"Ser"/får opp bilder/har god intuisjon - jeg kan prøve, om du ønsker

[Lorieen]

Kvinne, 36. Jeg begynner snart i ny jobb. Kommer jeg til å trives, og vil jeg mestre det?

[Syvende sans]

Mann 42.

Håper du kan se an min situasjon, på forhand takk.

 

Har et langvarig vennskaps forhold som gjekk over i dyp kjærlighet til henne, sterke gjensidige følelser fra begge parter.

Det ble en vanskelig vei fremover siden jeg ikke viste min kjærlighet i handling til henne. Ho gjekk videre med ny person.

Alikavel føler jeg at ho med dette har fått meg til å åpne meg opp for det som er viktigast i livet, kjærlighet!

Har selv slitet med å hjelpe der jeg er, og ikke gå for det hjerte og følelsene sier.

Elsker henne dypt og min intuisjon sier at vi igjen finner tilbake til hverandre.

Inderlig håp om dette, ser du våres kjærlighet bli gjenforent?

 

Annet jeg ser er vanskelig er om jeg skal omskolere meg eller fortsatt søke på ny jobb?

Måtte slutte i min jobb der jeg har utdanning pga sykdom. 

 

Tusen takk om du vi «se» an min situasjon! 

Gir gjerne tilbakemelding.

[AnonymBruker]

På 30.7.2019 den 23.48, AnonymBruker skrev:

Jeg siterte meg selv i stedet for deg, siden du svarte mange i samme innlegg. Håper det er ok. Takk for svaret ditt og tiden din. Du treffer bra. Jeg tror heller ikke han har truffet en annen. Han har ikke fått noen diagnose, men viser tegn på å være deprimert. Han er veldig selvsentrert.  Hvordan kan jeg hjelpe han? Hva er bra for han? Hva gjør jeg? Jeg er så sliten av dette. Har vurdert å gå, men det sitter veldig langt inne. Det jeg vil er å få mannen min tilbake. 

Anonymkode: e226e...e83

Beklager at jeg hoppet over deg, det var virkelig ikke meningen, du som etterlyste meg og all tingen! Får ikke med meg alle spørsmål alltid  og det er heller ikke alle jeg "kan" svare på eller ønsker svare på, men skal prøve meg på ditt...

Godt du syns jeg traff bra. Og jeg tror din egen magefølelse forteller deg hva som er rett. Han er nedstemt, selvsentrert, svingende i humør - det kan absolutt tyde på depresjon. Dersom du ikke har gjort det, skal du be ham gå til fastlegen og be om henvisning til psykolog. Det er det beste du kan gjøre for ham. Nekter han, ta kontakt med fastlegen hans og forklar situasjonen. Du skal ikke sitte helt alene med dette. Det som er bra for ham er mindre stress, ikke høye lyder, ikke mye mas eller press, men ro. Han trenger hvile, gjøre hyggelige ting sammen, sette av tid til å ut og spise, kino eller være med venner. Alt som er lystbetont for ham er bra, men jeg ser at han er lite giret for å gjøre så mye for tiden. Og jeg forstår din fortvilelse og ditt ønske om å forlate ham.Gi det en siste sjanse, går det ikke, så står det respekt av den tiden du har gitt ham og alt du har prøvd. Du skal ta vare på deg selv også, ikke bare ham. Du har gjort så mye, nå må han enten "snu" og gjøre noe tilbake for deg, eller så tar du en god pause fra ham for å tenke deg om. Sånn som dette kan du ikke ha det i lengden. Lykke til. 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!  Skilt dame på 53. Jeg skrev til deg tidlig i tråden, og jeg skulle på fate med en mann på 49, og jeg spurte om det ble noe mere mellom oss.  Du mente det var en bra mann. Tilbakemeldingen er at mellom oss ble det ingen match. Altfor ulike. 

Saken er at jeg sammenligner de jeg møter oppimot exen min. Er exen min på 47, borte for alltid? 

