikke orke å ringe foreldre og å ikke ringe faren. 

Det handla ikke om å orke.

Anonymkode: c132a...df5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke sikkert de visste at fødselen var igang da de dro til sykehuset.

Anonymkode: c132a...df5

Det spiller ingen rolle. Da sender man en melding om man ikke orker å ringe med beskjed om at man er på vei inn til føden da det kjennes ut som om fødselen er i gang. Også holder fødselshjelperen (her TS) far oppdatert underveis. 

Jeg var selv med ei venninne som fødselshjelper da mannen var på jobb i utlandet og fødselen startet 3-4 uker før termindato. Og selv om fokuset var hos venninna mi, hadde jeg ikke no3 problem med å få oppdatert den vordende far. Her endte det i haste-KS, men jeg klarte til og med å få sendt ham  en melding om det mens jeg iførte meg operasjonsklær.

Anonymkode: a36ff...7e0

[Clefable]

Jeg har full forståelse for sinnet og skuffelsen hans. Synes begge to burde legge seg flate her. Jeg kan ikke se for meg å gå glipp av eget barns fødsel. Greit nok at han var på tur og ville gått glipp av det uansett, men dere visste jo ikke hvor lenge fødselen ville vare da dere dro til sykehuset. Plutselig tar det 24 t, og han ville rukket frem hvis han fikk beskjed tidsnok. 

Dette synes jeg var utrolig slemt, rett og slett. 

[Maleficenta]

På 14.8.2019 den 7.54, WhisperingWind skrev:

Men det var ikke Ts. Ts skulle tatt en sjefsavgjørelse for søsteren som følte på alt dette. I ettertid ville hun innsett at far selvsagt hadde rett å vite at hun fødte deres barn.

Igjen så var Ts mer enn i stand til å sende en SMS til far. At moren ble overveldet osv er helt innafor. Men hun burde ikke få bestemme at far ikke skulle få vite at han var i ferd med å bli far.

Det var ikke ts jobb å ta en sjefsavgjørelse. Hennes jobb var å ta seg av søsteren sin. Det er søsteren som valgte at han ikke skulle få beskjed

[Maleficenta]

18 timer siden, Rosa Sitron skrev:

Det går vel ikke på at han skulle rekke fødselen, men at han skulle bli informert. Vil tro han har forståelse for at fødselen gikk fort, er vel de 6 timene etter som er problemet.

Jojo men gjort er gjort. Ingenting å gjøre med nå

[AnonymBruker]

På 13.8.2019 den 15.06, AnonymBruker skrev:

Fordi vi var kjempestressa begge to

Anonymkode: 83273...d8c

Men dere klarte å snakke om at søsteren din skulle ringe senere... Han kunne i verste fall ha rukket førdselen hvis han hadde fått en sms, selv om dere vet nå at det gikk raskt. Jeg hadde følt meg tilsidesatt og utenfor. 

Anonymkode: 93809...6df

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Maleficenta skrev:

Jojo men gjort er gjort. Ingenting å gjøre med nå

Jo, det er noe å gjøre noe med nå.

TS og søsteren kan forsøke å se saken fra fars synspunkt, og be genuint om unnskyldning.
De kan innrømme det de gjorde feil, og snakke med far om at de er enige om at det er dumt at det ble som det ble, og at det ikke var meningen å holde han uvitende så lenge.

Tenker TS kan snakke med han om hvilken vanskelig situasjon hun sto i, både da hun uten varsel og forberedelse måtte kjøre søsteren til sykehuset, og da søsteren ikke ville at hun skulle ringe mannen.
Det var jo sikkert ikke lett å være TS heller, når hun var uenig med søsteren sin, men ikke ønsket å skape uvennskap dem imellom ved å kontakte barnefar mot søsterens vilje.
Men for å få til denne dialogen, og ikke bare fyre oppunder på en krangel, må hun akseptere at det var han som til sist er den som er urettmessig behandlet. I etterpåklokskapens lys burde han fått vite at fødsel var i gang. Eller at det hadde skjedd noe som gjorde at søster til TS bestemte seg for å dra på sykehuset. Eller hva de nå visst på det tidspunktet.
Da kanskje hun får mulighet til å forklare hvorfor det ikke skjedde.
 