Anonymkode: f5248...07d

Å så beklagelig at dette ikke slo an. Jeg fikk bare gode følelser da jeg tenkte på ham. Jeg tror fortsatt mannen er en god mann, men du opplever at det ikke var match, og det skal selvsagt tas på alvor. Men ikke gi deg, selvom du ikke matchet ham, så kommer det en annen som er mer lik deg. 

Eksen din....jeg tror dessverre han er borte. Det var en fin tid og du elsket ham høyt. Men det finnes fortsatt gode menn der ute, og du må prøve jobbe med å ikke sammenligne med ham. Det er slitsomt for deg, og for din kommende. For tro meg, han kommer, du har bare ikke møtt ham enda. Gi det 5 måneder, og jeg tror situasjonen er endret. 

10 timer siden, -lykke- skrev:

Kvinne 32 år. Havnet på feil hylle yrkesmessig. Fikk jobb som det jeg utdannet meg til, men mistrivdes veldig i yrket. Har endelig funnet meg ny jobb, har akkurat startet i den. Foreløpig trives jeg godt, men har jobbet svært kort tid. Lurer på om du kan fortelle meg hvordan denne jobben vil bli for meg videre? Vil jeg mestre jobben og trives for eksempel? Og generelt hvordan yrkeslivet/karrieren min vil bli videre i livet? 

Jeg ser du vil mestre jobben du er i og at du har gode kollegaer. Det er viktig for deg med et godt miljø rundt deg, så du har det bra og trives. Dette vil fortsette. Jeg tror også du kommer til å endre noe kurs med tiden, viderutdanning som fører deg på en ny vei. Der du er nå, blir du en stund, men så går du litt lei og vil prøve denne nye veien. Go for it, det kommer til å bli bra! Lykke til i ny jobb

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 47, finner vi drømmeboligen og må vi vente lenge? 

Anonymkode: da8ba...2f0

Ja innen utgangen av året faktisk. 

10 timer siden, -lykke- skrev:

Vil gjerne spørre om flere ting også 😅 Tenkte ikke over at det var en mulighet, og det var det første spørsmålet mitt over her som er det jeg er mest spent på nå.

Men jeg er samboer med en jeg har vært med i 3 år. Jeg har et barn fra før, og vi planlegger ett eller to barn til. Hvordan vil alt dette gå?

Og per nå leier vi leilighet. Vil vi komme oss inn på boligmarkedet snart? Evt når og hvordan vil dette gå? ❤️

 

 

Jeg kan ikke kommentere om du kommer til å bli gravid, men jeg ser at dere er lykkelige sammen og har noe helt spesielt. Er dere sjelevenner? Dere kommer dere på boligmarkedet men gi det litt tid. Mulig 2020 er et bedre år for dette enn 2019. Lykke til med det hele. 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gåsehud, spot on. Håper det stemmer som du sier ang høsten. Tusen takk. 

Anonymkode: 1649c...f5f

Så hyggelig å høre. Jeg tror det blir slik - lykke til

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tilbakemelding 💚ja jeg har blitt mye skuffet og jeg s e r at han ikke forstår alvoret. Egentlig har han fått sine sjangser, da det to ganger har holdt på å bli beudd fra min side, han ble knust og grein p grein. Han skulle prøve å gjøre noe med det. Men ingenting skjer, og jeg legger ikke skjul pp hvor vanskelig dette er for meg heller npr temaet(ofte) kimmer opp mellom oss. Jeg resignerer mot han allerede, og trekkee meg litt unna. Medisiner kan han ikke bruke, men nå har legen funnet en type han likevel kunne prøve, denne prøves nå ut og om den virker vil vises om en ca tre mpneders tid. Jeg tror ikke noe funker av erfaring, men problemet er i k k e om det funker eller ei for m i n del, men at vi mp løse problemet med å vøre nær pp andre mpter(du forstår nok hva jeg mener) han sa for noen dager siden at han skulle ta tak i de problemene etterhvert. Det holder ikke for meg da dette ikke er llst etter tre og et halvt år. Så jeg instiller meg pp brudd. Han sier jeg må dra om dette er s å vanskelig for meg, og svarer usaklig da han beklager seg etterpp og sier det er fordi han "ikke har noe å forsvare seg med" 

Anonymkode: 6f666...987

Forstår og ser hele din situasjon. Jo han har vært såret og trist og i opposisjon, men dette handler også om deg. DU skal også ha det bra og ikke bare godta denne situasjonen. Flott at legen har funnet noe han kan bruke og forsøke, men om det ikke virker, ja, så vet du at du igjen vil vurdere å gå. Du trenger det du pr i dag ikke får (ja jeg vet hva du snakker om). Det har gått lang tid, det vil gå nye tre og et halvt år uten endring dessverre. Men sett din lit til medisinene og gi dere den tiden. Ønsker dere alt godt. 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 31. 

Kommer jeg til å bli gravid? Bør jeg velge inseminasjon eller ivf? 

Anonymkode: 8045b...3da

Dette kan jeg ikke kommentere, det står i HI. Beklager. Det er altfor alvorlig og sårbart tema og jeg er et menneske som kan bomme på ting, så dette kan jeg bare ikke inn i. Ønsker bare lykke til. 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 30. Kan du se noe om forholdet jeg er i? Er dette det beste?

Anonymkode: 21633...b34

Dette er ikke det beste, nei. Du vurderer forholdet og det gjør du rett i. Han har følelser for deg, er glad i deg men dere er også svært ulike og har noen utfordringer som kan se ut til å vare over tid. Du kan bli glad med ham, men jeg tror ikke dette er mannen du velger å slå deg til ro med. Men det er ditt valg når alt kommer til alt.  Lykke til. 

7 timer siden, Lorieen skrev:

Kvinne, 36. Jeg begynner snart i ny jobb. Kommer jeg til å trives, og vil jeg mestre det?

Dette vil du mestre bedre enn du selv tror. Du er usikker og i tvil, men ha tro på deg selv, for dette går bra. Du vil få en god kollega også som blir en ny venn. 

6 timer siden, Syvende sans skrev:

Mann 42.

Håper du kan se an min situasjon, på forhand takk.

 

Har et langvarig vennskaps forhold som gjekk over i dyp kjærlighet til henne, sterke gjensidige følelser fra begge parter.

Det ble en vanskelig vei fremover siden jeg ikke viste min kjærlighet i handling til henne. Ho gjekk videre med ny person.

Alikavel føler jeg at ho med dette har fått meg til å åpne meg opp for det som er viktigast i livet, kjærlighet!

Har selv slitet med å hjelpe der jeg er, og ikke gå for det hjerte og følelsene sier.

Elsker henne dypt og min intuisjon sier at vi igjen finner tilbake til hverandre.

Inderlig håp om dette, ser du våres kjærlighet bli gjenforent?

 

Annet jeg ser er vanskelig er om jeg skal omskolere meg eller fortsatt søke på ny jobb?

Måtte slutte i min jobb der jeg har utdanning pga sykdom. 

 

Tusen takk om du vi «se» an min situasjon! 

Gir gjerne tilbakemelding.

Du reflekterer godt og du gjør rett i å tenke som du gjør. Du har innsett feilene dine, du vet du skulle vist henne med handling. I stedet ble hun redd for at hun ikke betydde nok for deg og hun gikk videre med en annen. Hun trenger å høre at du ber henne om tilgivelse for dette, hun trenger å forstå at DU har innsett at du gjorde en stor feil. Hun trengte deg og du ga henne ikke det hun trengte, selv om hun var tydelig, selv om du elsket henne, for du holdt igjen og hadde frykt i deg. 

Jeg ser likevel håp, men det krever mye fra din side. Ta kontakt, si det som det er, og fortell henne at du håper og ønsker. Be om å få møte henne. Selv om hun er med en annen, så tenker hun på deg nokså ofte og hun savner deg av og til. Men hun er fortsatt såret og skuffet over at du lot henne gå. Du kan klare å endre dette, men som sagt, det krever litt av deg. Ikke vent for lenge med dette. 

Omskolering vs søke jobber - du må ta hensyn til din egen helse. Kan du få omskolering, dersom du kvalifiserer for dette og slipper dekke utgiftene til dette selv, så gå for det, det vil være bra for deg. Lykke til med alt. 