Disse tre skal jo antageligvis være i familie i mange år fremover, siden søsteren og mannen har fått et barn.
Da kan det være greit at det ikke ligger masse sårede følelser der og ødelegger forholdet mellom de forskjellige.

Anonymkode: a9cb8...e63

[Maleficenta]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er noe å gjøre noe med nå.

TS og søsteren kan forsøke å se saken fra fars synspunkt, og be genuint om unnskyldning.
De kan innrømme det de gjorde feil, og snakke med far om at de er enige om at det er dumt at det ble som det ble, og at det ikke var meningen å holde han uvitende så lenge.

Tenker TS kan snakke med han om hvilken vanskelig situasjon hun sto i, både da hun uten varsel og forberedelse måtte kjøre søsteren til sykehuset, og da søsteren ikke ville at hun skulle ringe mannen.
Det var jo sikkert ikke lett å være TS heller, når hun var uenig med søsteren sin, men ikke ønsket å skape uvennskap dem imellom ved å kontakte barnefar mot søsterens vilje.
Men for å få til denne dialogen, og ikke bare fyre oppunder på en krangel, må hun akseptere at det var han som til sist er den som er urettmessig behandlet. I etterpåklokskapens lys burde han fått vite at fødsel var i gang. Eller at det hadde skjedd noe som gjorde at søster til TS bestemte seg for å dra på sykehuset. Eller hva de nå visst på det tidspunktet.
Da kanskje hun får mulighet til å forklare hvorfor det ikke skjedde.
 

Disse tre skal jo antageligvis være i familie i mange år fremover, siden søsteren og mannen har fått et barn.
Da kan det være greit at det ikke ligger masse sårede følelser der og ødelegger forholdet mellom de forskjellige.

Anonymkode: a9cb8...e63

Nå vet jo ikke vi hva moren har gjort. Hun har sikkert forsøkt å gjøre det godt igjen ved å legge seg langflat for alt vi vet. TS Har ikke ansvar her

[Rosa Sitron]

22 minutter siden, Maleficenta said:

Jojo men gjort er gjort. Ingenting å gjøre med nå

De kan legge seg flate og la mannen få lov til å være såret. Kanskje dette ikke ender med brudd. Et slikt tillitsbrudd som dette er bør mor virkelig unnskylde.

[Rosa Sitron]

1 minutt siden, Maleficenta said:

Nå vet jo ikke vi hva moren har gjort. Hun har sikkert forsøkt å gjøre det godt igjen ved å legge seg langflat for alt vi vet. TS Har ikke ansvar her

Det er sant. Kanskje noe har gjort det hun bør. Men TS har også et ansvar for å snakke med sin svoger. Og hun bør iallfall la han være såret. Det virker det ikke før meg som at hun skjønner.

[Maleficenta]

4 minutter siden, Rosa Sitron skrev:

Det er sant. Kanskje noe har gjort det hun bør. Men TS har også et ansvar for å snakke med sin svoger. Og hun bør iallfall la han være såret. Det virker det ikke før meg som at hun skjønner.

Ja ok hun bør vel si unnskyld, men hun gjorde bare det hun fikk beskjed om

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Maleficenta skrev:

Nå vet jo ikke vi hva moren har gjort. Hun har sikkert forsøkt å gjøre det godt igjen ved å legge seg langflat for alt vi vet. TS Har ikke ansvar her

Så TS har ikke noe ansvar for å legge til rette for et godt forhold mellom seg selv og svoger?

Der er jeg ikke enig med deg.
 