 

----

Jeg klarer ikke svare alle som har gitt tilbakemeldinger, men jeg leser alt. Tusen takk setter stor pris på repsons fra dere, så jeg kan justere, koble meg på på en annen måte evt og forbedre meg. 

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

Tusen takk 😊👍

Anonymkode: da8ba...2f0

[Lorieen]

Tusen takk ❤️

[AnonymBruker]

Kvinne 41

Vil jeg føle at jeg mestrer jobben igjen? Vil hjernetåka jeg fikk etter sykdom forsvinne helt? Ser du noe mer i forhold til karriere/studier/jobb? 

Vil selvtilliten bli som tidligere? 

Anonymkode: d89be...eae

[AnonymBruker]

Tusen takk, ja jeg fpr gi det den tiden medisinen trenger, men tror du den vil virke da? 💚

Anonymkode: 6f666...987

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk, ja jeg fpr gi det den tiden medisinen trenger, men tror du den vil virke da? 💚

Anonymkode: 6f666...987

Ps, jeg sliter spnn med dårlig samvittighet pga at jeg ikke klarer å godta situasjonen, men samtidig m å jeg akseptere at situasjonen blir for vanskelig for meg. Jeg aner hellee ikke hvordan dette skal kunne gå økonomisk (panikk og med god grunn) er livredd for å angre på valget, og er redd jeg vil forelske meg i en ny snart(ingen i siktet altså) men pga jeg er så sprbar nå, men kanskje det må til for å klare å gå, en peikepinn ivertfa. Har ikke vært utro, og kommer heller ikke til å være det, men jeg er jo likevel bare et menneske jeg og. Jeg tenker mer pp andre enn meg selv💚

Anonymkode: 6f666...987

[AnonymBruker]

Kvinne 31, har snakket i mange måneder med en over nett. Han er utrolig morsom og snill, men er også udisiplinert og lat. Det er jeg også. Kan han være min sjelevenn?

Anonymkode: f3b76...a17

[AnonymBruker]

Kvinne, 25 år. Har den siste tiden hatt kontakt med en mann som er 12 år eldre enn meg. Jeg har begynt å få følelser for han, men blir forvirret av han da han er veldig av/på. Har vi en fremtid sammen?

Anonymkode: e45be...ac6

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 41

Vil jeg føle at jeg mestrer jobben igjen? Vil hjernetåka jeg fikk etter sykdom forsvinne helt? Ser du noe mer i forhold til karriere/studier/jobb? 

Vil selvtilliten bli som tidligere? 

Anonymkode: d89be...eae

Ja det kommer men det tar tid. Slik du har det nå er ikke godt. Det vil avta men å finne fullt og helt tilbake til deg selv kan ta et par år. Du vil kjenne på mestring men med frustrasjon innimellom. 

Selvtillit er endret og har fått en knekk og du trenger å bruke tid på å bygge den opp.

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk, ja jeg fpr gi det den tiden medisinen trenger, men tror du den vil virke da? 💚

Anonymkode: 6f666...987

Jeg kan ikke uttale meg om medisin. Beklager. Men håp må man alltid ha. Dessverre, uavhengig av medisin, ser jeg fare for "samme spor", det er alt jeg kan si. Dette krever mye av han også, ikke bare deg. 

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 31, har snakket i mange måneder med en over nett. Han er utrolig morsom og snill, men er også udisiplinert og lat. Det er jeg også. Kan han være min sjelevenn?

Anonymkode: f3b76...a17

Jeg tror ikke dette er din sjelevenn men en potensiell romanse (ikke langvarig)

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne, 25 år. Har den siste tiden hatt kontakt med en mann som er 12 år eldre enn meg. Jeg har begynt å få følelser for han, men blir forvirret av han da han er veldig av/på. Har vi en fremtid sammen?

Anonymkode: e45be...ac6

Han vet ikke hva han vil. Han har følelser for deg men holder igjen av en grunn. Dere kan ha en fremtid men jeg ser en litt kronglete vei. Vet du selv hva som holder han tilbake?

Lykke til 

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

Kvinne 30

Kan du se om helse? (Har ikke noen alvorlige sykdommer/diagnoser men sliter litt fordeom)

Anonymkode: 21633...b34

[aiba]

Kvinne 37. Ble jeg ditchet av min iranske bestevenninne pga min schizoaffektive/bipolare lidelse? Orket hun ikke mer? Eller var det sant at hun ikke hadde tid lenger pga jobb barn og kjæreste 

[AnonymBruker]

Kvinne 42. Enke, barnløs. Sliter med å knytte meg til evt ny partner. Har en diffus mann i livet mitt som er litt «han det aldri ble» - det har aldri passet at det ble oss, likevel greier jeg ikke slippe ham. Han føles så trygg, og jeg trenger den tryggheten. 

Så...er det noe der med denne mannen? Og vil jeg evt tørre å satse igjen?

Anonymkode: 63679...a53

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.💜

Anonymkode: d89be...eae

[AnonymBruker]

Takk for svar ❤️ Selv om det ikke var helt det jeg håpte på!

Kan jeg spørre om jeg har en sjelevenn da? Vil jeg møte han?

Anonymkode: f3b76...a17

[AnonymBruker]

Jeg håper det er greit, men jeg har et spm til. (Kvinne 36. Du svarte meg tidligere at du så en mann med brunt hår og brungrønne øyne ift kjærlighet/forhold).

Jeg lurer på om du kan se noe om bosituasjonen min? Jeg leier en leilighet jeg ikke trives så godt i og leter etter noe annet. Drømmen er selvfølgelig å kjøpe, men ble ufør tidligere i år så det skal vel godt gjøres mtp økonomien dessverre. Uansett, ser du noe endring i boligsituasjonen min fremover? 

Anonymkode: ca8b3...3bd

[Syvende sans]

Tusen takk!

Blir rørt av det du får opp av min situasjon.

Jeg har virkelig innsett mine feil, og kan ikke forstå at jeg var i en slik negativ spiral og ikke tok imot hennes kjærlighetserklæring til meg. Ett ord som du virkelig traff meg med (Du vet det nok), var et ord ho ettertrykkelig sa til meg flere ganger.

Jeg prøver virkelig å ta hensyn til hennes nye tilværelse no, vil ikkje såre henne mer. Alikavel føler eg det fortsatt er noe mellom oss, er veldig godt at du også kan «se» det.

Jeg prøver å vere ydmyk og har gitt uttrykk for min anger, vil fremover lytte til ditt råd om å vise henne at jeg virkelig ønsker at vi muligens kan finne tilbake til hverandre.

Jeg har opplevt sterk personlig sorg også, så vet at dette livet her på jorden er veldig skjørt (Du skjønner kanskje hva jeg mener).

 

Det siste du skriver, ja jeg har fått den muligheten, men det er dette og alt som har skjedd som gjør til at jeg ikke har hatt energi til å satse på dette frem til no.

Du er virkelig flink❤️

[AnonymBruker]

Da vil jeg og gjerne få prøvd meg.  

Dame 35 år, singelmamma. 

Er egentlig ikke på utkikk etter en partner og har vel kanskje ikke ønske om det heller men lurer på om du får "opp" noe angående det. Eller sånn generelt, hvordan blir livet fremover?

Anonymkode: 2adb8...2bb

[AnonymBruker]

Forstår at du ikke kan si noe om medisin, har fått en følelse av at han og begynner å bli lei"oss", spesielt etter et utdagn fra han idag da han sa han vae lei mine reaksjoner.sa senere at gan elsker meg, men jeg føler sterrk at han og er frustrert, har ikke vært seg selv de siste dagene, barnslige kommentarer osv.. Han sa han var lei mine reaksjoner etter at han spurte hvordan d gikk med meg at jeg har vært så trist, og jeg svarte at du vet hvorfor. Han er nå pp tur med en kamerat og jeg håper han betror seg til kameraten, kanskje han kan se min side og.. Føler du noe ang hva jeg har skrevet nå.. 💚

Anonymkode: 6f666...987