Jeg mener at vi alle har et selvstendig ansvar for å tilstrebe å skape gode familiebånd. Også med svogere og svigerinner og steforeldre og andre som kommer inn i familien uten å ha direkte blodsbånd.
Ikke for enhver pris, selvfølgelig.
Men ut fra informasjonen vi har fått her, så har ikke svogeren gjort noe stygt mot TS, ut over å rette sin skuffelse, frustrasjon og sinne over denne situasjonen mote henne, og ikke så mye mot søsteren. Og for meg fremstår det som menneskelig og tilgivelig. (På samme måte som det TS har gjort er menneskelig og tilgivelig.)

Anonymkode: a9cb8...e63

[Maleficenta]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så TS har ikke noe ansvar for å legge til rette for et godt forhold mellom seg selv og svoger?

Der er jeg ikke enig med deg.
 

Jeg mener at vi alle har et selvstendig ansvar for å tilstrebe å skape gode familiebånd. Også med svogere og svigerinner og steforeldre og andre som kommer inn i familien uten å ha direkte blodsbånd.
Ikke for enhver pris, selvfølgelig.
Men ut fra informasjonen vi har fått her, så har ikke svogeren gjort noe stygt mot TS, ut over å rette sin skuffelse, frustrasjon og sinne over denne situasjonen mote henne, og ikke så mye mot søsteren. Og for meg fremstår det som menneskelig og tilgivelig. (På samme måte som det TS har gjort er menneskelig og tilgivelig.)

Anonymkode: a9cb8...e63

Jeg mener hun ikke er ansvarlig for hva som skjedde, da hun bare gjorde det hun fikk beskjed om

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Maleficenta skrev:

Jeg mener hun ikke er ansvarlig for hva som skjedde, da hun bare gjorde det hun fikk beskjed om

Og jeg mener hun burde handlet annerledes i situasjonen, men at det kanskje er lettere å se i etterkant enn når man står i den.

Har hun ansvar for det som skjedde? Tja, indirekte, da hun burde (automatisk, og nærmest uten å forstyrre søsteren med det) kontakten barnefar da de dro på sykehuset, eller så fort som mulig etter at de kom dit.
(Da kan vi anta at søsteren ikke var i stand til å tenke på dette selv.)
Har hun ansvar for at det gikk så lang tid? Nei! Det er det søsteren hennes som hadde ansvar for. Det er mulig TS kunne kranglet mer med søsteren og "tvunget henne" til å informere barnefar. Men det vet vi egentlig lite om.

Burde barnefar være sint på TS? Nei, egentlig ikke. Men han er kanskje ikke egentlig sint på TS heller.
Han er sint på og frustrert over hele situasjonen, og alt som skjedde. Og så ender han opp med å ta dette ut på TS.
Er det riktig? Nei, kanskje ikke. Men om alternativet er å ta dette ut på en måte som skader forholdet mellom de nybakte foreldrene, eller sitt eget forhold til babyen, så er det kanskje bedre at det gikk ut over TS? (Forutsatt at de skværer opp.)

Anonymkode: a9cb8...e63

[Gjest WhisperingWind]

1 time siden, Maleficenta skrev:

Det var ikke ts jobb å ta en sjefsavgjørelse. Hennes jobb var å ta seg av søsteren sin. Det er søsteren som valgte at han ikke skulle få beskjed

I en stresset og hormonell situasjon der hun ikke innså at far selvsagt hadde like mye rett som henne å vite av fødsel var igang.

[AnonymBruker]

Det er rart at mor sa at far ikke skulle få beskjed, ja. Hun husket jo på han, og klarte å gi beskjed om at han IKKE skulle få beskjed. Da hadde hun jo klart å si fra at han skulle få beskjed. Så at hun evt var for fortumlet og sjokka til å gi beskjed om dette er en dårlig unnskyldning. 

Jeg syns ikke det er rart at far ble lei seg, spesielt når mor valgte å ikke gi beskjed. 

Anonymkode: 91b10...1bf